1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag: Folkerettens karakter og metode Onsdag: Stater og jurisdiksjon Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører Tirsdag: Tvisteløsning; statsansvar Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem Stater og suverenitet som grunnleggende men folkeretten er i endring Mangelen på institusjoner Rettskildene i folkeretten Innholdet i folkeretten
2 I hvilken grad blir folkeretten respektert? Folkerettens metode ICJs statutter artikkel 38 Traktater som rettskilder Avtaler som rettskilder Bindende og ikke-bindende avtaler Avtaler regulert av folkeretten og av nasjonal rett Folkerettslig sedvanerett Statspraksis Opinio juris Alminnelige rettsgrunnsetninger Rettspraksis Rettslig teori Ensidige erklæringer Vedtak av internasjonale organisasjoner Bindende vedtak Ikke-bindende vedtak Traktater Wien-konvensjonen om traktatretten (1969) Traktatsamlinger
3 Typer traktater Kontraktstraktater og rettssettende traktater Rammetraktater og protokoller Traktater som oppretter internasjonale institusjoner (domstoler, IGOs, traktatorganer) Inngåelse av traktater Reservasjoner Det absolutte system Det relative system Ugyldige traktater Inkompetanse Tilblivelsesmangler Innholdsmangler Tolkning av traktater (art 31-33) God tro Ordlyd Formålstolkning (effektivitet) Tolkning ut fra sammenhengen Etterfølgende avtaler og praksis Andre folkerettsregler
4 Supplerende tolkningsmomenter Traktater på flere språk Konflikt mellom og harmonisering av traktater Endring, oppsigelse og opphør 2. FORELESNING Stater Hva er en stat Fast befolkning Bestemt territorium Organisert myndighetsutøvelse Uavhengighet (suverenitet) Statsforbindelser Statsforbund Forbundsstat Internasjonal organisasjon Opprettelse og opphør av stater Hva er en ny stat Statssuksesjon Anerkjennelse av stater
5 Staters suverenitet Statenes representasjon Stater og regjeringer Skifte av regjeringer Anerkjennelse av regjeringer Utøvelse av jurisdiksjon Fire variabler Geografisk område Statsborgere/utlendinger Lov/dom/tvang Saksområde Landterritoriet Tvang Lovgivning o Statsborgere o Utlendinger Andre staters territorium Tvang Lovgivning o Statsborgere o Utlendinger
6 Universalitetsprinsippet Virkningsprinsippet Beskyttelsesprinsippet Det passive personalitetsprinsippet Privilegier og immunitet Aktuelle problemstillinger o Sedvanerett eller traktat o Hvem/hva er beskyttet o Privilegier eller immunitet o Saksområdet Staten Statsoverhodet Krigsskip og andre statsskip 3. FORELESNING Havrett Nasjonalisering og internasjonalisering Flaggstater og kyststater Indre farvann
7 Grunnlinjer Kyststatens suverenitet Sjøterritoriet Bredde Kyststatens suverenitet Uskyldig gjennomfart Internasjonale streder Arkipelagiske farvann Den tilstøtende sone Bredde Kyststatens jurisdiksjon Den 200 mils økonomiske sone Bredde Rettslig status Kontinentalsokkelen Bredde Rettslig status Havområdene rundt Svalbard Fiskevernsonen ved Svalbard Kontinentalsokkelen Avgrensning av kontinentalsokkel og 200 mils sone
8 Åpent hav Internasjonale organisasjoner Internasjonale organisasjoner som folkerettssubjekter FNs formål og prinsipper Medlemskap FNs hovedorganer Generalforsamlingen Sammensetning Saklig kompetanse Vedtaksprosedyre Vedtakenes rettslige status Sikkerhetsrådet Sammensetning Saklig kompetanse Vedtaksprosedyre Vedtakenes rettslige status FNs særorganisasjoner Organisasjoner uten tilknytning til FN, slik som WTO, NATO og Europarådet EU, EØS- og EFTA-organene Internasjonale organisasjoner og traktatorganer
9 4. FORELESNING Bruk av militær makt Forbudet mot bruk av makt (art. 2 (4)) Sikkerhetsrådets myndighet etter Kapittel VII Betingelser for bruk Ulike typer tiltak Retten til selvforsvar (art. 51) The inherent right Armed attack Antesipert selvforsvar Kollektivt selvforsvar Nødvendighet og proporsjonalitet Forholdet til Sikkerhetsrådet Regionale ordninger Krigens folkerett/humanitær rett Internasjonal strafferett Individer Individer som rettighetssubjekter Individer som påtalesubjekter Regionale domstoler
10 Traktatorganer Individer som pliktsubjekter Nürnberg-domstolen Jugoslavia og Rwanda Den internasjonale straffedomstol Individer som handlingssubjekter Andre ikke-statlige aktører Multinasjonale selskaper (CSR) Frivillige organisasjoner (NGOer) Frigjøringsbevegelser og opprørere 5. FORELESNING Tvisteløsning Tredjepartens funksjon Løsning på rettslig eller annet grunnlag Bindende og ikke-bindende avgjørelser Good offices og mekling Undersøkelseskommisjoner Forliksbehandling Voldgift
11 International Court of Justice (ICJ) Parter Jurisdiksjon og admissibility Saksbehandlingen Avgjørelsene o Dommer o Midlertidige forføyninger o Rådgivende uttalelser Andre internasjonale domstoler Havrettsdomstolen (ITLOS) Tvisteløsning i WTO Investeringstvister Internasjonale straffedomstoler Regionale domstoler, slik som EU-domstolen, EFTA-domstolen og EMD Menneskerettslige traktatorganer Statsansvar Det objektive folkerettsbruddet Hvilke handlinger hefter staten for? Alle statsorganer Handlinger utenfor tjenesten
12 Privates handlinger Ansvarsgrunnlag Uaktsomhet eller objektivt ansvar Ansvarsfrihetsgrunner Samtykke (bortsett fra jus cogens) Mottiltak ( represalier ) o Hvilke stater kan iverksette? o Nødvendighet og proporsjonalitet Force majeure Distress Nødrett Selvforsvar Hvem kan gjøre ansvar gjeldende? Krenkelser mot stater og individer Uttømming av lokale rettsmidler Hvilke stater er krenket? Ansvarets innhold Opphør av rettsstridig handling Naturalrestitusjon Erstatning Andre sanksjoner