UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1
Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2
Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3
Rettferdig vurdering Karakterene 85 % av karakterene på vitnemålet er standpunktkarakterer 4
Tolkningsfellesskap Hva kjennetegner en firer? Er sekseren «et punkt»? Lik vurderingspraksis mellom lærere/ utdanningsprogram/skoler? Normalfordeling? 5
Rammer og handlingsrom Regelverket er rammen for vurderingsarbeidet 6
Grunnlaget for vurdering Kompetansemålene!!! Læreboka? 7
Grunnlaget for vurdering Innsats, orden, atferd, fravær Eleven skal møte opp og delta aktivt i opplæringen 8
Underveisvurdering Løpende og systematisk Ikke formkrav 9
Følg med på læringen underveis Ikke bare prøver og skriftlig arbeid som sier noe om elevenes læring Dialog og observasjoner av praktisk arbeid/arbeid i timene Prøver sier noe om hvor langt eleven har kommet, men en prøve gir sjelden mulighet til å vise bredden i kompetansen 10
Fire prinsipper for god underveisvurdering 1) Elevene skal ha klare mål for opplæringen, og målene skal være basert på kompetansemål i læreplanen 2) Elevene skal være godt kjent med hva som er grunnlaget for vurdering av kompetansen deres 3) Elevene skal få gode tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere egen kompetanse 11
Kompetanse Kunnskaper Ferdigheter 12
Hvordan vise kompetanse? Historie Vg3 Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge Fremmedspråk Vg2 Skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere Elektrofag Vg1 Utføre førstehjelp ved skader knyttet til elektrisitet 13
Spiralprinsippet Kompetansemålene henger ofte sammen Elevene skjønner mer til slutt Man gjør seg ikke ferdig med kompetansemål og hovedområder underveis. En elev kan øke kompetansen sin innenfor deler av læreplanen mens han jobber med en annen del av læreplanen Dette innvirker på hvordan man som lærer skal gjennomføre sluttvurderingen 14
Musikkhistorie Musikk i perspektiv 2 beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra 1900 fram til i dag, med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk, norsk folkemusikk og rytmisk musikk drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk gjenkjenne og beskrive sentrale sjangrer, former og besetninger i musikk fra 1900 og fram til i dag dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et utvalg verk fra 1900 og fram til i dag sette musikk fra 1900 og fram til i dag inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst Musikkhistorisk fordypning beherske et relevant musikkfaglig begrepsapparat sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter 15
16
Programfaget historie og filosofi Hist-fil 1: kronologisk Hist-fil: tematisk - oldtid - mennesket i moderne tid - antikken - kunnskap og sannhetssøken - middelalder - eksistens og mening - renessanse - fellesskap, produksjon og forbruk - opplysningstid - politiske ideer og ideologier - nyere tid - historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk 17
Spiralprinsippet - bygg & anlegg bruke enkle måleverktøy knyttet til arbeidsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk lese, forstå og følge enkle tegninger som skal brukes i produksjon og vedlikeholdsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av eget arbeid tegne enkle skisser knyttet til egne arbeidsoppgaver tegne enkel plan, detaljer og snittegninger i målestokk utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy gjøre rede for sammenheng mellom yrker innenfor bygg- og anleggsnæringen gi eksempler på sentrale bestemmelser som regulerer arbeidet innen byggog anleggsteknikk planlegge helse-, miljø- og sikkerhetstiltak for arbeidsoppgaver som skal utføres 18
Spiralprinsippet - norsk Vg3 gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov 19