Innherred samkommune Levanger kommune Verdal kommune

Innherred samkommune Levanger kommune Verdal kommune Dialogseminar 9.- 10.2.2012 Gruppearbeid: Oppgave 1: Diskuter med utgangpunkt i kommunenes visjon - Livskvalitet og vekst - hvilke muligheter/strategier kommunene har for å møte utfordringene. - Skal noe være overordna og/eller kommunespesifikt? Gruppe 1 1. Arbeidskraft - utdanning - kompetanse - rekruttering - arbeidslinje 2. Demografi - Red. arbeidsstyrke - Eldre befolkning - Kommunen som arbeidsgiver - Forebygging/folkehelse 3. Kommunikasjon - Fysisk samf. - Knytte sammen regionen Trondheim-Steinkjer Areal - Underkommunisert jordvern/miljøvern (konflikt) - Skogbruk. Bruk/vern. - Variert nok boligtilbud Gruppe 2 GLOBALISERING: Lever i samme verden Felles strategier Markedsføring av regionen turisme, arbeidskraft/attraktiv region, produkter Bedre infrastruktur mot Europa/verden varedistrubisjon etc. NECL, Midt- Norden-korridoren. Nodebygging f.eks. Europakontoret BRUK AV NY TEKNOLOGI Kan ikke være kommunespesifikt Bruk av lokale næringsutviklere for å framskaffe ny teknologi f.eks. helseteknologi Utnytte ny teknologi i kommunikasjon i vår tjenesteproduksjon internt og eksternt Ligge i front mht. bruk av ny (utprøvd) teknologi SAMFUNNSSIKKERHET Bør ha en felles beredskapsplan. I hovedsak felles strategier Utarbeidelse av felles beredskapsplan Felles beredskapsøvelser HELHET OG SAMHANDLING Ligger i utfordringen at mye av dette må være felles strategier Videreutvikle samhandlinger i forbindelse med samhandlingsreformen og helsereformen Sikre videre samhandling med frivillig sektor ØKONOMISK USIKKER FRAMTID Felles strategier Hente ut samordningsgevinster/stordriftsfordeler innenfor økonomi og kompetanse/rekruttering DEMOGRAFISK UTVIKLING Sikre ivaretakelse av økt etterspørsel etter tjenester ved

FOLKEHELSE ARBEIDSKRAFT, KOMPETANSE OG REKKRUTTERING INDIVIDUALISERING OG RETTIGHETSSAMFUNN ØKTE SOSIALE FORSKJELLER AREALDISPONERING ATTRAKTIVITET OG BOLYST Gruppe 3 eller 5.. Globalisering: - Fri flyt av personer - Forberede oss - Nasjonale føringer forplikter - Bosetting planberedskap o Verdal fortetting + bruk av dyrka jord? o Levanger mer langsiktig Bruk av teknologi - Sentral beliggenhet (sjø-vei-jernbane-luft) o Regionale løsninger o Samme traseer nye (og raskere) former for transport o Teknologi i trygging av eldre o Teknolog i utdanning / opplæring - Elektrifisering, nye drivstoff Samfunnssikkerhet - Godt datarunnlag, grunnkvalitet, sjønivå - Ses i sammenheng med teknologi Demografisk utvikling - Ses i sammenheng m/ bosetting, styres? - Oppvekst: se på elevtall, struktur, organisering. Gruppe 4 Utfordring Beskrivelse Referanse i grunnlagsdokumentet Globalisering Utfordringer: Framtidens bo/flyttemønster mindre bestemt av arbeidssted. Eksport industri Være deltaker og påvirker for infrastruktur (veg, jernbane, bredbånd). Være attraktiv bokommune. Felles for Levanger og Verdal 2.2.1 2.1.4 Bruk av teknologi Utfordringer: Samhandling mellom ulike systemer. Velferdsteknologi. Samfunnssikkerhet Utfordringer: Ras og flomutsatt. Sabotasje / Terror. Beredskap. 2.1.8 2.3.10 Side 2 av 10

Strategier: Boligbygging. Behov for "nødservere" for sentrale samfunnsfunksjoner. Felles løsninger. Noe kommunespesifikt. Helhet og samhandling Utfordring: Utfordres av styringsformen; kommunene får nytt ansvar/oppgave. Rettighetslover - tilsyn. Private ønsker en rolle. Kultur; frivillige lag og foreninger. Mange vil hjelpe til, men man vil spørres. Seniorene som ressurs. 2.2.5 2.2.3 Økonomisk usikker framtid Utfordring: Hvor lenge kan vi være en boble i verden? Markedene tørker ut. Migrasjoner. Er vi rustet til å matche en skikkelig nedgangstid? Være rustet gjennom offentlig struktur/styringssystem. Investere i noe av det som kan gi livskvalitet selv i nedgangstider. Tæring etter næring. Systemer som tåler endring. Skape fellesskap i Levanger og Verdal 2.2.6 2.2.8 2.3.11 Demografisk utvikling Utfordring: Trondheim 2.1.1 2.3.1-4 Folkehelse Utfordring: 2.1.3 2.1.7 Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Utfordring: 2.3.12-13 2.3.15 Individualisering og rettighets-samfunn Utfordring: 2.2.3 2.3.7 Økte sosiale forskjeller Utfordring: Polarisering i befolkningen. 2.1.2, 2.1.5 2.3.2 Arealdisponering Areal til næringsliv, samferdsel og bosetting konkurrerer med areal til andre 2.2.4 Side 3 av 10

samfunnshensyn som landbruk og miljøformål. Utfordring: Attraktivitet og bolyst Regionens attraktivitet utfordres av sentralisering, omdømme, og store globale urbane trender. Utfordring: Dette var så langt vi kom, men vi diskuterte stort sett mye av det samme som gruppa som la fram under forskjellige pkt. Gruppe 6 Gruppe 7 Vi valgte å se på tre utfordringer: Utfordring 1: Folkehelse Sentral tanke: FOREBYGGING Muligheter/strategier: Ansvarliggjøring av det enkelte individ kommunens oppgave å tilrettelegge for at innbyggerne kan ivareta egen helse. Tiltak: frisklivssentral (kostholdskurs eks), tilrettelegge for å bruke gymsaler, svømmehall. Stoppe skolebussen 1 km før den kommer til skolen. Definere hva forebygging er - begrepsbruk Forebygge ensomhet/fremme sosial tilhøring Bevissthet om ansvar for egen helse Ta vare på den enkelte, ta vare på hverandre forebygge psykiske helseproblemer i alle aldre, forebygge ensomhet Verdsette frivillig arbeid Alle disse ses på som overordna strategier Utfordring 2: Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Muligheter/strategier: Velferdsordninger har de medført holdningsendring som gir mange unge trygdemottakere? Legge til rette for sommerjobb i ung alder (15 år) venne seg til arbeidslivet Forholdet mellom flere eldre og færre i yrkesaktiv alder: legge til rette for høy fødselsrate: gode permisjonsordninger ved fødsel, boligtomter og barnehager. Bruke de menneskelige ressurser på en mer hensiktsmessig måte gjennom å ta i bruk teknologi, eks velferdsteknologi Rekruttering: livsløpshensyntagen ved stillingsstørrelse og arbeidstid Utnytte restarbeidsevne legge til rette for arbeidsplasser som personer med redusert arbeidskapasitet kan ha. Seniorpolitikk? Være en attraktiv arbeidsgiver: Godt mottak av nye arbeidstakere. Viktig at de føler at de er en del av et godt arbeidsfellesskap. Målretting av hvilken kompetanseutvikling vi skal ha nasjonalt og lokalt. Utfordring 3: Demografisk utvikling Muligheter/strategisk: I grunnlagsdokumentet vises det at i Verdal er det økning av folketall i sentrum, nedgang i utkantene. I Levanger ser en ikke samme tendens, folketallet holder seg stabilt i grendene der. Har dette betydning for skolestrukturen? To ungdomsskoler i Verdal, fem i Levanger. Innen helse og omsorgstjenestene kan en på tvers av kommunene etablere tjenestetilbud der volumet er lite. Globalisering gir muligheter gjennom dagens teknologi, vi er blitt mer sentral, muligheter for vekst. Flerkulturelt samfunn positivt. Side 4 av 10

Teknologi bør absolutt gi muligheter for mer effektiv drift opplæring en utfordring. Velferdsteknologi må utnyttes. Det ligger muligheter i bedre utbygging av vei og jernbane. Vi må fokusere på at vi er sårbare må ha planer dersom noe faller ut, for eksempel datasystem. Bør vurdere om vi trenger lager av f. eks. matvarer. Klimautfordringene? Samhandling er nødvendig (men vanskelig) Frivillige organisasjoner og enkeltmennesker - må sterkere inn i ulike tjenesteområder som kommunene har ansvar for eks. pleie og omsorg. Må vektlegge helsefremmende arbeid. Det må inn i alt planverk. Store svingninger i den globale økonomien påvirker oss. Tilstrekkelig med personell blir en utfordring, kan våre nye landsmenn være redningen? Folks forventninger til ytelser er en utfordring, vi har verken folk eller penger til å gjøre alt. Det er sammenhenger i økonomien. Forebygging kan redusere behov for hjelp, reduserer presset på hjelpeapparatet. Strukturene må tilpasse seg endringer i befolkningssammensetningen. Statlige pålegg en utfordring det følger sjelden nok penger med. Statens reformiver sprenger kommunale budsjett. Lønnsnivået er en utfordring. Kontroll og tilsyn er resurskrevende for kommunene. For mye av de totale resursene går til spesielle tiltak. Dersom mottakerne ikke er fornøyd får vi tilsyn. Arealdisponering: Konflikt mellom dyrket / dyrkbart areal og areal til næring / bolig gjør det vanskelig å finne attraktivt næringsareal. Mange hensyn å ta. Levanger: avlastningsveier i sentrum. Gruppe 8 Globalisering Utbygging av felles strategi for næringsareal. Bør være en helhetlig strategi for Innherred/ region. Overordnet. Være flinke til å selge områdene. Bli mere offensiv. Teknologiske utfordringer Teknologi. Mye å hente her, og vi må være innovativ i forhold til å ta det i bruk. På helse må dette tas aktivt i bruk for bedre resursutnyttelse. Innbyggerne bor lenger hjemme. Felles arbeidsmarked Ha bedre utnytt infrastruktur. Tog. Knytte regionen bedre sammen. Samfunnssikkerhet Felles beredskapsplan, øvelser osv. Helhet og samhandling Privat og off. samarbeid Økonomisk usikker framtid Renteøkning? Produktivitet må være i fokus. Jobbe smartere. Demografisk utvikling Eldrebølgen vil være en utfordring. Barnetallet for lavt, sikkre boligtomter slik at une etablere seg i området. Folkehelse Folkehelse utbygging av gang og sykkelveier. Folkehelsearbeid må skje på alle nivåer og alle aldre. Samarbeid med frivillige. Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Høy kompetanse blant innbyggerne/ ansatte. Bruke kompetanse riktig. Næringsutvikling og utdanning må henge sammen, slik at vi får utdannet det personalet som vi har behov for. Rekruttering utlysningene må gå breiere ut, og profilere kommunene. Gi våre nye landsmenn muligheter i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjoner skolering, Viktig med veiledning i utd, valg. Aktiv og god seniorpolitikk. Få redusert antall deltidsstillinger. Individualisering og rettighetssamfunn Normalisere forventningene til kommunale tjenester. Kravene til off. tjenester øker i takt med økt velferd. Holdningsendringer. Service erklæringer? Økte sosiale forskjeller Skilsmisseutfordringer kan gi dårlig økonomi. Utfordring med å finansiere bolig Side 5 av 10

hver for seg. Innvandrere ny arbeiderklasse? Vanskelig å få arbeid og boliglån, blir overlatt til utleiemarkedet. Barnefattigdom: 50 % av de som mottar øk. Sosialhjelp har minoritetsbakgrunn. Arealdisponering Attraktivitet og bolyst Tilrettelegging for boligbygging, ungboprosjekt, utnytte husbankfinansiering. Klima, energi utfordring Oppgave 2. Vurder SLG,s alternative løsninger/muligheter i forhold til justering/tilføyelser til de muligheter/strategier dere har beskrevet i oppgave 1. Gruppe 6 Vi har valgt ut 3 utfordringer her og (som i oppgave 1) SLG`s alternative løsninger holdt opp mot våre strategier i oppgavebesvarelse 1: Utfordring 1: Folkehelse Universell utforming og folkehelseperspektivet inn på alle plannivå er sentralt. (SLG) Vi har beskrevet det å tilrettelegge for god psykisk og fysisk helse uten å ta ansvaret fra den enkelte med tiltaksforslag (mer detaljert enn SLG). I tillegg har vi pekt på viktigheten av å satse på frivillig arbeid. Å legge til rette for et godt partnerskap med frivillige organisasjoner. Utfordring 2: Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Tilby gode arbeidsplasser: vi har vært mer detaljert også her. Det er viktig med tilpassede arbeidsplasser som favner mer av mangfoldet i arbeidsmarkedet. Status opp på visse yrker hvordan? Lønn? Har vi behov for å bli sett og eksponere oss selv - er det hva vi signaliserer til barna våre? Skape forståelse for et fellesskap. Utfordring 3: Demografisk utvikling Legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmiljø, Innovasjon og teknologisk utvikling Se sammenhengen mellom økte krav til kompetanse og den demografiske utfordringen med færre yrkesaktive i f.h.t. eldre - dette har vi beskrevet under rekruttering. Arrondere/planlegge/utvikle infrastrukturen for en effektiv tjenesteproduksjon tjenesteyting dette mener vi er et relevant punkt Gruppe 7 Gruppe 8 Økonomi: Stort enige med SLG, men er det realistisk å redusere gjelden? Det betyr i så fall investeringsstopp. Lønnsnivået bør fryses. Mangel på arbeidskraft utfordrende, folk bør stå lengre i arbeid gjennom tilrettelegging. Fleksible løsninger er viktig. Deltidsproblematikken?? Spesielt helse / omsorgssektoren. Må kunne tilby heltidsstillinger. Teknologien kan utnyttes bedre, effektivisering. Det kan være god lønnsomhet i å investere. Samhandlingen politikk / administrasjon må være god, selv om en kan være uenig i konkrete saker. Dårlig samhandling går ut over innbyggerne, og kan føre til dårlig omdømme. Økonomisk usikker fremtid. Frivilligheten Hva skal de levere, og hva kan vi forvente? Et kjempepotensial. Kontroll på drifta. Må hele tiden ha fokus på resursutnyttelse og drift. Klarere prioriteringer. Samarbeid og effektivisering. Få til driftsmargin på 3 %. Ha en reserve. Moderat lønnsoppgjør Må gjelde for alle, og så privat sektor. Demografisk utvikling Enig i disse punktene avhengig av prosessene i forkant., Endring i hvor/ hvordan vi løser oppgavene og hvem som gjør hva, er Side 6 av 10

Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Støtter SLG`s forslag til alternative løsninger/ muligheter. Oppgave 3. Hva er de politiske utfordringene med lokalisering av felles helsetjenester? Gruppe? I dag: Videre: Felles legevakt Lev/Verdal på sykehuset. Fordeler/ulemper. Bedre kompetanse raskere behandling/lengre ventetid/lengre vei (fysisk). Er det lagt noen politiske føringer? Naturlig å dele utgifter til felles beste, mellom aktuelle kommuner. Praktiske løsninger til beste for pasientene. Sykehuset betaler for den delen de trenger, kommunene for sin del. Forankring i befolkningen viktig (god forberedelse informasjon) Politisk utfordring i fordeling av utgifter, spesielt når noe skal betales i en annen kommune. Når en kommune får noe, må en annen kommune få noe neste gang Sikre at vi beholder sykehuset. Jobbe mot Stjørdal for å styrke grunnlaget. Gruppe 4 Gruppe 6 Politisk uenighet om man skal gå for felles løsning? Politisk styring av helsetjenestene? (Samkommunen?) Hvis ikke i Samkommunen, så alternativ IKS Legevakt? Hvilken politisk styring har samkommunestyret? Hvis vi skal inn i mer samarbeid om helse i LK/VK, så er samkommunen den naturlige arenaen. Vil det da bli aktuelt å legge drift inn i samkommunen? Koordinerende enhet i samkommunen? Er styringssystemene skrudd sammen slik at det kan håndterer et slik samarbeid om samla helse? Samkommunestyret må vitaliseres? Ha et helse/folkehelse utvalg? Få til komplimentere løsninger i LK/VK? Felles legevakt / Landingsplass; Levanger offensiv. Verdal sitter på gjerde? Lokalisering av en spesialfunksjon som LMS: Det er lurt å samlokalisere tror vi. Faglig og kostnadsmessig blir det best. Vi har en utfordring i Levanger og Verdal å enes om for eksempel å legge alle funksjoner som legevakt, øyeblikkelig hjelp til en felles arena til for eksempel sykehuset i Levanger. (Øyeblikkelig hjelp er blant annet en observasjonspost, dehydrert, mulig hjernerystelse, noen medisinske pasienter, utskrivingsklare) Ved å legge det i nærheten av sykehuset Levanger, vil det være lettere å få veiledning fra sykehuset, det vil være lettere å rekruttere fagkompetanse ved å samarbeide enn å ha to enheter, en på Levanger og en på Verdal. Den politiske utfordringen vil være om man lar følelsen styre heller enn fornuften. Vi skjønner likevel ikke spørsmålet når det gjelder LMS. ISK er bedre enn vertskommuneløsningen. Rehabiliteringsenhet med ambulante team: Kan bli en kjøpslåing om lokalisering ala da samkommunen ble etablert. Når Levanger får LMS som bør Verdal få rehabiliteringsenheten. gruppa mener likevel at det viktigste er å lage felles enhet og at det må være faglige og økonomiske argumenter som avgjøre lokalisering mer enn kommunegrensene. Felles saksbehandlingskontor. Det er tenkbart å flytte det inn i samkommunen. Dette kan føre til en annen politisk debatt hvor vi kan få fram uenighet. Grunn: Noen partier kan oppleves en slik løsning som en trussel om at vi går i retning av kommunesammenslåing. Side 7 av 10

Gruppe 7 Gruppe 8 Det må avklares hva vi skal ha i lag. Vi har en del allerede, felles legevakt, som fungerer godt. Den enkelte kommune vi styre selv, men i og med at det ligger et sykehus i regionen kan det ikke være grunn til noen stor lokaliseringsdebatt Økonomien er en utfordring, hvem skal betale? Vi har en fordel med at vi allerede har samkommunen. Det gjenstår å avklare noen roller Pasientene må være i fokus Kamp om fagfolk kommunene i mellom. Bli enig om hvilken struktur vi skal ha på tjenestene. Vi må spille på hverandre, bygge opp om det de ulike kommunene er god på fra før. Lokaliseringsdebatt kan bli utfordrende: hvor skal de ulike tilbudene være? Trussel mot akuttfunksjonen at vi ikke har helikopter landingsbase ved akuttavdeling Levanger. Distriktsmedisinsk senter, må bli enig om dette - felles økonomisk løft! - hvordan skal dette organiseres? Oppgave 4 Gruppe 2 Folkehelse Hvordan skal vi som medmennesker forholde oss til de andres valg når og hvordan skal vi bry oss? Det offentliges inngripen i enkeltmenneskes liv. Røykeloven, barnevern, fedme, Forebygging i helsereformen, offentlig ansvar? Individualisering kontra fellesskapet. Nabokjerringa til Gro. Terskelen for å ta affære? På hvilke områder, eks. alkohol, misbruk, mishandling men ikke fedme matvaner livsstil (privat). Lavere for barn. Sosiale samlinger (fra frivilligheten). Lavterskel, med trim, der man snakker sammen, tar opp mat, livsstil, vaner m.m. med tanke på informasjon og erfaringsdeling. Bry seg uten å presentere den løsning. Sjølforskyldt sykdom skal storsamfunnet bekoste reparasjonen? Reguleringer som griper inn i privatlivet til folk hvilken terskel skal vi sette? Akseptable grunner for å gripe inn? Viktigste områder å satse på i folkehelsearbeidet: Fysisk bedring i befolkning. Synliggjøre eget ansvar for egen helse. Holdningskampanjer. Opplysning til foreldre / barn i skolen om alkohol få et mer felles syn hos foreldre/barn. Forslag til tema, program folkehelse (plenum): - Fysisk aktivitet barn/unge - Holdningskampanje, ansvar for eget liv - Alkohol, ungdom, rus - Legge til rette fysisk aktivitet (også eldre) - Ut på tur - Ensomhet - Livsstil mat sykelighet - Menn i barnehage/skole - Engasjement - Bruk ressursene (eks. pensjonister) - Kvardagsaktivitet - Frivillighet Side 8 av 10

- Psykisk helse Gruppe 4 Hvordan skal vi som medmennesker forholde oss til "andres valg" - når og hvordan skal vi bry oss? Hvordan få naboen til å bry seg i stedet for kommunen? Hvor er det politiske handlingsrommet? o o o o o Foreldrenettverk Velforeninger Trafikkloser Kulturarenaer som lim Støtteordninger / Aktivitetskort for de som ikke engasjerer seg. 2-3 områder som skal prioriteres i folkehelseplanen o Barnehage/skole - oppvekst Gruppe 5 Naboen er ikke bare nabo. Viktig å ha relasjon på forhånd for å kunne ta opp vanskelige spørsmål. Nettverk. Bofellesskap. Enklere når en har små barn Samfunnet har endret seg, stadig forandring. Globalisering. Kjønnsforskjell i forhold til det å ta kontakt? Smalltalk. Lag og foreninger viktig her. Hvordan innretter vi samfunnsdebatten? Vi kan være med på å bidra til hvordan debatten går. Egosamfunnet Ansette gledesspredere som kan dra rundt. Folkehelseprogram, 2-3 viktigste områder - ensomhet - kan vi finne et bedre ord? - livsstil (mat og helse) Gruppe 6 Bry seg som medmenneske bry seg om i stede for bry seg med. Nabokjerringa - Skal hun få lov å agere nå? Ja. Kan man ta seg til rette og kritisere naboen? Det er vanskelig. Kan heller invitere naboen med på trimtur eller på middag. Organisasjonsmenneske sette dagsorden slik at man når flere. Kommunen kan stimulere slik at man gir tilskudd til idrettslag slik at de kan ta med dem som ikke har råd til å delta uten krav om kontingent. (Sånn som tilskudd fra innvandrertjenesten.) Holdninger i skole og barnehage. Skape holdninger til å se alle og til å bry seg om. Kan kommunen stille krav til familien rundt eldre om at de skal stille opp om det er tomt i kjøleskapet? Ja. Selvrealisering og endring i bomønster har ført til at man ikke er så nært generasjonene. Noen vil derfor ikke ha mulighet til å stille opp. Reise en politisk debatt hvor man viser at det offentlige ikke kan løse flere oppgaver. Grensen går HER, resten må løses privat. Oppgjør med holdninger. Politisk oppgjør. Noen vil nok svare at her må politikerne ta ansvar og ordne opp. Samhandling med frivillighet og pårørende i tidlig fase. Gruppe 7 Hvordan få naboen til å bry seg i stedet for kommunen? Hvor er det politiske handlingsrommet? Har vi noe med andres valg? Vi er nok redd for å såre. Det handler mye om holdninger. Vi prøver å påvirke gjennom sosial kontakt. Være et godt forbilde. Nettverk viktig. Side 9 av 10

Gruppe? Vi forventer at kommunen tar ansvar det må holdningsendringer til. Vi kan lage noen fellesarenaer der folk kan møtes. Engasjere / samarbeide med frivillige organisasjoner. Bygge nærmiljøanlegg. Vi kan også vedta regler / lover, men frivillighet er best. Bygge gang- og sykkelveier. Oppfordre folk til å kjøre mindre. Må øve på å bry oss, skape trygghet, tillit for å kunne ta opp ting. Ikke være belærende, men kunne gi gode råd. Tema er ulike, tabubelagte. Hvordan få sagt ting uten å såre. God gammeldags hjemmehjelp, holdninger, endring. Ansvarsfraskrivelse. Frivillighet, bredt snakkis. Boligtilrettelegging: Fellesskap. Opprette, beholde treffarenaer. Prioriteringer/omprioriteringer. Status i forhold til frivilligheten. Viktige programområder: Fysisk aktivitet, gode vaner fra tidlig barndom Fokus endres fra sykelighet/pleie til livslyst Bevist politisk tema. Sterkere fokus på temaet. Engasjement, verdi som eldre. Deltakelse av frivilligheten - status Side 10 av 10