xxxstemmerettsjubileet

xxxstemmerettsjubileet 1913 2013

Innhold HILSEN FRA likestillingsministeren Hilsen fra likestillingsministeren s 03 Kampen for stemmeretten s 04 De fire store s 05 Camilla Collett s 07 Fredrikke Marie Qvam s 09 Gina Krog s 11 Fernanda Nissen s 13 Likestillingslandet Norge s 14 Arrangementer s 16 Første kvinne inn s 20 Vil du feire jubileet? s 22 11. juni 2013 er Stemmerettsjubileets 100 års fødselsdag. Da kan vi feire at Norge var det første selvstendige land i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner på lik linje med menn, som fikk allmenn stemmerett i 1898. Et robust og levende demokrati er viktigere enn noen gang, og kommer ikke av seg selv. Vi har som mål å bruke jubileet til å løfte fram de viktigste verdiene vi har tuftet folkestyret vårt på: Stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse. Jeg er ekstra glad for dette mangfoldet, for vi ønsker en feiring som speiler hele befolkningen. Mange har latt seg inspirere av «De fire store» kvinnesaks- og likestillingspionerene som presenteres bl.a. i denne brosjyren. Men disse kvinnene er bare fire av veldig, veldig mange som har stått på og fortsatt arbeider for økt likestilling i vårt samfunn. Jeg har som mål at vi skal bruke «Stemmerettsåret 2013» til en storstilt nasjonal samtale om likestilling, kall det gjerne en «likestillingspolitisk oppvåkning». Samtidig oppfordrer jeg alle til å bidra til å gjøre Stemmerettsjubileet 1913 2013 til en folkefest hvor vi også diskuterer verdier som stemmerett og deltakelse for å sikre et levende folkestyre for generasjonene etter oss. Takk til alle som bidrar og lykke til med feiringen! 03 Inga Marte Thorkildsen Barne-, likestillings- og inkluderingsminister

kampen for stemmeretten de fire store KAMPEN FOR STEMMERETTEN «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire» 04 Da kampen for kvinners stemmerett for alvor kom i gang på 1880-tallet handlet den om intet mindre enn «kvinderne som menneskelige individer, kvindernes ret til fri personutfoldelse», som Gina Krog formulerte i 1885. Mange så det som dypt urettferdig at alle menn, men ingen kvinner, fikk stemmerett i 1898. Kvinners natur Kvinnene og deres støttespillere på Stortinget måtte kjempe mot forestillinger om kvinners natur og trusler om familienes oppløsning. Både tilhengere og motstandere av kvinners stemmerett så på kvinner og menn som ulike. Motstanderne mente at stemmerett var imot kvinners natur og at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning. Det var mannens oppgave å bære byrdene ved å representere i politikken. Det ble uttalt i Stortinget at «disse Byrder vil vi ikke lægge over paa Kvinderne». Fra kirkehold ble det sagt at kvinnen ved å gjøre mannens gjerning «bliver et vanskabt Misfoster». Gjennom et kraftfullt initiativ samlet flere kvinneforeninger nærmere 280 000 kvinners underskrifter. Dette var et viktig steg i kampen for full stemmerett. Endelig fikk kvinner vist at de var modne for å delta i demokratiet. Statsminister Løvland uttalte at «Norske kvinners holdning i by og bygd i disse dager er et smukt blad i Norges historie og vil mektig bidra til å skaffe dem den rett de forlanger». Men stortingsflertallet ønsket en gradvis utvidelse av kvinners stemmerett. I 1901 fikk kvinner en begrenset stemmerett ved kommunevalg. Det ble innført begrenset stemmerett for kvinner ved stortingsvalg i 1907 og endelig full stemmerett ved stortingsvalg i 1913. «disse Byrder vil vi ikke lægge over paa Kvinderne» Stortingsrepresentant Hertzberg, 1890 Mange var med å kjempe fram Stortingets vedtak om stemmerett for kvinner 11. juni 1913. Stemmerettskomiteen ønsker å løfte fram noen av de viktigste kvinnene og den rollen de spilte. Komiteen ønsker å løfte fram kvinner som representerer ulike perioder i stemmerettskampen, som kom fra forskjellige steder i Norge og hadde et ulikt syn på likestillingsspørsmål og stemmerett. De fire kvinnene som er valgt ut er: 05 Mens motstandere av kvinnestemmerett fryktet at kvinner ville forsømme sin rolle i familien, så forkjempere på kvinners «moderlighet» som et viktig bidrag til politikken, særlig i sosiale spørsmål. Kvinners annerledeshet var i følge Gina Krog «en grund mere til at give hende politiske rettigheter». På Stortinget ble det uttalt fra flere hold at utestengelsen av kvinner var til «Skade for Landets Udvikling». Gradvis utvidelse av stemmeretten Da Norge fikk sin uavhengighet fra Sverige i 1905 ble det holdt folkeavstemning over unionsoppløsningen. Men i denne «mandfolkavstemningen» fikk ikke kvinner delta. Med seieren i 1913 ble Norge ett av de første landene i verden som fikk full stemmerett for kvinner. I 2013 vil vi feire kvinnestemmeretten. Regjeringen har utnevnt en komité som står for arrangementer og tiltak over hele landet. I tillegg til aktiviteter som Stemmerettskomiteen har ansvaret for, har ulike institusjoner og organisasjoner, lag og foreninger, kommuner og fylker planlagt en rekke arrangementer. I denne brosjyren kan du lese om komiteens planer for året. Camilla Collett 1813 1895 Fredrikke Marie Qvam 1843 1938 «Hun bliver et vanskabt Misfoster» Stortingsrepresentant og biskop Heuch, 1890 Gina Krog 1847 1916 Fernanda Nissen 1862 1920

de fire store Camilla Collett 1813 1895 Som datter av eidsvollsmannen Nicolai Wergeland og søsteren til dikteren Henrik Wergeland var Camilla Collett født inn i en av Norges mest framtredende og berømte familier på 1800-tallet. Camilla Collett ble født i Kristiansand 100 år før norske kvinner fikk full stemmerett. Hun var forfatter og samfunnsdebattant i en tid hvor kvinner helst ikke skulle være noen av delene: Borgerskapets kvinner skulle «sitte på stas», mens kvinnebønder og tjenestejenter i by og bygd var «oppe først og sist i seng». 07 Et skrik I 1854 ga Camilla Collett ut romanen Amtmandens Døttre. Den tok opp et så kontroversielt tema som kvinners manglende kontroll over eget liv og valg av ektefelle. Colletts budskap er at kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til å være passiv. Hun kalte selv romanen for «Et Skrig. Mitt Livs længst tilbakeholdte Skrig». Brukte sitt eget liv Beskjedenhet var en dyd for kvinner, noe Collett brøt med da hun ble forfatter og etter hvert publiserte under eget navn. Camilla Collett mente at en forfatter må si sannheten, selv når den er ubehagelig og skaffer en fiender. Dagens unge feminister blir ofte beskyldt for å være selvopptatte når de spiller på erfaringer fra egne liv. Den samme kritikken møtte Camilla Collett. Collett spilte en viktig rolle i den borgerlige kvinnebevegelsens aller første fase, og da Norsk Kvindesagsforening ble stiftet i 1884 ble hun utnevnt til æresmedlem. Hun inspirerte en yngre generasjon kvinner som kjempet for stemmeretten og likestilling mellom kjønnene. Camilla Collett malt av Görbitz 1839 «Mitt Livs længst tilbakeholdte Skrig»

de fire store «Jeg syns mit Liv er spildt» Fredrikke Marie Qvam xxx 1843 1938 Fredrikke Marie Qvam var et organisasjonstalent av de sjeldne. Fredrikke var også god på nettverksbygging og har fått tilnavnet «korridorenes dronning». Ingress Som ung mor og kone fikk Fredrikke Marie Qvam fra Steinkjer erfare hvor begrensende datidens kvinneliv kunne være. Som godt voksen viet hun livet sitt til å sprenge grensene. 09 Forspilt liv? xxx Fredrikke var i lange perioder alene med ansvaret for barn og gårdsdrift. Hun fant dette livet svært utilfredsstillende. I et brev til mannen, politikeren Ole Anton Qvam, skriver hun: «Jeg syns mit Liv er spildt». Underskriftsaksjonen i 1905 Først da hun var 50 år flyttet Fredrikke Qvam med mannen til Kristiania og kunne ta aktivt del i politikken. Hun kom tidlig inn i det voksende kvinnesaksmiljøet i hovedstaden, og hun ble den store administratoren bak kvinneorganisasjonene. Gjennom ektemannen og politikeren Ole Anton Qvam hadde hun direkte kontakt med mange ledende politikere og deres koner, uten å ha formell politisk makt. Fredrikke fikk tilnavnet «korridorenes dronning». Da norske menn skulle stemme over Norges uavhengighet i 1905 organiserte kvinneorganisasjonene med Fredrikke i ledelsen sin egen underskriftsaksjon. Aksjonen bredte seg over landet, og nesten 300 000 kvinnestemmer ble samlet inn til støtte for unionsoppløsningen. Aksjonen viste at kvinner var like patriotiske og verdige borgere som menn, og den ble dermed et viktig argument inn i diskusjonen om kvinners stemmerett. Fredrikke Qvam med datteren Louise Gram Qvam, ca 1870 Nasjonalbiblioteket

de fire store Gina Krog xxx 1847 1916 Gina Krog var en kompromissløs aktivist som viet livet sitt til kvinnesak og likestilling. Hun blir ofte nevnt som «stemmerettens mor». Ingress Gina Krog, født i Flakstad i Nordland, var kvinnebevegelsens høvding og kompromissløse ideolog. Hun firte aldri på kravet om full økonomisk og politisk likestilling med menn. I kampen for stemmerett var hun ikke redd for å stå alene. 011 Født som kvinnesakskvinne xxx Gina Krog mente at hun var født som kvinnesakskvinne. Hun var aktiv i internasjonale kvinneorganisasjoner og konferanser. Hun var en kraftfull taler og fikk en svært sentral rolle i kampen om stemmeretten ved at hun satt som redaktør for bladet Nylænde. Kompromissløs Gina Krogs kompromissløse linje førte til konflikt med andre i kvinnebevegelsen som ville gå skrittvis fram. I 1907 fikk mange kvinner med en viss inntekt stemmerett. Krog advarte mot å stoppe arbeidet etter at stemmeretten dermed omfattet mange av de kvinnene som hadde engasjert seg i stemmerettskampen. I 1913 ble Gina Krogs kamp endelig kronet med seier. «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seiren skulle komme saa stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om», uttalte Krog til Stortingets presidentskap etter avstemmingen i 1913. Kamptiden var likevel ikke over. Gina fortsatte å kjempe for kvinners rettmessige plass i samfunnslivet, og hun fortsatte kampen inntil sin død, 69 år gammel. Gina Krog var den første kvinnen som ble hedret med begravelse på statens beskostning. «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire» Gina Krog, Nasjonalbiblioteket

de fire store Fernanda Nissen xxx 1862 1920 Fernanda Nissen var også opptatt av byutvikling og arbeidet for folkebiblioteker og at det skulle anlegges parker og grønne lunger i Oslo. Ingress Fernanda Nissen fra Kragerø var skipsrederdatteren som sjokkerte det gode borgerskapet ved å bli sosialist. Skandale ble det også da hun skilte seg fra sin første ektemann. Hennes politiske oppvåkning kom med fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889, da hun gikk fra det borgerlige Venstre til det sosialistiske Arbeiderpartiet. 13 xxx Forskjellefeminisme Nissen og Arbeiderpartiet støttet en gradvis kamp for stemmeretten, der mennenes stemmerett ble innvilget først. Nissen stilte seg i opposisjon til den liberale kvinnesaken, og gikk inn for det som i ettertid har fått navnet forskjellsfeminisme. Hun mente at kvinnerepresentasjon ikke bare handlet om rettferdighet, men også om at kvinner hadde noe annerledes og verdifullt å tilføre. Fyrstikkarbeiderskene streiker Fyrstikkarbeiderskenes streik var historisk fordi det var første gang kvinner streiket. Streiken førte til store omveltinger i Fernandas liv. Hun ble leder av den nydannede Kvindelige Fyrstikarbeiderskers Forening, hun meldte seg inn i Det norske Arbeiderparti, og hun møtte legen Oscar Nissen. For å kunne leve med Oscar, måtte hun kjempe i flere år for å få skilsmisse fra sin første ektemann, og hun måtte forlate sine barn. «Det er bare to ting i verden, kjærlighet og arbeid!», mente Fernanda. Hun kastet seg ut i begge deler på måter som fikk henne på kant med det gode borgerskap. «Det er bare to ting i verden, kjærlighet og arbeid!» Fernanda Nissen med en gruppe uidentifiserte kvinner som strikker, Nasjonalbiblioteket

Foto: NTB Scanpix LIKESTILLINGSLANDET NORGE 14 15 Siden midten av 1980tallet har det vært et flertall av jenter i høyere utdanning. 60 % av studentene i høyere utdanning er kvinner (2010) «Ett av verdens mest likestilte land» Blant OECD-landene har Norge den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner etter Island. NOU 2012:15, s. 111 NOU 2012:15, s. 135 FN sier: Halvparten av statsrådene er kvinner 60 % av Stortingsrepresentante er menn Langt de fleste kvinner jobber i offentlig sektor (ca 70 %) ordførere er kvinner I 2010 er om lag 25 % av alle lærere i grunnskolen menn, mens det blant lastebil- og vogntogsførere og førere av annleggsmaskiner arbeider kun menn (100 %) NOU 2012:15, s. 144 NOU 2012:15, s. 149 En av fem 80 % av norske fedre tar ut foreldrepermisjon (verdensrekord i pappaperm) NOU 2012/15, s. 150

arrangementer arrangementer Wenche Myhre Stemmerettsuka 11. 20. juni 2013 Tuva Syvertsen Ingrid Bjørnov Jubileets feståpning den 8. mars i Kilden teater- og konserthus 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Den feires over hele verden. Som en gave til hele Norge vil Stemmerettskomiteen, Kilden teater- og konserthus i Kristiansand og NRK lage en storslått fjernsynssendt åpning 8. mars. Dette blir en festforestilling for både publikum, offisielle gjester og tv-seerne hjemme. Vi ønsker å hylle likestillingspionerene denne kvelden. Derfor blir forestillingen gjennomført kun med kvinner på scenen. Mange av våre største artister deltar. Stemmerettskomiteen har oppfordret alle landets kommuner og fylkeskommuner til å bidra til feiringen av denne dagen. Mange institusjoner, frivillige lag og foreninger vil også feire Stemmerettsjubileet 8. mars og sørger for at dette blir en festdag over hele landet. I Kirken blir det mange steder arrangert egne 8. marsgudstjenester. Å løfte i flokk Den 8. mars lanserer også Norges Bank en egen minnemynt til Stemmerettsjubileet med spesialpreg. Motivet for 10-kronen er laget av illustratør Siri Dokken og har tittel «Å løfte i flokk». 11. juni 1913 vedtok et enstemmig storting allmenn stemmerett. Den 11. juni er med andre ord jubileets fødselsdag. 20. juni 1847 ble kvinnesaks- og likestillingspioneren Gina Krog født i Flakstad i Lofoten. Den 11. og 20. juni danner derfor rammen rundt Stemmerettsuka. 100-årsfeiring 11. juni i Oslo sentrum Med utgangspunkt i Stortingets vedtak ønsker derfor Stemmerettskomiteen å invitere til en storstilt bursdags- 016 Katzenjammer feiring den 11. juni 2013. Vi vet at det blir feiring over hele 17 landet. Stemmerettskomiteen inviterer alle på bursdagsfering på Eidsvolls Plass foran Stortinget fra kl. 15:00 tirsdag 11. juni 2013. Det blir servert gratis bursdagskake, og det blir underholdning, opptog og et offisielt program som alle er hjertelig velkomne til å være med på. Tine Thing Helseth Anne Grete Preus Noora Noor Andre arrangementer Stemmerettsuka: Komiteen har utfordret lokale, regionale og nasjonale krefter til å bidra til arrangementer over hele landet 11. 20. juni. Svært mange bidrar. Komiteen støtter noen store arrangementer. Ettbindsverk om norsk likestillingshistorie lanseres i Bergen 10. juni og med et fagseminar ved Universitet i Oslo 12. juni Filharmonien i Oslo gir en gratiskonsert i Oslo sentrum (12., 13. eller 14. juni) Aust-Agder musikkråd inviterer til korkonsert som en hyllest til 100-årsjubileet. 11. juni i Arendal kulturhus Fylkeskomiteen i Vest-Agder inviterer til stor jubileumskonferanse i Kilden teater og konserthus, 11. juni 2013 Universitetsbiblioteket, NTNU, åpner utstillingen «Arven etter Fredrikke Marie Qvam», 13.juni, Trondheim Kvinnemuseet inviterer til temakonsert Halvsøstra (med besetning fra Amtmannens døtre) 20. juni på Kvinnemuseet, Kongsvinger 20. juni arrangerer Norsk Kvinnesaksforening seminar og festaften til Gina Krogs ære, Oslo I tillegg foregår en rekke arrangementer over hele landet. Oversikten vil du finne på www.stemmerettsjubileet.no Feiring av «De fire store» Hjemstedene til de fire kvinnesakspionerene har tatt utfordringen fra stemmerettskomiteen på strak arm med å hedre og feire disse fire kvinnene. Mange av arrangementene skjer enten i Stemmerettsuka eller på datoer knyttet til pionerenes liv. Stemmerettsuka 11. 20. juni er en fin mulighet til også å feire andre lokale pionerer. Komiteen oppfordrer lokale organisasjoner og stemmerettskomiteer og til å finne sin kvinnesakspioner! Så langt kjenner vi til at «De fire store» blir feiret på en rekke steder og med flere, spennende arrangementer: 23. januar 2013 ville Camilla Collett blitt 200 år. Dagen feires blant annet med fagseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo den 23. januar, samt både i Eidsvoll og i Kristiansand. Fredrikke Marie Qvam feires i Steinkjær i Stemmerettsuka med og med en egen utstilling på universitetsbiblioteket, NTNU Gina Krog feires på hennes fødested Flakstad i Lofoten gjennom hele stemmerettsuka hvor Ungdomslaget Lysbøens akademigruppe er primus motor. Det er også planer om å feire henne på Karmøy, hvor hun trådte sine barnesko, og med en festkveld i Oslo på hennes fødselsdag 20. juni Fernanda Nissen feires bl.a. i Kragerø hvor det skal avdukes en statue av henne sommeren 2013. Ibsen-Hamsundagene på Sørlandet 7.-11. august feirer alle «De fire store» med en debatt som Arnhild Skre skal lede. Arrangøren ønsker å invitere biografene til «De fire store» til debatten.

arrangementer arrangementer 18 Demokratikampanjen Stemmerett i praksis Retten til å stemme er lite verd hvis man ikke benytter seg av den. Derfor vil stemmerettskomiteenoppfordre flest mulig til å ta i bruk denne rettigheten i 2013, hundre år etter at den ble kjempet fram og sikret både menn og kvinner. Komiteen vil henvende seg til unge velgere gjennom å støtte musikkonkurransen Rapvalg og Norges barneog ungdomsorganisasjoners (LNU) demokratiagenter. Musikkonkurransen rapvalg Stemmen din teller! Rapvalg er en internettbasert låtkonkurranse hvor deltakerne skriver om et samfunnsrelatert eller politisk tema de brenner for. Rapvalg handler om å gjøre ungdom mer bevisst på at stemmen deres teller. Alle sjangre er velkomne. En jury vil velge ut semifinalister, blant disse vil finalistene stemmes fram på Rapvalgs nettsider. Finalistene stemmes fram gjennom sosiale medier. Finalen er i Oslo lørdag 31. august. Det vil bli kick-off arrangementer i Bergen og Tromsø. www.rapvalg.no LNUs demokratiagenter LNU organiserer de fleste barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge. Stemmerettskomiteen støtter LNUs arbeid med Demokratiagentene, et tiltak for å skape engasjement rundt valget, debatter for ungdom og økt valgdeltakelse. Les mer på www.lnu.no Internasjonal kvinneog likestillingskonferanse 14. 15. november Stemmerettskomiteen ønsker å reise noen av de store internasjonale spørsmålene rundt kvinners rettigheter og politiske deltakelse. Komiteen samarbeider med Peace Research Institute, Oslo (PRIO) og Forum for Kvinner og utvikling (FOKUS) som vil stå som arrangører av en internasjonal konferanse. Konferansen er videre et samarbeid med Utenriksdepartementet (UD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Konferansen vil bli holdt i Oslo den 14. 15. november 2013 med blant annet vår egen Gro Harlem Brundtland som en av deltakerne. Et hovedtema for konferansen er likestilling og kvinners demokratiske deltakelse internasjonalt. Et annet hovedtema er FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I tillegg til Gro Harlem Brundtland, håper vi på bred norsk og internasjonal deltakelse Vi håper konferanse vil bli et bindeledd mellom frivillige organisasjoner, politikere og forskere. Av aktuelle deltakere nevner vi UN Womens leder Michelle Bachelet og den iranske menneskerettighetsforkjemperen og fredsprisvinner, Shirin Ebadi. Sånn er det bare Debattbok for ungdom Stemmerettsjubileet, i samarbeid med Stortinget, utfordrer og engasjerer ungdom til debatt gjennom boka Sånn er det bare. Boka er gratis og gis til alle 2.- og 3. klassinger i den videregående skolen. Boka har et bredt spekter av bidrag både skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier. Temaene spenner fra religion, krigen i Afghanistan, abort, voldtekt, likestilling til miljø. Boka kommer på Aschehoug forlag med Annette Münch som redaktør. Foreningen!Les lager et debattopplegg for boka, og det blir mulig å bestille «debattgeneraler» til skoleklasser, og delta i konkurranser på bokas nettside. Boka får egen lærerveiledning. www.sannerdetbare.no Ettbindsverk om likestillingshistorien Forfatterne Hilde Danielsen, Eirin Larsen og Ingeborg W. Owesen lager en samlet, tilgjengelig og rikt illustrert oversikt over norsk likestillingshistorie ca. 1814-2013. Prosjektleder og forfatter Hilde Danielsen er tilknyttet Rokkansenteret, Universitetet i Bergen (UiB), og boka kommer på Fagbokforlaget. Lansering vil skje på jubileets fødselsdag, 10. juni, i Bergen. Den 12. juni vil Universitetet i Oslo invitere til en faglig relansering i Gamle festsal, hvor framtredende forskere debatterer likestillingshistorien. Kortfilmer om «De fire store» På vegne av Stemmerettsjubileet har Sherpafilm Norway AS produsert kort filmer om «De fire store» kvinnesakspionerene. Filmene gir oss et spennende blikk på historien. Filmene er til fri bruk ved arrangementer over hele landet. De vil egne seg godt som innslag på utstillinger, seminarer eller i undervisning om jubileet. Filmene er lagt ut på jubileets nettsider, og kan lastes ned herfra. Du kan også bestille filmene enten som DVD eller som minnepinne (USB-stick), se www.stemmerettsjubileet.no minstemme.no Nettsted for skolen om demokrati og deltakelse i 2013 og 2014 Kunnskapsdepartementet lanserer 8. mars nettstedet www.minstemme.no. Nettstedet er en ressurs for læring om Stemmerettsjubileet i 2013 og Grunnlovsjubileet i 2014. Nettstedet er for alle landets barnehager, skoleelever og lærere, og knyttet til mål i læreplanen. Nettstedet vil inneholde en rekke ressurser og forslag til oppgaver som elever og lærere kan bruke i undervisningen. Plakatutstillingen Likestillingslandet Norge Til jubileet lager vi utstillingen Likestillingslandet Norge. Den vil bestå av 16 bildeplakater (70 x 100 cm) med store illustrasjoner og noe tekst, og utstillingen følges av en utdypende katalog. Plakatutstillingen og 100 kataloger kan du få gratis tilsendt. Åtte plakater er på bokmål, åtte på nynorsk, og denne delingen er også gjennomført i katalogen. Det blir også utviklet en større versjon av utstillingen som vil bestå av åtte (8) gulvmoduler i størrelse 100 x 200 cm med trykk på begge sider. Det vil si 16 sider, tilsvarende plakatutstillingen. I tillegg følger den samme utstillingskatalogen med. Gulvmodulene kan settes opp midt i et lokale, og er tenkt til arrangører som ønsker utstillingen over noe lengre tid. Til denne versjonen (gulvmoduler) følger også et veggbanner på 200 x 400 cm med en morsom tidslinje over den første kvinne som entrer en tradisjonell mannsarena, som for eksempel første kvinnelige student, lege, statsråd etc. På grunn av høye produksjonskostnader, har vi et begrenset antall utstillinger av denne typen, så bestill i god tid på www.stemmerettsjubileet.no Andre jubileumseffekter Av andre jubileumseffekter tilbyr vi ulike bannere og roll-ups. Brosjyren du nå leser er til informasjon om jubileet generelt og tilbys i 100 eksemplarer til alle arrangører. Vi har også roll-ups som kan tilsendes med tema «Likestillingslandet Norge», «Stemmerettsjubileet 1913 2013» og «De fire store». Plakatutstilling og annet materiell kan bestilles på www.stemmerettsjubileet.no 19

Første kvinne inn! Vår egen tid: «Ved å undersøke menneskets bevisste og ubevisste ønsker og lengsler, deres konflikter og de drivkreftene i verden rundt dem som styrer deres valg og skjebner, undersøker dikteren ikke bare fortiden og samtiden, men også fremtiden. Og fremtiden for Ibsen, det er vår egen tid» Sitat fra «Ibsenhåndboken» skrevet av Merete Morken Andersen (1965 ), norsk skjønn- og faglitterær forfatter, og høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold. 21 Cecilie Thoresen Anna Rogstad Kristine Bonnevie Sigrid Undset Kirsten Flagstad Ingrid Bjerkås Lilly Bølviken Kirsten Ohm Ingrid Wigernæs Ellen Holager Andenæs Lucy Smith Kirsten Indgjerd Verdal Berit Ovesen Gerd Liv Valla Eli Landsem Prinsesse Ingrid Alexandra Kristin Skogen Lund Karakter i Henrik Ibsens dramatikk Furia 1849 Avisredaktør Josephine Thrane 1856 Tannlege Petra Lie 1872 Student Cecilie Thoresen 1882 Gift lærer Mathilde Georgine Valstad (Tilla Valstad) 1893 Lege Marie Spångberg 1893 Embetsmann Adjunkt Mathilde Schjøtt 1906 Politibetjent Mathilde Henriksen Heilmann 1910 Vararepresentant Stortinget Anna Rogstad 1911 Professor Kristine Bonnevie 1912 Arkitekt med eget kontor Lilla Hansen 1912 Bussjåfør Hildur Alfrida Aarø 1914 Stortingsrepresentant Karen Platou 1921 Dommer Sofie Conradine Schjøtt 1921 Ordfører Aasa Helgesen i Utsira kommune 1926 Nobels litteraturprisvinner Sigrid Undset 1928 Diplomat Gudrun Ræder 1939 Statsråd Kirsten Hansteen 1945 Statsråd med eget departement Aaslaug Aasland 1948 Filmregissør Edith Calmar 1949 Operasjef Kirsten Flagstad 1958 Prest Ingrid Bjerkås 1961 Høyesterettsdommer Lilly Bølviken 1968 Lagtingspresident Torild Skard 1973 Fylkesmann Ebba Lodden 1974 Partileder (Venstre) Eva Kolstad 1974 Ambassadør Kirsten Ohm 1975 Lokomotivfører Kari-Sofie Jenssen 1977 Parlamentarisk leder Hanna Kvanmo 1977 Likestillingsombud Eva Kolstad 1979 Statsminister Gro Harlem Brundtland 1981 Statsadvokat Ellen Holager Andenæs 1983 Universitetsrektor Lucy Smith 1992 Leder Norsk Bondeog småbrukarlag Aina Bartmann 1992 Biskop Rosemarie Köhn 1993 Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl 1993 Polfarer Liv Arnesen 1994 Ubåtsjef Solveig Krey 1995 Leder i Norges Bondelag Kirsten Ingjerd Verdal 1997 Oberst Berit Ovesen 1999 Brannsjef Henriette Wisur-Olsen 1999 LO-leder Gerd Liv Valla 2001 Stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn Afshan Rafiq 2001 Flaggkommandør Elisabeth Natvig 2002 Sametingspresident Aili Keskitalo 2001 Arverett til tronen Ingrid Alexandra 2004 Gardesjef Oberstløytnant Ingrid Gjerde 2006 Idrettspresident Tove Paule 2007 Oscarvinner Toril Kove 2007 Riksmegler Kari Gjesteby 2009 Generalmajor Kristin Lund 2009 President i NHO Kristin Skogen Lund 2010 Preses i Den norske kirke Biskop Helga Haugland Byfuglien 2011 Assistenttrener herrefotball Gøril Kringen 2011 Leder Møre og Romsdal idrettskrets Heidi Falkhytten 2012 Tunnelldriver Jeanette Engen 2012 Administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund 2012 VI SPØR OSS Hvilke kvinner har vi utelatt på denne tidslinjen? VI SPØR DEG Om vi skulle hatt en tidslinje for «første mann inn», hvordan ville den sett ut?

IDEER TIL FEIRING Har du eller din organisasjon lyst til å markere jubileet? Her er noen ideer til feiring: HVORFOR FEIRE? Stemmerettskomiteen inviterer alle til å delta i jubileet fordi 22 Feire en lokal helt eller heltinne Finn din lokale kvinnesakspioner! Løft fram heltene og heltinnene fra ditt lokalsamfunn som har gjort en innsats for kvinnesaken. Bursdagsfest 11. juni med kake Tirsdag 11. juni er kvinnestemmerettens 100-årsdag. Dette er en fin anledning for din arbeidsplass, skole eller institusjon å servere fødselsdagskake og feire 100 år med stemmerett for både menn og kvinner. Sette opp utstilling Har ditt lokalsamfunn et bibliotek, skole, kulturhus, eller annet lokale som er egnet til å sette opp plakatutstillingen? Denne kan bestilles på våre nettsider. Vise film Vil du arrangere visning av en prisbelønt norsk dokumentarfilm? Filmen Gulabi Gang handler om fattige indiske kvinners kamp mot vold, og for politisk deltakelse. Filmen er inspirerende, og setter norsk rettighetskamp inn i et interessant samtidsperspektiv. Se våre nettsider for mer informasjon. Vi feirer at kvinnestemmeretten i 1913 gjorde Norge til et folkestyre der menn og kvinner har like formelle rettigheter Vi feirer de pionerene som kjempet for stemmerett for kvinner for 100 år siden, og de som kjemper for like rettigheter i dag Vi vil bruke historien til å skape debatt rundt stemmerett, likestilling, representasjon deltakelse Vi vil markere at kampen for like rettigheter er aktuell i dag lokalt, nasjonalt og internasjonalt Regjeringens stemmerettskomité har fått i oppdrag å skape et jubileum som engasjerer folk i lokalsamfunn over hele landet. Ønske er en rik flora av arrangementer fra nord til sør. Fylker og kommuner, små og store organisasjoner, stemmerettskomiteer, museer og andre har planlagt feiring i 2013. Disse kreftene står for de viktigste arrangementene under jubileet: Komiteens ønske er at dette skal være et grasrotjubileum som alle deltar i. I denne brosjyren presenterer komiteen noen store arrangementer og tiltak vi er ansvarlig for. I tillegg kan du finne tips til hvordan du kan bidra der du bor, og til materiell du kan bestille gratis fra oss. Vi håper så mange som mulig blir med å feire hundre år med kvinnelig stemmerett! 23 Skape debatt! I 2013 er det ikke bare 100 år siden kvinnene fikk stemmerett, det er også stortings- og sametingsvalgår. En av bærebjelkene i vårt samfunn er at alle deler av befolkning deltar og engasjerer seg og bruker stemmen sin. Vi utfordrer alle til å skape debatt og bruke stemmeretten. Du kan skrive innlegg i lokalavisa om noe som opptar deg, arrangere debattkveld på biblioteket, skolen eller på arbeidsplassen, du kan oppsøke valgbodene og spørre de ulike politiske partiene hva de gjør for nettopp din hjertesak, du kan starte en facebook-aksjon for å få endret noe i lokalsamfunnet ditt eller du si din mening på stemmerettsjubiletts facebooksider. UTGITT av Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet (BLD) Katalogen kan bestilles Stemmerettsjubileet@bld.dep.no Kontaktperson Kurt Ole Linn, BLD E-post: kol@bld.dep.no Publikasjonskode Q-1203 B Internett www.stemmerettsjubileet.no Design og illustrasjon Grafisk Form as Tekst Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet (BLD) Trykk Grøset Trykk 01/2013-5000

Bli med å feire! Bli med å feire hundre år med allmenn stemmerett generelt og kvinners stemmerett spesielt! Finn ut hva som foregår i ditt lokalsamfunn og bli med. Eller har du lyst til å besøke noen av de nasjonale arrangementene? Mulighetene er mange! Du kan blant annet se en teaterforestilling, gå på et seminar, ta med en skoleklasse på utstilling eller på museum? Eller du kan bli med å feire jubileets bursdag foran Stortinget den 11. juni. På nettsidene våre www.stemmerettsjubileet.no finner du oversikt over alle arrangementer som meldes inn til oss, og siden oppdateres fortløpende gjennom jubileumsåret. Godt jubileumsår! Hilsen Kirsti Kolle Grøndahl, Stemmerettskomiteens leder Mer informasjon om jubileet finner du på www.stemmerettsjubileet.no