Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Like dokumenter
Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Skogbasert biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri -

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Grønn biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri Nye muligheter for verdiskapning

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Kapittel 2: Næringsstoffene

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI)

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER -

Produkter fra raffinering av

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Framtidas fôring. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Skogforum Honne

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Hvordan utnytte trefiberens unike egenskaper i nye applikasjoner

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Fiberen er en kompositt. Trekjemi. Tre hovedkomponenter. Ulik fordeling i fiberen. Barved kontra løvved. Cellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45%

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Målsettinger og prioriteringer

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Norsk industri i bioøkonomien

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Taredyrking som klimatiltak

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Innovasjon Norges satsing på

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Foredragene fra fellessamling i Arena SKOG 20. april kort oppsummert

Norske Skog veien videre

Bioplast Hva er det? Hvordan skal vi bruke det?

Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært?

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Næringsstoffer i mat

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Frokostmøte. 15. Juni Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

Helsepåstander i praksis

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

Bygg er sunnest. Einar Risvik, Nofima

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Nye produktmuligheter Hvor kan trefiberbaserte produkter være om år? Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Vedens og fibrenes oppbygning

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

SKOG22

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS.

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? Bergen Næringsråd

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Enzyme development for Norwegian biomass mining Norwegian biodiversity for seizing opportunities in the bio-based economy. norzymed.umb.

Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Transkript:

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, 20.04.2017

Innhold PFIs forskningsfokus Fôrnæringen utfordringer og muligheter Skogbasert råstoff muligheter Konvertering av skogbasert råstoff til fôr-produkter Eksempler fra pågående forskning

PFI innovasjon fra skogbasert råstoff Uavhengig forskningsinstitutt FoU-tjenester på utvikling av prosesser og produkter basert på lignocellulose Bredt kundespekter innen industri, næringsliv og offentlig sektor Samlokalisert med NTNU i Trondheim Eid av det svenske forskningsinstituttet Innventia AB (95%) og Stiftelsen Papirindustriens Forskningsinstitutt (5%) Fra 2017 har PFIs majoritetseier Innventia slått seg sammen de svenske instituttene SP og Swedish ICT og dannet RISE Nå del av RISE Bioeconomy

RISE Divisions ACCELERATING INNOVATION

PFIs forskningsfokus 4 faggrupper Bioraffineri og bioenergi Fiber og papir Biokompositter Nanocellulose og karbohydratpolymere

Fôrnæringen utfordringer og muligheter Noen utfordringer: Befolkningen er forventet å nå 9 mrd i 2050 (FAO) Forventning om at antall mennesker som bor i Norge vil øke med ca 20% fram til 2030 matproduksjonen må økes tilsvarende. Matsikkerhet mål om at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten (St. Meld. 9/2011) Mais og soya er globale prissettere for fôr svært varierende priser Nasdaq.com

Fôrnæringen utfordringer og muligheter Husdyrfôr: Fram til 2050 vil det trolig være behov for å doble den globale husdyrproduksjonen fra 2007 (FAO) Prioritert nasjonal målsetning om at mest mulig av fôr til norske husdyr skal være produsert innenlands Ønske om bedre sjølforsyning/redusert importavhengighet Blant flaskehalser som i særlig grad kan begrense norsk husdyrproduksjon er tilgang til innenlandsk produserte proteinrike fôrmidler ansett som en av de viktigste («Utredning kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon», 2012) Fiskefôr: Produksjon av laks og ørret har et potensial for å øke fra ca. 1,3 mill tonn i 2012 til 5 mill tonn i 2050 (Øverland, 2014) Fiskemel og olje er begrenset ressurs: Innhold av planteproteiner i norsk laksefôr økt fra ca 0% til >40% fra 1970 (Torrissen et al (2011) Bruk av planter i fiskefôr har lav pris og god tilgjengelighet, men lavt næringsinnhold, dårlig smaklighet og har ingen gunstige omega-3-fettsyrer. Fôring med mye soya gir ugunstig tarmhelse og redusert vekst hos laks. Dette kan unngås ved fôring med gjærprotein (Øverland, 2014)

Viktige fôrkvaliteter Mekaniske egenskaper som: Durabilitet Hardhet Lite støving Løselighet Oljeabsorpsjon Vannbindingsevne Pelletsstruktur Smelteegenskaper i ekstruder Synkehastighet (fiskefôr) Ernæringsmessige egenskaper som: Næringsinnhold/sammensetning Fordøyelighet Smaklighet Oppholdstid i mage/tarm Bidra til god tarmhelse

Skogbasert råstoff Kjemisk sammensetning Vedfiber er en kompositt av cellulose, hemicelluloser og lignin

Cellulose Den biopolymeren som forekommer i størst mengde i verden Polysakkarid bygd opp av lange, rette kjeder av glukose med mange tusen enheter (kan være mer enn 10 000) i hver kjede Ikke løselig i vann eller vanlige organiske løsningsmidler Kan brytes ned til monosakkarider (enkeltsukker) ved hjelp av sterk syre eller enzymer Korte kjeder er løselige i vann Smak- og luktfri

Hemicelluloser Polysakkarider som ligner på cellulose Flere typer, f.eks. xylan, glukomannan Kortere kjeder enn cellulose, typisk 200 monosakkarider Forgrenete Bygget opp av ulike monosakkarider, pentoser og heksoser Ulike treslag har forskjellige varianter av hemicelluloser

Lignin Utgjør ca. 30 % av ved Nest mest valige biopolymer Heterogen biopolymer Hydrofob Det er kun noen innsekt- og sopparter som kan nyttegjøre lignin som næringsmiddel (i sin opprinnelige form) After Nimz 1974

Andre vedkomponenter Ekstraktivstoffer (1-5% av ved) Terpener og steroler Fett og voks Fenoler Uorganiske komponenter (aske < 2%) Kalsium, kalium, mangan

Eksempler på bruk av skogbaserte komponenter i næringsmidler Cellulose og cellulosederrivater er brukt som emulgeringsmidler og fortykningsmidler Powdered cellulose/microkrystallinsk cellulose (E460) Methylcellulose (E461) Ethylcellulose (E462) Hydroxypropyl cellulose (E463) Hydroxypropyl methyl cellulose (E464) Ethyl methyl cellulose (E465) Carboxymethyl cellulose (E466) Ethyl hydroxyethyl cellulose (E467) Søtningsmidler fra hemicellulose Xylitol Vanilin smakstilsetning framstilt fra lignin Vanilin

Skogbasert råstoff i fôr muligheter Tekniske Bindemiddel Redusert støving fra fôrpellets Holdbarhet i forhold til mekanisk slitasje Struktur Synkehastighet i fiskeoppdrettsanlegg Rheologikontroll Kontroll av hvor lett pellets løses opp i vann/olje (hydrofob / hydrofil) Eksempel : mineralpartikler bundet i papir med cellulosefibriller, Hii et al. (2012).

Skogbasert råstoff i fôr Muligheter Ernæringsmessige Karbohydrater (Cellulose, hemicelluloser): Fiber/karbohydratkilde: Cellulose og hemicelluloser er karbohydrater Proteinproduksjon: Cellulose og hemicelluloser kan brytes ned til enkeltsukker som så kan fermenteres til protein Fiber til å styre hastighet gjennom mage/tarmkanal Skogbasert «melasse» (hemicelluloser 5% melasse hovedsakelig i fôr til drøvtyggere viktig smakskomponent) Spesialdesignet fôr, eks. Binde ernæringsmessige viktige komponenter i fôret for å frigi dem optimalt i tarmsystemet (prebiotika, vitaminer og/eller lignende) Bedre fôr-utnyttelse Økt metthetsfølelse God tarmhelse Klimatilpasset fôr (redusert metan-produksjon)

Muligheter bærer av ønskede fôrkomponenter

Behov for forskning Råstoffet Effektiv forbehandling og separasjon av komponentene i vedråstoffet Lignin Hemicelluloser/cellulose (C5/C6-sukker) monosakkarider/polysakkarider Studier av ulike råstoff, egnede fraksjoner/sidestrømmer Nedbryting av karbohydratpolymere til definert polymerisasjonsgrad Prosessering: Optimalisering Bioraffineri-tilnærming; hvilke strømmer bør brukes til hvilke produkter? Applikasjoner Tekniske Næringsmessige

Produksjon av encelleprotein fra finmateriale fra flishugger på NS Skogn Gran finmateriale ble tatt ut fra hugging av flis på Skogn PFI forbehandlet råstoffet for å åpne opp fiberstrukturen slik at den er mer tilgjengelig for enzymatisk hydrolyse av karbohydratpolymerene Fermentering til protein foretatt hos Processum. Proteinproduksjon ved bruk av tre ulike organismer

Regionalt Utviklingsprosjekt RUP Verdi Kartlegging av sidestrømmer/restprodukter i Midt-Norske skogbaserte virksomheter Kvalitet Volum Tilgjengelighet Utnyttelse i dag Geografi

PFI leder strategiske nasjonale forskningsprosjekt og infrastrukturer NorBioLab - Norwegian Biorefinery Laboratory Initiert og koordinert av PFI Nasjonal forskningsinfrastruktur for bioraffinering, finansiert av Norges Forskningsråd Investeringsbudsjett: 55 mnok 37 mnok fra NFR Andre partnere: NTNU, NMBU, SINTEF NORCEL The Norwegian Nanocellulose Technology Platform Initiert og koordinert av PFI Ett av 5 strategiske nasjonale forskningsprosjekt innen nanoteknologi, finansiert av Norges Forskningsråd Forskningen har focus på nanocellulose produksjon, engineering og anvendelser

Takk for oppmerksomheten Følg oss på elektroniske medier: www.pfi.no www.linkedin.com/company/paper-and-fibre-research-institute-pfihttp://twitter.com/#!/pfi_tweets