Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling

Like dokumenter
- Energiforskning - Forskningsprogrammer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Forskning og utvikling. Energiforskning Forskningsprogrammer Internasjonal forskning og utvikling Nærmere om hydrogen som energibærer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Energiforskning Forskningsprogrammer Internasjonal forskning og utvikling

Næringspolitiske utfordringer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Energimeldingen og Enova. Tekna

8Forskning og utvikling. Energiforskning Forskningsprogrammer Internasjonal forskning og utvikling

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Mandat for Transnova

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

8: Forskning og utvikling

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

FRAMTIDAS MILJØ- & ENERGILØSNINGER?

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Regjeringens satsing på bioenergi

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Forskning på fossil og fornybar energi

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Forskningsrådet og EU -

Nasjonal Smartgrid Strategi

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Om Norsk Hydrogenforum Gasskonferansen, 20.april 2016

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Retningslinjer for store programmer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi SAMSTEMT. Programplan

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Industristrategi for Nordland

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

Olje og gass programmet OG

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Relevante virkemidler for FoU

Fakta Energi og vannressurser i Norge

Innledning og sammendrag

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Transkript:

Foto: NVE Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med lengdeprofil, 1914. 8 Forskning og utvikling

8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre god ressursutnyttelse og ivareta miljøhensyn. Norges forskningsråd forvalter det meste av de offentlige forskningsmidlene på området. Hoveddelen av midlene går til brukerstyrt forskning, organisert i programmer. Forskningsrådet gir også støtte til mer langsiktig grunnleggende forskning og kompetanseoppbygging i institutter og universiteter, som legger grunnlaget for andre og mer markedsnære prosjekter i samarbeid med næringslivet og andre brukere. Forskningsrådet arbeider med å restrukturere sin programportefølje innenfor den brukerstyrte forskningen. Restruktureringen er et ledd i implementering av Forskningsrådets strategi for næringsrettet forskning og utvikling. Omleggingen skal blant annet bidra til større åpenhet, fleksibilitet og konkurranse om prosjektmidlene i den brukerstyrte forskningen. Prosjektmidlene blir fordelt til såkalte brukerstyrte innovasjonsprosjekter som skal ha et verdiskapingsfokus og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning med fokus på felt der næringslivet ser behov for å utvikle kompetanse. Energiforskningen vil i den nye modellen falle inn under programmet Energi, miljø, bygg og anlegg. Dette programmet vil dekke alle de ulike energiområdene innenfor energi- og vassdragssektoren (for eksempel fornybare energikilder, effektiv bruk av energi, naturgass, etc.). Programmet vil være ferdig definert og operativt fra 1. januar 2002. I kap. 8.3 blir de forskningsprogrammene som gjelder inntil videre nærmere beskrevet. 93 Forskningsprosjektene innenfor de brukerstyrte programmene skal være forankret hos brukerne for å sikre at resultatene kan tas i bruk dersom de er teknisk vellykkede. Man kan også søke det øvrige offentlige virkemiddelapparat om støtte i overgangen mellom utvikling og anvendelse av ny teknologi, i første rekke Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er også ansvarlig for en del av forskningsaktivitetene innenfor energisektoren. Dette relaterer seg i første rekke til forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning. I tillegg til den nasjonale forskningen deltar Norge i en rekke internasjonale forskningsprogrammer på energisektoren, jf. kapittel 9. 8.2 Tilskudd til energiforskningen Innenfor energi- og vassdragsvirksomheten står offentlige forskningsbevilgninger for om lag halvparten av virksomhetens totale forskningsinnsats. For 2001 bevilger Olje- og energidepartementet om lag 120 millioner kroner til forskningsprogrammer på energiområdet, jf. tabell 8.1. I tillegg kommer noen midler fra andre departementer som er øremerket enkelte programmer.

Tabell 8.1 Energiforskningsprogrammer 2001 finansiert av OED Program Tilskudd (mill. kr) Effektive og fornybare energiteknologier (NYTEK) 22,9* Effektive energisystemer (EFFEKT) 34,7 Naturgass Varer, tjenester og prosesser (NATURGASS) 7,3** Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (SAMSTEMT) 9,1*** Energi for fremtiden 8,6 Katalyse og organisk syntetisk kjemi 5,6 Strategiske institutt- og universitetsprogrammer 11,6 EU posisjoneringsmidler 0,7 Forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning 11,3 Internasjonale programmer 8,0 SUM 119,8 Kilde: Norges Forskningsråd * I tillegg kommer 6,9 mill. kr fra NHD ** I tillegg kommer 5,0 mill. kr fra NHD *** I tillegg kommer 2,0 mill. kr fra MD/FIN/NVE 94 8.3 Forskningsprogrammer Mer informasjon om energiforskningsprogrammene i Norges forskningsråd og i NVE finnes på henholdsvis www.forskningsradet.no og www.nve.no. 8.3.1 Effektive og fornybare energiteknologier (NYTEK) NYTEK (1995-2001) er et brukerstyrt FoU-program i regi av Norges Forskningsråd. Programmet har som mål å utvikle produkter og prosesser for effektiv energiteknologi og nye fornybare energikilder ved norske bedrifter. De viktigste områdene er bio-, vind-, sol- og bølgeenergi, samt varmepumper, enøkteknologier og hydrogen som energibærer. Programmet skal utvikle produkter og kompetanse som kan gjøre de nye fornybare energikildene til mulige og lønnsomme alternativer i deler av energimarkedet. Det legges samtidig vekt på prosjekter som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. Programmet må sees i sammenheng med bevilgningene som NVE forvalter til støtte for introduksjon av nye energiteknologier i markedet. 8.3.2 Effektive energisystemer (EFFEKT) EFFEKT (1996-2001) er et brukerstyrt program i regi av Forskningsrådet som skal ivareta den offentlige satsingen på brukerstyrt FoU innen energiforsyning. Programmet dekker primært elektrisitet, men også andre energiformer der disse er relevante i samspill med elektrisitetsforsyning. Programmets overordnede mål er at det, innenfor en bærekraftig utvikling, skal bidra til økt avkastning i norsk næringsliv knyttet til elkraftsektoren.

Programmet skal gi: bedre utbytte av den nasjonale kraftutveksling med utlandet, mer effektiv drift og utbygging av overføringsnettet for kraft, styrke verdiskapning i bransjen ved at konkurranseevnen styrkes. Programmet har som mål å utvikle løsninger og produkter som reduserer investeringer og driftskostnader per kw med 10 prosent i forhold til tilgjengelig teknologi. Det er også et mål å øke eksporten av produkter og tjenester fra bransjen. 8.3.3 Naturgass Varer, tjenester og prosesser (NATURGASS) NATURGASS (1996-2001) er et brukerstyrt program i regi av Forskningsrådet. Hovedmålene for programmet er 1) å bidra til utvikling av lønnsomme produkter og tjenester basert på anvendelse av naturgass og 2) å bidra til utvikling av nye og eksisterende gassrelaterte prosesser og nye anvendelser av naturgass i prosessammenheng. Programmets overordnede nytte er å bidra til bedre utnyttelse av den norske naturgassen, både i form av verdiskapning for norsk industri, og ved at naturgass, som en relativt sett miljøvennlig energikilde, blir tatt mer i bruk i Norge på en kostnadseffektiv måte. Oppbygging og videreutvikling av kompetanse i form av doktorgradsutdannelse og annen grunnleggende forskning står sentralt i programmet. 8.3.4 Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (SAMSTEMT) SAMSTEMT (2001-2010) er et brukerstyrt program i regi av Forskningsrådet. Programmets mål er å utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. Programmets delmål er at programmet skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig, programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskaplige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av forskningsbasert kunnskap. 95 Programmet dekker de tre hovedtemaene energimarkeder og energibruk; teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur; og internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. 8.3.5 Energi for fremtiden Energi for fremtiden (2000-2006) er et strategisk grunnforskningsprogram i regi av Forskningsrådet. Programmets hovedmål er å utvikle kompetanse av betydning for utdanning, forskning og næringsutvikling som kan fremme utviklingen av et bærekraftig energisystem, karakterisert ved blant annet energimessig fleksibilitet, diversitet og riktig kvalitet til riktig formål. Samspillet mellom ulike energiressurser er viktig, der nye fornybare energikilder og naturgass står sentralt. Programmet fokuserer på forskningsoppgaver knyttet til bærekraftig systemtilpasning (systemutfordringer og sluttbrukerfokusering) og bærekraftig energitilgang

(distribuert/lokal produksjon og sentral energi- og effekttilgang, herunder dekarbonisering, gasskraft og hydrogen som energibærer). Programmet retter seg primært mot universitetsmiljøene og instituttene der doktorgradsutdanning er et sentralt element i forskningprosjektene. 8.3.6 Katalyse og organisk syntetisk kjemi Katalyse og organisk syntetisk kjemi (2000-2006) er et strategisk grunnforskningsprogram i regi av Forskningsrådet. Programmet har som hovedmål å gi økt verdiskapning innen norsk kjemisk industri. En del av programmet retter seg mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som for eksempel metanol, drivstoffer og andre kjemikalier. En annen del av programmet retter seg mot den organisk syntetiske kjemien. Programmet retter seg primært mot universitetsmiljøene og instituttene der doktorgradsutdanning er et sentralt element i forskningprosjektene. 8.3.7 Strategiske institutt- og universitetsprogrammer Norges forskningsråd støtter en rekke strategiske programmer ved ulike forskningsinstitutter og universiteter (SIPer og SUPer). Innenfor energi- og vassdragvirksomheten er det i 2001 gitt støtte til følgende strategiske institutt- og universitetsprogrammer som retter seg mot grunnleggende problemstillinger knyttet til produksjon og bruk av energi: 96 NORPEC (Norsk klima) Integrering av vannkraftproduksjon, planlegging og økonomisk risikoanalyse Fornybare energikilder Nye avanserte materialer for hydrogenlagring Endringer for elindustrien som en følge av ebusiness-teknologier.

8.3.8 Forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning Den forvaltningsrettede energi- og vassdragsforskningen går i regi av NVE. Målet er at forskningsaktivitetene skal understøtte direktoratets oppgaver og bidra til at NVE utvikler og videreformidler kunnskap som bedrer forvaltningsgrunnlaget. Virksomheten er et supplement til Forskningsrådets aktiviteter og er koordinert med denne, blant annet gjennom deltakelse i Forskningsrådets prosjekter og programmer. Aktuelle programmer: Kompetanseprogrammet for energi og miljø (1999-2003) som setter fokus på samfunnsmessige rammebetingelser, prioriteringer og virkemidler, markedets virkemåte og aktørenes atferd og læringsevne, sett i forhold til NVEs forvaltningsansvar; Museumsprosjektet (1999-2002) som skal bidra til å synliggjøre forvaltningshistorien, kulturminner, mv. for allmennheten; Vassdragsmiljøprogrammet (1997-2001) som skal øke kunnskapen om naturgrunnlaget og prosesser i vassdragsmiljøet og om miljøkonsekvenser av inngrep og tiltak i vassdrag; Minstevannføringsprogrammet (2001-2005/2010) som er rettet mot å finne optimale løsninger for fastsettelse av minstevannføring i regulerte vassdrag (tålegrense og biologisk mangfold); og VAKLE (2001-2005) som ser på miljørettet bruk av vannressursene i et endret klima- og energiregime. 97