ORKLA MILJØ www.orkla.no/miljo
DETTE ER ORKLA Orkla er ett av Norges største børsnoterte selskap med virksomhet innen kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer. > Orkla er den ledende leverandøren av merkevarer til nordisk dagligvarehandel, og har en rekke nummer én- og toposisjoner på strategisk viktige produktområder. Gjennom sin eierandel i Carlsberg Breweries har Orkla solide globale posisjoner innenfor drikkevarer. > Orkla driver en internasjonal kjemivirksomhet med sterke globale posisjoner innen utvalgte nisjer av spesialkjemi, finkjemi og tilsetningsstoffer. > Orkla er med utgangspunkt i et sterkt analysemiljø en langsiktig aksjeinvestor. ORKLA FOODS ORKLA BRANDS Orkla Foods er en ledende utvikler, markedsfører og produsent av pizza, paier, sauser, sjømat, ferdigmat, frukt- og bærprodukter, grønnsaker, foredlede poteter og bakeingredienser. Selskapet har sin hovedvirksomhet i Norden, men har de siste årene ekspandert i utvalgte markeder i Sentral- og Øst-Europa. Orkla Brands består av selskaper som produserer og markedsfører vaskemidler, hygiene- og kosmetikkprodukter, godterier, kjeks, dagligtekstiler og kosttilskudd. Selskapet har sin hovedvirksomhet i Norge og Sverige. Miljøkontakt: jan.michelsen@lilleborg.no Miljøkontakt for Orkla og Orkla Foods: svante.svensson@orklafoods.no ORKLA DRIKKEVARER (CARLSBERG BREWERIES) Carlsberg Breweries er verdens femte største bryggerikonsern og eies av Carlsberg A/S (60 %) og Orkla ASA (40 %). Selskapets hovedmarked for øl og brus er Vest-Europa. I tillegg har selskapet en sterk posisjon i vekstområdene Øst-Europa og Asia gjennom joint venture-selskapene Baltic Beverages Holding AB og Carlsberg Asia Ltd. ORKLA MEDIA Orkla Media er Nordens femte største medieselskap med kjernevirksomhet innenfor områdene dagspresse, ukepresse, elektronisk publisering og direkte markedsføring. Medieselskapet har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Polen, Baltikum og Ukraina. Miljøkontakt: per.suseg@orkla-media.no Orklas internasjonale kjemivirksomhet, Borregaard, har en kjernevirksomhet som omfatter spesialkjemi, finkjemi og tilsetningsstoffer. Borregaard har produksjonsenheter i 13 land og en rekke salgskontorer i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Miljøkontakt: endre.steinbru@borregaard.com Design, layout og produksjon: Gazette. Foto: Lisa Westgaard/Tinagent og Guri Dahl/Tinagent. Trykk: RK Grafisk KJEMI Miljøkontakt: hans.rosentoft@carlsberg.com
RESULTATER OG MÅL NØKKELTALL 2000 2002 > 2002 2001 2000 Finansielle data Driftsinntekter (MNOK) 42.979 44.799 34.083 Driftsresultat før goodwillavskrivninger (MNOK) 3.663 3.686 3.050 Resultat før skatt (MNOK) 2.407 3.253 5.171 Egenkapitalandel (%) 35,2 34,7 35,6 Fornyelses- og miljøinvesteringer (MNOK) 2.334 2.412 1.730 Personaldata Antall ansatte 31.734 31.767 31.145 Antall ansatte Norge 8.581 8.859 10.423 Antall ansatte Norden 18.901 20.162 21.272 Antall årsverk 29.862 30.356 25.592 Antall årsverk Norge 8.111 8.455 10.381 Antall årsverk Norden 17.612 18.743 17.292 Data Helse og Sikkerhet Sykefravær i norske virksomheter (%) 7,5 6,9 7,2 Arbeidsskader i norske virksomheter (H-verdien) (*) 9,4 9,5 9,3 Miljødata Energiforbruk (GWh) 4.344 4.128 3.988 Utslipp av karbondioksid (tusen tonn) 507 556 392 Utslipp av svoveldioksid (tonn) 1.460 1.553 1.252 (*) H-verdien = antall skader pr. million arbeidstimer KONSERNETS MÅL > Orklas nordiske virksomheter skal i utgangspunktet arbeide etter ISO 14000-systemet. > Alle virksomhetsområder i Orkla skal utforme skriftlige mål og handlingsplaner for sitt miljøarbeid. Styrene i virksomhetene skal informeres årlig om status og måloppnåelse. > Utvalgte virksomheter i Orkla skal fra og med 2004 revideres hva angår miljøpåvirkning og risiko for omfattende miljøulykker. > Energi i form av varme og elkraft er en viktig ressurs. Orkla ønsker både av miljømessige og økonomiske hensyn å sette i verk sparetiltak for å redusere energiforbruket i virksomhetsområdene. Mulighetene for å investere i ny energibesparende og mer miljøvennlig teknologi skal kartlegges. ANALYSE AV OMVERDENEN OG MILJØKOMMUNIKASJON Kontinuerlig vurdere kundenes og forbrukernes holdning til produktenes og virksomhetens miljøpåvirkning. Informere åpent om miljøarbeid. INNSATSVARER Velge råvarer og emballasje som påvirker miljøet så lite som mulig, men som tilfredsstiller kundenes og forbrukernes krav og ønsker. PRODUKSJON OG ENERGI Velge produksjonsmetoder og energityper og drive virksomheten slik at den negative miljøpåvirkningen blir så liten som mulig. LAGRING OG TRANSPORT Redusere de negative miljøeffektene under lagring og transport av innsatsvarer og ferdige produkter. UTSLIPP OG AVFALL Redusere utslippet av stoffer som har negativ miljøpåvirkning på luft, jord og vann. Ta vare på og utnytte restprodukter og avfall. LOVGIVNING Oppfylle myndighetenes miljøkrav til virksomhetene, f.eks. konsesjonskrav, rapportering og betaling av miljøavgifter.
ORKLAS MILJØPROFIL «Miljøarbeidet i Orkla skal bidra til en bærekraftig utvikling og langsiktig verdiskaping» Finn Jebsen, konsernsjef i Orkla Orkla opererer innenfor mange og ulike områder. Våre virksomheter påvirker miljøet gjennom hele verdikjeden, fra råvareproduksjon til sluttbrukers håndtering av avfall. Som en ansvarlig aktør ønsker Orkla å bidra til en bærekraftig utvikling. For oss er derfor hovedutfordringen å minimere skadevirkningene av vår virksomhet på miljø og samfunn. DET YTRE MILJØET Orkla driver et målrettet arbeid for å bedre både det ytre miljøet og arbeidsmiljøet. Føre vâr- og kretsløpsprinsippene er forankret i konsernets miljøpolicy og gjennomsyrer alt miljøarbeid i selskapet. I Orkla er miljøansvaret desentralisert, det vil si at ledelsen i den enkelte bedrift har ansvaret for å drive og videreutvikle miljøarbeidet. Et effektivt miljøarbeid forutsetter kompetanse, engasjement og handlingskraft ikke bare hos ledelsen, men også hos de ansatte. Miljøarbeidet skjer i hovedsak etter retningslinjene i den internasjonale miljøstandarden ISO 14000. Nasjonale og lokale miljøkrav skal være tilfredsstilt, og bedriftene legger ned mye arbeid i å møte de økende miljøkravene fra samfunnet generelt, de ansatte, kunder og forbrukere. ARBEIDSMILJØ Orkla skal ta vare på den enkelte ansatte gjennom utviklende og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi skal ha gode rutiner for oppfølging i forbindelse med sykdom og sørge for trivselsfremmende aktiviteter på arbeidsplassen. I 2002 forekom det ingen alvorlige personulykker eller hendelser som medførte omfattende skader på det ytre miljøet. En høy HMS-standard er viktig for Orkla. Den er en forutsetning for å oppnå gode økonomiske resultater og et godt omdømme. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet drives innenfor de ulike virksomhetsområdene med utgangspunkt i de krav som stilles innen det enkelte område og land. I selskapene skal linjeansvaret være klart definert, og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassene. MØTE UTFORDRINGENE Miljøansvarlige i bedriftene møter flere utfordringer i det praktiske arbeidet. Det kan være å motivere ansatte til innsats i miljøsaker eller å finne styringssystemer som fungerer etter intensjonen. Orklas næringsmiddelprodusenter har etablert et felles nettverk som skal bidra til å løse ulike miljøspørsmål og gi de miljøansvarlige viktig informasjon om aktuelle saker og gjeldende lovverk. Konsernet har en egen avdeling for handelspolitikk, matsikkerhet og miljø. ORKLAS MILJØPOLICY > Miljøbelastninger som vi forårsaker skal reduseres gjennom reelle og fremtidsrettede løsninger. > Vi tilstreber høyest mulig kvalitet faglig som operativt i arbeidet med alle miljørelaterte spørsmål. > Miljøriktig virksomhet er en forutsetning for fremtidig lønnsom vekst. Vår kunnskap og erfaring skal brukes til å fremstille produkter som foretrekkes fordi de forener nytte og miljøverdier. > Produktutvikling, fremstilling og distribusjon samt forbruk og etterbruk av konsernets produkter skal tilpasses en langsiktig, bærekraftig utvikling. > Vi vil vise åpenhet og ha en aktiv dialog i vårt miljøarbeid. > Hvert virksomhetsområde setter mål for sitt miljøarbeid, etablerer systemer og kontollrutiner og har ansvar for gjennomføring og rapportering.
VIRKSOMHETSOMRÅDENE Les mer på www.orkla.no/miljo ORKLA FOODS Et systematisk arbeid har bidratt til å redusere avfall til deponi ved fabrikkene i Orkla Foods betraktelig. Dette arbeidet fortsetter med full styrke i 2003. I tillegg er reduksjon av energi- og vannforbruk, emballasje og utslipp høyt prioritert. > Mengden avfall som er lagt til deponi er redusert med ca. 25 % i perioden 1998 2002. Eslöv-fabrikken i Procordia Food har halvert sitt avfall etter at den nye avfallssentralen ble tatt i bruk høsten 2001. > Prosjekt E100 er satt i gang og vil omfatte alle fabrikkene i Orkla Foods. E100 skal bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon. I prosjektet vil det også bli identifisert på hvilke områder divisjonene kan spare vann og energi. > Totalmengden benyttet emballasje pr. mengde produkt er redusert med ca. 5 % i perioden 1998-2002. RESTPRODUKTER OG AVFALL Fôr ORKLA DRIKKEVARER (CARLSBERG BREWERIES) De viktigste miljøutfordringene for Carlsberg Breweries består i å redusere forbruket av vann, elektrisitet og varmeenergi samt reduksjon av utslipp til luft og vann. Selskapet har forpliktet seg til å legge større vekt på miljø i tiden som kommer. > Vannforbruket til øl- og brusproduksjon i Carlsberg Breweries gikk ned fra 4,5 hl til 4,2 hl vann pr. hl produkt fra 2001 til 2002. I samme periode sank også energiforbruket fra ca. 38 kwh til 33 kwh pr. hl produkt. Den viktigste årsaken til nedgangen er imidlertid at brusproduksjonen, som er mindre vann- og energikrevende, har økt. > Innen utgangen av 2004 skal alle de 37 produksjonsenhetene i Carlsberg Breweries være klare for miljøsertifiserting etter ISO 14001. > I miljøarbeidet rettes det også økt fokus på leverandørenes miljøengasjement, noe som er nødvendig for at hele verdikjedens uønskede miljøeffekter skal bli redusert. Bioenergi Deponi FORBRUK AV VANN Kompost+åkermark Forbrenning 2000 2001 2002 Tonn 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 hl vann pr. hl produkt 1 2 3 4 5 2000 2001 2002 Anvendelse av restprodukter og avfall i Orkla Foods Ved bearbeiding av råvarer oppstår årlig ca. 65 000 tonn restprodukter og avfall, som hovedsakelig benyttes til fremstilling av fôr og bioenergi. Vannforbruk ved øl- og brusproduksjon i Carlsberg Breweries Den viktigste årsaken til nedgangen i vannforbruket mellom 2001 og 2002 er at brusproduksjonen, som er mindre vann- og energikrevende, har økt.
ORKLA BRANDS Bruk av miljøtilpassede kjemikalier står høyt på dagsorden i Orkla Brands. Selskapene prioriterer også arbeid knyttet til reduksjon av energiforbruk og avfall samt utslipp til vann og luft. > Lilleborg fortsatte i 2002 sitt målrettede arbeid med å få flest mulig svanemerkede produkter i porteføljen. Andelen svanemerkede vaskemidler til forbrukere har økt fra 12 % i 1995 til 48 % i 2002. > Andelen av Lilleborgs NAAF-anbefalte produkter har økt fra 2 % i 1995 til 11 % i 2002. I Orkla er forbrukersikkerhet høyt prioritert, og Orkla Brands forsøker derfor å velge råvarer ut fra helse- og sikkerhetsvurderinger, samtidig med at miljøet belastes minst mulig. > Orkla Brands jobber kontinuerlig for å redusere energiforbruket ved de ulike fabrikkene. Vaskemiddelfabrikken i Ski har gjennomført en enøk-analyse som skal ligge til grunn for sparingstiltak i løpet av 2003. ORKLA MEDIA I Orkla Medias selskaper hadde ledelsen fokus på å bedre arbeidsmiljøet i 2002. Selskapene har fortsatt forbedringspotensial knyttet til makulatur samt papir- og energiforbruk. > I 2002 ble det for annen gang gjennomført en felles medarbeiderundersøkelse for alle ansatte i Norden. Oppfølging og tiltak er satt i gang på bakgrunn av resultater og tilbakemeldinger. > Høsten 2001 fikk Polen en ny miljøvernlov, som setter nye standarder for håndtering av avfall. Orkla Press Polen arbeidet i 2002 etter de nye standardene og prosedyrene og fikk blant annet etablert felles avtaler om returordninger og økt samordning av innkjøp. > Mengden makulatur uttrykt i tonn og prosent av samlet papirforbruk økte i Orkla Medias trykkerivirksomhet i 2002. Positivt unntak er Hjemmet Mortensen Trykkeri, som til tross for et økt papirforbruk på 13,6 %, reduserte faktisk tonnasje makulatur med 3,4 %. KJEMI Borregaard Fabrikker investerte i løpet av 2002 i nye anlegg for alternativ varmeforsyning. Investeringene vil bidra til å redusere oljeforbruket betydelig. I tillegg til energispørsmålet, har Borregaard også høyt fokus på utslipp til vann og luft ved alle sine fabrikker. > I 2002 startet byggingen av et anlegg ved Borregaard Fabrikker basert på flytende biobrensel fra restprodukter fra produksjonen. Avtale om ytterligere leveranser av varmeenergi fra avfall ble undertegnet. > Borregaard prioriterer forholdet til naboene. Ved de største anleggene i Norge arbeides det med reduksjon av støv og lukt. Ved anlegget i Sveits pågår et arbeid for å redusere støynivået fra produksjonsanleggene. > Borregaard fortsatte i 2002 arbeidet med å få ned sykefraværet. Ved selskapets fabrikker i Sarpsborg og Fredrikstad er det inngått avtaler om Inkluderende Arbeidsliv. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 FORBRUK AV TERMISK OG ELEKTRISK ENERGI GWh 0 0,5 1,0 1,5 Elektrisk energi Termisk energi Borregaard Fabrikker i Sarpsborg anvender store mengder energi Borregaard har satt i gang flere prosjekter som skal sikre fremtidig tilgang på termisk energi, som gir liten miljøpåvirkning. Gjennom ulike enøk-prosjekter arbeides det også intensivt med å redusere energibehovet.