Det humanistiske fakultet Institutt for kulturstudier og orientalske språk Publiseringsanalyse IKOS 25-211 som grunnlag for utvikling av Publiseringsstrategi IKOS 213-22 Institutt for kulturstudier og orientalske språk Postadr.: Postboks 11 Blindern, 315 OSLO Kontoradr.: P.A. Munchs hus, Niels Henrik Abels vei 36, 371 Oslo Telefon: 22 85 59 43 Telefaks: 22 85 48 28 postmottak@hf.uio.no http://www.hf.uio.no/ikos/ Org.nr.: 971 35 854
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 2 1. Bakgrunn Forskning og vitenskapelig publisering er en del av vår kjernevirksomhet og en sentral del av grunnlaget for instituttets økonomi og prioriteringer. Publisering i anerkjente publiseringskanaler med fagfellevurdering, både trykte og digitale, på nivå 1 og nivå 2, beregnes i publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt, per fag, per institutt og per fakultet. En del av IKOS inntektsgrunnlag kommer direkte fra publikasjonspoeng (ett publikasjonspoeng gir per 212 23. i inntekt til instituttet). Publikasjonspoeng er en viktig indikator ved strategiske beslutninger om faglige prioriteringer på fakultetet og ved UiO. I tillegg beregnes Småforsk- tildeling med utgangspunkt i et minimumskrav for publisering (gjennomsnittlig,7 publikasjonspoeng per ansatt per år i en 3- årsperiode), samt at rettigheter til å søke forskningstermin nå er knyttet til det samme minimumskrav om publisering gjennom et vedtak i Fakultetsstyret 3/9-211. For at instituttene skal følge utviklingen i publisering blant egne ansatte og legge langsiktige strategier for utvikling av publisering for fagene og den enkelte ansatt, har Universitetsstyret i Årsplan 213-215 følgende: Enheter og miljøer ved UiO har betydelig spredning i utfordringene knyttet til publisering. For noen enheter er publiseringsvolumet for lavt. For andre enheter er utfordringen å styrke kvaliteten i publiseringene. Ledere skal bringe publisering inn som tema i den løpende dialogen med medarbeidere. Tiltaket skal bidra til at UiO når målsettingen om gjennomsnittlig 1,3 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk, samt at UiO øker publiseringen i publiseringskanaler av særlig høy prestisje og enkeltpublikasjoner med særlig høy impact målt ved siteringer. Alle relevante enheter skal ha utformet strategier for publikasjonskvalitet og iverksatt gjennomføring. På denne bakgrunn har HFs Fakultetsstyre vedtatt følgende i Årsplan 211-213: Institutter som mangler strategi for publisering skal utvikle dette. Strategiene skal legge vekt på økt volum der lavt volum er et problem, men skal generelt prioritere kvalitet i internasjonalt anerkjente tidsskrifter og forlag fremfor kvantitet. Instituttledere skal bringe publisering inn i den løpende dialogen med medarbeiderne. I forlengelsen av disse vedtak, som legger føringer for IKOS årsplaner og strategier, har IKOS instituttstyre vedtatt følgende i Årsplan 211-213: IKOS vil utvikle redskaper for å identifisere miljøer med en sterk internasjonal publiseringsprofil (i tråd med fakultetets utvikling av verktøy for det samme) og samtidig bruke ulike virkemidler for å støtte miljøer både med svak og sterk internasjonal publiseringsprofil. Målet er å øke volumet av internasjonal publisering innenfor alle IKOS fagmiljøer gjennom å utvikle analyseverktøy for å kunne evaluere internasjonal publisering samt virkemidler for å støtte miljøer mht. internasjonal publisering. En særlig utfordring som har vært reist fra fakultetet til IKOS er at spredningen mellom høyt publiserende forskere og lavt publiserende forskere er større enn på andre av HFs institutter. Analyseverktøyene og resultatene av denne analysen presenteres under og danner grunnlaget for strategisk vedtak for utvikling av publiseringen på IKOS som fattes av IKOS instituttstyre. 2. Publikasjonspoeng IKOS sammenlignet med HF og UiO En publikasjon gir utteling på nivå 1 eller 2 når den er utkommet i en registrert og anerkjent kanal (tidsskrift eller forlag), har en ansatt på IKOS som forfatter (eventuelt
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 3 medforfatter) og når forfatteren er identifisert med adresse ved Universitetet i Oslo. For at en publiseringskanal skal være tellende, må den ha et system for fagfellevurdering, utgi vitenskapelige artikler, antologier eller monografier. Det er ingen avgrensning i hvilket språk publikasjonen er på eller hvilket land (eller verdensdel) kanalen utgis i. Alle publiseringskanaler må registreres i NSDs register og selve publikasjoner må registreres i Cristin det kalenderår som fremkommer i publikasjonen. Publikasjonspoeng tildeles etter følgende tabell (Kilde DBH): Nivå 1 2 Antologiartikkel,7 poeng 1, poeng Tidsskriftartikkel 1, poeng 3, poeng Monografi 5, poeng 8, poeng Ved delt forfatterskap, delers poengene likt på alle forfatterne. Registrering av publikasjoner (Forskdok, senere Frida og så Cristin) startet i 24. Men siden instituttsammensetningen på HF var annerledes i 24 og tallene for 24 er usikre siden mange publikasjoner ikke ble registrert i 24, gir statistikken det mest riktige bildet når man sammenligner tall fra og med 25. Publikasjonspoeng registreres og kvalitetssikres hvert år og rapporteres inn til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Nøkkeltallet som er sammenlignbart mellom institusjoner, fakulteter, institutter og fag er publikasjonspoeng per fagårsverk (i noen statistikker kalt publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt). Fagårsverk beregnes som årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og omfatter også midlertidig ansatte og ansatte i rene undervisnings- og støttefunksjoner. UiOs Universitetsstyre har vedtatt at målet er at UiO samlet skal komme opp på 1,3 publikasjonspoeng per fagårsverk innen 215. Hvis vi sammenligner UiO med HF og IKOS, får vi følgende tabell: Publikasjonspoeng per fagårsverk UiO HF IKOS
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 4 Hvis vi undersøker det samlede volum publikasjonspoeng på IKOS i perioden, finner vi følgende tendens: Publikasjonspoeng IKOS 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Vi observerer at til tross for relativt gode totaltall for publisering på IKOS i perioden 28 til 21, er tallene for publikasjonspoeng per fagårsverk gått kraftig ned i samme periode sammenlignet med årene 25-27, dette til tross for at volumet FVA har gått noe med i samme periode. De fallende tallene for publikasjonspoeng per fagårsverk i denne perioden må tilskrives det faktum at IKOS har hatt en sterk økning i antallet stipendiater i perioden. Stipendiater teller som fagårsverk, men bidrar i liten grad til publikasjonspoengene på instituttet. Derved faller antall publikasjonspoeng per fagårsverk når totalt antall publikasjonspoeng er stabilt. Vi ser at når totalt antall publikasjonspoeng øker kraftig i 211, stiger også publikasjonspoengene per fagårsverk. Tendensen er sannsynligvis forsterket av et noe synkende antall stipendiater i denne perioden. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng per fagårsverk for IKOS i perioden 25-211 er 1,7. Til sammenligning er gjennomsnittet på hele HF 1,2. IKOS ligger altså godt an i forhold til HF og godt over UiOs måltall på 1,3. 3. Publikasjonspoeng fordelt på nivå og publikasjonstype I et helhetsperspektiv skal 2% av alle publikasjoner, helst med basis i internasjonal statistikk, skje i det som defineres som de ledende kanaler i hvert fagområde. Kanalene for disse publikasjoner får status som nivå 2 og gir som kjent høyere uttelling i form av publikasjonspoeng enn publisering på nivå 1 (se tabell over). I praksis betyr dette at hvis ett fagmiljø eller institutt publiserer mer enn 2% på nivå 2, vil det bety at andre tilsvarende fagmiljøer publiserer mindre enn 2%. (Hvis alle aktuelle fagmiljøer publiserer mer i tellende nivå 2- kanaler, vil det på sikt medføre at fagrådet blir bedt av
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 5 Universitets- og høyskolerådets publiseringsutvalg å flytte noen kanaler fra nivå 2 til nivå 1.) Om et fagmiljø eller institutt over tid publiserer mer enn benchmark på 2% er det således et tegn på et relativt stekt fagmiljø innenfor sitt fagområde. DBH- statistikk over prosentandel nivå 2- publisering på UiO, HF og IKOS i analyseperioden ser ut som følger: Prosentandel (forfatterandeler) nivå 2 4 35 3 25 2 15 UiO HF IKOS 1 5 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Som tabellen viser, svinger tallet på IKOS ganske mye fra år til år. I store deler av perioden har IKOS ligget over UiO og HF og godt over benchmark på 2%. Snittallet for UiO for perioden er 24,2%, for HF 21,6% og for IKOS 26,1%. IKOS ligger altså i snitt godt over UiO- og HF- gjennomsnittet og 6,1 prosentpoeng over benchmark i perioden 25-211. Publikasjoner på IKOS fordeler seg mellom tidsskriftartikler antologiartikler og monografier i perioden 25-211 som følger:
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 6 Fordeling tidsskriftartikkel, antologiartikkel og monografi (antall publikasjoner) 7 6 5 4 3 Tidsskriftartikkel Antologiartikkel Monografi 2 1 25 26 27 28 29 21 211 Grafen viser at forholdet mellom tidsskriftartikler og antologiartikler varierer noe fra år til år, men er begge viktige tellende publikasjonsformer for forskere på IKOS. Hvis vi ser bort fra 25 (og 211) kan man si at det normalt publiseres noe flere artikler i periodika enn i antologier på IKOS. Med tanke på at tidsskrifter ofte er en bedre måte for å nå bredt ut til fagkollegaer med sin forskning, samt at tidsskriftartikler gir en høyere poenguttelling enn antologiartikler, er dette en gledelig tendens på IKOS. Andelen tellende monografier svinger en del fra år til år, fra 2 i 25 til 9 i 211, men utgjør tydelig en fast del av den vitenskapelige publisering på IKOS. 4. Hvem publiserer Som nevnt tidligere, har IKOS en særlig utfordring ved at en relativt stor andel av FVA ved instituttet er lavt publiserende. Tallene over har vist at denne andelen kompenseres ved at IKOS samtidig har en andel FVA som er svært godt publiserende. Av alle 52 FVA (professor, førsteamanuensis, lektor og professor II) som har vært ansatt ved IKOS i perioden, kan disse deles inn i fem kategorier etter publikasjonspoeng i perioden 25-211 (analyse basert på rapport tatt ut fra Cristin). Kategoriene er inndelt etter publiseringstall relatert til minimumssatsen på,7 publikasjonspoeng per år, her kalt Grunnpublikasjonspoeng (GPP). 1) Lavt publiserende (- 2,45 PP, >,5GPP): 17% 2) Svakt publiserende (2,45-4,9 PP,,5-1, GPP): 1% 3) Middels publiserende (4,9-9,8 PP, 1,- 2, GPP): 31% 4) Høyt publiserende (9,8-19,6 PP, 2,- 4, GPP): 31% 5) Svært høyt publiserende (over 19,6 PP, >4, GPP): 11%
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 7 Både kategori 1 og kategori 2 publiserer under minimumskravet til å utløse Småforskmidler og rettigheter til å søke i forskningstermin. I kategori 1 (lavt publiserende) finner vi kun tre nåværende ansatte forskere i førstestilling. I kategori 2 (svakt publiserende) finnes kun to nåværende fast ansatte forskere i førstestilling. De fleste i kategorien middels publiserende er aktive forskere i fast førstestilling ved IKOS. 5. Publisering og språk I perioden har de ansatte på IKOS i alt publisert vitenskapelige artikler og bøker på 1 forskjellige språk (norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk, russisk, japansk, kinesisk, koreansk). Prosentvis fordeler publikasjonspoengene seg etter språk på følgende måte (basert på rapport tatt ut av Cristin): Prosentdel publiseringsspråk IKOS 25-211 7 6 61 5 4 3 26 2 1 3 4 2 2 Tabellen viser tydelig at engelsk er det mest brukte publiseringsspråket på IKOS med godt over halvparten av alle publikasjonspoeng i perioden 25 til 211. Norsk utgjør ca. ¼, mens de andre åtte språkene utgjør resten med en hovedvekt på svensk, tysk og fransk. Analysen kommer tilbake til spørsmålet om internasjonalisering av forskningen under punkt 8. 6. Publikasjonspoeng for hvert enkelt fag på IKOS 25-211 Størrelsene på IKOS- fagene er ulike. En måling av totalt antall publikasjonspoeng per fagenhet (basert på rapport hentet ut fra Cristin, inkludert kun PP fra FVA med forskningsdel i stillingen) for å sammenligne fagene gir ikke sammenlignbare størrelser. En slik statistikk sier kun noe om fluktuasjonene per fagområde over tid. En samlet fremstilling av fagområdene på IKOS gir oss følgende bilde:
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 8 Publikasjonspoeng for IKOS- fagene 25-211 5 45 4 35 3 25 2 15 1 Kulturhistorie Religionshistorie Teatervitenskap Midtøsten og Nord- Afrika Sør- Asia Øst- Asia 5 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Det som viser et tydeligere bilde av publisering på hvert enkelt fag, er måling av antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Siden disse tallene ikke lar seg hente direkte ut av DBHs database, er følgende utregninger gjort lokalt og manuelt og vil derfor ikke nødvendigvis stemme overens med statistikk fra DBH. Den følgende utregningen er basert på beregning av publikasjonspoeng per forskerårsverk etter den modell som ble benyttet ved de faglige prioriteringer på HF i 27. For å få frem sammenlignbare tall per fagområde, beregner denne statistikken kun forskningsårsverk (FÅV) for de fast vitenskapelig ansatte på IKOS med forskningsdel i stillingen. Det betyr at en person i førstestilling i ett år vil bidra med,45 FVÅ, en professor II med,9 FVÅ og en lektor eller førstelektor med ingen forskningsårsverk. Kun ansettelsesperioden ved IKOS er regnet med. Vikarer er ikke regnet inn og forskningstermin er ikke trukket fra. Ansatte midlertidig ute av egen stilling pga. lederstilling ved institutt, fakultet el., adresserer sin forskning til IKOS og er derfor regnet med. Publikasjonspoeng er kun regnet med for de samme personer som har forskning i sin stilling i samme periode. Det betyr at publikasjonspoeng fra stipendiater, postdoc er, lektorer, vikarer, gjester eller andre ikke regnes med. Basert på data hentet ut fra Cristin, og SAP (lønnsutbetalingsregister) får vi følgende tall og tabell over fagenes publikasjonspoeng (PP) per forskningsårsverk (FÅV):
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 9 IKOS- fagenes publikasjonspoeng per forskningsårsverk 25-211 25 2 KULH 15 1 5 REL TEA MAF Sør- Asia Øst- Asia 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Også i denne grafen får man et bilde av store variasjoner fra år til år. Man kan her danne seg et bilde av at Kulturhistorie ligger over gjennomsnittet og at Teatervitenskap kommer godt ut især pga. svært gode tall i 21. En liste over fagområdenes gjennomsnittsverdier for perioden gir dog en bedre indikasjon på forskjellene mellom fagene i hele perioden: Kulturhistorie: 6,63 PP/FÅV Teatervitenskap: 5,52 PP/FÅV Midtøsten og Nord- Afrika: 4,74 PP/FÅV Øst- Asia: 4,64 PP/FÅV Sør- Asia: 3,79 PP/FÅV Religionshistorie: 3,53 PP/FÅV Til sammenligning er gjennomsnittet på hele IKOS for hele perioden 4,81 PP/FÅV. Det betyr altså at Kulturhistorie og Teatervitenskap ligger over gjennomsnittet, Øst- Asia og Midtøsten og Nord- Afrika rundt gjennomsnittet, og Sør- Asia og Religionshistorie noe under gjennomsnittet på IKOS. Ved HFs faglige prioriteringer i 27 la man publiseringsstatistikk for perioden 23-26 til grunn. Den gang brukte man samme utregningsmetode og fant et gjennomsnitt for hele HF på 3,3 PP/FÅV. Det er grunn til å tro at gjennomsnittstallet for HF for perioden 25-211 ligger vesentlig over 3,3 PP/FÅV, men det finnes per dags dato ingen utregning eller oversikt over PP/FÅV for hele HF eller for noe annet enkeltinstitutt på HF. 7. Internasjonal, nordisk og nasjonal publisering på IKOS Spørsmålet om internasjonal publisering handler om i hvor stor grad forskningen ved IKOS- fagene når ut internasjonalt, og i neste instans hvorvidt fagene skal og bør ha
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 1 ambisjoner om dette. Publiseringsspråk er den enkleste og mest nærliggende måte å måle internasjonalisering av forskningspubliseringen (se punkt 5 over). Men det er mange grunner til at publiseringsspråk i seg selv ikke er en tydelig indikator for hvorvidt en publikasjon når ut til en internasjonal leserkrets. Man kan godt tenke seg at norsk eller andre skandinaviske språk i enkelte fagområder er internasjonale språk og man kan også godt tenke seg at publikasjoner på engelsk ikke nødvendigvis når ut til en internasjonal leserkrets. De samme argumentene kan man også føre for de andre språkene som benyttes for vitenskapelig publisering på IKOS; tysk, fransk, russisk og de tre østasiatiske språk. Ideelt sett bør det være sammensetningen av leserkretsen av en publikasjon som er avgjørende for om en gitt publikasjon eller en publiseringskanal er internasjonal. Men det vil være helt umulig å undersøke hvem som er lesere av en gitt publikasjon eller en publiseringskanal. Det man kan lage et mål på, er i hvor stor grad forfatterkretsen av en gitt publiseringskanal er internasjonal. Universitets- og høyskolerådet (UHR) har ment at internasjonalisering av forskning kan måles gjennom å sette søkelyset på publiseringskanalenes forfatterkrets. I rapporten Vekt på forskning har UHR foreslått følgende definisjon av forskjellene på en lokal, en nasjonal og en internasjonal forfatterkrets: Forfatterkretsen er lokal dersom mer enn to tredjedeler av de forfatterne som benytter kanalen er fra samme institusjon Forfatterkretsen er nasjonal dersom mer enn to tredjedeler av de forfatterne som benytter kanalen er fra samme land Forfatterkretsen er internasjonal dersom mindre enn to tredjedeler av forfatterne er fra samme land og det benyttes språk i kanalen som er internasjonale (Publiseringskanaler med en lokal forfatterkrets vil som en hovedregel ikke kunne registreres som tellende kanaler. UHRs definisjon av ulike kanaler gir oss derfor kun en inndeling mellom nasjonal og internasjonal forfatterkrets for tellende publikasjoner.) Etter en grundig diskusjon i IKOS Forskningsutvalg, har man på IKOS kommet frem til at det gir et riktigere bilde av publiseringsmønstre i fagene å dele forfatterkretsen i de aktuelle publiseringskanalene på IKOS inn i 3 nivåer; nasjonal forfatterkrets, nordisk forfatterkrets og internasjonal forfatterkrets. En justert definisjon av UHRs inndeling vil da være: Forfatterkretsen er nasjonal dersom mer enn to tredjedeler av de forfatterne som benytter kanalen er fra samme land Forfatterkretsen er nordisk dersom mer enn to tredjedeler av de forfatterne som benytter kanalen er fra nordiske land Forfatterkretsen er internasjonal dersom mindre enn to tredjedeler av forfatterne er fra samme land eller fra Norden og det benyttes språk i kanalen som er internasjonale i faget Disse definisjonene gir grunnlag for en analyse av publiseringspraksis ved IKOS- fagene i perioden 25-211 basert på en vurdering av hver enkelt kanal som har vært benyttet av IKOS- forskere i perioden (alle data har vært kvalitetssikret i de respektive fagmiljøer, analysen, baserer seg på fordeling av publikasjonspoeng og omfatter alle tellende publikasjoner registrert på IKOS i perioden 25-211). Analysen viser følgende forskjeller mellom fagområdene på IKOS:
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 11 Internasjonal, norsk og nasjonal publisering ved IKOS- fagene 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nasjonal % Nordisk % Internasjonal % Som denne tabellen viser, er det store forskjeller mellom fagene på IKOS når det gjelder publiseringspraksis. Det er også store forskjeller mellom fagenes empiriske profil og faglige nedslagsfelt, og det er derfor gode grunner til at publiseringsprofilen varierer mye fra fag til fag. Kort oppsummert og supplert med en funnene fra en spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte på IKOS, kan situasjonen på de ulike fagområdene på IKOS sies å være som følger: Kulturhistorie (inkludert museologi) har en sterk nasjonal og til dels nordisk profil på sin forskning. Faget har vært beskjedent opptatt av internasjonalisering av egen forskning, men har hatt økt fokus på dette de senere år. Faget har foreløpig svake tradisjoner for bruk av internasjonale kanaler og de fleste ansatte synes de selv har beskjedent internasjonalt gjennomslag med egen forskning. Faget peker selv på sin egen nasjonale kunnskapsforpliktelse. Religionshistorie har en relativt sterk internasjonal profil sammen med en betydelig nasjonal publiseringsprofil. Faget publiserer lite nordisk. De ansatte ved faget rapporterer om relativt mye fokus på det internasjonale og opplever å ha godt internasjonalt gjennomslag. Teatervitenskap har en tydelig nordisk profil, har et visst fokus på internasjonal forskning, men de ansatte rapporterer at de selv savner internasjonalt gjennomslag med egen forskning. De orientalske fagene, Øst- Asia, Sør- Asia og Midtøsten og Nord- Afrika, har alle en sterk internasjonal profil og publiserer kun i beskjeden grad i nasjonale og nordiske kanaler. Det er mye fokus på internasjonalisering i disse fagene og de ansatte opplever å ha ganske godt internasjonalt gjennomslag med sin forskningspublisering.
Publiseringsanalyse og strategi IKOS 12 8. Publiseringsstrategi 213-22 IKOS må vurdere om det er noen overordnede trekk ved publisering som man bør ha ambisjoner om å endre på. Videre bør det vurderes ambisjoner og strategier for hvert enkelt fagmiljø basert på de fagspesifikke analyser over. Man kan se for seg at følgende spørsmål og utfordringer diskuteres med fagmiljøene forut for et styrevedtak om publiseringsstrategi på IKOS: Forslag til spørsmål til fagmiljøene: 1. Hvis faget har en kunnskapsforpliktelse overfor det norske samfunn, ivaretas den primært gjennom tellende forskningspublisering eller gjennom formidling i ikke- tellende kanaler? Har faget noen ambisjoner på dette feltet som per i dag ikke er realisert? 2. Med utgangspunkt i statistikk over fagets publikasjonspoeng totalt og per forskerårsverk i perioden 25-211, har faget ambisjoner om endring i en bestemt retning? Hvis endringer ønsket, hva skal i så fall til for å realisere en slik endring? 3. Med utgangspunkt i fagets publiseringsprofil fordelt mellom nasjonal, nordisk og internasjonal publisering i perioden 25-211, har faget ambisjoner om endring i en bestemt retning? Hvis endring er ønsket, hva skal i så fall til for å realisere en slik endring?