KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 167 bnr 1570 m.fl., Skur 8 Bergen kommune Opus Bergen AS 08.09.2016
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: S-8 Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 02/08.09.2016 Oppdrag: P14106 Skur 8 Type oppdrag: Kulturminnedokumentasjon Oppdragsleder: Gunnar Wiederstrøm Tema Kulturminner Dokumenttype: Rapport Skrevet av: Ambjørg Reinsnos Kvalitetskontroll: Kristel Bellerby Opus Bergen AS www.opus.no
1. Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for Bergenhus, gnr 167 bnr 1570 m.fl., Dreggekaien, er det utarbeidet kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet av Opus Bergen AS, og er i hovedsak basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, byantikvarens kulturminnegrunnlag og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt.
Planområdet består av gnr 167, bnr 1570 og 1738 og omfatter Dreggekaien ved Vågen i Bergen sentrum. Planområdet er flatt, og Dreggekaien stikker ut i Vågen og har sjø på tre kanter. Mot øst grenser planområdet til Slottsgaten som er kjøreveg. Kaien benyttes i dag som fast fortøyningsplass for veteranbåter. Innenfor planområdet ligger det i dag et havneskur, Skur 8, oppført i 1946. Formålet med reguleringsplanen er å rive eksisterende Skur 8 og bygge et restaurant-/servicebygg på stedet. Det nye bygget skal ha et moderne arkitektonisk uttrykk. Bygget skal i tillegg til restaurant også inneholde et informasjons- og servicesenter rettet mot småbåtbrukere, samt en mindre informasjonskiosk rettet mot cruisepassasjerer. Figur 2. Planavgrensning. Figur 3. Registrerte kulturminner ved Vågen i Bergen sentrum. Fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. 1
2. Områdets historie Planområdet ligger ved Vågen i Bergen sentrum. Her vokste Bergen frem fra slutten av 1000- tallet, og i middelalderen gikk bebyggelsen fra og med Vågsbunnen og like til Dreggsalmenningen. Det karakteristiske bebyggelsesmønsteret med parallelle bygningsrekker som løp vinkelrett ned mot havnefronten går tilbake til slutten av 1000-tallet. Figur 4. Utsnitt, Vågen og Bryggen, Reichborn 1768 Figur 5. Området der Dreggekaien senere ble anlagt, utsnitt fra Scholeus-stikket ca. 1580. Rosenkrantztårnet til venstre, Mariakirken i bakgrunnen. 2
Like nordøst for planområdet ligger Bergenhus, som i middelalderen ble kalt Holmen. Like etter 1100 ble den gamle kongsgården flyttet hit fra Alrekstad (Årstad), og Holmen var deretter et maktsentrum opp gjennom hele middelalderen. Kongsgården ble etter hvert befestet (Bergenhus) og det ble reist bygninger på området. Med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergenhus en ren festning. I løpet av 1600-tallet ble festningen bygd ut og forsterket, og den var på sitt mest fullstendige rundt 1700 med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning. Dreggen-området der planområdet ligger var opprinnelig en del av den sammenhengende Bryggen-bebyggelsen. Etter en brann i 1527 ble imidlertid gårdsbebyggelsen ikke bygd opp igjen i dette området, og Gullskogården ble den nordligste av Brygge-gårdene. Dreggsalmenningen ble regulert etter brannen i 1702. Dreggen-området utviklet seg nå til å bli et fornemt strøk, og Slottsgaten, tidligere Dreggegaten, var fra 1700-tallet regnet som en av Bergens mest fornemme gater. På begge sider av gaten lå store trehus av klassisk bergenstype, og mot sjøen var det store sjøboder. Selve planområdet var i lengre tid bebygd med pakkhus i tre, bygd med lengderetning på tvers av sjølinjen, med en hop mellom slik at båter enkelt kunne legge til. På Bradbenken like nord for planområdet lå det et kjølhalingsverft frem til 1878. Figur 6.På kart fra 1880 er planområdet bebygd med pakkhus bygd ut i sjøen med hop mellom. Med innføringen av dampskip rundt 1870 oppsto et behov for ny havneteknisk infrastruktur, blant annet større, tørrmurte steinkaier. Utbyggingen av moderne kaier i Vågen ble påbegynt rundt 1875. Etter at Tyskebryggen ble anlagt i 1903, ble denne samt tre utstikkere på Strandsiden disponert av de lokale ruteselskapene. Pakkhusene i planområdet ble revet i 1930- årene, og Dreggekaien ble fullført i 1941 (Fossen 1985). Eksplosjonsulykken i Vågen i 1944 medførte store ødeleggelser i Dreggen-området, og bygningsmassen i dette området preges nå av bygg fra etterkrigstiden oppført i mur og nyere konstruksjoner. Bygningsmassen her er 5-10 etasjer, og senmodernisme er den dominerende arkitektoniske stilen. 3
Figur 7. Østsiden av Vågen 1875-1880. Knud Knudsen. Figur 8. Slottsgaten med trehusbebyggelse, ukjent årstall. Mittet og co. 4
Figur 9. Ferdselsårer i området med datering for anleggelse. Utdrag fra kart i byantikvaren 2003. Figur 10. Antatt alder på bygningene i området. Utdrag fra kart i byantikvaren 2003. 5
3. Kulturminner og kulturmiljø i planområdet Automatisk fredete kulturminner Planområdet ligger innenfor det automatisk fredete kulturminnet «Middelalderbygrunn Bergen» (Askeladden id 89049). Dette dekker store deler av Bergen sentrum. At planområdet ligger innenfor dette kulturminnet betyr ikke nødvendigvis at det er automatisk fredete strukturer eller kulturlag i grunnen i planområdet, men at en må være påpasselig med å søke riktige instanser ved tiltak i området. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet. Gjeldende reguleringsplan fastslår at graving tillates i området uten særskilt søknad etter Kml inntil maks 2 meter under dagens overflate. Figur 11. Det automatisk fredete kulturminnet Middelalderbygrunn Bergen,id 89049 til venstre, kulturmiljøet K 25 Middelalderbyen til høyre. K 25 Kulturmiljøet Middelalderbyen Planområdet ligger innenfor kulturmiljøet K25 middelalderbyen i NB!-registeret. NB!- registeret er et oppslagsverk over kulturmiljøer som har nasjonal interesse. En slik registring medfører ikke formelt vern, men at nasjonale kulturminneinteresser foreligger, og at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. Kulturmiljøet Middelalderbyen omfatter et relativt stort område fra Bontelabo i nord til togstasjonen og hotell Terminus i sør. De nasjonale interessene i dette området ligger i Bergens betydning som by næringsmessig, kommunikasjonsmessig og forvaltningsmessig opp gjennom historisk tid. Kulturmiljøet omfatter de første arkeologiske spor etter bydannelsen, og bygninger og strukturer fra den kontinuerlige bymessige virksomheten som forteller Bergens historie på en representativ måte. Skur 8 Skur 8 er et klassisk havneskur i én etasje, med loft i den østre enden av bygget. Skuret har bæresystem i treverk, med avstivende yttervegger i pusset tegl. Grunnflaten er 400 m2, mønehøyde er 6,5 meter. Bygget er ikke Sefrak-registrert eller på annen måte registrert som verneverdig kulturminne. Bygget er heller ikke omfattet av vernehensyn i gjeldende reguleringsplan. Utvendig er bygget i stor grad autentisk. Unntaket er den søndre fasaden, der det på 1990-tallet ble satt inn en ny port og en ny dør, samt at et vindu ble murt igjen. Dette ble gjort i forbindelse med etablering av en kloakkpumpestasjon og et midlertidig kloakkrenseanlegg i den sørøstre delen av bygget. 6
Figur 12. Tverrsnitt av Skur 8, tegning fra byggesøknaden. Figur 13. Fasadene på Skur 8, tegning fra byggesøknaden. Figur 14. Tegning fra søknad om installering av avløpssystem i 1990 til venstre. Installeringen av systemet medførte også fasadeendringer. Figuren til høyre viser en skisse av anlegget, som er gravd ned under havnivå. 7
Figur 15. Skur 8, vestre fasade. Figur 16. Skur 8, søndre fasade. Figur 17. Skur 8, nordre fasade. Passasjerfergen Beffen er synlig til venstre i bildet. 8
Figur 18. Skur 8, østre fasade. Slottsgaten til høyre i bildet. Rosenkrantztårnet i bakgrunnen. Figur 19. Skur nordre fasade av Skur 8 med Havnekontoret i bakgrunnen. 9
Figur 20. Nordre del av planområdet. Det er lagt tredekke med søyle/stolpefundament ned i sjøen på et begrenset areal. Innvendig er det gjort flere endringer, i hovedsak i den østre delen av bygget. Kloakkrenseanlegget er etablert i det sørøstre hjørnet. Dette skal ikke fjernes, men innlemmes i det nye bygget. I det nordøstre hjørnet er det installert garderobe samt toalett, dusj og tekjøkken. Loftet er i den nordøstre enden av bygget. Av sikkerhetsmessige grunner var det dessverre ikke mulig å gå opp på loftet under befaringen, og det finnes derfor ikke foto fra denne delen av bygget. Det antas at loftsrommet i stor grad er autentisk. I lagerrommet i vestre delen av bygget er det satt opp enkle lettvegger. Figur 21. Det sørøstre hjørnet i bygget, hvor det er installert kloakkrensesystem. 10
Figur 22. Bildet til venstre viser trappen opp til loftsrommet. Til høyre garderobedelen av bygget med tekjøkken, toalett og dusj. Figur 23. Dør i den østre enden av bygget, ut mot Slottsgaten. 11
Figur 24. Den vestre delen av bygget. Det er satt inn ny rulleport på innsiden av den opprinnelige porten. Figur 25. I den vestre delen av bygget er det satt opp lettvegger. Figur 26. Detaljer av takkonstruksjonen. 12
Figur 27. Nordvestre del av bygget. Figur 28. Veggen mot rommet med pumpestasjonen. Nytt innvendig bølgeblikktak over rommet med pumpestasjonen. 13
Figur 29. Dreggekaien er oppført i tørrmur. Bildet viser den søndre delen av kaien. Figur 30. Den nordre delen av Dreggekaien. Deler av kaien er tredekke som står på søyler/påler ned i sjøen. Dreggekaien er oppført i tørrmur, og har i dag asfaltdekke. På nordsiden er det et mindre parti med tredekke som står på påler. Slottsgaten som går fra Dreggsalmenningen til Sandbrogaten, opprinnelig kalt Dreggegaten, ble etablert før 1646. Gateløpet fulgte trolig daværende strandlinje. Gateløpet var opprinnelig smalt, og gikk mellom tett trehusbebyggelse (se foto lenger fremme i rapporten). I dag er gateløpet bredere, med tosidig fortau. 14
4. Kulturminner og kulturmiljø i nærområdet Automatisk fredete kulturminner Det er svært stor tetthet av kulturminner rundt Vågen i Bergen sentrum. De fleste automatisk fredete kulturminnene er del av definerte kulturmiljø, i hovedsak «K25 Kulturmiljøet Middelalderbyen» og det automatisk fredete kulturminnet «Middelalderbygrunn Bergen» som nevnt i forrige avsnitt. Følgende automatisk fredete kulturminner over bakkenivå finnes i nærheten av planområdet, alle fra middelalder: Mariakirken (Id 84395). Lavranskirken (Id 84918). Peterskirken (Id 85258). Martinskirken (id 84400). Nikolaikirken (id 85134) Vågen, id 89237. Diverse marinarkeologiske funn. Bergenhus (id 87123), 9 automatisk fredete bygg/ruiner samt et hageanlegg som ikke er fredet. Maria Gildeskåle (Id 94628). Foreskrevet som bylagtingets møtested i Byloven av 1276. Prestebolig frem til begynnelsen av 1700-tallet. Ruin under Schøtstuene (id 95058). Steinbygning som opprinnelig kan ha vært del av en prestebolig eller lignende. Katharinahospitalet (id 95166). Grunnlagt av Håkon Håkonsson. Figur 31. Til venstre: Middelalderkirker og kloster i nærområdet; fra nord mot sør Katharinahospitalet, Mariakirken, Lavranskirken, Peterskirken, Nikolaikirken, Martinskirken. Planområdet er markert med rødt punkt. Til høyre: Automatisk fredete kulturminner i nærområdet utenom kirker. Fra nord mot sør Bergenhus, Maria Gildeskåle, ruinen under Schøtstuene, det gamle rådhuset. Lys blå farge markerer middelalderbygrunn. Planområdet er markert med rødt punkt. Nyere tids kulturminner Like øst for Dreggekaien ligger Dreggsalmenningen, som er registrert som ikke fredet kulturminne (id 109228) i Askeladden. 15
Gråsteinsbygningen som i dag huser Hotel Clarion Collection ble oppført i 1919/1920 for Nordenfjeldske Dampskipsselskab, og er et eksempel på nybarokk. Bygningen ble tegnet av arkitekt Eystein Michalsen. Figur 32. Hotel Clarion Collection midt i bildet. Skur 8 til venstre, Rosenkrantztårnet i bakgrunnen. Google maps. Nord for planområdet ligger det tidligere administrasjonsbygget for Det Bergenske Dampskipsselskap, tegnet av Per Grieg i 1958. På Holmen ligger Bergenhus festning (id 100764). Kulturminnet omfatter 16 strukturer fra slutten av 1500-tallet og opp til begynnelsen av 1900-tallet som alle er forskriftsfredet. Innenfor det militære området på Bergenhus finnes det også fire bunkere fra andre verdenskrig (id 212745). Disse kulturminnene er ikke fredet. K5 Verdensarvstedet Bryggen Verdensarvstedet Bryggen viser hvor sentral Bergen var som en del av det hanseatiske handelsimperiet i høymiddelalderen. Bryggen har vært rammet av en rekke branner, og etter hver brann ble nye bygninger oppført på de samme tomtene. Den gamle bygningsstrukturen er dermed bevart på stedet, med ca. 62 bygninger. I tillegg til de stående bygningene har denne gjenoppbyggingsmetoden gjort at kulturlagene under bygningene er bevart. 16
Figur 33. Verdensarvstedet Bryggen til venstre, Skur 8 er markert med rødt punkt. Kulturmiljøet K 69 til høyre. K 69 Kulturmiljøet Strandsiden Kulturmiljøet Strandsiden ligger på vestsiden av Vågen, langs østre delen av Nordnes. Kaistrukturen på Strandsiden og Bryggen er forskjellig, og kontrasterer hverandre. På Strandsiden har man hoper, kai og allmenning. Disse strukturene har historiske linjer tilbake til den første bebyggelsen her, og denne moderniserte middelalderstrukturen, som en del av Vågen og i strukturell kontrast til verdensarvstedet Bryggen gjør at delområdet har nasjonal interesse. Sefrak-registrerte bygninger SEFRAK-registeret (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner) er et landsdekkende register over alle bygninger fra før år 1900 i Norge. Registreringen fungerer som et varsko om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før en eventuelt gir tillatelse til å rive eller endre bygningen. På østsiden av Øvregaten er det et stort antall Sefrakregistrerte bygninger. Området er vist som «område med verneverdig bebyggelse» i KDP Sandviken-Fjellsiden Nord. Hovedtyngden av bebyggelsen er fra 1800-tallet, men enkelthus kan dateres tilbake til 16- og 1700-tallet. Figur 34. Sefrak-registrerte bygninger er markert med trekanter. 17
Beffen Passasjerfergen Beffen har vært i drift over Vågen siden 1894, da ingeniøren Jacob Trumpy stiftet A/ S Bergens Elektriske Færgeselskab. I dag går Beffen kontinuerlig mellom Dreggekaien og Munkebryggen. Fergen som er i drift i dag ble bygget i 1977 ved Hausberg Båtbyggeri på Sotra. Statsraad Lehmkuhl Statsraad Lehmkuhl legger til like ved Dreggekaien. «Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark som ble bygget ved Johann C. Tecklenborg AG i Bremerhaven-Geestemünde i 1914 som skoleskip for den tyske handelsflåten, under navnet Grossherzog Friedrich August. På initiativ av daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab, tidligere statsråd Kristoffer Lehmkuhl, kjøpte Norges Rederforbund skipet i 1923. 5. Planforslaget Planforslaget medfører som nevnt at eksisterende havneskur rives og et nytt bygg oppføres på stedet. Dreggekaien bevares. Det nye bygget skal ta opp i seg elementer fra historien i området, herunder trearkitektur, fiskenæring og sjøfart. Nytt bygg er planlagt noe høyere enn dagens havneskur, og med omtrent samme fotavtrykk. Fotomontasjene under viser nåværende og fremtidig situasjon ved en realisering av planforslaget. Byggets høyde i fremtidig situasjon er vist med foreslått justert høyde på kai. En realisering av planforslaget vil ikke medføre endringer i siktlinjen mellom Bryggen og Rosenkrantztårnet (figur 39 og 40). Det nye bygget skal ha en varierende takform, og vil dermed ha høyere tak enn havneskuret enkelte steder, da dette bygget er oppført med saltak. En realisering av planforslaget vil likevel ha liten innvirkning på havnekontoret, da høydejusteringen er liten og i hovedsak lagt til den nordvestre delen av bygget (figur 35-38). En realisering av planforslaget vil medføre at siktlinjen mellom kaifronten foran Bryggen og Rosenkrantztårnet reduseres (figur 41-42). 18
Figur 35. Nåværende situasjon sett fra Strandkaien. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. Figur 36. Fremtidig situasjon, sett fra Strandkaien. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. 19
Figur 37. Nåværende situajon, sett fra Holbergskaien. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. Figur 38. Fremtidig situasjon, sett fra Holbergskaien. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. 20
Figur 39. Nåværende situajon, sett fra Bryggen. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. Figur 40. Fremtidig situajon, sett fra Bryggen. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. 21
Figur 41. Nåværende situasjon, sett fra kaifronten foran Bryggen. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. Figur 42. Fremtidig situasjon, sett fra kaifronten foran Bryggen. Illustrasjon: LINK Arkitektur AS. 22
6. Avslutning En realisering av planforslaget medfører at Dreggekaien bevares, og Skur 8 rives. Skur 8 er delvis autentisk, men er ikke vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi. Det planlegges oppført et nytt bygg på stedet som er tilpasset en service- og serveringsfunksjon i tråd med intensjonene i gjeldende reguleringsplan for området. Et nytt bygg skal ta opp i seg elementer fra historien i området, herunder trearkitektur, fiskenæring og sjøfart. Nytt bygg er planlagt noe høyere enn dagens havneskur, og med omtrent samme fotavtrykk. Et noe høyrere bygg medfører ikke stor visuell innvirkning på havnekontoret eller siktlinjen mellom Dreggsallmenningen og sjøen. Siktlinjen mellom kaifronten foran Bryggen, som ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet, og Rosenkrantztårnet, reduseres. Siktlinjen mellom Bryggen og Rosenkrantztårnet opprettholdes. 23
Kilder: Fossen, Anders Bjarne og Tore Grønlie 1985: Bergen bys historie bind 5, Byen sprenger grensene 1920-1972. Gjerstad, Jo 1991: Fra de gamle gater. Bradbenken-Dreggen-Kroken. Kulturminnegrunnlag for Bybanen, Bergen sentrum-åsane. Byantikvaren 2012. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/ marcus.uib.no/instance/collection/billedsamlingen beffenfergen.no lehmkuhl.no 24
ADRESSE: Strandgaten 59 5004 Bergen EPOST: post@opus.no TELEFON: 55 21 41 50 WEB: www.opus.no PROSJEKTNUMMER P14106 OPPDRAGSANSVARLIG Gunnar Wiederstrøm MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos Kristel Bellerby SKUR 8 ADRESSE: Gnr 167 bnr 1570 m.fl., Dreggekaien, Bergen kommune PLANNR. REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER S-8 EIENDOM AS