Slik lykkes du Nr

Transkript

1 Humler Sammen med bier er humler viktige insekter for bestøvning av både ville vekster og kulturplanter. Mer enn en tredjedel av verdens matvareproduksjon er avhengig av bestøvende insekter. Hvis de pollinerende insektbestandene reduseres, kan kostnadene ved tapte avlinger i landbruket bli store. En annen konsekvens er de ville plantenes reduserte sjanser til å frøformere seg. Det kan få negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet. Sølvi Svendsen & Tommy Tønsberg, Hageselskapet Revidert mai Biologi Humledronningen overvintrer og starter å bygge bol om våren. Først finner hun et egnet sted med pollen- og nektarressurser og «feter seg opp». Når hun er i god form starter bolbyggingen. Hun finner et hulrom enten i en solvendt bakke, i en varm steinmur, under en gammel trerot, i en gammel fuglekasse eller under kledningen i et hus hvor bolet kan bygges. Ulike humler har ulik preferanse for hvor de vil legge bolet, men legges bolet nær områder med selje og frukttrær, kan det sikre mattilgangen om våren. Egnete bolplasser for humler er uforstyrrede områder på restarealer som bekkekanter, gressbakker, åkerholmer, åkerkanter og skogbryn. Når dronningen har etablert bolet, samler hun pollen og nektar som lagres i bolet. Hun legger egg som forvandler seg til larver, videre til pupper og til slutt etter 4-5 uker kommer de første arbeiderne til syne. Disse arbeiderne er små hunner som kommer fra befruktede egg. De neste kullene har vanligvis større individer, fordi mattilgangen øker utover sommeren. Arbeiderne står for jobben med å skaffe nektar og pollen til bolet. Et humlebol kan inneholde fra 100 til 400 individer. Seinere på sommeren klekkes også hanner (droner) og nye dronninger. Dronene brukes bare til befruktning av unge dronninger utover ettersommeren og høsten, og blir derfor ikke så lenge i bolet. Befruktete ungdronninger kryper ned og overvintrer i bakken, mens arbeidere, droner og gamle dronninger dør. Hele humlesamfunnet er altså ettårig. Utseende Humlene vi finner i Norge kan være fra mm lange og er forholdsvis store og hårete insekter. Mange av artene har karakteristiske fargemønster som gjør at de lett kan artsbestemmes. Humler er fredelige insekter som sjelden stikker, og kun hvis de blir hardhendt behandlet. De bruker stikkebrodden på samme måte som stikkevepser, men det er bare dronninger og arbeidere som har giftbrodd. Sosiale humler i Norge 1. Alpehumle/stor fjellhumle 2. Bakkehumle 3. Barskoghumle 4. Berghumle 5. Enghumle 6. Fjellhumle/høyfjellshumle 7. Grashumle 8. Hagehumle 9. Kilejordhumle 10. Kjempehumle/tundrahumle 11. Kløverhumle 12. Kragejordhumle 13. Kysthumle 14. Lapplandshumle 15. Liten/lys jordhumle 16. Lundhumle 17. Lushatthumle 18. Lynghumle 19. Markhumle 20. Polarhumle 21. Skoghumle 22. Slåttehumle 23. Steinhumle 24. Stor/mørk jordhumle 25. Taigahumle 26. Trehumle 27. Åkerhumle Jordhumler i Norge 1. Kilejordhumle 2. Kragejordhumle 3. Liten/lys jordhumle 4. Stor/mørk jordhumle 5. Taigahumle 1

2 Arter Mange humlearter har gått sterkt tilbake både i Europa og Nord- Amerika som følge av omfattende omlegging i landbruket de siste 100 årene. På verdensbasis finnes det om lag 250 humlearter, hvorav 34 arter i Norge, av disse igjen er sju gjøkhumlearter og 27 sosiale humler (lever i samfunn slik som maur og bier) inklusive fem jordhumlearter (legger bolene sine i bakken). Norden, Himalaya og Alpene har høyt antall villbier og humler, noe som henger sammen med slåtte- og beitemarkene. Gjøkhumler Disse humlene er parasitter og mangler arbeidere. De overtar bolet til en sosial humleart, dreper dronningen, legger egg, og lar vertens arbeidere stelle egg og larver som bare utvikler seg til dronninger og hanner. Gjøkhumledronningene flyr ut seinere om våren enn de sosiale humledronningene som da har kommet godt i gang med bolet. På denne måten tar gjøkhumledronningen over et fiks ferdig bol. Gjøkhumlene kjennetegnes på at de har mye mer glissen behåring på kroppen og virker derfor mer blanke eller glinsende enn de lodne, tett behårete sosial humlene. Gjøkhumlene har ikke pollenkurver på bakbeina, fordi de lar det parasitterte humlebolets arbeidere samle nektar og pollen til seg. Identifisering Humler kan fanges med en insekthåv og forsiktig plasseres i et lite glass, slik at en kan studere dem nærmere. De bør slippes fri igjen innen 15 minutter og glasset bør ikke ligge i sola. For å bestemme en humle til art, bør en først fastslå hvilket kjønn det er. Tidlig om våren er det bare dronninger som flyr. Har humlen pollenkurver på bakbeina er det en arbeider (hunn) og en kan utelukke at det er en gjøkhumle. Senere på sommeren dukker hannhumlene opp, men de har ikke pollenkurver, fordi de ikke samler mat til bolet. Hannhumler er vanskelige å artsbestemme ut fra fargemønsteret fordi det er store variasjoner. Artsdatabanken har gode beskrivelser og illustrasjoner av de forskjellige artene i Norge (les mer på artsdatabanken.no). Her finnes også en oversikt over rødlisteartene i Norge (Artsdatabankens Rødliste). Hagehumle Hagehumla (Bombus hortorum) finnes, som navnet sier, ofte i hager og er vanligst i lavlandet, men kan treffes helt opp i fjellskogen. I Norge er den funnet i hele landet nord til Troms. Den har lang tunge og er relativt vanlig der det er mye «dype» blomster, som for eksempel vikker og kløver som har nektaren godt gjemt i et dypt rør. Gjøkhumler i Norge 1. Jordgjøkhumle 2. Lundgjøkhumle 3. Lynggjøkhumle 4. Markgjøkhumle 5. Steingjøkhumle 6. Tregjøkhumle 7. Åkergjøkhumle Vanlige humler i Norge 1. Hagehumle 2. Jordgjøkhumle 3. Liten/lys jordhumle 4. Lynghumle 5. Markhumle 6. Steinhumle 7. Stor/mørk jordhumle 8. Trehumle 9. Åkerhumle Sjeldne humler i Norge 1. Bakkehumle 2. Grashumle 3. Kløverhumle 4. Kysthumle 5. Lundgjøkhumle 6. Slåttehumle Hagehumle med pollenkurver på bakbeina. Ill: Sølvi Svendsen 2

3 Bolet plasseres i bakken helt ned til 50 centimeters dybde og kan ha individer. Hager og urbane parker er viktige områder både for jordhumle, steinhumle og hagehumle. Pollinering Insekters pollinering av ulike planter er til nytte for begge parter. Plantene får fraktet sitt genetiske materiale (pollen) til og fra andre planter, mens insektet får nektar (energi) og pollen (proteiner) som gjør det mulig å legge egg og fore opp avkommet. Voksne humler bruker nektar for å produsere varme i bolene og for å kunne fly. Mange planter setter bare frø hvis de blir besøkt av en insektpollinator. Andre trenger ikke insekter for å sette frø, men antall frø eller størrelsen på frukt eller bær kan bli påvirket av pollineringen. Humler gjør en viktig pollineringsjobb både i kulturlandskapet, i hager og kommersielt i veksthus. Snabelen kan ha ulik lengde hos de forskjellige humleartene, noe som gjør at de kan suge nektar som ligger i et dypt rør hos enkelte blomster. De kan derfor utnytte forskjellige blomstrende plantearter og trekke på andre blomster enn bier. Humler har større toleranse overfor dårlig vær enn bier og trekker selv om det regner og temperaturen nærmer seg null. Humler kan derfor være effektive bestøvere i temperaturer helt ned i ºC, mens bier trenger høyere temperatur. Humler flyr i mindre lys enn bier, og kan fly i litt duskregn. I den skandinaviske sommeren er humlene aktive gjennom hele døgnet og kan trekke i timer. Hvis biene ikke trekker på grunn av kaldt vær i fruktblomstringen, kan humler redde pollineringen likevel. Humler bestøver også planter som kun tilbyr pollen, hvis bolet for øvrig har nok nektar. Under ellers like forhold arbeider humlene raskere enn tambiene og pollinerer flere planter per individ. På grunn av sin store kropp og vibrerende vingemuskulatur er de i stand til å utføre «buzz» pollinering. Humlen tar tak i blomsten mens den vibrerer sterkt med vingene. Da frigjør planten pollen samtidig som andre planters pollen ristes løs fra humlens hårete kropp slik at man sikrer kryssbestøving. Ved «buzzing» med kroppen skyves også pollenet som sitter i pelsen bakover på kroppen og samles i pollenkurven på det bakre beinparet. «Buzz»-pollinering gagner planter i søtvierfamilien, kiwi, tyttebær, blåbær, bringebær, bjørnebær og jordbær. Innsamling av nektar er mest effektiv når tungelengden passer til lengden på blomstens kronrør. Humler med kort tunge foretrekker blomster med lett tilgjengelig nektar. Noen av artene med kort tunge, som tyvhumla og jordhumlene, kan stjele nektar uten å 3

4 bestøve blomsten. De biter hull i bunnen av kronrøret og suger nektaren gjennom hullet. Blomsterpreferanse Humlene er avhengige av å finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Mange blomster er tilpasset humlepollinering og signaliserer med form, farge og duft at de er rike på pollen og nektar. Humler er vanligvis ikke så strengt bundet til enkelte blomsterarter fordi humlenes levetid normalt er lengre enn en enkelt plantearts blomstringstid, men eksempel på en spesialisert art er lushatthumla. Den oppsøker i hovedsak tyrihjelmens (lushatt) blomster. Lushatthumla har lang tunge for å nå helt inn til tyrihjelmens nektar. Denne planten har lang blomstringstid og kan forsyne lushatthumla med næring lenge nok til at humla kan fullføre livssyklusen. Utbredelsen av lushatthumla samsvarer med utbredelsen av tyrihjelm. De spesialiserte humleartene kjennetegnes ofte på at de har en forholdsvis kort sesong på grunn av at de foretrukne matplantene har begrenset blomstringstid. Gode planter for humler er særlig planter i erteblomst-, lyng-, leppeblomst-, skjerm-, kurvplante- (f.eks. løvetann og tistler) og rosefamilien (f.eks. hegg, rogn, rynkerose, slåpetorn). Mange av de langtungete humleartene er avhengige av planter i erteblomstfamilien som har et særlig proteinrikt pollen, mens blåklokke og geitrams er mye besøkt av lundhumle. Plantefamilier som er mer eller mindre avhengige av insektpollinering er rublad-, lyng-, sverdlilje-, leppeblomst-, kattost-, orkidè-, erteblomst-, maskeblomst-, søtvier- og fiolfamilien. I EU-området besøker humler mer enn 25 av de viktigste planteartene innen landbruket inkludert alle typer erteplanter, rødkløver, luserne, frukt, bærlyng og bærbusker. I Norge er selje antagelig en spesiell viktig næringsressurs tidlig om våren. Humler foretrekker nektar og pollen fra to- og flerårige planter framfor ettårige. Man tror at dette skyldes at de ettårige plantene generelt produserer mindre nektar enn de flerårige. Flyveavstand Humler kan fly over store avstander på jakt etter blomster. En kan ofte se at de krysser store kornåkrer eller vann, men avstanden mellom restarealer i kulturlandskapet og bolene bør ikke være alt for lang. Hos mørk jordhumle har en målt flyveavstander på opptil 9,8 km. De kan fly med en hastighet på nesten 16 kilometer i timen. Åkerhumla søker mat nær bolet, med lengste registrerte avstand fra bolet på 800 meter. Arter med store kolonier har en tendens til å fly lengre enn arter med små kolonier, fordi de har større matbehov. 4

5 Fiender Endring i kulturlandskapet de siste hundre år, intensivering av landbruksområder og gjengroing av kulturlandskap er noen av årsakene til humlenes tilbakegang. Tap av restarealer på grunn av disse endringene medfører færre egnete bolplasser og redusert blomstertilbud. Små isolerte humlebestander er mer utsatt for å dø ut og kan forsvinne helt på grunn av innavl. Sprøyting med insektmidler som skader bier og humler kan redusere bestandene, men også sprøyting mot blomstrende vegetasjon som humlene trekker på. Parasitter, sjukdommer og predatorer kan også redusere bestandene. Humler har forholdsvis få fiender, men noen edderkopper kan fange humler. Fugler unngår som regel humler på grunn av giftbrodden, men tornskate, fluesnappere, meiser og steinskvett kan ta humler. Det er observert at mår, mink, rev, mus og spissmus kan ta humler i tillegg til at grevling er kjent for å grave opp humlebol. Kommersiell bruk av humler Mørk jordhumle (Bombus terrestris) fungerer godt til pollinering av tomat og jordbær i veksthus. Med humler som pollinator i et tomatgartneri øker avling og tomatkvalitet og er god økonomi for gartneren. Et humlebol kan bestøve mellom 500 og 5000 m 2 med tomatplanter, avhengig av hvor mange arbeidere det er i bolet og hvor stort pollenbehov bolet har. Humler er rolige insekter og lar seg ikke stresse av mennesker som kommer i nærheten. Humler brukes også til bestøvning av jordbær i veksthus og plasttuneller. Mange viktige pollinerende insekter som for eksempel bier unngår å fly inn i plasttunneler om det er overskyet eller lite sollys. Det skyldes sannsynligvis at bier navigerer etter solen. Humler flyr mer etter faste punkter på bakken (trær, bygninger etc.) og har derfor ikke denne vegringen for plasttuneller. Av andre vekster som kan ha nytte av humler til pollinering er kirsebær, eple, paprika, bringebær, blåbær, rips og stikkelsbær. Tiltak for å beholde humlene La restarealer som bekkekanter, gressbakker, skog- og vegkanter, og åkerholmer være i fred. Det betyr at det ikke bør sprøytes med insektdrepende plantevernmidler på slike restarealer. Hvis slike steder vokser til med uønsket vegetasjon er det å foretrekke at det ryddes manuelt slik at insekttiltrekkende planter med mindre konkurranseevne kan få vokse der. La tørre solvendte grasbakker, steinmurer, trerøtter m.m. ligge til bolbygging. Så eller plant vekster som tiltrekkes av humler (tabell 1-4), for eksempel kløverarter eller andre planter i erteblomstfamilien. La seljekratt bli stående slik at dronningene har startføde om våren 5

6 Tabell 1. Humlevennlige prydplanter (blomster). Vær oppmerksom på at listen inneholder planter fra Artsdatabankens Svarteliste (Svarteliste for karplanter 2012). Disse plantene er merket SV med rød skrift. Det er hageeiers ansvar å tilegne seg kunnskap og vise aktsomhet i forbindelse med svartelisteplanter. Akeleie Aquilegia Alpestikle Eryngium alpinum Anisisop Agastache foeniculum Armeniaperleblomst Muscari armeniacum Askrot Dictamnus albus Asters Aster spp. Bakkestjerne Erigeron spp. Bekkeblom Caltha palustris Blåbusk Perovskia atriplicifolia Blåkorg Ageratum houstonianum Blåpute Aubrieta deltoidea Blåøye Nemophila menziesii Breibladkalmia Kalmia latifolia Breisinnia Zinnia elegans Brunstorknebb Geranium phaeum Busknellik Dianthus barbatus Clarkia/Atlasblomst Clarkia elegans Dagfiol Hesperis matronalis Dahlia Dahlia 1) Duftheliotrop Heliotropium arborescens Duftreseda Reseda odorata Engstorkenebb Geranium pratense Eseltistel Onopordum acanthium Fagerklokke Campanula persicifolia Fjellflokk Polemonium caeruleum Flekkhjortetrøst Eupatorium maculatum Flekklungeurt Pulmonaria saccharata Flekktvetann Lamium maculatum Fløvelsblomst Tagetes patula Fløyelstjæreblom Lychnis coronaria Forglemmegei Myosotis sp Fuglestjerne Ornithogalum umbellatum Fuksia/tåre Fuchsia magellanica Fyrnattlys Oenothera biennis Gjerdesolhatt Rudbeckia laciniata 1) Gressløk SV Allium schoenoprasum Guldodre Lobularia maritima Gullkorg Doronicum x excelsum Gullris SV Solidago spp. Gåseblom Anthemis tinctoria Hagestikle Eryngium planum Hestemynte/etasjebl. Monarda didyma Honningknoppurt SV Centaurea montana Honningurt Phacelia tanacetifolia 6

7 Humleblom Geum borisii Høstsymre Anemone x hybrida Isop Hyssopus officinalis Jomfruen i det grønne Nigella damascena Jonsokoll Ajuga reptans Judaspenge Lunaria annua Julerose Helleborus spp. Kaliforniavalmue Eschscholzia californica Karpatklokke Campanula carpatica Katalpa Catalpa bignonioides Kattehale Lythrum salicaria/l. virgatum Kattemynte Nepeta faassenii Kinasymre Anemone hupehensis Kirgisløk Allium aflatunense Kjempealant Inula magnifica Kjempeknoppurt Centaurea macrocephala Kjempekrage Leucanthemum superbum 1) Kjempestikle Eryngium giganteum Kjempeverbena Verbena bonariensis Klaseormedrue Actaea simplex Kokardeblomst Gaillardia grandiflora Kongslys Verbascum olympicum Kornblomst Centaurea cyanus Kornvalmue Papaver rhoeas Kransvakkerøye Coreopsis verticillata Kransveronika Veronicastrum virginicum Krokus Crocus spp. Krypklokke Campanula poscharskyana Kuletistel SV Echinops bannaticus/e. ritro Kvann Angelica archangelica Lammeøre Stachys byzantina Lavendel Lavandula intermedia Lungeurt Pulmonaria angustifolia Løvemunn Antirrhinum majus Makedoniarødknapp Knautia macedonica Mariaklokke Campanula medium Moskuskattost Malva moschata Mure Potentilla spp. Mynte Mentha spicata Månedslavatera Lavatera trimestris Oktoberbergknapp Sedum telephium Oktoberhjelm Aconitum carmichaeli Orientvalmue Papaver orientale Ormerot Persicaria amplexicaulis/p. bistorta Ormetunge Echium vulgare Praktryllik Achillea filipendulina Prakttelekia Telekia speciosa Prestekrage Leucanthemum vulgare 7

8 Prydbønne Phaseolus coccineus Prydsvinerot Stachys macrantha Prydtobakk Nicotiana alata Præriesolsikke Helianthus laetiflorus Purpursolhatt Echinacea purpurea Purpurtorskemunn Linaria purpurea Pyntekorg Cosmos bipinnatus Revebjelle Digitalis purpurea Ringblomst Calendula officinalis Rød sporeblom Centranthus ruber Rødkvann Angelica gigas Rørblomst Penstemon Salvie Salvia officinalis Skabiosa Scabiosa caucasica/s. columbaria Skimmia Skimmia japonica Skogskjegg SV Aruncus dioicus Skrinneblomst Arabis alpina Snøklokke Galanthus nivalis 1) Snøsløyfe Iberis sempervirens Solbrud Helenium Solhatt Rudbeckia fulgida/r. hirta Solsikke Helianthus annuus 1) Sommeraster Callistephus chinensis Steppesalvie Salvia nemorosa Stikle Eryngium tripartitum Stokkrose Alcea rosea Storkenebb Geranium spp. Storstjerneskjerm Astrantia major Storvoksurt Cerinthe major Purpurascens Strandkål Crambe cordifolia Sumpsnabel Limnanthes douglasii Tidløs Colchicum sp. Toppklokke Campanula glomerata Trikolorvindel Convolvulus tricolor Vakkerøye Coreopsis lanceolata Veronika Veronica longifolia Vinterblom Eranthis hyemalis Vårsymre Primula vulgaris Vårvortemelk Euphorbia polychroma SV Svartelisteplanter 1) enkle sorter 8

9 Tabell 2. Humlevennlige prydplanter (trær og busker). Vær oppmerksom på at listen inneholder planter fra Artsdatabankens Svarteliste (Svarteliste for karplanter 2012). Disse plantene er merket SV med rød skrift. Det er hageeiers ansvar å tilegne seg kunnskap og vise aktsomhet i forbindelse med svartelisteplanter. Berberis SV Berberis thunbergii Blodrips Ribes sanguineum Blåbusk Perovskia atriplicifolia Buksbom Buxus sempervirens Dvergkirsebær Prunus tenella Eføy Hedera helix Eplerose Rosa rubiginosa Hagtorn Crataegus monogyna Hegg Prunus padus Hestekastanje Aesculus hippocastanum Hunderosa Rosa canina Hvitkornell Cornus alba Høstlyng Calluna vulgaris Ildtorn Pyracantha coccinea Japanspirea Spiraea japonica Judastre Cercis siliquastrum Kinatre Koelreuteria paniculata Klatrehortensia Hydrangea anomala subsp. petiolaris Klematis Clematis heracleifolia Klengevillvin Parthenocissus quinquefolia Klokkebusk Weigela florida Kristtorn Ilex aquifolium Krossved Viburnum opulus Krypmispel SV Cotoneaster horizontalis Laurbær Laurus nobilis Laurbærhegg Prunus laurocerasus Liguster Ligustrum ovalifolium Liten ildkvede Chaenomeles japonica Lyng Erica x darleyensis Mure Potentilla spp. Naverlønn Acer campestre Pieris Pieris japonica Plantanlønn SV Acer pseudoplatanus Prydeple Malus floribunda Robinia SV Robinia pseudoacacia Rogn Sorbus aucuparia Rynkerose SV Rosa rugosa Rådhusvillvin Parthenocissus tricuspidata Sargenteple Malus sargentii Småbladet mispel Cotoneaster microphyllus Snøbær Symphoricarpos Sommerfuglbusk Buddleja davidii Spisslønn Acer platanoides Sukkerlønn Acer saccharum 9

10 Syrinhortensia Hydrangea paniculata Sølvasal Sorbus aria Troll-lyng Enkianthus campanulatus Tyskklematis Clematis vitalba Vivendel Lonicera periclymenum Vårkornell Cornus mas Vårlyng Erica carnea SV Svartelisteplanter Tabell 3. Humlevennlige grønnsaker og urter. Vær oppmerksom på at listen inneholder planter fra Artsdatabankens Svarteliste (Svarteliste for karplanter 2012). Disse plantene er merket SV med rød skrift. Det er hageeiers ansvar å tilegne seg kunnskap og vise aktsomhet i forbindelse med svartelisteplanter. Agurkurt Borago officinalis Anisisop Agastache foeniculum Asparges Asparagus officinalis Bergmynte /oregano Origanum vulgare Bondebønne Vicia faba Fennikel Foeniculum vulgare Gressløk SV Allium schoenoprasum Hestemynte/etasjebl. Monarda didyma Kirgisløk Allium aflatunense Mynte Mentha spicata Salvie Salvia officinalis Squash Cucurbita pepo Timian Thymus spp. SV Svartelisteplanter Tabell 4. Humlevennlige frukt- og bærarter. Vær oppmerksom på at listen inneholder planter fra Artsdatabankens Svarteliste (Svarteliste for karplanter 2012). Disse plantene er merket SV med rød skrift. Det er hageeiers ansvar å tilegne seg kunnskap og vise aktsomhet i forbindelse med svartelisteplanter. Bjørnebær Rubus fruticosus Blåbær Vaccinium corymbosum Bringebær Rubus idaeus Eple SV Malus domestica Fersken Prunus persica Jordbær Fragaria ananassa Kirsebær Prunus avium Pære Pyrus communis Plomme Prunus domestica Rips SV Ribes rubrum Solbær Ribes nigrum SV Svartelisteplanter 10