Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Like dokumenter
STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Røya i Ellasjøen. Full av PCB, men har det noen negativ effekt?

Miljøgifter i sedimenter i Ellasjøen på Bjørnøya, Svalbard nivåer og tidstrender

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer


ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

1 Innledning Områdebeskrivelse Miljøtilstand Fisk Forurensnset grunn Tidligere undersøkelser...

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Storvatn i Hammerfest kommune

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Storvatn, Hammerfest. Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva AS Rapport: Storvatn, Hammerfest

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Overvannskummer og sediment

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Renere fjord - Ålesund

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april Jens Laugesen, DNV

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Overvannskummer og sediment

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

STAD KUMMUNE Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

Rapport 904/04. historisk utvikling av miljøgifter i Ellasjøen, Bjørnøya. Statlig program for forurensningsovervåking Miljøgifter i innsjøsedimenter

Transkript:

09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord

Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya, Svalbard

Storvatn, Hammerfest Gjennomført betydelige undersøkelser av miljøgifter i Storvatn gjennom "Ren havn" Kartlegging av miljøgifter i sedimenter Kildesporing Storvatn en kilde til forurensning i Hammerfest havn Storvatn kjent for sin storvokste sjørøyebestand Nedgang i sjørøyebestand

Storvatn - sedimenter Høye nivåer tyder på lokale kilder Nivåene betydelig høyere enn andre innsjøer i Nord-Norge Høyeste nivåer 0 4 cm PCB og DDT tilstandsklasse II eller III PAH tilstandsklasse III og IV med enkelte forbindelse V Betydelige mengder miljøgifter lagret i de 4 øverste cm av sedimentet

Kildesporing Lokale kilder Kraftverket og transformatorolje Gamle og nye deponier Avløpsvann Branntomten Gartneri og jordbruk Russiske fange brakker fra krigen og bruk av DDT til sprøyting

Hva med fisken?

500 450 400 PCB i fisk 350 ng/g vv 300 250 200 150 100 50 0 Ørret liten Ørret stor Røye liten Røye stor Sjørøye umoden Sjørøye moden Langvatn, ørret Langvatn, røye Glimmervatn, røye

Konklusjon - fisk Høye nivåer av PCB og DDT høyere enn innsjøer i nærheten Nivåene av PAH-metabolitter indikerer PAH forurensning Klart høyeste nivåer i stasjonær fisk

Grensenære innsjøer Område med mange stressorer - Forurensning - Klimaendringer - Utnytting av ressurser - Introduserte arter - Ulike forvaltningspraksis Pasvikprogrammet - Trilateral Cooperation on Environmental Challenges in the Joint Border Area (TEC) Utvalg innsjøer i alle tre land Målet er å etablere langtidsovervåkning av de miljøfaktorene som påvirker innsjøer i området.

Smelteverket i Nikel Svovel Nikkel Kobber Kvikksølv Organiske miljøgifter

Noen resultater Vannkjemi Fytoplankton Påvekstalger Litorale bunndyr Bløtbunnsprøver Sediment Datering Forurensning Fisk Sammensetning Forurensning

Nikkel - innsjøsedimenter

Kvikksølv - innsjøsedimenter Forhøyde nivåer av kvikksølv i Sør-Varanger opp til 0.35 µg/g dw Snitt i Nord-Norge 0.15 µg/g dw Økning av kvikksølv i innsjøsedimenter i denne regionen Lokal eller langtransport?

Kvikksølv i innsjøsedimenter fra Nord-Norge, Finland og Russland Hg 2050 2000 1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0 0.04 0.08 Shuonijaur Hg 2050 2000 1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0 0.2 0.4 Rabbvatnnet Hg 2050 2000 1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0 0.04 0.08 Harrijarvi Hg 2050 2000 1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0 0.1 0.2 0.3 AlaNautsijarvi Hg 2050 2000 1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0 0.1 0.2 Virtuovoshjaur Hg 0 0.08 0.16 2050 2000 1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 Kochejaur

Bjørnøya

80 o N Meteorologisk stasjon 75 o N Øyangen 70 o N

PCB i røye i Arktis Storvatn, stasjonær røye PCB-konsentrasjoner i røye fra kanadisk Arktis ( PCB) og Svalbard (PCB 7).

Topografisk kart over Bjørnøya Ellasjøen Øyangen

Alkekonge Krykkje Polarmåke 80% av miljøgiftene skyldes sjøfugl Antall sjøfugl (dager/år): Alkekonge: 598 000 Krykkje: 146 000

Figur av Ellen-Marie Beck, Tromsø

Trender for kvikksølv i røye fra Ellasjøen Ellasjøen Økning på 1.6 % per år

Sediment som historisk arkiv Sedimentkjerne Splittes i halve cm Analyser av hvert sjikt Datering Historisk arkiv i utvikling

År Konsentrasjon ng/g PCB i sedimentkjerner fra Ellasjøen Restriksjoner for bruk av PCB PCB tas i bruk

dybde ned i sediment (cm) 0 Nikkel Ni (mg/kg tv) 0 20 40 60 80 100 Tidstrender - nikkel i sedimenter i Ellasjøen 5 10 15 20 25 Nikkelsmelteverk etableres i Russland Nikkelsmelteverkene i Norilsk og Nikkel ble etablert på midten av 1930-tallet Det er kjent fra studier nært Nikel by at nivåene av nikkel i innsjøsedimenter økte kraftig etter oppstart Ny kunnskap om langtransport av metaller 30 35 40

Oppsummering Lokale kilder og gamle synder kan føre til forhøyde nivåer av miljøgifter i innsjøer og fisk Utslipp fra russiske smelteverk kan spores til innsjøer i Arktis Sjøfugl kan føre til økte nivåer av miljøgifter i innsjøer en økende utfordring? Mer måkefugl og skarv i innsjøer Økning i kvikksølvnivåer i fisk og sedimenter i enkelte områder i nordområdene Viktig med langtidsovervåkning for å kunne avdekke langtidstrender

Takk for oppmerksomheten