Kurs for bønder om rødkløver-pollinering og rødlista humler med mer Østfold og Akershus februar 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse)
Pollinering av jordbruksvekster (1) Samspill mellom bønder, planter og humler. Insektpollinering gir økt mengde og kvalitet, samt jevnere modning. Humlers fortrinn som pollinatorer. Hva gjør en plante aktuell for en humle? Blomster signaliserer til insekter via lukt, farge, form og elektrisitet. Effektivitet (tidsbruk og energiregnskap).
Pollinering av jordbruksvekster (2) Humler med kort tunge foretrekker åpne/grunne blomster (f.eks. raps, rybs, bringebær, kirsebær og eple). Humler med lang tunge foretrekker blomster formet som dype/lange og smale kronrør (f.eks. rødkløver, åkerbønne, erter).
Pollinering av jordbruksvekster (3) Vanligere arter av langtungete humler er hagehumle, åkerhumle og enghumle. Sjeldne/trua arter av langtungete humler er kløverhumle, slåttehumle, bakkehumle, kysthumle og gresshumle.
Pollinering av jordbruksvekster (4) Kortungete humler (f.eks. jordhumler, trehumle, steinhumle, markhumle og tyvhumle). Honningbie. Rødkløver er 100 % avhengig av insektpollinering. Mer rødkløverfrø med honningurt og tilførsel av humler og honningbie. Det trengs kanskje flere hundre humler pr. dekar for fullgod frøproduksjon hos rødkløver.
Hvordan kan bonden hjelpe humlene hele sesongen (1)? Sørge for riktige blomster i tilstrekkelige mengder fra rundt 1. april til ut i september. Selje og andre Salix-arter med sine gåsunger er meget viktig for de tidligste humlene. Langtungete humledronninger som våkner opp rundt 1. mai kan klare seg med f.eks. løvetann og korsknapp den første tiden før gjerdevikke og senere rødkløver m.m. blomstrer.
Hvordan kan bonden hjelpe humlene hele sesongen (2)? Dronninger av kløverhumle og slåttehumle våkner opp sent (fra slutten av mai) og går ofte på f.eks. gjerdevikke og dauvnesle før rødkløveren og blant annet andre senere erteplanter blomstrer. Bolplasser (sette ut humlekasser med bol i). Overvintringsplasser for dronningene. Være forsiktig med gjødsling og sprøyting. Restaurering og skjøtsel. Samarbeid med andre personer og instanser.
Hageeiere og humler (1) Viktigere enn noen gang at hageeiere tenker på humlene. Velfriserte og ryddige hager med ren gressplen er ofte «sterile». Også rufsete/uryddige hager med «ugress» kan være vakre, og de er humlevennlige. Ha villblomsteng i hagen (f.eks. løvetann, erteplanter, rødknapp, knoppurt og tistler).
Hageeiere og humler (2) Unngå svartelisteplanter. Unngå giftige planter for humler. Råd for plenklipp (mer blomster, og unngå at humler skades/drepes under slåing).
Hageeiere og humler (3) Ikke bare hva man har i egen hage som bestemmer hvilke humler man får på besøk (omgivelsene betyr svært mye). Humler er ofte ekstra glad i flerårige planter (stauder), trolig fordi de har mer nektar på grunn av opplagsnæringen.
Hageeiere og humler (4) Tidlige hageplanter for humler: f.eks. hagevariant av Salix og lungeurt. Sene hageplanter for humler: f.eks. stauder som solhatt, nøkketunge og noen krydderurter («apotekerplanter»).
Eksempler på hageblomster humler liker Tåre/dråpe (Fuchsia) Hagelobelia Blåsalvie Solsikke Akeleie Klokker Riddersporer Løytnantshjerte Hagetimian Hagelobelia
Flere populære planter for humler løpstikke (kjærlighetsurt), honningurt, (krans)salvie, storkattemynte, borremynte, anisisop, lavendel, revebjelle og løvehale frukttrær og kirsebærtrær, bærbusker Vanlig honningurt
Erfaringer/forskning fra Norge og utlandet (1) Generelt svært lite med blomsterrike arealer nå sammenlignet med for 100 200 år siden. Konvensjonelt jordbruk er den største synderen i kulturlandskapene, men også nedbygging er en ekstra alvorlig trussel.
Erfaringer/forskning fra Norge og utlandet (2) Dynamikk og suksesjon i kulturlandskapene. Metapopulasjonsdynamikk og hvorfor arter jevnt over trenger gode forhold over meget store arealer for å overleve på sikt. Innførsel av humler fra England til New Zealand for å pollinere rødkløver. BBCT og gjeninnføring av slåttehumle fra Sverige til Storbritannia.