OVERORDNET FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I NITTEDAL KOMMUNE
2 Forsidefoto: Steffen Johnsen
Innhold 1 Innledning... 4 2 Områdebeskrivelse... 4 2.1 Naturforhold... 4 2.2 Vald- og grunneierforhold... 4 3 Målsettinger... 5 3.1 Felles målsettinger for forvaltning av alle artene... 5 3.2 Målsettinger for hver art... 5 3.2.1 Elg... 6 3.2.2 Rådyr... 7 3.2.3 Hjort... 8 4 Virkemidler... 9 4.1 Bestandsplaner... 9 4.2 Jakttidsrammer... 9 5 Andre hensyn... 9 5.1 Hjorteviltet i arealforvaltningen... 9 5.2 Hjorteviltet og trafikk... 9 5.3 Beitebruk... 10 5.4 Tiltak ved avvik... 10 6 Organisering, ansvar og kontroll... 11 6.1 Aktører... 11 6.1.1 Offentlige instanser i hjorteviltforvaltningen... 11 6.1.2 Den private delen av hjorteviltforvaltningen... 11 6.2 Ansvarsområder... 11 6.3 Kontroll... 12 6.4 Handlingsplan... 13 7 Vedlegg... 14 7.1 Sett elg... 14 8 Vektutvikling elg... 17 9 Fellingsstatistikk 2009-2014... 19 10 Dødelighetsfaktorer og fellingsstatistikk hos rådyr i Nittedal... 20 11 Fallvilt elg og rådyr... 21 3
1 Innledning Forvaltningsplanen for hjortevilt i Nittedal skal gi et rammeverk for den lokale hjorteviltforvaltningen i kommunen, (jfr 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt 2016). Den beskriver kommunens mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen, og vil også fungere som et rammeverk for rettighetshavernes planlegging. For at rettighetshavernes bestandsplaner skal bli godkjent må de følge de mål og føringer som er beskrevet i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal også bidra til at hjorteviltforvaltningen blir integrert i kommunens overordna planlegging. Planen gis status som temaplan, som har en varighet på 10 år. Behovet for rullering av planen skal vurderes hvert 5. år. 2 Områdebeskrivelse 2.1 Naturforhold Nittedal kommune ligger på Nedre Romerike i Akershus, og har et areal på 186 km 2 og ca. 22 000 innbyggere. Kommunen er en typisk innlandskommune med jord- og skogbruksarealer. Av totalarealet er 17.630 daa jordbruksområder i drift og 142 970 daa skogsmark. Av dette er 139 431 daa produktiv skog. 59 015 daa av skogen er av høy bonitet, 51 422 daa av middels og 29 070 daa av lav bonitet (kilde: Skog og landskap). Det er store økonomiske interesser knyttet til bruken av disse arealene. Skognæringen må kunne drive på en økonomisk tilfredsstillende måte, samtidig er det viktig at det også drives slik at en sikrer ivaretakelse av de ulike brukerinteressene, som for eksempel natur- og friluftslivsinteresser, og ikke minst slik at det biologiske mangfoldet i kommunen blir bevart. 2.2 Vald- og grunneierforhold I Nittedal er utmarksarealene i hovedsak i privat eie. Det er 177 skogeiendommer i Nittedal, noe som gir et gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom på omtrent 817 dekar. Utmarksområdene er fordelt på 5 ulike jaktvald for elg og rådyr (to styres utenfor kommunen), og 2 for hjort. Minstearealene for jakt på hjortedyr i Nittedal er hhv. 2000 daa for elg, 1000 daa for rådyr og 13000 daa for hjort. Arealet på østsiden av Nitelva hører til Øvre Romerike Elgregion (ØRE), og arealet på vestsiden tilhører Nordmarka elgregion. 4
3 Målsettinger 3.1 Felles målsettinger for forvaltning av alle artene Kommunen skal ha en biologisk sunn hjorteviltstamme. Forvaltningen må skje innenfor rammene i viltloven, forskrift om forvaltning av hjortevilt, skogloven og naturmangfoldloven, og den skal være bærekraftig i forhold til beitetilgang, artsmangfold i naturen og minimalisere konflikter med trafikk, jord- og skogbruksnæring, private hager og øvrig friluftsliv. Innenfor disse rammene skal hjorteviltet forvaltes til beste for verdiskapningen i landbruksnæringen og lokale jegerinteresser. For å oppfylle formålet ( 1) og målsetningen ( 3) i forskrift om forvaltning av hjortevilt, har Nittedal kommune følgende målsetninger: Størrelsen på bestandene av hjortevilt skal holdes på et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig i forhold til biologisk mangfold, beitegrunnlag og bestandenes kvalitet. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Det er et mål å ha en vinterstamme av produktive dyr med god kondisjon. Derfor skal det være et høyt uttak av kalv/ungdyr (60 %), slik at vinterstammen består av hovedsakelig produktive dyr og beitepresset på skog begrenses. Det skal gjennomføres beitetakster. Beitegraden på furu skal være under 35%. Det skal arbeides for å redusere antall viltpåkjørsler i kommunen gjennom påvirkningsarbeid ovenfor samferdselsmyndighetene og informasjonsvirksomhet rettet mot befolkningen, samt fortsette fôringstiltak vinterstid Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. En tilstrekkelig buffersone rundt disse arealene skal også søkes bevart. Forvaltningen av hjorteviltet skal tilpasses andre samfunnsinteresser som bl.a.: o Jord- og skogbruk o Friluftsliv o Andre jaktinteresser Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. Nittedal kommune ønsker å opprettholde og videreutvikle en god database over rådyr-, elg- og hjortejakta. En samlet registrering for hele kommunen når det gjelder «sett elg/hjort», fellingsresultat, tildelt kvote og slaktevekter skal gjennomføres. 3.2 Målsettinger for hver art I følge Norsk Institutt for Naturforsknings rapport 383 (s. 51) om kommunal viltforvaltning bør kommunen utarbeide velbegrunnede og målbare målsetninger, for å kunne drive målrettet forvaltning på jaktrettshavernivå. Uten målbare mål vil det ikke være mulig å se om målene for forvaltningen blir nådd. Forvaltningsmålene bør defineres i forhold til måleparameteren som er tilgjengelig. På denne bakgrunn er målsettingene for elg satt opp for sett - elg og slaktevekter (se vedlegg). Målsettingene gjelder for hele planperioden 2015-2024, og er et minimumsmål som skal søkes oppnådd så tidlig som mulig. 5
3.2.1 Elg Foto: Steffen Johnsen. Kalv pr ku 0,7 Kalv pr kalvku (kalveførende ku) 1,2 Ku pr okse 1,5-2 Slaktevekt kalver 60 Slaktevekt 1,5 åring hunn 120 Slaktevekt 1,5 åring hann 130 Slaktevekt voksen hunn 160 Slaktevekt voksen hann 190 Beitegrad ved taksering: Beitegrad furu < 35 % Furu er ifølge utmarksavdelingen Akershus og Østfold den viktigste parameteren for å måle bestanden ved beitetakseringer. Beitegrad på rogn, osp og selje (ROS) varierer mer mellom ulike områder, og dette er også viktige beiteplanter for elgen. Bjørk er en mindre preferert beiteplante. Furu er også den eneste av disse tre gruppene som også har større økonomisk betydning for skogbruket. Valg av virkemidler for å oppnå de gitte målsettingene overlates til jaktrettshaver/valdene, men avskytingen skal holdes innenfor følgende fordeling: Maksimalt 20 % voksen ku Maksimalt 20 % voksen okse Minimum 60 % kalv/ungdyr 6
Det er ønskelig med økt kondisjon og produksjon. Kondisjon og produksjon avhenger i stor grad av andelen eldre store kuer og okser i stammen, og et godt beitegrunnlag. Måloppnåelse for kommende periode betinger en målrettet forvaltning hvor følgende mekanismer i elgstammen bør søkes oppnådd: Tidlig kalving: kalven skal ha mulighet for å nyttiggjøre seg hele sommeren. Dette gir god mulighet for å overleve første vinteren og bli et produktivt dyr. Vellykket brunst: tidlig kalvefødsel betinger at kua bedekkes i første brunst. For at dette skal skje er det en forutsetning at kua har mulighet til å selektere på gode okser. Det vil si at det må være tilgang på mange nok store okser under brunsten. Godt beite: Økt kondisjon og produktivitet avhenger av godt sommerbeite og tilstrekkelig vinterbeite. Beitetaksering i Nittedal tilsier at vi kan holde elgstammen på dagens nivå. 3.2.2 Rådyr Det er pr i dag ikke krav om bestandsplan for rådyr, og det finnes ikke gode estimat for størrelsen på bestanden i kommunen. Det er derfor svært vanskelig å sette opp kvantifiserbare målsetninger for rådyr i kommunen. Likevel bør jaktrettshaverne ha et bevisst forhold til jaktuttak og forvaltning av arten. Bestanden av rådyr påvirkes også i stor grad av andre faktorer enn jakt. I vårt område er ikke minst vintre med mye snø svært krevende for rådyra. Predasjon (særlig fra rev) og ikke minst veitrafikken og jernbanen, gjør også betydelige innhogg i rådyrstammen i kommunen. Viltnemnda gjennomførte en uformell telling av rådyr på foringsplasser vinteren 2012/13 og registrerte 225 dyr. Antallet dyr er sannsynligvis en del høyere da ikke alle rådyr er innom foringsplassene. Foto: Steffen Johnsen Bestanden av rådyr skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur. Det er ønskelig å bevare en stamme med høy produksjon og avkastning, samtidig som beiteskader og antall påkjørsler skal holdes på et akseptabelt nivå. 7
3.2.3 Hjort Foto: Steffen Johnsen En av de første sikre hjorteobservasjonene i Nittedal var på Søndre Skøien i 1987. Fallviltgruppa avlivet også en påkjørt hjort ved Strøm bru i 1990. Hjorten er fortsatt relativt fåtallig i Nittedal sammenliknet med de to andre artene, men det meste tyder på at stammen har økt merkbart de seinere åra, spesielt nord i bygda. Det foreligger ingen gode estimater av bestandsstørrelsen, og det er derfor vanskelig å sette konkrete og målbare målsettinger for forvaltningen av hjort i kommunen. Dette kan først komme som en følge av økt kunnskap om arten når/hvis den etablerer seg sterkere. Det settes derfor i stedet opp følgende generelle målsettinger. Bestanden av hjort i Nittedal skal: Ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur Stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig Ikke representere en trussel mot det biologiske mangfoldet Holdes på et bestandsnivå som ikke medfører uakseptable skader på andre samfunnsinteresser Det ble åpnet for hjortejakt i Nittedal i 2009, men det er så langt ikke felt dyr under jakt. 8
4 Virkemidler 4.1 Bestandsplaner Etter de siste endringene i Forskrift om forvaltning av hjortevilt som kom i 2016, er det kun ett vald i Nittedal som er stort nok til å få godkjent en 5-års plan. Det er ønskelig at flere vald blir store nok, for å sikre en helhetlig og langsiktig forvaltning av bestanden. Dette kan løses ved å slå sammen vald, eller opprette bestandsplanområder. Det er et mål å forhindre oppsplitting av velfungerende vald. Samtidig er det ønskelig at små vald melder seg inn i tilstøtende større vald. Bestandsplaner kan maksimalt ha 5 års varighet, og varigheten av planene skal vurderes opp mot faren for uforutsette endringer i bestanden. 4.2 Jakttidsrammer Nye jakttider ble vedtatt i 2012, og gjelder til 31.mars 2017. I utgangspunktet gjelder følgende jakttider for hjortevilt i Nittedal: Art Fra Til Elg 5/10-31/10 Hjort 1/9-23/12 Rådyr 25/9-23/12 Voksen rådyrbukk 10/8-23/12 T.o.m. 2016 er det også åpnet for utvidet jakttid for elg i perioden 1/11 30/11, jfr FOR-2014-10-01-1258. 5 Andre hensyn 5.1 Hjorteviltet i arealforvaltningen Hjorteviltet er arealkrevende, og i en presskommune som Nittedal gir dette en del utfordringer. Det er mange viktige samfunnsinteresser som ønsker å utnytte arealer som også har stor betydning for hjorteviltet. Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. 5.2 Hjorteviltet og trafikk Det er veitrafikken, og til en viss grad togtrafikken, som er den viktigste dødsårsaken for hjortevilt i Nittedal, når vi ser bort fra jakta. Ser en på hvilke veier som er mest utsatt, har Rv-4 vært helt dominerende når det gjelder elg og rådyr, både i antall påkjørsler og antall drepte dyr. Vi har også hendelser på resten av veinettet i Nittedal. Det er i perioden 2006-2015 gjennomsnittlige 8,2 påkjørsler av elg med bil, tilsvarende for rådyr er gjennomsnittet 18,3. Gjøvikbanen tar også et antall elg og rådyr, for perioden 2006-2015 er gjennomsnittet for elg og rådyr henholdsvis 5,3 og 1,7. Nittedal kommune har som mål at antall trafikkulykker mellom bil og hjortevilt, spesielt elg skal reduseres. Når det gjelder ulykker med tog er dette vanskelig å redusere siden Gjøvikbanen i store strekninger går i det landskapet hjorteviltet naturlig ferdes. 9
5.3 Beitebruk Hjortedyrene i skogene våre bidrar til å holde økonomisk ugunstige vegetasjon nede og gir også fortjenestemuligheter knyttet til jakt. Men hjortedyrene kan også i gitte situasjoner gjøre stor skade på skogen. Det er særlig elg og hjort som har potensiale til å gjøre skade av økonomisk betydning, fortrinnsvis på furu. Furu tåler beiting forholdsvis godt, men i de mest utbredte vinterbeiteområdene kan beitetrykket bli så hardt at ungskogen blir holdt nede, og framtidige tømmerverdier forringes. I tillegg til de økonomiske tapene for skogeieren, vil redusert tetthet av furu i f.eks. grandominert skog også kunne få negativ betydning for arter som storfugl som i stor grad lever av furu om vinteren. Når det gjelder ROS artene (rogn, osp og selje), er dette arter som har stor betydning for mange arter i skoglandskapet. Gamle osper er blant annet viktige reirtrær for hakkespetter, som igjen vil gi husrom for hullrugende småfugler som f.eks. meiser. I tillegg kommer sopp, lav og insekter som er tilknyttet disse ROS-trærne. Elgens beiteskader på ROS arter vil derfor kunne påvirke det biologiske mangfoldet. Jaktrettshaverne kan i stor grad, som skogeiere, påvirke beitetilgangen for hjorteviltet gjennom skjøtselstiltak og hogstformer som forbedrer eller forringer beitetilgangen for hjorteviltet. For å få best mulig kunnskap om beiteressursene, vil kommunen støtte opp om de beitetakseringene som skal gjennomføres hvert 5. år. 5.4 Tiltak ved avvik Når skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken oppstår, skyldes dette ofte vintertrekk fra andre jaktområder, både internt i kommunen og fra nabokommunene. Dette trekket skjer normalt etter ordinær jakttid på elg, og lokal forvaltning har derfor begrensede muligheter innenfor ordinær jakttidsramme til å redusere elgbestanden uten at dette fører til utilsiktede konsekvenser for stedegen stamme. Ytterligere bestandsreduksjon må, foregå ved målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene. Kommunen kan søke miljødirektoratet om dispensasjon fra 2 (jakttider) i Forskrift om jakt og fangsttider 2012-2017, og en utvidet jakttid på elg fra 1/1-31/1, jfr. 7 (dispensasjon). Inntektene fra hjorteviltet tilfaller da viltfondet. Avtaler om dette skal forankres i bestandsplanene. Ved utvidet jakttidsramme er det en forutsetning at jaktutøvelsen og hoveddelen av jaktuttaket skal foregå i september/oktober (evt. også november) som før. Utvidet jakttid på elg ikke skal skje til ulempe for annet friluftsliv og småviltjakt. 10
6 Organisering, ansvar og kontroll 6.1 Aktører Det er mange ulike aktører innen viltforvaltningen. Det er et viktig å skille mellom den offentlige og den privatrettslige forvaltningen. En oversikt over aktuelle aktører i dagens hjorteviltforvaltning er listet opp nedenfor. 6.1.1 Offentlige instanser i hjorteviltforvaltningen Regjering Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunen 6.1.2 Den private delen av hjorteviltforvaltningen Elgregioner Vald/utmarkslag/grunneierlag Enkeltgrunneiere Brukerorganisasjoner (Jeger- og fiskerforening) Jegere 6.2 Ansvarsområder Regjeringen er overordnet forvaltningsmyndighet også innen viltforvaltningen. Miljøverndepartementet (MD) er øverste myndighet i miljøvernsaker herunder også viltsaker. Hovedoppgaven for departementet er å fungere som sekretariat for departementets politiske ledelse. Miljødirektoratet er det sentrale utøvende og rådgivende fagorgan for naturforvaltningen. Miljødirektoratet er administrativt underlagt Miljøverndepartementet. Miljødirektoratet har faglig instruksjonsmyndighet overfor fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Det innebærer at de kan gi generelle retningslinjer og saksbehandling, lovtolkning og bruk av skjønn. Miljødirektoratet er også klageinstans for vedtak fattet hos fylkesmannen. Fylkeskommunen har ansvaret for bestandsforvaltning av høstbare og lkke-truede viltarter. Her inngår myndighetsoppgaver samt veiledning og oppfølging ovenfor kommuner og rettighetshavere i forhold til slikt vilt. Tidligere lå det meste av dette ansvaret hos fylkesmannen. Når det gjelder hjortevilt, er fylkesmannen klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen. Kommunene har fått delegert mange oppgaver og ansvarsområder, også innenfor viltforvaltningen de siste årene. Etter at ordningen med de statlige viltnemndene opphørte i 1993, ble disse oppgavene delegert til kommunen. Kommunene velger selv sin organiseringsform. Kommunestyret har det overordnede politiske ansvar også for viltforvaltningen i kommunen. I Nittedal er det viltnemnda som er delegert ansvaret for de aller fleste viltsakene som må behandles på politisk nivå. I tillegg til det 11
forvaltningsmessige ansvaret som kommunen nå har for viltet, skal kommunen også sørge for å ivareta allmennhetens interesser og legge til rette for allmennhetens muligheter til å utøve jakt. Jakt på hjortevilt kan ikke drives uten fellingstillatelse fra kommunen. Elgregionene fungerer som interesseorganisasjoner for jaktrettshaverne i disse områdene gjennom et forpliktende samarbeid. Arealet på østsiden av Nitelva hører til Øvre Romerike Elgregion (ØRE), og arealet på vestsiden av Nitelva- Nordmarka Elgregion. Kommunene som berøres av Øvre Romerike Elgregion har siden 2002 hatt et nyttig interkommunalt samarbeid, som bør videreføres. Det er ønskelig å utvide samarbeidet også med Nordmarka Elgregion, fordi vestsiden av bygda tilhører den regionen. Vald er den enhet som fellingstillatelsene gis til. Jaktrettshaverne tar beslutning om eventuelt samarbeid, for å oppnå tilstrekkelig samlet areal til å kunne tildeles fellingstillatelse. Som oftest er det mest hensiktsmessig å slå sammen flere eiendommer til ett stort vald, selv om enkelteiendommer skulle være store nok til at det kunne gis fellingstillatelse. Det fører til en mer hensiktsmessig forvaltning og effektiv jakt. Direktoratet for naturforvaltning bemerker likevel at valdene ikke bør være så store i utstrekning, og omfatte så mange eiendommer, at det oppstår vanskeligheter med å følge opp rapporteringsplikt og gjennomføre forvaltningstiltak. Dagens valdstruktur innebærer tre vald som administreres fra Nittedal, og to vald som administreres fra hhv. Nannestad og Oslo. Jaktfelt (utmarkslag/grunneierlag) er forpliktende samarbeid mellom grunneiere, der vedtak (iht. vedtekter) blir forpliktende for alle impliserte enkeltgrunneiere. Ofte utgjør også utmarkslag/grunneierlag/jaktfelt et vald. 6.3 Kontroll Kommunen gjennomfører kontroll av felt elg. Hodene av felt elg skal i henhold til avtale tas vare på og en representant for jaktlaget skal vise dem fram for kommunens kontrollør. Kommunen har ansvar for at ulike skjemaer knyttet til jakten blir sendt ut til rettighetshaverne/jaktlagene. Skjemaene «sett elg» og «slaktevekt» fungerer som en del av kontrollen. Disse skjemaene danner grunnlag for kommunens egen statistikk. Det er videre et krav om at kommunene skal benytte det sentrale hjorteviltregisteret til tildeling av fellingskvoter, rapportering av fellingsresultat (til SSB) og til å legge inn data fra «sett elg»- og «sett hjort»- skjemaene. 12
6.4 Handlingsplan OPPGAVE HOVEDANSVAR MEDANSVAR GJENNOMFØRES 1 Hjortevilthensyn i planarbeid Kommunen Vald Løpende 2 Kvalitetssikre og oppdatere digitalt viltkartverk Kommunen Vald Løpende 3 Rapportering av data til hjortevilt.no Kommunen Vald Løpende (jaktrettshaverne er ansvarlig for innsending til kommunen. Kommunen er ansvarlig for innsending til utmarksavdelingen.) 4 Oppfølging av helseovervåkningsprogrammet Kommunen Vald Løpende «HOP» 5 Trafikale tiltak (som siktrydding og varsling) Kommunen Vald Løpende 6 Fallviltorganisering (Jfr. Rundskriv av 2002 om Kommunen - Løpende kommunal viltforvaltning). 7 Viltets beiteressurser (takseringer) Vald Kommunen Annenvhert partall-år 8 Bestandsplaner Vald Kommunen Hvert 5. år 9 Interkommunalt samarbeid Kommunen Vald Løpende 10 Kontroll under jakt (Kommunen sender ut rapportskjemaer mm, Valdene er ansvarlig for føring og innlevering innen fristen). Kommunen Vald Løpende 13
7 Vedlegg 7.1 Sett elg Nittedal har i mange år ført statistikk med bakgrunn i «sett elg»-skjemaene og slaktevektskjemaene fra elgjakta. Disse parameterne gir et godt grunnlag for målsettinger i forvaltningsplanen. Her gis en kort oppsummering av resultatene for perioden 2009-2014. 14
15
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gj.snitt Sett kalv pr. ku 0,61 0,58 0,46 0,59 0,57 0,73 0,59 Sett ku pr. okse 1,77 1,86 2,18 1,48 2,37 2,15 1,97 Sett kalv pr. kalvku 1,27 1,16 1,04 1,19 1,12 1,16 1,16 Sett elg pr. jegerdag 0,36 0,28 0,29 0,2 0,23 0,23 0,26 Antall jegerdager 745 674 853 781 962 753 794,67 Jaktfelt som har levert skjema 9 9 9 9 9 9 9 16
8 Vektutvikling elg 17
År snittvekt antall snittvekt antall 2009 54,7 3 64 4 2010 60,4 5 59,3 3 2011 56,5 2 64,3 3 2012 72 3 64,5 2 2013 72,3 3 47,7 3 2014 77,7 3 68,5 2 Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år År snittvekt antall snittvekt antall 2009 141 4 117 4 2010 127 7 128 4 2011 128 4 104 1 2012 142 6 138 3 2013 129 3 128 7 2014 130 5 159 1 18
9 Fellingsstatistikk 2009-2014 År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gj.snitt Antall jegerdager 745 674 853 781 962 753 795 Oksekalv 3 5 2 3 2 3 3 Kukalv 4 3 3 2 2 2 3 Okse 1 ½ år 4 7 7 5 3 5 5 Ku 1 ½ år 4 5 0 2 6 1 3 Okse 2 ½ år og eldre 13 14 11 10 8 5 10 Ku 2 ½ år og eldre 13 10 8 9 7 7 9 Sum felte elg 41 44 31 31 28 23 33 Jaktfelt som har levert skjema 9 9 9 9 9 9 9 19
10 Dødelighetsfaktorer og fellingsstatistikk hos rådyr i Nittedal Det har vist seg at de tre viktigste dødelighetsfaktorene hos rådyr på Østlandet er jakt, predasjon og påkjørsler. Årlig drepes det mellom 20-30 rådyr på veiene og på Gjøvikbanen i Nittedal som vi er kjent med, men her er det trolig også betydelige mørketall. 20
11 Fallvilt elg og rådyr Fallvilt elg 2009-2014 Fallvilt rådyr 2009-2014 21