Strategisk plan Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

Like dokumenter
Handlingsplan for ILS 2007

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

Årsplan IPED

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Fakultet for kunstfag

Handlingsplan for ILS 2008

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

Årsplan Sosialantropologisk institutt

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

UTDANNINGSSTRATEGI

Strategi og eksempler ved UiO

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Mal for årsplan ved HiST

Strategisk plan

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Forskningsstrategi

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Strategisk plan Det utdanningsvitenskapelige fakultet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

ÅRSPLAN 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT ÅRSPLAN FOR 2013

Kommunikasjonsstrategi, ILS

ÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Strategisk plan

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

STYLE seminar 4. mars 2016

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Innledning. Årsplanen er inndelt i følgende hovedkapitler:

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Strategisk plan

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

ÅRSPLAN 2008 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSRAPPORT 2007

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSPLAN 2007

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Forskningsstrategi

Kommunikasjonsstrategi

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Strategisk plan Versjon 1.3 til møte i Arbeidsgruppa

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Plan for innovasjonsaktiviteter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Publisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

ÅRSPLAN 2004 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Årsplan 2006 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Vedtatt etter fullmakt i fakultetsstyret

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Mål og målgrupper for ny UiO-web

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra

Publiseringsanalyse 2014

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Strategisk plan Høringsutkast 9. mai 2018

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Primærvirksomheten. Forskning

Strategisk plan Utkast versjon 1.2 til styreseminar

Mal 3-årig rullerende årsplan Enhet A -1-

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Strategisk plan

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Transkript:

Strategisk plan 2009 2012 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling 1. Overordnede mål ILS vil gjennom undervisning, forskning og formidling befeste og videreutvikle sin posisjon som et ledende fagmiljø i Norge innen lærerutdanning, fagdidaktikk, utdanningsledelse og skolerelevant utdanningsforskning. 2. Virksomhetsidé ILS tilbyr forskning, undervisning og formidling knyttet til internasjonale storskalaundersøkelser, lærerutdanning, profesjonsrettet pedagogikk, fagdidaktikk og utdanningsledelse. 3. Samfunnsmessige trekk av betydning for ILS i perioden ILS baserer sine strategiske satsninger på følgende antagelser om samfunnsmessige trekk med relevans for virksomheten, slik disse blant annet kommer til uttrykk gjennom forskning og offentlige dokumenter: Samfunnet har en utfordring når en stor del av skolens lærere og ledere når pensjonsalderen i løpet av de neste 10 årene. Det er sterkt behov for å utdanne nye lærere og skoleledere på grunn av det forventede generasjonsskiftet. Behovet for skolerelevant utdanningsforskning er økende. Det forventes en reform av lærerutdanningen som også vil få ringvirkninger for PPU. Konkurransen mellom universitetene og høgskolene vil øke, men det gir også økte muligheter til alliansebygging og samarbeid. Det vil fortsatt være et markert behov for satsing på realfag og språk i utdanningen. Internasjonalisering og økt kulturell kompleksitet skaper nye utfordringer på utdanningsfeltet. Kommunikasjonsformene endrer seg. Digitale medier gir nye muligheter og utfordringer i utdanningen. 1

4. Mål og strategier.. 4.1 Forskning ILS har gjennom instituttets profesjonelle nærhet til skolen både en spesiell forpliktelse til og forutsetning for å bidra med skolerelevant forskning. Følgende temaer er sentrale satsingsområder ved instituttet: Klasseromsforskning, pedagogisk og fagdidaktisk forskning, spesielt rettet mot videregående opplæring Forskning om utdanningsledelse og styring av skolen Internasjonal, komparativ utdanningsforskning Forskning om lærerutdanning - Bidra aktivt inn i forskergruppene som er etablert på fakultetet UV-fakultetet har etablert forskergrupper for å samle forskningskapasitet og gruppere disse i sentrale forskningsområder. ILS vil gjennom sin deltakelse arbeide målrettet for å styrke forskningskvaliteten og bidra til utvikling av spissmiljøer. - Være førende i arbeidet med å bygge opp UiOs tverrfakultære satsning Kunnskap I Skolen (KIS) ILS vil bidra til at UVs samarbeid med de aktuelle miljøene ved HF, SV, MN og JUS resulterer i felles forskningsprosjekter på feltene språk, realfag og styring og ledelse av skolen. - Øke publiseringsomfanget ILS vil i perioden arbeide for å nå UV-fakultetets måltall for publiseringspoeng. Insentivene til publisering skal styrkes, blant annet gjennom resultatbasert tildeling av ressurser. - Øke publisering i internasjonale publikasjonskanaler Instituttets forskningsstøtte, både til fast ansatte og stipendiater, vil innrettes mot støtte til språkvask, fagfellevurdering og årlige arbeidsseminarer om publisering. - Forbedre forskerutdanningen og opprettholde høy gjennomstrømning av stipendiater ILS vil iverksette kvalitetssikringssystemer i forskerutdanningen som kan bidra til høy gjennomstrømning, blant annet gjennom å delta i forskerskoler. - Styrke forskningskulturen ved instituttet ILS vil gjennom ulike typer støtteordninger stimulere forskere til å arrangere, delta og bidra på interne, nasjonale og internasjonale konferanser og seminarer. - Tilby forskningstermin til aktive forskere ILS vil etter søknad og gjeldende regler ved UiO, gi forskningstermin til vitenskapelig ansatte som har en klar prosjektplan for forskningsaktivitet og publisering. 2

- Konsolidere og videreutvikle EKVA (Enhet for kvantitative utdanningsanalyser) ILS vil gjennom EKVA videreutvikle seg som det ledende fagmiljøet i Norge når det gjelder kvantitative storskalaundersøkelser, statistikk og psykometri. Oppnådd finansiering gjennom fagfellevurderte søknadsprosesser for finansiering fra NFR og EU. Mål for publiseringspoeng: År 2009 2010 2011 2012 2013 Poeng 65 65 70 70 70 Publiseringspoeng per ansatt ( faste vitenskapelige ansatte, stipendiater og postdoktorer) vil med denne utviklingen ligge i intervallet 1,0 til 1,3. Utgi minst 15 artikler i Acta Didactica årlig. I gjennomsnitt minst 5 disputaser årlig (gjelder stipendiatene som er tatt opp på ILS doktorprogram). Et felles forskningsseminar per semester, eventuelt i samarbeid med UV-fakultetet. 10 vitenskapelige ansatte skal i løpet av planperioden ha gjennomført forskningstermin på minimum 6 måneder. Tre doktorgrader knyttet til EKVA skal ferdigstilles i løpet av planperioden. En oversikt over årets publikasjoner skal lages hvert år. 4.2 Utdanning ILS vil framstå som et nasjonalt fremragende fagmiljø for utdanning av lærere, veiledere og skoleledere til det norske utdanningssystemet. - Styrke kvalitet og gjennomstrømning på studiene ILS vil tilby en forsknings- og praksisbasert lærerutdanning med høy kvalitet. ILS vil samarbeid med andre norske universitet og høgskoler for å utvikle nasjonale kvalitetsstandarder for lærerutdanning. Dette forutsetter nært samarbeid med partnerskoler, forsterket forskningstilknytning samt løpende evaluering og oppfølging av alle deler i undervisningen. ILS vil gjennomføre veilederutdanning for å sikre høy kvalitativ veiledningskompetanse hos partnerskolene. ILS vil tilby studier på masternivå av høy kvalitet innenfor både fagdidaktiske spesialiseringer og innenfor utdanningsledelse. Dette forutsetter løpende evaluering og oppfølging av alle deler av undervisningen. I løpet av planperioden vil ILS også arbeide for å oppnå bærekraftig studenttall på de fagdidaktiske spesialiseringene gjennom offensiv markedsføring. 3

Bidra til å styrke og videreutvikle Lektorprogrammet ved UiO ILS vil bidra i arbeidet med å revidere Lektorprogrammet og etterstrebe bedre integrering mellom teori og praksis og mellom fag/fagdidaktikk og pedagogikk. ILS vil også arbeide for å overføre programmet til UV-fakultetet samt bidra til å gjøre programmet til et reelt UiO-anliggende. Utvikle masterprogram i naturfag i samarbeid med lærerhøgskolene Arbeidet starter i 2009. - Etablere, gjennomføre og sørge for høy kvalitet i det nye masterprogrammet i utdanningsvitenskapelig metodologi Masterstudiet i utdanningsvitenskapelig metodologi igangsettes høsten 2009. - Styrke overgangen mellom utdanning og yrke veiledning av nyutdannede lærere ILS skal i samarbeid med arbeidsgiver videreutvikle programmet Veiledning av nyutdannede lærere og styrke samarbeidet mellom skoleeier og utdanningsinstitusjonene. - Videreutvikle de etter-og videreutdanningstilbudene som gis i samarbeid med skoleeiere. ILS vil i planperioden tilby deler av masterstudiene både innenfor fagdidaktikk og utdanningsledelse som desentralisert utdanning og tilrettelegge dem for kommuner og fylkeskommuner. - Arbeide for internasjonalisering ILS skal vurdere mer utstrakt og bredere samarbeid med andre land innen våre satsingsområder. Antall uteksaminerte PPU-studenter fra ILS økes fra 360 til 450 per år i løpet av planperioden under forutsetning av økt finansiering. Antall mastergrader i utdanningsledelse per år skal være 25. Antall mastergrader innenfor de fagdidaktiske mastertilbudene skal til sammen være 30 per år. Det skal være inngått minst tre samarbeidsavtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner. 4.3 Kunnskap i bruk ILS vil arbeide for å formidle forskningsresultater som angår skole og utdanning. Vi skal fremstå som engasjerte formidlere av våre fag og delta aktivt i samfunnsdebatten med pedagogisk og fagdidaktisk argumentasjon. - Formidle nasjonale og internasjonale forskningsresultater innen utdanningssektoren - Skape kanaler for at forskningsresultater deles og brukes internt og eksternt. - Ha en aktiv, kritisk og konstruktiv rolle som deltaker og premissleverandør i utdanningspolitiske debatter 4

- Intensivere formidling om utdanningsmessige spørsmål - Orientere samfunnet om behovet for kvalifisert pedagogisk arbeidskraft - Markedsføre lærer- og lederutdanningen ved Universitetet i Oslo - Stimulere til økt formidling gjennom bruk av insentiver - Arbeide for at formidling gir akseptabel uttelling i den nye finansiseringsmodellen - Arbeide for å oppfylle de samarbeidstiltak med høgskolen som er antydet i Stortingsmelding nr 11 2008-2009. Vårt bidrag er mest aktuelt på masternivå. Minst 30 populærvitenskapelige innlegg per år om utdanningsrelevante spørsmål i ulike medier. Minst fire møter per år med våre samarbeidspartnere der aktuelle temaer for utdanningssektoren blir satt på dagsorden. Gjennomgang og fornyelse av vår presentasjon på nettet i løpet av 2009, og deretter regelmessig vedlikehold. Minst ett besøk per år til aktuelle skoleeiere i vår region. Deltakelse i universitetets sentrale årlige rekrutteringskampanje med spesiell informasjon om behovet for arbeidskraft innen utdanningssektoren. Arrangør for minst én nasjonal konferanse per år der skolefaglige og utdanningspolitiske spørsmål blir satt på dagsorden. Arrangere et årlig forskningssymposium. 4.4 Ressursene ILS vil ha en fleksibel organisasjon som tilfredsstiller krav til ytelse og endringer innen forskning, utdanning, administrasjon og drift. Det skal arbeides målbevisst for en instituttkultur som medarbeiderne opplever som personlig utviklende med vekt på organisatorisk læring, felles løft om viktige oppgaver og engasjement i endrings- og utviklingsprosessene. Organisasjonen som helhet skal arbeide målbevisst for å øke ressurstilgangen til våre aktiviteter og effektivisere vår virksomhet. Medarbeiderne - Dimensjonere stillingsporteføljen innenfor de ulike arbeidsområdene, og føre en aktiv rekrutteringspolitikk som supplerer og fornyer instituttets kompetanse. - Fortsette med gjensidig forpliktende arbeidsavtaler for hele personalet. - Konvertere frigjorte ressurser som følge av avgang, i henhold til instituttets faglige prioriteringer innen utdanning og forskning. 5

Organisasjonen - Arbeide målbevisst for samlokalisering av ILS og for tilfredsstillende tilgang på egnede undervisningsrom. - Styrke vårt samarbeid med andre enheter innen UV-fakultetet og på tvers av fakultetene. - Bedre organisasjonens kompetanse innen publisering, administrering av forskningsprogrammer og utvikling av søknader om eksterne midler. Økonomien - Innhente eksterne forskningsmidler. - Intensivere arbeidet med å rekruttere til masterstudiene. - Arbeide for å få best mulig uttelling i forhold til den nye finansieringsmodellen. Infrastruktur - Effektivisere og rasjonalisere den administrative støtten til forskning, undervisning og formidling. - Utvikle og styrke vår organisasjonskultur. - Opprettholde og utvikle ILS som avansert IKT-miljø innen alle områder og ha et pålitelig system som tjener våre brukere. Samlokalisering innen 2011. Minst ett NFR-prosjekt i planperioden. 90 % av vitenskapelig stab deltar i en forskergruppe innen 2010. Minst tre prosjekter inkluderer kolleger fra andre institutter på universitetet innen 2011. 6