Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE ØVRE BRATSBERG

Like dokumenter
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Det er gjennomført ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet, jf. Plan og bygningslovens 4-3.

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato R O S - AN AL YS E B R E K S TAD VE S TR E

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE REPPE SØNDRE

Reguleringsforslag for Brugatakvartalet og Prinds Christian Augusts Minde, Oslo kommune

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

RISIKO OG SÅRBARHET. Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgen de arealplan: :29:00 Side 1 av 5 SJEKKLISTE RISIKO OG SÅRBARHET

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

REGULERINGSPLAN FOR SELJESTADVEGEN 69 HARSTAD KOMMUNE

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ROS-analyse. REGULERINGSPLAN Tore Hunds gate 5 HARSTAD KOMMUNE. Harstad

Vedlegg 8. ROS-analyse REGULERINGSPLAN FOR AUDUN RAUDES GATE 37 HARSTAD KOMMUNE

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko forårsakes av. Omgivelser Tiltaket

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERING BOTNGÅRD ØST

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBYVEGEN 88, 90, 92, 94, 96, 98 og 100

Reguleringsforslag for Spikkestad terrasse Røyken kommune

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Beregnet til Dokumentasjon. Rapporttype Rapport. Dato ROS-ANALYSE BJØRKHEIM

ROS-ANALYSE DETALJPLAN NEDREVEGEN 18 OG 20

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT KULSTAD

GRESSHOLMAN, GNR.37, BNR. 1 OG 2

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN HANDBALLVEGEN 11,

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BARNEHAGE GJEMBLE SØNDRE,

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

4 (11) BODØ AIRPORT HOTELL

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT HANSBRÅTAN

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE BODØ AIRPORT HOTELL

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE ULSETMYRAN

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ROS - AN ALYSE. Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt. Rissa kommune Mars 2016

1. Innledning. 2. Sannsynlighet. 3. Konsekvens

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ROS-analyse Reguleringsplan Storåsen Leirfjord kommune

ROS-ANALYSE DETALJPLANSPLAN BOLIGER SOLTRØA

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE JØSTENØYA

Det er gjennomført en enkel vurdering av temaer i tråd med fylkesmannens sjekkliste.

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Detaljregulering for Bekkeberget Hage Risiko- og sårbarhetsanalyse Dato :

B-Consult Prosjekt AS

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

Vedlegg 20. ROS-analyse REGULERINGSPLAN FOR GULLHAUGEN BARNEHAGE HARSTAD KOMMUNE

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, reguleringsog bebyggelsesplaner FLØYTBRÅTEN GRUSTAK PLAN ID

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE DETALJREGULERING HEGGSTADMOEN

Kommuneplanens arealdel

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE SVEMORKA

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE 08/4929

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE 08/4929

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13

Forslag til planprogram for Stamnes skole

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse

Vedlegg 1: Forenklet ROS-analyse

Vedlegg: Forenklet ROS-analyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

VEDLEGG 1 Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

FORENKLET ROS-ANALYSE

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV BOTNVEIEN

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR HAUGERUD

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Eigersund kommune. ROS-analyse. for. Detaljregulering Leidlandshagen K1. Analysen er datert: Dato for kommunestyrets vedtak:

FORENKLET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering Bjølstadveien 4 - Plan-ID:

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Øvre Geiskelid, Hovden, Bykle kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript:

Beregnet til Dokumentasjon Rapporttype Rapport Dato 2015-02-19 ROS-ANALYSE ØVRE BRATSBERG

ØVRE BRATSBERG 3 (16) ROS-ANALYSE ØVRE BRATSBERG Oppdragsnr.: 6130799 Oppdragsnavn: Massedeponi Øvre Bratsberg Dokument nr.: 1 Filnavn: Ros-analyse Revisjon 000 001 Dato 2015-02-19 2016-01-26 Utarbeidet av Eigil Kosi Jaren Eigil Kosi Jaren Kontrollert av Eirik Lind Eirik Lind Godkjent av Eirik Lind Eirik Lind Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 001 2016-01-26 Oppdatering etter geotekniskvurdering og grunnboringer Rambøll P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 www.ramboll.no

4 (16) ØVRE BRATSBERG INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. METODE... 5 3. ANALYSE... 5 3.1 Inndeling av risikomatrise... 5 3.2 Sannsynlighet... 5 3.3 Konsekvens... 6 3.4 Risikomatrise... 6 3.5 Avklaring av aktuelle hendelser... 7 3.6 Identifisering av aktuelle hendelser det kan knyttes risiko til... 11 3.6.1 Jord/leire/løsmasseskred... 11 3.6.2 Vann og vassdrag... 11 3.6.3 Landbruksareal... 12 3.6.4 Biologisk mangfold/beiteområde for elg... 12 3.6.5 Kjemikalieutslipp... 13 3.6.6 Høyspentledning... 14 3.6.7 Trafikksikkerhet... 14 3.6.8 Grunnforhold... 15 4. KONKLUSJON... 16 Rambøll

ØVRE BRATSBERG 1. INNLEDNING Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av et midlertidig massedeponi på deler av eiendommen gnr/bnr 119/5. Området er i alt ca. 100 dekar, som ønskes oppfylt med rene masser. Området bærer i dag preg av dårlige vekstforhold og antydninger til gjengroing. Hensikten er at området etter endt deponering skal settes i stand til et mer lettdrevet og bedre jordbruksareal. Forslagsstiller er Brende AS. Prosjektleder er John Thorgård. Forslagstiller er engasjert av hjemmelshaver på eiendommen, Petter Bratsberg. Konsulent er Rambøll. Oppdragsleder er Eirik Lind. 2. METODE Risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig materiale, grunnlagsmateriale fra oppdragsgiver og gjennomgang med kvalifisert fagpersonell med spesialkompetanse. ROS- analysen er i hovedsak gjennomført som en desk study og baserer seg på eksisterende dokumentasjon og kartlegging. Det er i tillegg lagt følgende dokumenter til grunn ved gjennomføringen av ROS- analysen: - Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Rundskriv T-5/97- Arealplanlegging og utbygging i fareområder, Miljøverndepartementet 1997 3. ANALYSE 3.1 Inndeling av risikomatrise Definisjon risiko: Risiko er et mål som kombinerer sannsynlighet og konsekvensen av en hendelse. Pr. definisjon er risiko sett på som produktet av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Risikomatrisen er inndelt som et x-y diagram, med sannsynlighet på y-aksen og konsekvens på x aksen. De aktuelle hendelsene er gitt en sannsynlighet og en konsekvens. Det er valgt en 4-delt inndeling av dette. 3.2 Sannsynlighet Vurderingen av sannsynlighet er inndelt i 4 nivåer Ramboll

6 (16) ØVRE BRATSBERG 1. Usannsynlig hendelsen er ikke kjent i tilsvarende situasjoner, men det eksisterer en teoretisk sjanse for at hendelsen inntreffer. 2. Lite sannsynlig - hendelsen kan inntreffe, men det er lite sannsynlig. 3. Sannsynlig hendelsen kan inntreffe av og til. 4. Svært sannsynlig hendelsen kan inntreffe regelmessig, eller forholdet er kontinuerlig til stede. 3.3 Konsekvens Vurdering av konsekvens er definert i 4 nivåer 1. Ubetydelig ingen person- eller miljøskader. Hendelsen kan representere et uvesentlig systembrudd. 2. Mindre alvorlig mindre person- eller miljøskader. Et systembrudd kan medføre skade dersom det ikke eksisterer et reservesystem. 3. Alvorlig Alvorlig person eller miljøskader. Krever umiddelbar handling. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Medfører moderate økonomiske konsekvenser. 4. Svært alvorlig Personskade i form av død, eller personskade som gir varige mén. Systemet settes varig ut av drift. Medfører store økonomiske konsekvenser. 3.4 Risikomatrise Inndeling av risikomatrise i 3 risikoområder: Rød definisjon av hendelser med høy risiko -> tiltak skal iverksettes Gul - definisjon av hendelser med en betydelig risiko -> tiltak bør vurderes Grønn definisjon av hendelser med lav risiko -> tiltak er ikke nødvendig Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. 3. Mindre sannsynlig 4. Lite sannsynlig Tabell 1: Matrise for risikovurdering Rambøll

ØVRE BRATSBERG 3.5 Avklaring av aktuelle hendelser Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Ja Deponering av store mengder samtidig, uten at det doses utover. Undersøkelser viser ingen tegn på kvikkleire. Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Mye nedbør Store snømengder Radon Forurensning/avrenning til vann Ja Avrenning fra enkelte rene masser kan være skadelig for yngel i vassdragene. Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Ramboll

8 (16) ØVRE BRATSBERG Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder - grunnvann - vann- og vassdrag - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m. - Biologisk mangfold Ja Ja Ja Avrenning til nære vassdrag Landbruksareal settes ute av produksjon Rødlisteart innenfor varslet planområde. Kan bli forringet/gå tapt. Rambøll

ØVRE BRATSBERG Virksomhetsbasert sårbarhet Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp, olje, bensin o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø Fallskader Ja Ja Ulykker med maskiner vil kunne forringe kvaliteten på landbruksarealet. Lastebiler kan rive ned ledningen. Lavere høyde til ledningene kan føre til problemer for landbruksmaskiner. Ramboll

10 (16) ØVRE BRATSBERG Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann - hendelser i luften Ja En økning i antall biler som leverer masse kan gi økt ulykkesrisiko på veiene. Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk/undervannsledninger/kabler Ja Høyspentkabler krever omlegging Rambøll

ØVRE BRATSBERG 3.6 Identifisering av aktuelle hendelser det kan knyttes risiko til 3.6.1 Jord/leire/løsmasseskred Planområdet deles inn i ulike driftsetapper som bestemmer rekkefølgen for oppfyllingen. Dersom det fylles store mengder masser på samme tid og det ikke doses utover, vil dette føre til større sannsynlighet for interne skredhendelser innenfor området. Deler av området har i dag helning mot øst og mot vest, noe som vil kunne føre til en større utbredelse dersom et skred forekommer. Et skred vil være avhengig av faktorer som skråningsvinkel, derigjennom om massene planeres ut fremfor å ligge urørt etter deponering og nedbørsmengde. Kraftige regnskyll vil kunne føre til erosjon i masser, særlig dersom disse ikke er komprimert. Entreprenøren har egne retningslinjer for hvordan man skal opptre i et anleggsområde, slik at man sikrer anleggsarbeidere mot å havne i situasjoner hvor det oppholder seg personer nedenfor et deponiområde. Det er sikret i bestemmelsene at tipp ikke kan være høyere enn 3,0 meter, for å sikre lokalstabiliteten. Et slikt ras mot vest vil også kunne føre til at massene havner utover plangrensen. Like utenfor plangrensen er det kartlagt en sårbar art det er ønskelig å opprettholde. Dersom det fylles til yttergrensen er det derfor viktig at massene ikke tillates å rase utover fastsatte plangrense. Mindre sannsynlig Mindre alvorlig Resultat: Hendelse med mindre sannsynlighet, eventuell hendelse kan føre til mindre alvorlige skader for miljøet. 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig 3.6.2 Vann og vassdrag Sør for planområdet renner Amundsbekken med utløp i Nidelva. Tidligere var denne en av de viktigste gytebekkene for Nidelvas ørretstamme, men har i dag en antatt dårlig økologisk tilstand. Hovedsakelig skyldes det landbrukspåvirkning. Planområdet ligger høyere i terrenget og med helningsretning ned mot denne bekken. Området drenerer til en dreneringsbekk som ender opp i Amundsbekken. Det skal deponeres rene masser i massedeponiet. Av de rene massene er det kvasse steinpartikler fra sprengstein og myr som vil kunne påvirke fisk i vassdraget negativt. Utover dette er det i vannforskriften et generelt mål om at alle vannforekomster skal opprettholde eller oppnå «god tilstand» uten at det går betydelig utover samfunnsnytten ved inngrepet. Det er derfor viktig og ikke å gjennomføre tiltak som forverrer tilstanden, eller vanskeliggjør arbeidet med å føre den tilbake til god eller meget god økologisk tilstand. Sedimentasjonsbasseng i utkanten av deponiet vil kunne fange opp partikler som vil kunne være skadelig for vannforekomsten. Bestemmelsene sikrer at det etableres et oppfølgingsprogram for overvåking av avrenningen, slik at man kan iverksette tiltak eller justere eventuelle tiltak for ikke å påvirke Amundsbekken Ramboll

12 (16) ØVRE BRATSBERG negativt. Med prøvetaking før tiltaket iverksettes vil man ha kontroll på de nåværende verdiene i bekken. Bestemmelsene sikrer også at det etableres sedimentasjonsbasseng for å avbøte. Mindre sannsynlig Alvorlig Resultat: Hendelse som er mindre sannsynlig. Eventuell hendelse kan føre til alvorlige skader for miljøet, dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Avbøtende tiltak er sikret i bestemmelsene. 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig 3.6.3 Landbruksareal Formålet med planen er å lage bedre landbruksareal enn det som er i dag. Det er derfor svært viktig at oppbyggingen av terrenget forgår på en måte som vil sørge for nettopp dette. Fylling under 1,2 meter fra fyllingstopp er av mindre betydning, så lenge det er homogene masser. De øverste 1,2 meterne må bestå av rene masser og ikke trafikkeres med tunge maskiner etter utlegging. Matjordlaget må tilbakeføres ved tørre forhold og gjødsles med organisk gjødsel. Dersom disse forhåndsreglene ikke følges vil man risikere at området ikke oppnår et forbedret dyrkingspotensial og heller at man vil få en dårligere avling enn man hadde tidligere. En slik hendelse vil kunne føre til økonomiske konsekvenser for grunneier. For å unngå uønsket oppfylling de siste 1,2 meterne bør fylling skje under regelmessig tilsyn av jordbruksfaglig personell eller etter opplæring av utførende personell. Dette er innarbeidet i bestemmelsene til planen. Mindre sannsynlig Alvorlig Resultat: Hendelse som er mindre sannsynlig, men kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for enkeltpersoner. 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig 3.6.4 Biologisk mangfold/beiteområde for elg I kanten på varslet planområde er det observert en rødlisteart, karplanten «gåsefot». Denne er klassifisert som sårbar, men ikke utrydningstruet pr. nå. Rambøll

ØVRE BRATSBERG Det er registrert noe kantskog mellom dyrkamarka og berghamrene mot Bratsbergåsen. I hovedsak er det gran langs østsiden av det planlagte deponiområdet, mens vestsiden er mer preget av lauvskog. Det meste av grana nedenfor berghamrene er nylig tatt ut. Bratsbergåsen er også beiteområde for elg, og tiltaket vil kunne påvirke dens funksjon i tiltaksperioden. Det er antatt at dette vil få tilnærmet ubetydelige konsekvenser, og er uansett bare en midlertidig virkning. Som et avbøtende tiltak for å hindre at rødlistearten blir nedbygget er plangrensen innsnevret slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med observasjonen av gåsefotlokaliteten. Dette gjøres for å hindre mulige konsekvenser nevnt under kapittel 3.6.1. Mindre sannsynlig Ubetydelig Resultat: Hendelse som er mindre sannsynlig dersom plangrensen innsnevres. Som følge av dette er konsekvensen vurdert til å være ubetydelig. 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig 3.6.5 Kjemikalieutslipp I forbindelse med deponeringen vil flere store kjøretøy være i aktivitet i området. Dette fører til økt sannsynlighet for kjemikalieutslipp. Et slikt utslipp kan skyldes f.eks. motorhavari, oljelekkasje på kjøretøy eller lekkasje fra eventuelle oppbevaringstanker for drivstoff og olje i området. Et kjemikalieutslipp vil føre til miljøskader både innenfor planområdet, i form av forurenset landbruksjord, samt at det vil kunne få virkninger utenfor planområdet. Både nærliggende dyrka mark og avrenning til Amundsbekken og videre til Nidelva. Som avbøtende tiltak er det sikret i bestemmelsene at det ikke er tillatt med fylling av drivstoff, oljeskift eller hjulskift inne i planområdet. Hva angår motorhavari har entreprenøren rutiner for å minimere sannsynligheten for en slik hendelse. Mindre sannsynlig Alvorlig Resultat: Hendelse som er mindre sannsynlig. Eventuell hendelse kan føre til alvorlige skader for miljøet, dersom avbøtende tiltak ikke opprettholdes. 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig Ramboll

14 (16) ØVRE BRATSBERG 3.6.6 Høyspentledning Gjennom planområdet går det en høyspentledning fra Nidelva i vest til Jonsvatnet i øst. I tillegg går det fra denne linjen en avstikker mot nord som sørger for strømforsyning til boligbebyggelsen i nærheten av planområdet. Planlagt fyllingshøyde varierer mellom 2,5 og 10,5 meter over opprinnelig terrengnivå. Kravene til høyde mellom terrengnivå og høyspentledning ligger på 4 meter til jordtråd og 6 meter til fase. Lengst vest i planområdet er det mulig å fylle noe uten at man behøver å gjøre noe med linjen, men ikke den opprinnelig tenkte fyllingsmengden. En konsekvens av at man fyller for mye under høyspentledningen vil kunne være at den blir revet ned av enten lastebiler som skal deponere masse, eller av landbruksmaskiner ved senere drift av arealet. Avbøtende tiltak vil være at den første delen av deponeringen forgår uten å legge om linjen, men ved bruk av galge ved deponering. Galgen vil hindre for store kjøretøy under linjen og vil kunne hindre at lasteplan river ned linjen. Videre bør linjen legges i kabel, særlig der det er tiltenkt størst massetilførsel, samt der hvor det planlagte terrenget skaper for lav avstand mellom nytt terreng og en eventuell luftledning. Mindre sannsynlig Svært alvorlig Resultat: Hendelse som er mindre sannsynlig. Eventuell hendelse kan føre til svært alvorlige skader for personer dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Bruk av galge ved deponering er sikret i bestemmelsene som avbøtende tiltak. 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig 3.6.7 Trafikksikkerhet Det vil bli en moderat økning i trafikken når deponering av masser starter opp i forhold til dagens situasjon. Det vil omtrentlig bli fraktet 135 m3 masse til området hver arbeidsdag, hvor hver bil tar ca. 17 m3. Dette vil tilsvare 8 biler pr. arbeidsdag inn og ut av området gjennomsnittlig. Dette forutsetter at området er oppfylt og avsluttet i løpet av 12 år fra anleggsstart. Det må tas høyde for noe ujevn trafikkstrøm avhengig av tilgang til rene masser. I forhold til trafikkmengden på fv. 875, Bratsbergvegen, vil ikke tiltaket ha stor innflytelse dersom trafikkmengden på grunn av tiltaket kun øker som antydet ovenfor. Ved på- og avkjørsel mot/fra vest, retning byen, går vegen inn i en krapp kurve etter ca. 100 meter. Lengden for frisikt tilfredsstiller kravene. Det anbefales å gjøre andre bilister oppmerksom på avkjørselen ved hjelp av skilting, slik at man avpasser farten ytterligere og reduserer sannsynligheten for en trafikkfarlig situasjon. Det vurderes ikke å være stor sannsynlighet for ulykker i forbindelse med av/påkjørsler, men man kan aldri helgardere seg mot ulykker. I forhold til ulykker med gående/syklende er det ca. 20 husstander i nærheten av planområdet. Fra planområdet er det i overkant av 2 km til nærbutikk og skole, retning øst. Skolen underviser Rambøll

ØVRE BRATSBERG fra 1. til 4. klasse. Det er ikke gang- og sykkelveg langs strekningen. I forhold til 1. klassinger i nærområdet er det krav til skoleskyss dersom strekningen er over 2 km slik den er i dette tilfellet. For eldre skolebarn antas det at punktet om farlig skoleveg slår inn, grunnet mangel på gang- og sykkelveg på strekningen. Utover dette må personer ferdes langs vegen dersom de går til fots eller sykler. Det er kjent at vegen er mye brukt til trim og trening, særlig av syklister. Også her anbefales det å benytte skilting for å gjøre gående og syklende oppmerksom på anleggstrafikken. Vegen har lav fartsgrense (40 km/t) og fartsdumper som trekker ned sannsynligheten. Krav om skilting vedrørende anleggsarbeidet må sikres i igangsettingstillatelsen. Lite sannsynlig Svært alvorlig Resultat: Hendelse med liten sannsynlighet, eventuell hendelse kan føre til svært alvorlige skader på person. 3. Mindre sannsynlig 4. Lite sannsynlig X 3.6.8 Grunnforhold Planområdet ligger like i nærheten til Bratsbergåsen, og store deler av planområdet består av morenemasser. Mot vest strekker det seg et felt med marin strandavsetning. Denne grenser til kvikkleireområdet i Rannlia, som har risikoklasse 4. Det er gjennomført prøvegraving av forslagsstillende entreprenør i seks punkt, hvor det i ett av punktene er påtruffet antatt fjell. På grunn av at deponiet grenser ned mot en marin avsetning på vestsiden, og at området ligger under marin grense også på østsiden, er det gjennomført en grunnundersøkelse med tanke på å avdekke eventuelle bløte leirlag i dybden. Grunnundersøkelsen viser løsmasser av silt, sand, grus og noen lag med meget fast leire. Leiras skjørstyrke er målt til over 200 kpa. Prosjektet plasseres i geoteknisk kategori 1 (iht. Eurokode 7, pkt. 2.1), i og med tiltakets enkle karakter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold. Iht. Eurokode 0 plasseres prosjektet i konsekvensklasse CC liten konsekvens i form av tap av menneskeliv og små eller uvesentlige økonomiske eller miljømessige konsekvenser. Mindre sannsynlig Svært alvorlig Resultat: Hendelse med liten sannsynlighet og mindre alvorlige konsekvenser, basert på grunnundersøkelsene. Ramboll

16 (16) ØVRE BRATSBERG 3. Mindre sannsynlig 4. Lite sannsynlig X 4. KONKLUSJON Gjennom entreprenørens egne retningslinjer sikrer man at det ikke forekommer skader på personell og utstyr under arbeidet med massedeponeringen. Planområdet er innsnevret i forhold til området som ble varslet. Dette sikrer at rødlistearten ikke går tapt. Tiltaket vil påvirke Bratsbergåsen som beiteområde. Konsekvensene anses for å være ubetydelig, og midlertidig. Den totale trafikkmengden vil ikke øke mye i prosent pga. planen. Sikten ved av- og påkjøring til deponiet er god. Svingene langs Bratsbergvegen utgjør en potensiell risiko, da transporten må forbi disse og bussholdeplassene er i utgangen av en av svingene. Bestemmelsene sikrer at tipp ikke er høyere enn 3,0 meter for å sørge for god lokalstabilitet, høyspentledningen omlegges, at det ikke forekommer påfylling av drivstoff og at det tas vannprøver av Amundsbekken. I tillegg sikrer bestemmelsene at de øverste 1,2 meterne av deponeringen gjennomføres ved bistand av jordbruksfagligkompetanse. Dette vil sikre gode landbruksforhold etter endt deponering. Rambøll