Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato ROS-ANALYSE SVEMORKA

Transkript

1 Beregnet til Dokumentasjon Rapporttype Rapport Dato ROS-ANALYSE

2 2 (12) ROS-ANALYSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Svemorka Områderegulering Dokument nr.: 1 Filnavn: Ros-analyse Revisjon (Revidert etter tilbakemeldinger fra kommunen) Dato Utarbeidet av Lars Arne Bø Lars Arne Bø Kontrollert av Ingrid Engan Nøren Håvard Parr Dimmen Godkjent av Lars Arne Bø Rambøll P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T

3 INNHOLD 1. INNLEDNING METODE ANALYSE Inndeling av risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Risikomatrise Avklaring av aktuelle hendelser Identifisering av aktuelle hendelser det kan knyttes risiko til Brann/eksplosjon ved industrianlegg, samt olje-/gassanlegg Utslipp av kjemikalier Grunnforhold Flom-, erosjons- og skredfare Støy SAMLET KONKLUSJON REFERANSER... 12

4 4 (12) 1. INNLEDNING Intensjonen med reguleringa er å skape et helhetlig industriområde samt å regulere inn tidligere planlagt fylkesvegtrasè (FV 60 Hole - Engeset) vestover med tunnelinnslag. Svemorka Industriområde er kommunens viktigste næringsområde med tanke på å sikre mer næringsareal i kommunen. Det må legges til rette for mer industriareal for fremtida da det er økende behov for etableringer i dette området. I industriområdet ligger det i dag store aktører som Orkla og Peab/Nordang, og en ser det som svært viktig at en har areal tilgjengelig for nye etableringer. 2. METODE Risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig materiale, grunnlagsmateriale fra oppdragsgiver og gjennomgang med kvalifisert fagpersonell med spesialkompetanse (utførte utredninger om trafikk, støy og grunnforhold). ROS- analysen er i hovedsak gjennomført som en skrivebordsstudie og baserer seg på eksisterende dokumentasjon og kartlegging. Det er i tillegg lagt følgende dokumenter til grunn ved gjennomføringen av ROS- analysen: - Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Rundskriv T-5/97- Arealplanlegging og utbygging i fareområder, Miljøverndepartementet ANALYSE 3.1 Inndeling av risikomatrise Definisjon risiko: Risiko er et mål som kombinerer sannsynlighet og konsekvensen av en hendelse. Pr. definisjon er risiko sett på som produktet av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Risikomatrisen er inndelt som et x-y diagram, med sannsynlighet på y-aksen og konsekvens på x aksen. De aktuelle hendelsene er gitt en sannsynlighet og en konsekvens. Det er valgt en 4-delt inndeling av dette. 3.2 Sannsynlighet Vurderingen av sannsynlighet er inndelt i 4 nivåer 1. Usannsynlig hendelsen er ikke kjent i tilsvarende situasjoner, men det eksisterer en teoretisk sjanse for at hendelsen inntreffer. 2. Lite sannsynlig - hendelsen kan inntreffe, men det er lite sannsynlig. 3. Sannsynlig hendelsen kan inntreffe av og til. Rambøll

5 4. Svært sannsynlig hendelsen kan inntreffe regelmessig, eller forholdet er kontinuerlig til stede. 3.3 Konsekvens Vurdering av konsekvens er definert i 4 nivåer 1. Ubetydelig ingen person- eller miljøskader. Hendelsen kan representere et uvesentlig systembrudd. 2. Mindre alvorlig mindre person- eller miljøskader. Et systembrudd kan medføre skade dersom det ikke eksisterer et reservesystem. 3. Alvorlig Alvorlig person eller miljøskader. Krever umiddelbar handling. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Medfører moderate økonomiske konsekvenser. 4. Svært alvorlig Personskade i form av død, eller personskade som gir varige mèn. Systemet settes varig ut av drift. Medfører store økonomiske konsekvenser. 3.4 Risikomatrise Inndeling av risikomatrise i 3 risikoområder: Rød definisjon av hendelser med høy risiko -> tiltak skal iverksettes Gul - definisjon av hendelser med en betydelig risiko -> tiltak bør vurderes Grønn definisjon av hendelser med lav risiko -> tiltak er ikke nødvendig Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Svært sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 4. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Tabell 1: Matrise for risikovurdering 3.5 Avklaring av aktuelle hendelser Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Ja Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for flom og skred (jordog flomskred). NGU sine temakart viser ingen forekomster av kvikkleire. Marin grense i Stranda er på ca. 90 moh. Planområdet er hovedsakelig på over 160 moh. Kvikkleire er vurdert til ikke å være en aktuell problemstilling Ramboll

6 6 (12) Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flom og erosjonsfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Konsekvenser av klimaendringer (økt nedbør). Store snømengder Radon Forurensning/avrenning til vann Ja Ja Engsetelva har flomsone på deler av planområdet. Økt nedbør, flom etc. pga. klimaendringer vil være tilfelle her som andre steder. VA plan over området må ta opp i seg økte nedbørsmengder i årene fremover. Ingen registreringer i følge NGU sine radonkart. Naturmiljø Det er ikke registrert noen viktige naturtyper i planområdet Kulturminner Ingen kulturminner registrert Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder - grunnvann - vann- og vassdrag - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. Ja I anleggsperioden for veganlegget er faren for utslipp av sedimenter til bekken/elva større enn i driftsperioden. Rambøll

7 Virksomhetsbasert sårbarhet Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø Ja Industrianlegg med brann/eksplosjonsfare skal ikke etableres på Svemorka. Imidlertid finnes industrianlegg med eksplosjonsfare i omkringliggende områder. Liten sikkerhet i hva som etableres gjør at man ikke kan utelukke forurensning/utslipp fra industri. Olje/gassanlegg skal ikke etableres på Svemorka. Tilgrensende planområde har bensinpumpe og gasstak. Med den kjennskap kommunen har m.h.t. tidligere virksomhet på området er det ikke grunn til å forvente forurensning i grunnen. Det har vært dyrkamark og skog på det aktuelle området. Det anbefales derfor ikke miljøteknisk undersøkelse. Ramboll

8 8 (12) Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann - hendelser i luften Ny gang/sykkelveg og bedre veg er med og gjøre området mer trafikksikkert. Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Ja Etter full etablering og oppgradering av Morkevegen vil de fleste boenheter i boligområde oppleve økte lydnivåer som skyldes økt trafikk på Morkevegen og Dalevegen. Alle boeneheter vil fortsatt ha fasader i hvit støysone. Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse ja/nei Risikovurdering Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk/undervannsledninger/kabler Rambøll

9 3.6 Identifisering av aktuelle hendelser det kan knyttes risiko til Brann/eksplosjon ved industrianlegg, samt olje-/gassanlegg Industrianlegg med brann/eksplosjonsfare eller olje/gassanlegg skal ikke etableres innenfor planområde for områdeplan på Svemorka. Imidlertid har tilgrensende planområde bensinpumpe og gasstak, og det finnes industrianlegg med eksplosjonsfare i omkringliggende områder. Dette gjør at det må tas forhåndsregler og det vil bli satt av areal til framtidig lokale, lager, parkering mtp. brannstasjon/beredskapslager for industrivernpliktige bedrifter i Svemorka. I framtida, om eventuelt Fursetøyane industriområde også blir utbygd, kan det bli stort behov for dette. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvens: Svært alvorlig Konklusjon: Hendelse med lav sannsynlighet, men ved uhell kan utfallet medføre en stor fare både for omkringliggende bebyggelse, naturområde og Engsetelva. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Svært sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Lite sannsynlig x Utslipp av kjemikalier Selv om det er mindre sannsynlig kan en ikke utelukke etablering av bedrifter/industri hvor det er en viss fare for utslipp av oljeholdig avløpsvann. Forurensingsforskriftens 15 stiller krav til utslipp ved oljeholdig avløpsvann. Det må søkes om utslippstillatelse jamfør forskriftenes 15-4 og det er kommunen som er forurensningsmyndighet og fører tilsyn. Anleggsfasen: Risikofaktorene i anleggsfasen er utilsiktede inngrep i omliggende naturområder og utslipp fra ulike anleggsoperasjoner (maskinvedlikehold, drivstoff-fylling, maskinuhell) og trafikkuhell. Generelt må slike hendelser forebygges gjennom planlegging av anleggsvirksomheten, herunder tilrettelegging av og krav til riggområder, styring av entreprenørene gjennom kontrakt, og miljø- og sikkerhetskompetanse i utbyggingsorganisasjonen. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvens: Mindre alvorlig Konklusjon: Hendelse med lav sannsynlighet, men ved uhell kan utfallet medføre en viss fare særlig for omkringliggende naturområde og Engsetelva. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Svært sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 4. Lite sannsynlig X 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Ramboll

10 10 (12) Grunnforhold Området er i all hovedsak bestående av Breelvavsetning og tykk morene. Breelvavsetning er materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer som terrasser, rygger og vifter. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. De sørlige delene av Svemorka er tykk morene. Dette er et sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Materiale er plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Figur 1: Løsmassekart for Svemorka ( , NGU.no) Planområdet er over marin grense, det er ikke spesielt bratt med tanke på jordskred, og grunnforholdene tilsier heller ikke at det skal gå jordskred i området. Det er ikke registrert noen hendelser eller påpekt aktsomhet for skred innenfor området. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Alvorlig Konklusjon: Hendelse med mindre sannsynlighet, men utfallet kan være alvorlig. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Svært sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Lite sannsynlig X Flom-, erosjons- og skredfare Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for flom og skred (jord- og flomskred). Skredfaren er langs dagens veg og ikke der nytt industriområde og ny veg er planlagt. Engsetelva har flomsone på deler av planområdet og derfor har vi lagt oss på en kote som tilsier Rambøll

11 at flom fra elva ikke blir kritisk, men nøyaktig høyde må kartlegges nærmere I detaljprosjekteringen. Det er utført vannlinjeberegning for Engsetelva (Hydrateam : " Dimensjonerende 200-års flom med klimapåslag på 20 % i Engsetelva Stranda kommune"). Videre er det avsatt en sone med naturområde på 20 meter fra Engsetelva. Innenfor denne sonen elvas sideterreng opprettholdes og reetableres hvor det er forringet. Området skal også fungere som en sikkerhetssone for erousjon fra elva. Om det skulle vise seg at erosjonen overgår denne sikkerhetssonen, vil det være nødvendig å se på tiltak slik som steinlegging eller plastring for å hindre at elveløpet endrer seg og gjør skade på eksisterende og nytt industriområde. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Alvorlig Konklusjon: Hendelse med mindre sannsynlighet, utfallet er mindre alvorlig Engsetelvas størrelse tatt i betraktning. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Svært sannsynlig 2. Sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 3. Mindre sannsynlig X 4. Lite sannsynlig Støy Etter full etablering og oppgradering av Morkevegen vil de fleste boenheter oppleve økte lydnivåer som skyldes økt trafikk på Morkevegen og Dalevegen. Alle boeneheter vil fortsatt ha fasader i hvit støysone. Det er ukjent hvor dagens private uteoppholdsareal er lagt og det kan forekomme overskridelse av lydnivå på disse med Lden > 55 db. Så langt det lar seg gjøre bør Ramboll

12 12 (12) boligområdet tilpasse seg en helhet og se sammenhengen mellom områdeplanen for Svemorka og egen utbygging. Dette kan være med på å skape gode områder selv om vegforbindelsen i området utvides noe. 4. SAMLET KONKLUSJON De identifiserte hendelsene med tilhørende risikovurderinger er basert på at det gjennomføres nødvendige tiltak. Gjennomføringen må skje i forkant av igangsettingen av tiltaket. På bakgrunn av det identifiserte risikobilde er det behov for å implementere tiltak gjennom reguleringsbestemmelsene: 1. Alle tiltak som kan medføre utslipp av oljeholdig avløpsvann og kjemikalier skal ha godkjent utslippstillatelse før tiltaket iverksette. 2. Støyforhold skal sikres i henhold til T Må følges opp ved full utbygging av industriområdene. 3. Det må senest i forbindelse med byggesak gjennomføres grunnundersøkelser for å avklare skredfaren i området og oppfylle kravet om sikker byggegrunn mot naturfare. Dette sikres med en rekkefølgebestemmelse. 5. REFERANSER Rambølls forslag til områdereguleringsplan for Svemorka med følgende utredninger: - Støy - Geoteknikk - Forurensning - Naturmiljø Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2010) Rundskriv T-5/97- Arealplanlegging og utbygging i fareområder, Miljøverndepartementet 1999 Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensingsforskriften 2004) Rambøll