Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1

Like dokumenter
Mikroøkonomi på norsk

Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Konsumentenes etterspørsel

Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

Eksamen i. SØK200 Mikroøkonomi. Vår 2018

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Seminaroppgavesett 3

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Mikroøkonomi - Superkurs

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Institutt for økonomi og administrasjon

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Første sentrale velferdsteorem

Velferd og økonomisk politikk

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)

Marked og e ektivitet

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Mikroøkonomi - Superkurs

Etterspørselselastisiteten

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Løsningsforslag Eksamen M100 Høsten 1998

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Internasjonal økonomi

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Effektivitet og fordeling

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15.

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Forelesning 12 og 13: Oppsummering

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

For A er nå K en dominant strategi. Løsning på spillet blir (K,S), med gevinst 3 for A.

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Nåverdi og konsumentteori

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve?

Effektivitet vs. Likhet

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010

den enkleste valgsituasjonen men like fullt interessant. Nyttefunksjonen kan i dette tilfellet skrives som

Nåverdi og konsumentteori

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Mikroøkonomi - Intensivkurs

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Derivér følgende funksjoner med hensyn på alle argumenter:

Leseveiledning til 02.03

Internasjonal økonomi

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

MAT feb feb mars 2010 MAT Våren 2010

Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

Transkript:

Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1

Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2

p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1 0 x 2 0 x 0203.eps Figur 2.3

p p p p 1 E1 p 1 p 2 p 2 E 2 p 2 E 0 x 1 0 x 2 0 x 0204.eps Figur 2.4

p p p E 1 p 0 A p 0 E 2 B p 0 E C p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1 0 x 2 0 x 1 + x 2 0205.eps Figur 2.5

p p p a b a + b p 1 p 1 p 1 0 y 1 0 y 1 0 y 2 0 y 1 0 y 0206.eps Figur 2.6

p T 2 T 1 50 0 y 1, y 2 0207.eps Figur 2.7

p T 50 0 y 0208.eps Figur 2.8

Pris p T p 2 p * p 1 E x 1 x* x 2 x Kvantum 0209.eps Figur 2.9

p D 5 F 4 3 K G H T L L E 0 1 2 x 0210.eps Figur 2.10

p A p 1 T p * B p 2 C E 0 x 0211.eps Figur 2.11

p 140 40 0 50 70 x 0301.eps Figur 3.1

p a ε = a 2 ε = 1 ε = 0 0 a b x 0302.eps Figur 3.2

p p = x ½ eller x = p 2 1 0 1 2 x 0303.eps Figur 3.3

p a 0,9a A 3 A 1 A 2 0,2a B 1 B 2 B 3 E 1 E 2 E 3 x 0304.eps Figur 3.4

p D 3000 = p 1 F B C E A x 1 = 100 x 0305.eps Figur 3.5

p 8000 G 3000 H B O A 100 x 0306.eps Figur 3.6

p 3000 = p 1 B O x 1 = 100 A x 0307.eps Figur 3.7

p 8000 G 3000 H KO B O A 100 x 0308.eps Figur 3.8

p A p 2 D B p 1 F G E x x 1 x 0309.eps Figur 3.9

p 220 B T 120 C A E 0 200 440 x 0310.eps Figur 3.10

p 600 C 300 200 D F A B 0 x A x B 300 x 0311.eps Figur 3.11

p T 3000 D B KO 0 100 A x 0312.eps Figur 3.12

p T B 80 KO D PO A E 0 240 x 0313.eps Figur 3.13

p B p 0 G F A T K H E 0 x 0 L x 0314.eps Figur 3.14

p B 4000 3000 = P * F C A H T 2400 G D L K 0 80 x * = 100 130 E x 0315.eps Figur 3.15

p E E T 2 T 1 C B A x 0316.eps Figur 3.16

p T E 2 T E 1 A B C x 0317.eps Figur 3.17

p Melk E p Hybler T p Drosjer T 2 T 1 E 2 T E 1 E 2 E 1 0 x 0 x 0 x 0318.eps Figur 3.18

p T 8000 T 4000 3600 3000 0 80 100 120 160 E E x 0319.eps Figur 3.19

Figur 3.20 0320.eps

p 3040 3000 2940 100 p = 5000 20x 100 D a 0 x 1 98 100 x 2 B C A F 100 b T : p = 30x + 100 T : p = 30x E x 0321.eps Figur 3.21

p Avgifter E T 1 G H J B C A T E 0 x 0 x * x 0322.eps Figur 3.22

p Subsidier E T g h j a c b E T 1 0 x * x 0 x 0323.eps Figur 3.23

p E 1 T B D A T C E 2 0 F x 0324.eps Figur 3.24

p E T 2 1 T 2 D A 2 F B T 1 1 0 C A 1 T 1 x 0325.eps Figur 3.25

p 3000 E1: p = 3000 4x + 600 p = 2x + 600 1400 1200 1000 p = 2x + 300 p = 2x 600 300 0 400 450 750 x 0326.eps Figur 3.26

p p = 2x + 600 p = 2x + 300 p = 2x 1 600 1 300 1 000 600 300 0 500 x 0327.eps Figur 3.27

p E1 E10 A B x 0328.eps Figur 3.28

p E20 E2 A B x 0329.eps Figur 3.29

p 75 T 40 35 25 15 G D A C F B p = 25 + 0,5y T p = 0,5y E : p = 75 2y 0 20 30 37,5 y Oppgave 0301.eps Oppgave M3.12 a

p T N p N p M T M E M E N x Oppgave 0302.eps Oppgave M3.13 b

p 110 60 p = 160 1 x 100 p = 1 x 40 100 10 0 5000 10.000 15.000 x Oppgave 0303.eps Oppgave M3.13 c

p 500 p = 500 0,4x 1 p = 500 0,1x 2 p = 500 0,08x p = 0,12x 300 120 100 p = 0,02x 0 1250 2500 5000 6250 x 1, x 2, x Oppgave 0304.eps Oppgave M3.14 b

Klær x 2 E F B C 4 D A 0 7 x 1 Mat 0401.eps Figur 4.1

x 2 10 B 1 G K E D H 4 A 0 2 7 x 1 0402.eps Figur 4.2

Klær x 2 b 1 B a A x 1 Mat 0403.eps Figur 4.3

x 2 m p 2 p 1 x 1 + p 2 x 2 = m eller x 2 = p p 1 m x 2 1 + p 2 A C B 0 m p 1 x 1 0404.eps Figur 4.4

x 2 m p 2 0 L 2 L 1 L 3 x 1 0405.eps Figur 4.5

x 2 A 1 2 3 Per Pål x 1 0406.eps Figur 4.6

x 2 m p 2 L A D C x 2 * B F x 1 * E m p 1 III II I x 1 0407.eps Figur 4.7

x 2 MRS = 3 1 A 1 MRS = 3 B I x 1 0408.eps Figur 4.8

Mat p m + B q m q O K N 0 L M Bolig B m m + B x p p p 0409.eps Figur 4.9

Mat y Pål O Pål C K N A Per 0 M x Bolig 0410.eps Figur 4.10

x 2 B III II I A L C x 1 0501.eps Figur 5.1

x 2 A 38 B 34 III: Helning i A : 4 II Helning i B : 3,4 I L: Helning = 4 1 0 8,5 x 1 0502.eps Figur 5.2

x 2 C A B D E F 0 x 1 0503.eps Figur 5.3

x 2 6 U 0 = 6 3 U 0 = 3 0 1,5 3 6 x 1 0504.eps Figur 5.4

x 2 3 B 2 C 2 A 2 B B 1 1 A A 1 0 1 2 3 x 1 0505.eps Figur 5.5

x 2 U 0 = 2 U 0 = 3 U 0 = 4 0 4 9 16 x 1 0506.eps Figur 5.6

x 2 m p 2 B C A II m p 1 I III I m p 1 x 1 0507.eps Figur 5.7

y 24w* p 24w p B A C I II 0 24 x 0508.eps Figur 5.8

x 2 A B u 1 C u 2 x 1 Oppgave 0501.eps Oppgave M5.1 b1

y Saft Perfekte substitutter Vann x Oppgave 0502.eps Oppgave M5.1 b2

y Skibindinger Perfekte komplementer Ski x Oppgave 0503.eps Oppgave M5.1 b3

y Ruller med film Fotografiapparater x Oppgave 0504.eps Oppgave M5.1 b4

y 20 Ny budsjettlinje Gammel budsjettlinje 10 10 25 50 x Oppgave 0505.eps Oppgave M5.1 b5

Lyserøde T-skjorter 8 A Indifferenskurver 4 C D B 2 4 6 E Grønne T-skjorter Oppgave 0506.eps Oppgave M5.2 a

Hatter 24 MRS = 1 12 Sko Oppgave 0507.eps Oppgave M5.2 c

y Kurven for konsum når inntekten endres x Oppgave 0508.eps Oppgave M5.2 d

x 2 Indifferenskurver P Etterspørselskurve x 1 x Oppgave 0509.eps Oppgave M5.3 a

x 2 II I 1500 1000 I II Helning = 5 Helning = 10 100 300 x 1 Oppgave 0510.eps Oppgave M5.3 d

x 2 Helning = 10 B 1000 A Helning = 5 0 100 x 1 Oppgave 0511.eps Oppgave M5.3 e

x 2 30 20 15 A III II I 0 5 15 20 x 1 Oppgave 0512.eps Oppgave M5.4 a

y f(n) N 0601.eps Figur 6.1

y f (N) f(n) (= ȳ) N N 0602.eps Figur 6.2

K A B Q = 30 Q = 20 Q = 10 N 0603.eps Figur 6.3

K K A 4 1 A 2 B 1 N A N 0604.eps Figur 6.4

K 2K A K A A B N A 2N A N 0605.eps Figur 6.5

π 0 N 1 N 2 N 3 N F π (N 1 ) = π (N 2 ) = π (N 3 ) = 0 π (N 1 ) < 0, π (N 2 ) > 0, π (N 3 ) < 0 0606.eps Figur 6.6

0 F N 1 N 0607.eps Figur 6.7

X 0 N 2 N 1 N 0 F > 0 F < 0 N F(N) N stiger F(N) synker N 0608.eps Figur 6.8

w p F (N) a 1 a 2 A F(N) N a 3 0 N 2 B N 1 N 0 N 0609.eps Figur 6.9

F(x) 8 400 8 000 4 800 G(y) 0 20 30 70 80 x, y 0610.eps Figur 6.10

x 2 160 Helning = 60 64 160 Helning < 60 y = 1 0 36 x 1 0611.eps Figur 6.11

C(X) F 0 X 0701.eps Figur 7.1

C'(X) = MC =VC'(X) AC = VC + F X AVC = VC(X) X 0 X 0702.eps Figur 7.2

K C r 1 L 1 L 2 L 3 A B C r 4 L 4 E D X 0 N 0703.eps Figur 7.3

K Isokvant B A 3 isokostlinjer 0 N 0704.eps Figur 7.4

c(x) x 0 x 0705.eps Figur 7.5 Konstant

c(x) x 0 x 0706.eps Figur 7.6 Økende

c(x) x 0 x 0707.eps Figur 7.7 Avtakende

p MC(X) = C (X) p 1 ATC = C(X) + F X p 2 p 3 p 4 AVC = C(X) X p 5 p 6 0 X 0 X 5 X 4 X 3 X 2 X 1 X 0708.eps Figur 7.8

p MC 1630 AC AVC 655 30 0 50 75 90 X 0709.eps Figur 7.9

p MC = 2x AC 40 AVC = x 0 20 x 0710.eps Figur 7.10

p C(y) 256 y = y + y C (y) = 2y 32 y AVC 2 y = y 0 16 y 0711.eps Figur 7.11

p p = 2Y T K 45 p = 16 Y T L 1 3 32 16 0 8 16 22 Y 0712.eps Figur 7.12

p T K T L p 2 p * p 1 p 0 0 y L y * y y K 0713.eps Figur 7.13

p Ny c'(y) c'(y) = 16y 0 y Oppgave 0701.eps Oppgave M7.5

p c'(y) ATC AVC 2 0 1 y Oppgave 0702.eps Oppgave M7.6 a

200 f(q) Q f'(q) 80 0 Q 0 Q * 100 200 Q Oppgave 0703.eps Oppgave M7.6 c

u x V x 0801.eps Figur 8.1

u x D x 0802.eps Figur 8.2

P E T P V x V x 0803.eps Figur 8.3

P T E P D x D x 0804.eps Figur 8.4

p F D p* G K A p 0 H B C 0 E X 0 X* X 1 X 0805.eps Figur 8.5

p C T D F H E A B E 1 E 2 X 0806.eps Figur 8.6

p C E D F H A B T E 1 E 2 X 0807.eps Figur 8.7

W W E T W* 0 N 1 N* N 2 N 0808.eps Figur 8.8

p D T p F K G H C p* B E 1 A E 0 X 1 X* X 2 X 0809.eps Figur 8.9

p C T p 0 D B p* H G F A E 0 x 1 x 2 x 0810.eps Figur 8.10

p T p* + t L H p* G K P N R F E 0 x 1 x 3 x 4 x 2 x 0811.eps Figur 8.11

p 300 210 KO PO MC 30 E 0 270 900 Oppgave 0801.eps Oppgave M8.1 a

p T': p = 120 + 2 3 x 300 240 210 150 120 D A C B MC = 30 + 2 3 x 30 F 0 180 x Oppgave 0802.eps Oppgave M8.1 b

p 45.000 p = p(x) = 45.000 200x p = p(x) = 30.000 200x 30.000 p = p(x) = 100x 10.000 KO PO 0 100 150 x Oppgave 0803.eps Oppgave M8.2 a

p 45.000 D p = 45.000 200x 25.000 C p = 100x 15.000 10.000 A 15.000 B 0 100 150 175 x Oppgave 0804.eps Oppgave M8.2 d

P E X 0 X 0901.eps Figur 9.1

P E Y 0 Y 0902.eps Figur 9.2

P E Z 0 Z 0903.eps Figur 9.3

p 5 000 P M P(x) = 5 000 2 x M R'(x) = 5 000 4 x 3 000 C'(x) = 3 000 0 x M 1 250 2 500 x 0904.eps Figur 9.4

P p(x) R (x) 450 = p M c (x) 300 0 x M x 0905.eps Figur 9.5

p A p(x) R (x) B M c (x) C G E F 0 D H x 0906.eps Figur 9.6

p E B c(x) x c (x) 0 x * x 0907.eps Figur 9.7

p 700 600 p = 700 2x 3x 420 360 p = 600 2x 0 120 140 x Oppgave 0901.eps Oppgave M9.5

p 3000 p = 3000 0,1 x 1000 27.000 300 0 20.000 30.000 x Oppgave 0902.eps Oppgave M9.7

A B C D Oppgave 0903.eps Oppgave 9.11 (oppsummering)

Samarbeid (40, 50) Etablering M I Priskrig ( 10, 0) Står ute (0, 300) 1001.eps Figur 10.1

b (150, 8) E A a Ikke b (100, 5) Ikke a (100, 10) 1002.eps Figur 10.2

x 2 12 R 1 6 B F 4 K C S R 2 45 0 4 6 12 x 1 1101.eps Figur 11.1

0 c p 1 p 2 1102.eps Figur 11.2

p 13 7 K 5 4 C S 1 B, F 0 6 8 9 12 13 x 1103.eps Figur 11.3

p 2 R 1 20 R 2 16 0 11 16 p 1 1104.eps Figur 11.4

B Inn A Forlater Blir (300, II A ) (120, 50) Ute (150, 200) 1105.eps Figur 11.5

Ikke I (0,0) B Ikke I I A A I Ikke I (0,100) (0,120) (100,0) I ( 10, 10) ( 10,10) 1106.eps Figur 11.6