Studieplan for design, arkitektur og kommunikasjon (60 studiepoeng)

Studieplan for design, arkitektur og kommunikasjon (60 studiepoeng) Design, Architecture and Communication Studieplan godkjent av Studieutvalget 29.10.2007. Endringer godkjent av dekanen 11.05.2009 og av Studieutvalget 30.11.09 og 20.05.10. Innledning Studiet Design, arkitektur og kommunikasjon (60 studiepoeng) er et deltidsstudium som går over to år. Studiet er bygd opp av følgende fire emner: design og innovasjon digital kunst, kultur og kommunikasjon arkitektur og rom grafikk og digitale foto Hvert emne utgjør 15 studiepoeng og gjennomføres på deltid over et semester. Med kunnskapsløftet har nye områder som design, arkitektur og kommunikasjon kommet inn i læreplanen både for grunnskolen og videregående opplæring. Dette innebærer behov for kompetanseløft også for lærere som underviser i disse fagområdene. Studiet i design, arkitektur og kommunikasjon baserer seg på Kunnskapsløftet, og tar sikte på å utvikle lærernes kompetanse for undervisning i design og håndverk og studiespesialiserende utdanningsprogram formgivingsfag. Studiet kan også være relevant for lærere i kunst og håndverk. Målgruppe Lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Opptakskrav Bestått lærerutdanning eller bachelorgrad innen enten kunst, kultur, design, arkitektur eller tilsvarende. Annen relevant utdanning tilsvarende bachelorgrad kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering. Læringsutbytte og kompetanse Design, arkitektur og kommunikasjon er en videreutdanning rettet mot lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Omfang Studiet har et omfang på 60 studiepoeng. Mål (læringsmål) Visuelle kunstuttrykk formidler verdier i dagens samfunn, og kommer til syne både i det private og det offentlige rom. Kunst og kulturuttrykk forteller om livssyn, status og tilhørighet. Visuell og kreativ kompetanse er derfor viktig i ulike sammenhenger, både profesjonelt og personlig. Det å oppleve og reflektere over kunst er viktig. Estetiske fag i skolen bidrar til utvikling av den kulturelle kompetansen hos barn og unge, og kan slik medvirke til utvikling av bevisste og aktive deltagere i samfunnet. I studiet skal studenten: 1

- tilegne seg ferdigheter innen design, arkitektur og kommunikasjon - kunne planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt - tilegne seg kunnskaper om emner innen fagfeltet design, arkitektur og kommunikasjon - utvikle bevissthet om fagområdet design, arkitektur og kommunikasjon relatert til samfunn og kultur - utvikle bevissthet om trender, teknologi og utvikling innen de ulike fagområdene - videreutvikle fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende fire emner: Emne 1: Design og innovasjon (15 studiepoeng) Emne 2: Digital kunst, kultur og kommunikasjon (15 studiepoeng) Emne 3: Arkitektur og rom (15 studiepoeng) Emne 4: Grafikk og digitale foto (15 studiepoeng) Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet design, arkitektur og kommunikasjon tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over to år. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. 2

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis mellom hver samling Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Det er avsluttende vurdering etter hvert emne. Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: Et praktisk arbeid knyttet til undervisningen i det enkelte emne. Arbeidsprosessen skal dokumenteres. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. 3

Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Pensum Se den enkelte emneplan Aktuelle nettsteder Kunnskapsdepartementet: http://odin.dep.no Utdanningsdirektoratet: http://www.utdanningsdirektoratet.no Skolenettet: http://www.skolenettet.no 4

Mål (læringsmål) Emneplan for design og innovasjon (15 studiepoeng) Design and Innovation Emnet skal belyse hvordan man kan bruke design til å utvikle kreativitet og skape fornyelse innen ulike områder. Det fokuseres på prosessen fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon. I studiet skal studenten: - tilegne seg ferdigheter innen forskjellige tegne- og presentasjonsteknikker - kunne planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt eller tjeneste - bli kjent med metoder for utvikling av innovative designløsninger - kunne identifisere ulike konseptuelle løsninger og utarbeide et eget konsept - utvikle bevissthet om designregistrering og patentbeskyttelse og gjennomgå fremgangsmåten for søknad om registrering/patent. - videreutvikle egen fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Design og innovasjon (10 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til forskjellige designperspektiv og arbeidsmetoder: - designerens utfordringer og rolle i forhold til innovasjon - innovasjon og kreative metoder for utforming av god design og gode produktløsninger - designprosessen fra idé til ferdig produkt - design og tilpassing til ulike brukergrupper - teknologi og utvikling innen design - registrering og patentbeskyttelse Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til design og innovasjon som undervisningsområde i skolen: - tilrettelegging av undervisning i design og innovasjon - problematisering av design knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet design og innovasjon tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. 5

Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid. Sykdom fritar fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - Oppgaver som gis mellom hver samling. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. 6

Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En modell/prototyp i valgfritt modellmateriale, basert på et eget utviklet konsept, samt dokumentasjon av designutviklingsprosessen. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Pensum Pensum er på ca. 1000 sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. 7

Aslaksen, Finn. Steinar Bergh, Olav Rand Bringa, Edel Kristin Heggem. (2001). Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Ca. 54 sider Bergan, Gunvor Øverland, Trinelise Dysthe. (2003). Tingenes århundre: 1900-2000: tiden, stilen, smaken. Oslo: Gyldendal fakta. 255 sider Brænne, Karen. (2006). Kunst og handverk i Kunnskapsløftet 06. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 16 sider Farstad, Per. (2003). Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget. 297 sider Hestad, Monika. (2006). Merkevaremakt og forbrukarmakt. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 10 sider Høisæther, Ole Rikard. (2005). Design på norsk: fra Nøstetangen til Norway Says. Oslo: Damm. 256 sider Lefdal, Else Margrethe. (2005). Etisk designperspektiv. Dialog med brukerne og design for alle. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, HiO-rapport 2005 nr 33. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca 10 sider Michl, Jan. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Utforskning / Årbok 2003, Erling Dokk-Holm (Red.), Oslo: AHO. Ca. 15 sider http://www.geocities.com/athens/2360/nor.redesign.pdf Nielsen, Liv Merete. (2004). Design, innovasjon og demokrati: om framveksten av forskernettverket DesignDialog. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for Estetiske fag. 10 sider Nielsen, Liv Merete. (2005). Design, utdanning og forskning. I DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Øyan, Anne Stol, (2004). DESIGN - mellom kunst og teknologi. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red), Vol. 22. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca. 10 sider 8

Emneplan for digital kunst, kultur og kommunikasjon (15 studiepoeng) Mål (læringsmål) Digital art, Culture and Communication Emnet skal belyse hvordan man kan bruke digitale medier til å utvikle kreativitet og evne til formidling og kommunikasjon. Det foregår en økende utvikling og forandring av nettbasert programvare og tjenester som i stadig større grad benyttes i undervisning og formidlingssammenheng. Kunst og kultur, blir i større grad tilgjengelig via nettbaserte formidlingskanaler. Eksempler på dette er Wiki, Blogg, Facebook, YouTube og Flickr. Visuell kommunikasjon har også fått en mer sentral rolle i disse produktene. Emnet fokuserer på holdning til og ferdigheter i bruk av digitale medier i formidling og undervisning i skolen og samfunnet for øvrig. Analyse og kjennskap til digitale læringsressurser og visuell kommunikasjon står sentralt i dette emnet. I studiet skal studenten: - tilegne seg kommunikative og visuelle ferdigheter i digitale medier til bruk i undervisningen - tilegne seg kunnskaper om digital kunst og kultur - kunne planlegge og utvikle enkle digitale læringsressurser - utvikle bevissthet om visuell kommunikasjon og digitale læringsressurser - bli kjent med digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag - videreutvikle egen fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Digital kunst, kultur og kommunikasjon (10 studiepoeng) Delemnet omhandler aktuelle problemstillinger knyttet til formidling i og utvikling av digitale medier: - trender og utvikling i digitale medier og vårt nettbaserte samfunn - digital kunst og kultur - digital formidling av kunst og kultur - visuell kommunikasjon i digitale medier - bruk og utprøving av nettbasert programvare og tjenester i skolen - personvern, nettetikette, opphavsrett og Intellectual property rights (IPR) Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til digital kommunikasjon og digital kunst og kultur som undervisningsområde i skolen: - digital kultur i undervisning og samfunn - gjennomgang og analyse av ulike digitale læringsressurser - analyse og utvikling av digitalt undervisningsmateriell - nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet digital kunst, kultur og kommunikasjon tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter 9

omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - Oppgaver som gis mellom hver samling. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. 10

Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende komponenter: En enkel digital læringsresurs knyttet til kunst og kultur med prosessdokumentasjon. Skriftlig begrunnelse for de valg som gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et skriftlig refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i 11

påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Pensum Pensum er på ca. 1000 sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. Digranes, Ingvild. (2006). Det doble kjeldespring. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 12 sider Johnson, Steven. (2005). Everything Bad Is Good for You: How Today's Popular Culture Is Actually Making Us Smarter. England: Penguin books. 200 sider Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt. 287 sider Deler av pensum baseres på nettbaserte ressurser 12

Emneplan for arkitektur og rom (15 studiepoeng) Mål (læringsmål) Architecture and Space Emnet skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om arkitektur, rom og interiør. Fokus vil også være å utvikle forståelse for de prosesser som ligger i utviklingen av bygninger i det offentlige rom. I studiet skal studenten - tilegne seg ferdigheter inne ulike tegne- og modellbyggingsteknikker - kjenne til idé- og planleggingsprosessen innen arkitektur og rom - kunne utarbeide egne modeller og arbeidstegninger ved hjelp av digitale verktøy - tilegne seg kunnskaper om byggeskikk og arkitektur - utvikle bevissthet om omgivelser og kulturlandskap relatert til skole, nærmiljø og samfunn - utvikle bevissthet om demokrati og brukermedvirkning i stedsutvikling - videreutvikle egen fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Arkitektur og rom (10 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur som fagområde og metoder for arbeid med arkitektur og rom: - fra idé til ferdig produkt - arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk - bruk av digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon - arkitektur, rom og byggeskikk - kulturlandskap, uterom og miljø Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur og rom som undervisningsområde i skolen: - tilrettelegging av undervisning i arkitektur og rom - bruk av skolens nærmiljø i undervisningen - utvikling og analyse av undervisningsmateriell innen arkitektur og rom - analyse av mål for arkitektur i gjeldende læreplaner Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet arkitektur og rom tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. 13

Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis mellom hver samling Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. 14

Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende komponenter: En modell av et bygg basert på egen idé med skisser og arbeidstegninger som viser prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Oppgaven gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et skriftlig refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. 15

Pensum Pensum er på ca. 1000 sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. Fauske, Laila Belinda. (2005). Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 8 sider Fauske, Laila Belinda. (2006). Estetisk kvalitet i våre omgivelser. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 11 sider Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum. 60 sider Gunnarsjå, Arne. (2001). Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS 80 sider Massey, Doreen. (1997). En global stedsfølelse. I: Aspen, Jonny og Pløger, John. På sporet av byen. Oslo: Spartacus. 12 sider Miljøverndepartementet. (1997). Estetikk i plan og byggesaker. Veileder, Kommunal og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 100 sider Norberg-Schulz, Chr. (1992). Mellom jord og himmel. Oslo: Pax forlag. 138 sider Pløger, John. (2001). Byens språk. (Kap.4). Oslo: Spartacus. 45 sider Schmidt, Lene og Wilhjelm, Hanne. (1999). Mitt hus er din utsikt. Oslo: Statens Byggeskikkutvalg og Den Norske Stats Husbank. 150 sider Sundfør, Ingolf. (2007). Arkitektur og digitale verktøy. Oslo: høgskolen i Oslo, EVU Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 275 sider Østerberg, Dag. (1998). Arkitektur og sosiologi i Oslo. Oslo: Pax forlag. 145 sider 16

Emneplan for grafikk og digitale foto (15 studiepoeng) Mål (læringsmål) Graphics and Digital Photography Emnet skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur. I studiet skal studenten: - tilegne seg ferdigheter innen ulike grafiske uttrykksformer - utvikle kunnskap om og erfaring med foto som verktøy i utvikling av ulike bildeuttrykk - kunne utvikle idéer frem til ferdig produkt ved bruk av nye og gamle teknikker - tilegne seg kunnskaper om visuelle virkemidler og bildebearbeiding - utvikle bevissthet om grafiske uttrykk i et miljøvennlig og etisk perspektiv - bli kjent med grafiske uttrykksformer som en arbeidsmetode innen estetiske fag - videreutvikle fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Grafikk og digitale foto (10 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til ulike grafiske trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder: - miljøvennlig grafikk - digitale foto - visuelle virkemidler - bildebearbeiding og illustrasjon - trender, teknologi og utvikling innen foto og grafiske uttrykksformer Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til grafiske teknikker og uttrykksformer som undervisningsområde i skolen: - visuell kultur i elevenes hverdag - tilrettelegging og undervisning i grafiske medier Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet grafikk og digitale foto tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. 17

Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis mellom hver samling Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. 18

Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave, som skal bestå av følgende komponenter: To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. Oppgaven gjennomføres individuelt. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Oppgaven gjennomføres individuelt. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et skriftlig refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Pensum Pensum er på ca. 1000 sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. 19

Bøegh, Henrik (1993). Kamerakunstens elementer. København: Bøegh forlag. 85 sider Fjørtoft, M. (2003). Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra. 263 sider Galer, M. (2003). Digital imaging. 2. utgave. Oxford: Focal Press. 259 sider Retvik, Trygve (2005). om grafikk, om enkle trykketeknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. Oslo: Høgskolen i Oslo. 55 sider Retvik, Trygve. Kompendium i fagdidaktikk Oslo: Høgskolen i Oslo. Under utvikling. 20