HMS Boligsameiet Persaunet Ekstra 2 (PE2) Info om HMS arbeidet Branninstruks Brannsentraler og brannmeldere Elektrisk anlegg og utstyr beboers ansvar Gass og propan beboers ansvar Forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader Råd ifm legionallasmitte Info om HMS arbeidet I boligsameiet ønsker vi å skape et trivelig og sikkert arbeids- og bomiljø for ansatte og beboere. Vi skal ta vare på sameiets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø og velge produkter og tjenester som ikke skal kunne skade beboerne. Disse målene skal vi nå gjennom stadige forbedringer. Både styret, ansatte og beboerne må delta aktivt i dette forbedringsarbeidet. Hva menes med systematisk HMS arbeid? Internkontroll innebærer at vi skal registrere, dokumentere og systematisere alt som har med HMS å gjøre. Internkontroll forskriften samler alle forpliktelsene i HMS lovgivningen og formålet med forskriften er i forhold til sameiet bl.a.: å gi god opplæring av ledende personer og samarbeidspartnere slik at det kan bli bedre oppfølging av de krav som stilles i arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet i boligselskapet å forbedre arbeidsrutinene og fremme arbeidsmiljø og sikkerhet å verne mot helse- og miljøskader fra produkter, lekeplassutstyr og el. anlegg å hindre brann og branntilløp å fremme vern av det ytre miljø mot forurensninger å sørge for bedre behandling av avfall Hva kan du gjøre for at sameiet skal bli et tryggere og bedre sted å bo? Oppdager du feil og mangler ved lekeplassen eller lekeplassutstyret, skader på fellesanlegg, lekkasjer, hærverk, uforsvarlig lagring av søppel og avfall, eller andre forhold som kan medføre skade på person eller bygninger, så ber styret dere innstendig om å melde fra om dette til styret eller vaktmester.
Ansvar har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll, og at dette gjøres i samarbeid med beboerne. Styrelederen i sameiet er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig HMS arbeid. Vaktmesteren plikter ikke å rette seg etter instrukser gitt av andre enn styret/styrets leder eller den styret har bemyndiget som vaktmesterens overordnede. Ansvarsfordeling Hva Brannsikring av fellesområdene Vedlikehold og overvåking av felles elektrisk anlegg og varmtvannsanlegg Lekeplasser og lekeplassutstyr Avfallshåndtering Teknisk utstyr som heiser mv Arbeidsgiveransvaret overfor vaktmester. Hvem Vaktmester Styre/Beboer Vaktmester Arbeidsgiver Dugnad Bekjempelse av skadedyr Vedlikehold av bygningsmasse Trapper, gangveier og trafikk Informasjon til beboerne om beboernes ansvar Elektriske anlegget og utstyret i leilighet til enhver tid er forsvarlig Brannvernutstyret i leilighet til enhver tid er inntakt. Beboer Beboer
Branninstruks for Boligsameiet Persaunet Ekstra 2 VED BRANN RING TLF: 110 Evakuere Evakuer så fort som mulig til avtalt samleplass. Samlingsplassen er foran ICA på andre siden av Fernanda Nissens veg. Få med deg naboene dine. SETT IKKE DEG SELV I FARE! BRUK TRAPPEN! Varsle Ring brannvesenet (tlf110), forklar hvem du er, hvor du ringer fra og hvorfor du ringer. Varsle Brannvernleder: Arve Sandnes (tlf 905 57 991) eller Bygningsansvarlig i din bygning Varsle de andre i bygningen. Slukke Hvis du har mulighet, prøv å slukke brannen med de slukkemidler som er tilgjengelige. Trekk deg ut av farlige situasjoner og la brannvesenet overta. Husnummer Bygningsansvarlig 13 Svein Øverland Tlf 355 40 107 15 John Olav Midtlyng Tlf 952 80 494 17 Erika Aasen Wilhelmsen Tlf 975 96 193 -Gjør deg kjent med: rømningsveier og nødutganger i egen leilighet samt fellesområder. hvor slokkeutstyr er plassert i garasjeanlegget. hvordan slokkeutstyret skal brukes. -Sørg for at rømningsveier og nødutganger alltid er frie. Nødtelefoner: Brann 110 Politi 112 Ambulanse 113 Beredskap Brannvesen: Trondheim Brann og Redningstjeneste Telefon: 72 54 76 00 Brannvernleder Navn: Arve Sandnes Adresse: Kyaveien 17 7045 Trondheim Mobil: 905 57 991 Forsikring Forsikringsselskap bygning: OBOS Forsikring AS Polisenr.: 100 001 939 Telefonnr.: 22 86 59 30 Telefaks: 22 86 82 30 Det det er valgt ut bygningsansvarlig for hvert enkelt hus. Bygninsgansvarlig peker selv ut nødvendige vararepresentanter, slik at forhold vedrørende brannsikkerhet til enhver tid blir ivaretatt. Vararepresentanter skal meldes til brannveransvarlig.
Rutiner Kontroll av Ansvarlig Intervall Rømningsveier Bygninsgsansvarlig 1 måned Automatisk Branndører Brannvernansvarlig 1 år Husbrannslanger Brannvernansvarlig 1 år Håndslukkere Leilighetseiere 1 år Røykvarslere Leilighetseiere 1 år Plassering av utstyr Brannslanger Brannslanger er plasser ved inngangs/ utgangsdører til parkeringskjelleren. Tavle for undertrykksalarm sprinkleranlegg Tavlen er plassert i teknisk rom i Persaunet ekstra 1. Tavle for branndør i kjeller Tavlen for branndør kjeller er plassert ved dørens ende. Heisstopper Nøkkel for avstengning av heis finnes i liten låsbar boks ved heisdøren i første etasje. Samlingsplass Persaunet Ekstra II sin samlingsplass er foran ICA. Instruks for brannvernansvarlig 1. Brannvernansvarlig skal kjenne til alle godkjente rømningsveier fra byggene. 2. Brannvernansvarlig skal kjenne til plassering av håndslukkeutstyr, og skal i en brannsituasjon organisere forsøk på slokking dersom dette er mulig. 3. Brannvernansvarlig skal kjenne branninstruksen, og vite om avtalt Møteplass utenfor byggene i en brannsituasjon. 4. Brannvernansvarlig har ansvaret for å informere beboerne om gjeldende instrukser, rømningsveier og plassering og bruk av slukkerutstyr. 5. Brannvernansvarlig skal sørge for at kontrollrutiner gjennomføres. 6. Brannvernansvarlig skal fremskaffe en liste over alle beboere ved en brann. Instruks for bygningsansvarlig 1. Bygningssansvarlig skal kjenne til alle godkjente rømningsveier fra byggene. 2. Bygningssansvarlig skal kjenne til plassering av håndslukkeutstyr, og skal i en brannsituasjon organisere forsøk på slokking dersom dette er mulig. 3. Bygningssansvarlig skal kjenne branninstruksen, og vite om avtalt møteplass utenfor byggene i en brannsituasjon. 4. Bygningsansvarlig har ansvar for at rømningsveier er fri for hinder, og fullt brukbare til enhver tid.
Branninstruks for beboere 1. Den enkelte beboer plikter å gjøre seg kjent med rømningsveier. 2. Skal gjøre seg kjent med plassering og bruk av slukkerutstyr, både på fellesareal og i egen leilighet. 3. Ikke å tildekke, skjule eller på annen måte gjøre slukker utsyr utilgjengelig. 4. Ikke å holde branndører åpne. 5. Holde rømningsveier fri. 6. Melde fra dersom man oppdager forhold som kan redusere brannsikkerheten BRANNINSTRUKSEN for PE2 er opphengt i postkasserommet samt at den ligger på en egen link på hjemmesiden vår. Alle sameiere/beboere må settes seg inn i den informasjonen som er heng opp. PE2, november 2011 Elektrisk anlegg og utstyr - beboers ansvar Boligsameiet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er det styrets plikt å gjøre eier av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som den enkelte har etter lov og forskrift. Elektriske anlegg og utstyr Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller utstyret. Herunder også feil bruk av anlegget og utstyret. Derfor må vi ha en særlig oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske å gjøre. Sameiere/leietakere må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Sameiet har utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin årlige kontroll. Feil og mangler må rettes snarest, og det er sameieren/leietaker som må dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer feilene. Alle installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. anbefaler beboerne og ikke å betale regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og i andre tilfeller. Beboernes egenkontroll, sjekkliste for elektriske anlegg i boenhetene, ligger ved dette informasjonsskrivet.
Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten Sjekkpunkter o Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere. o Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hår føner etc. o Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga tordenvær). o Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektroinstallatør. o Er noen av dine panelovner/gjennomstrømnings ovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. o Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det Spesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i Kommunen eller bydelen for å få en vurdering.) o Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. o Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200 o C! o Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. o Renser du jevnlig lo-filteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren. Ja Nei
Brannvern og brannvernutstyr - beboers ansvar Her finner du info om beboers ansvar for brannvern og brannvernutstyr Brannvern og brannvernutstyr I sameiet skal det være installert følgende typer utstyr: Håndslukkeapparat i hver leilighet Godkjent røykvarsler/e i hver leilighet. (Flere varslere anbefales.) Håndslukkeapparat i garasjen Røykvarsler Røykvarsleren skal monteres slik at den høres tydelig på soverom når døren er lukket. For større boliger og boliger over flere etasjer anbefales det at man monterer flere røykvarslere og at disse sammenkobles. Beboer har ansvar for vedlikehold og overvåking av egne røykvarslere. Vedlikehold er bl.a. testing av at batteriet og sjekke at varsleren ellers virker tilfredsstillende. Sameiet sørger for utskiftninger av røykvarslere som er eldre enn 10 år på fellesområder. Sameier må selv skifte egne røykvarslere. Brannslukkingsutstyr Alle boenheter skal ha manuelt slukkingsutstyr som kan benyttes i alle rom tilgjengelig. Det er beboer som har ansvar for vedlikeholdet og kontrollen av brannslukkingsutstyret i egen boenhet. Med vedlikehold menes blant annet: Foreta kontroll av pulverapparatet minst én gang i året, se at manometernålen står på grønt. Vend på apparatet minst én gang i året, slik at pulveret ikke klumper seg. Sjekk at splinten er på plass, pass på at apparatet blir etterfylt etter bruk. Der man har husbrannslange må følgende sjekkes årlig: at det er tilfredsstillende trykk i slangen, at den er lang nok til å nå alle rommene, at den ikke lekker og kranen ikke er vanskelig å åpne. Ta kontakt med vaktmester/styret hvis det er oppdaget feil eller mangler på brannvernutstyret i fellesområder. Rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier. Brukerne har ansvar for å holde rømningsveiene ryddige, og ikke hindre framkommelighet for brannvesenet eller andre redningsbiler. Branninstruks: Branninstruksen henger på oppslagstavlene i oppgangene, samt på hjemmesiden vår www.persaunetekstra2.no Trondheim, november 2011 PE2
Gass og propan - beboers ansvar Ved bruk av gass og propan er det viktig at en benytter godkjente og sakkyndige leverandører og installatører, og bruker utstyret etter de anvisninger som disse gir. Gass og propan Propan: Lovlig lagring av propan i leilighet eller bolig er maksimalt 2 x 11 kg. flasker. Flaskene skal ikke lagres i kjeller, på loft eller i garasjeanlegg. I friluft, på terrasse eller veranda, er akseptable lagringssteder. I bolig kan følgende mengder brannfarlig vare oppbevares uten melding til brannsjefen: 55 liter brannfarlig gass (propan) (Husk at beholdere ofte er oppgitt i kg og ikke i liter) 5 liter A- væske (bensin, teknisk sprit) 50 liter B- væske (parafin, white spirit) 200 liter C- væske (diesel, fyringsolje) Oppbevaring av mengder utover dette skal meldes/søkes til brannsjefen Beholdere: Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer og trapper. Brudd på reglene og uforsiktighet i håndteringen av bensin eller gass kan få dramatiske følger. Ved lekkasjer kan selv små gnister fra en lysbryter eller åpen ild forårsake brann eller eksplosjon. Gassvettreglene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med gasselskapene utarbeidet grunnleggende regler for bruk av gass: 1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft. 2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme. 3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist. 4. Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet. 5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer. 6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær. 7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
8. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandleren foreta kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom. 9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om. Forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader Fra rør og kraner: 1. Kontroller at du har stoppekraner i leiligheten som holder tett og som du kan bruke. Hvis stoppekranene er dårlige, kontakt vaktmesteren for utbedring/utskifting. 2. Sett deg inn i hvor stoppekranen til blokken er, og hvordan denne skal brukes. Kontakt vaktmester så han kan vise deg, hvis nødvendig. 3. Ved akutt lekkasje stenges straks egen stoppekran. Om nødvendig tilkalles vaktmester eller rørleggervakt for å stenge utvendig stoppekran til blokken. I nødsfall må du være i stand til å gjøre det selv. Alle beboere i blokken må i så fall straks underrettes om stengingen. 4. Rørlegger tilkalles for umiddelbar avhjelping av lekkasjen og gjenåpning av stoppekraner. ORAS vakttelefon. 976 52 900. 5. Følgeskader av (plutselig og uforskyldt oppstått) vannlekkasje er forsikringssak, og i samråd med styret underrettes Sameiets forsikringsselskap. Forsikringsselskapet skal inspisere følgeskader og vurdere årsak og forsikringsansvar. Dette gjelder bygningsmessige skader. Skader på inventar meldes og dekkes under beboers egen innboforsikring. Utbedring av bygningsmessige skader skjer enten ved at forsikringsselskapet rekvirerer håndverker, eller ved at beboer og vaktmester gjør dette i samråd. Hvis seksjonen leies ut, underrettes seksjonseier av Sameiet, men Sameiet forholder seg til beboer mht den praktiske gjennomføring av utbedringsarbeidene. Sameiets egenandel er for tiden kr. 6.000,- Sameiet kan kreve refusjon for egenandelen hos seksjonseier hvis skaden skyldes feil eller mangler som seksjonseier burde ha rettet opp eller tiltak som seksjonseier burde ha iverksatt for å begrense skadens omfang. Følgeskader som forsikringsselskapet ikke vil dekke, for eksempel pga. feilkonstruksjon eller forsømmelse og som er beboers/seksjonseiers ansvar, må dekkes av seksjonseier. Er ansvaret Sameiets, dekker Sameiet skadeutbedringen. Det er viktig når lekkasje og fuktskade har oppstått, snarest mulig å åpne opp skadede steder for uttørking. Alle fuktskadede deler skal være helt tørket ut eller skiftet ut etter reparasjon. 6. Utbedring av rør opplegg og armatur, skifte av pakninger etc. er ikke forsikringssak. Ansvarsdelingen er her i grove trekk at installasjoner innenfor leilighetens stoppekran er seksjonseiers ansvar, mens installasjoner foran leilighetens stoppekran er Sameiets ansvar.
7. Når beboer observerer mulig behov for utbedringer, for eksempel ved kraftig tilbakeslag i rør eller risting i rør, eller i form av utette pakninger og rørforbindelser, eller sterkt anløpne rør, underrettes vaktmesteren om dette. Vaktmesteren vurderer enten selv, eller ved hjelp av rørlegger, årsaksforholdet og utbedringsbehovet. Når utbedring krever tiltak innenfor leilighetens stoppekran (for eksempel skifte av armatur eller pakning) må seksjonseier besørge slik utbedring foretatt, eller vaktmester besørger utbedring på eiers regning. (Det skal brukes autorisert personell) Når utbedring krever tiltak foran leilighetens stoppekran, må Sameiet bære kostnadene, herunder kostnader forbundet med inngrep i leilighetens gulv eller vegger. Slike arbeider er det Sameiets ansvar å få utført i samråd med eier av berørt leilighet. Dette gjelder likevel bare ved akutt utbedringsbehov, eller om Sameiet skulle vedta en omfattende felles utbedring. Ved renovering av eget bad forutsettes seksjonseier selv å stå som byggherre og bære alle kostnader uansett omfanget av renoveringen. Se husordensreglene punkt 2.2. ( varsles, våtromsnormen skal følges, autorisert personell brukes) Fra balkonger og tak: 8. Følgeskader fra tak - lekkasjer er ikke forsikringssak, men må enten dekkes under leverandørens garanti eller av Sameiet selv. Lekkasjer eller skader som oppdages, meldes straks til vaktmesteren. Meld også fra til vaktmesteren dersom du observerer at det kastes glass, metallgjenstander ol. på taket, som kan forårsake mekanisk skade på takbelegget. Vaktmesteren har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak, og følgeskader hos seksjonseier skal takseres og utbedres uten unødig opphold. 9. Overvannsskader fra balkonger skyldes vanligvis enten feilkonstruksjon av balkonggulv eller at avløp fra balkong ikke holdes åpne. Dersom seksjonseier / beboer har ansvaret for disse skadene, vil seksjonseier måtte bære ansvaret for følgeskader. Slike overvannskader vil normalt ikke kunne dekkes under forsikringen, og må dekkes enten av vedkommende seksjonseier eller av Sameiet. Eventuell tvist: 10. Ved eventuell tvist om kostnadsfordeling, ansvar etc. er ikke ovenstående veiledning avgjørende. Slik tvist løses i henhold til forsikringsvilkår og gjeldende rettslige regulering samt Sameiets vedtekter og husordensregler. Trondheim, November 2011
Råd ifm legionallasmitte Fortstettelse Råd ifm legionallasmitte Boligsameiet Persaunet Ekstra 2 HMS Instruks Oppdatert utgave datert.. 30/11/. 2011. HMS Ansvarlig PE2