Bølger. Valérie Maupin, Geofag, UiO.

Like dokumenter
Løsningsforslag til ukeoppgave 12

UNIVERSITETET I OSLO

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

TFY4106_M2_V2019 1/6

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

TTK4160 Medisinsk Billeddannelse Forelesningsplan høst 2003(FORELØPIG)

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

Løsningsforslag til øving

UNIVERSITETET I OSLO

BINGO - Kapittel 10. Enhet for effekt (Watt) Energi lagret i atomkjernene (Kjerneenergi) Bevegelsesenergi regnes ut ved hjelp av: (Masse, fart)

Løsningsforslag til øving 9

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Løsningsforslag til øving 9

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1002 og TFY4160 BØLGEFYSIKK Onsdag 20. desember 2006 kl

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Fysikkolympiaden 1. runde 28. oktober 8. november 2013

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Fysikk & ultralyd Side 1

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

Løsningsforslag til ukeoppgave 13

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Framdriftsplan (endelig versjon pr ) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret Litteraturhenvisninger:

VITENSKAP. Ny tenkning med gammel teknologi

Presisjonsseismologi: Nøyaktig lokalisering av Nord-Koreas prøvesprengninger

UNIVERSITETET I OSLO

Omfang av gåing til holdeplass

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Velkommen til MEK1100

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

Hvorfor ser havet blått ut?

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

Infrastrukturdagene 2014

FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk Høsten 2014 Vannbølger i bølgerenna Filmene (MP4) er spilt inn med 100 fps (frames per second). Mange mediaspillere (so

Økende behov for seismiske undersøkelser

Ultralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

Velkommen til MEK1100

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 38. Oppgaver til gruppene uke 39

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2014

Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser

AST1010 En kosmisk reise

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kan vi høre verdensrommet?

Spesiell relativitetsteori

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 38. Oppgaver til gruppene uke 39

Spesiell relativitetsteori

Hvor kommer magnetarstråling fra?

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

The Downwind Turn. Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind!

AST1010 En kosmisk reise

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Sola er ei stjerne. Prosjektarbeid for barnehage

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

MULTICONSULT. Stålpeldag Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8. Farzin Shahrokhi Multiconsult as

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Radarmåling ved Avaldsnes

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Termisk balanse.

Prinsipper for bærekraftig stiuvikling

Kortfattet løsningsforslag for FYS juni 2007

EKSAMEN. EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

Rv.23 Dagslet-Linnes. Lier, Buskerud

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Ultralydsensor. Introduksjon. Litt om ultralydsensorer. Arduino. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

NOTAT. 1. Store Kvalfjord NRS FINNMARK BUNNKARTLEGGING STORE KVALFJORD. Tema: Dato: Rev.: 0

Bunnkartlegging deponi, Februar 2017

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Løsningsforslag til MEF1000 Material og energi - Kapittel 2 Høsten 2006

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017

Velkommen til MEK1100

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos

Løsningsforslag til øving 8

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Morfologi i Gråskala-Bilder

Analysedrypp III: ɛ-δ og alt det der

Georadar (GPR) Georadar : Hva er mulig? Tor Melø, Geofysiker

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Oppfinnelsen vedrører en sykkel som har en ramme, et sykkelstyre og en kopling som er utformet for festing og låsing på en fast holder anbrakt i

De vikdgste punktene i dag:

Transkript:

Bølger Valérie Maupin, Geofag, UiO. 1

Eksempler på bølger: lyd og lys. 2

Ekkolokalisering: å bruke lyd for å se flaggermus hval ubåt www.askabiologist.asu.edu 3

Medisinsk avbildning Røntgen Ultralyd

Ikke-destruktiv testing Bilde Ultralyd Elektromagnetiske bølger From www.decah.com/picus.html, Deborah Ellis

Seismologi: å se inni Jorda med lyd. 6

Hva ser vi inni Jorda? Hva har vi egentlig sett? Hvordan har vi dannet oss dette bildet av Jorda fra det vi har sett? 7

Jordens struktur 8

9

10

Kartlegging av sedimenter 11

Hva ser vi inni Jorda? Hva har vi egentlig sett? Hvordan har vi dannet oss dette bildet av Jorda fra det vi har sett? 12

Seismometre og seismogrammer Seismometre: måler kontinuerlig hvordan bakken rister Geoscope stasjon ATD (Djibouti) Norwegian National Seismological Network stasjon OSL (Oslo) 13

Seismometre og seismogrammer Seismometre: måler kontinuerlig hvordan bakken rister Geoscope stasjon ATD (Djibouti) Norwegian National Seismological Network stasjon OSL (Oslo) 14

Seismometre og seismogrammer Seismometre: måler kontinuerlig hvordan bakken rister Geoscope station ATD (Djibouti) Seismogrammer etter jordskjelv vertikal N - S Ø - V 15

Flere seismogrammer satt sammen 16

Et jordskjelv er en plutselig bevegelse langs en forkastning. 17

Et jordskjelv er en plutselig bevegelse langs en forkastning. Jordskjelv forårsaker vibrasjoner som forplanter seg gjennom Jorda 18

Jordskjelv forårsaker vibrasjoner som forplanter seg gjennom Jorda, akkurat som en stein kastet i vann lager bølger 19

Seismogrammer etter jordskjelv: det kommer mange bølger vertikal N - S Ø - V 20

21

Fjær: trykk-bølger (P) Tau: skjær-bølger (S) 22

23

24

Hva ser vi inni Jorda? Hva har vi egentlig sett? Hvordan har vi dannet oss dette bildet av Jorda fra det vi har sett? 25

Begrep avklaring: bølgefronter/stråler stråler 26

Bølgeforplantning hvis Jorda hadde vært en homogen kule: t Δ t = 2 a/v sin(δ/2) t: forplantningstid a: radius (6371km) v: bølgehastighet Δ: avstand i grader 27

Sammenligning Jorda og homogen kule 28

Sammenligning Jorda og homogen kule 29

Bølgeforplantning som forklarer ankomstidene Skyggezone etter 100 grader avstand wps.prenhall.com 30

Brytning wps.prenhall.com 31

B Brytning Bølgen bruker minst mulig tid fra A til B. A (Fermats prinsipp) 32

B Brytning Bølgen bruker minst mulig tid fra A til B. A (Fermats prinsipp) Bruker derfor en bane som går litt mer i området med størst hastighet. A 33

metskole.gfi.uib.no 34

Brytning mellom mantelen og kjernen wps.prenhall.com 35

Brytning inni mantelen I mantelen øker hastigheten med dyp fordi materialet blir tettere og tettere. 36

Krumme bølgevei ned i Jordens mantel 37

Strålebaner og gangtider for P-bølger 38

39

Refleksjon eksempel: refleksjon av lyset på vannoverflate Fra Gjermund Svinsås 40

En grense flate Brytning og refleksjon 41

42

Strålebaner til forskjellige bølger med refleksjon 43

regnbue bølger 44

regnbue bølger Metskole.gfi.uib.no 45

P-bølger og S-bølger 46

47

48

49

Alle disse ekkoene gjør at man kan kartlegge Jorden ganske nøyaktig Det er mer heterogent på Månen: 50

Å kartlegge flere detaljer: Prinsipp til seismisk tomografi 51

Laterale variasjoner i S-hastigheten ved 200 km dyp ved 70 km dyp 52

P-bølge tomografi (Spakman, vd Hilst) 53

Grunnlag for platetektonikk og forståelse av hvordan Jorda fungerer 54

Konklusjon: er seismologer som flaggermus? flaggermus hval ubåt www.askabiologist.asu.edu 55

Bruker lyd til å kartlegge Lytter på jordskjelv Brytning Lager lyden selv Reflekjon Forplantning i heterogen media Forplantning i homogen media P og S bølger P bølger 56

Seismisk prospektering Bruker lyd til å kartlegge Lytter på jordskjelv Brytning Lager lyden selv Reflekjon Forplantning i heterogen media Forplantning i homogen media P og S bølger P bølger 57

Hovedkilder: Mange figurer fra Ed Garnero (Arizona State University) www.iris.edu (Incorporated research institutions for seismology) www.forskning.no, www.nhm.no 58

59

60