STK1100 våren Kontinuerlige stokastiske variabler Forventning og varians Momentgenererende funksjoner

Like dokumenter
STK1100 våren Normalfordelingen. Normalfordelingen er den viktigste av alle sannsynlighetsfordelinger

TMA4240 Statistikk Høst 2008

STK1100 våren Forventningsverdi. Forventning, varians og standardavvik

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen

Forelesning 5: Kontinuerlige fordelinger, normalfordelingen. Jo Thori Lind

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

TMA4240 Statistikk H2010

3.1 Stokastisk variabel (repetisjon)

Forelesning 13. mars, 2017

Midtveiseksamen i STK1100 våren 2017

Bernoulli forsøksrekke og binomisk fordeling

STK1100 våren 2019 Mere om konfidensintevaller

Forelening 1, kapittel 4 Stokastiske variable

Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240

TMA4240 Statistikk H2015

TMA4240 Statistikk Høst 2016

TMA4240 Statistikk H2015

TMA4240 Statistikk H2010

Utfordring. TMA4240 Statistikk H2010. Mette Langaas. Foreleses uke 40, 2010

Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable

Statistikk 1 kapittel 4

Binomisk sannsynlighetsfunksjon

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Forelesning 7: Store talls lov, sentralgrenseteoremet. Jo Thori Lind

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

Foreleses onsdag 8. september 2010

UNIVERSITETET I OSLO

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik.

Medisinsk statistikk Del I høsten 2009:

Løsning eksamen desember 2017

Kapittel 6: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

Kapittel 2: Hendelser

Notasjon. Løsninger. Problem. Kapittel 7

STK juni 2018

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

Regneøvelse 22/5, 2017

STK1100 våren Generell introduksjon. Omhandler delvis stoffet i avsnitt 1.1 i læreboka (resten av kapittel 1 blir gjennomgått ved behov)

ECON Statistikk 1 Forelesning 4: Stokastiske variable, fordelinger. Jo Thori Lind

Eksamensoppgave i TMA4240 Statistikk

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

Forelesning 3. april, 2017

STK1000 Uke 36, Studentene forventes å lese Ch 1.4 ( ) i læreboka (MMC). Tetthetskurver. Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler

Denne veka. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

Observatorer. STK Observatorer - Kap 6. Utgangspunkt. Eksempel høyde Oxford studenter

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

UNIVERSITETET I OSLO

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

onsdag_19_09_2018_poisson_eksponential_normalfordelng_vikartime_bygg_v2.notebook

To-dimensjonale kontinuerlige fordelinger

Terningkast. Utfallsrommet S for et terningskast med en vanlig spillterning med 6 sider er veldefinert 1, 2, 3, 4, 5, 6

3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)

Eksempel: kast med to terninger

STK Oppsummering

Diskrete sannsynlighetsfordelinger som histogram. Varians. Histogram og kumulativ sannsynlighet. Forventning (gjennomsnitt) (X=antall mynt i tre kast)

Tyngdepunkt. Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at. Kapittel 4

Et lite notat om og rundt normalfordelingen.

Løsning på Dårlige egg med bruk av Tabell 2 i Appendix B

Dagens tekst. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

TMA4240 Statistikk H2010

Forelesning 7. mars, 2017

for x 0 F X (x) = 0 ellers Figur 1: Parallellsystem med to komponenter Figur 2: Seriesystem med n komponenter

statistikk, våren 2011

Statistisk inferens: 9.14: Sannsynlighetsmaksimeringsestimatoren 8.5: Fordeling til gjennomsnittet 9.4: Konfidensintervall for µ (σ kjent)

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

Forventning og varians.

TMA4245 Statistikk. Innlevering 3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008

Løsning eksamen desember 2016

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

Econ 2130 Forelesning uke 10 (HG) Geometrisk og normal fordeling

Løsningsforslag, eksamen statistikk, juni 2015

Funksjoner av stokastiske variable.

Et lite notat om og rundt normalfordelingen.

Forventning og varians.

Binomisk fordeling. Hypergeometrisk fordeling. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi har følgende situasjon: = = 2

TMA4240 Statistikk Høst 2015

6 x P (X = x) = x=1 = P (X 2 = 6)P (X 2 = 6)P (X 3 = 6) =

ÅMA110 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 2010, s. 1. Oppgave 1. Histogram over frekvenser.

Betinget sannsynlighet

Funksjoner av stokastiske variable.

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

Første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.20).

Innledning kapittel 4

Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver?

x λe λt dt = 1 e λx for x > 0 uavh = P (X 1 v)p (X 2 v) = F X (v) 2 = (1 e λv ) 2 = 1 2e λv + e 2λv = 2 1 λ 1 2λ = 3

Eksamensoppgave i Løsningsskisse TMA4240 Statistikk

Utvalgsfordelinger; utvalg, populasjon, grafiske metoder, X, S 2, t-fordeling, χ 2 -fordeling

Kontinuerlige stokastiske variable.

Sum to terninger forts. Eksempel: kast med to terninger. Sum to terninger forts. Kapittel 3. TMA4240 H2006: Eirik Mo

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004

KAPITTEL 7 Integrasjon

Denne veka. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

Transkript:

STK1100 våren 2017 Kontinuerlige stokastiske variabler Forventning og varians Momentgenererende funksjoner Svarer til avsnittene 4.1 og 4.2 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1

En diskret stokastisk variabel variabel kan anta endelig mange eller tellbart uendelig mange mulige verdier. En kontinuerlig stokastisk variabel kan (i prinsippet) anta alle verdier i et intervall på tallinja (eventuelt hele tallinja). Eksempel: X = «vekt til nyfødt jente». Sannsynlighetsfordelingen for en diskret stokastisk variabel er gitt ved punktsannsynligheten p(x)=p(x=x) (jf. kapittel 3 i læreboka). Vi kan ikke gi sannsynlighetsfordelingen for en kontinuerlig stokastisk variabel på samme måte. Vil se hvordan vi kan angi sannsynlighetsfordelingen til X = «vekt til nyfødt jente». 2

Tegner histogrammer for fødselsvektene til tilfeldige utvalg av 100, 2500 og 20000 «fullbårne» jenter (svangerskapslengde minst 37 uker). Histogrammene er normert slik at arealet av en søyle er lik den relative frekvensen for det intervallet søylen dekker. n=100 n=2500 n=20000 3

Når n er stor, kan histogrammet tilnærmes med funksjonen f ( x) = 1 0.48 2π e 1 2 0.48 2 ( x 3.5) f ( x) kalles sannsynlighetstettheten til X og svarer til histogrammet for «uendelig mange» fødselsvekter. 2 b Vi har da at P( a X b) = f ( x) dx a 4

Generelt har vi følgende: La X være en kontinuerlig stokastisk variabel med sannsynlighetstetthet f ( x). Da er b P( a X b) = f ( x) dx a Ofte sier vi tetthet i stedet for sannsynlighetstetthet Merk at vi for enhver sannsynlighetstetthet har at f ( x) 0 for alle x f ( x) dx= 1 5

La X være en kontinuerlig stokastisk variabel med sannsynlighetstetthet f ( x). Da er P( X= c) = lim P( c ε X c+ ε) ε 0 c+ ε = lim f ( x) dx= 0 ε 0 c ε Når X er kontinuerlig fordelt, har vi at P( a X b) = P( a< X< b) = P( a< X b) = P( a X< b) Slik er det ikke hvis X er diskret fordelt Eksempel: Uniform fordeling Detaljer på forelesningen (jf. læreboka side 161) Eksempel: Tid mellom biler Detaljer på forelesningen (jf. eksempel 4.5 i læreboka)

For en kontinuerlig stokastisk variabel X er den kumulative fordelingsfunksjonen gitt ved F( x) = P( X x) f ( y) dy x = Omvendt har vi at F ( x) = f ( x) Merk at: P( X> a) = 1 F( a) P( a X b) = F( b) F( a) Eksempel: Uniform fordeling (forts) Detaljer på forelesningen (jf. eksempel 4.6) Eksempel: Tid mellom biler (forts) Detaljer på forelesningen 7

La p være et tall mellom 0 og 1 100p-persentilen i fordelingen til X kaller vi Den er gitt ved: [ η( )] p= F p η( p) = f ( y) dy η( p) Persentilene kalles også kvantiler eller fraktiler Medianen µɶ er 50-persentilen, så 0.50 = Fµ ( ɶ) Eksempel: Tid mellom biler (forts) Detaljer på forelesningen 8

La X være en kontinuerlig stokastisk variabel med sannsynlighetstetthet f ( x). Da er forventningsverdien (forventningen) til X gitt ved µ X = E( X ) = x f ( x) dx Forventningsverdien eksisterer så sant x f ( x) dx < Eksempel: Tid mellom biler (forts) Detaljer på forelesningen 9

Regneregler for forventning (bevis på forelesningen) µ h ( X ) = E[ h( X )] = h( x) f ( x) dx E( ax + b) = a E( X ) + b (Bevis av siste resultat på forelesningen) Eksempel: "Broken stick" model Detaljer på forelesningen (jf. eksempel 4.11)

La X være en kontinuerlig stokastisk variabel med sannsynlighetstetthet f ( x) og forventningsverdi µ. Da er variansen til X gitt ved 2 2 2 { } σ X= V( X ) = ( x µ ) f ( x) dx= E ( X µ ) Standardavviket til en stokastisk variabel X er gitt ved σ X= SD( X ) = V( X ) Regneregler for varians (bevis på forelesningen) V( X ) E( X ) E( X ) 2 = [ ] 2 V( ax + b) = a 2 V( X ) 11

Momentgenererende funksjon (mgf) La X være en kontinuerlig stokastisk variabel med sannsynlighetstetthetsynlighet f ( x) Den momentgenererende funksjon for X er gitt ved ( t X ) t x M X ( t) = E e = e f ( x) dx Den momentgenererende funksjonen eksisterer hvis det fins et tall t > slik at 0 0 t x e f ( x) dx< for alle t ( t0, t0 ) Eksempel 4.15 i læreboka Detaljer på forelesningen 12

Momentgenererende funksjoner for kontinuerlige stokastiske variabler har tilsvarende egenskaper som for diskrete stokastiske variabler Spesielt: Hvis M X ( t) = MY ( t) så har X og Y samme fordeling Andre viktige egenskaper (bevis på forelesningen) 1) M X (0) = 1 ( r 2) ) r M (0) = E( X ) X { } 3) Hvis R ( t) = ln M ( t), så er X R X (0) = E( X ) og R X (0) = V( X ) X Eksempel 4.17 i læreboka Detaljer på forelesningen 13