Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Like dokumenter
STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Havforskermøtet november, Trondheim

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Villaksen - vårt arvesølv

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Genetiske påvirkninger på villaks er det noen fare? Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Status for norske laksebestander i 2012 SAMMENDRAG

Livshistorie. Elv Hav.

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kvalitetsnorm for villaks

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 12. Status for norske laksebestander i 2019

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9. Status for norske laksebestander i 2016

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Gytebestand i Sautso

SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»

Norsk institutt for. for naturforskning

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Status for norske laksebestander i 2013

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol Tlf Deres dato Deres referanse

Norsk institutt for naturforskning

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Nå eller aldri for Vossolaksen

Anti-oppdrettslobbyen

Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med vekst?

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3. Status for norske laksebestander i 2011 SAMMENDRAG

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11. Status for norske laksebestander i 2018

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6. Status for norske laksebestander i 2014

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 10. Status for norske laksebestander i 2017

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Meir villaks i elva. Basert på godt samarbeid mellom villaks og oppdrettsnæring

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Midt%Troms+havpadleklubb

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Hva skal jeg snakke om :

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

Høringsuttale om melding til Stortinget om vekst i norsk laks- og ørretoppdrett

Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett

Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand

Transkript:

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende mellom ferskvann og sjøen er utsatt for mange påvirkninger Rom for mange interessekonflikter som er utfordrende både for forvaltning og forskning Forskningen som MILJØ2015 finansierer en stor del av vil kunne bidra til bærekraftig bruk av laksefiskressursene Forskningen skal dessuten bidra til basal kunnskapsoppbygging

Laksens livssyklus Elv Sjø

Årlig innsig av laks til kysten er mer enn halvert siden 1983 1 200 1200000 1 000 1000000 Antall laks 800800000 600600000 400400000 1983 200200000 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, www.vitenskapsradet.no

Konflikt om laks er gammelt nytt «Ganga skal Gudsgåva til fjells som til fjæra, um ganga ho vil.» fra Gulatingsloven, ca. år 1200

Laksefisk syntesekapitlet Havets rolle i et endret klima og laksens atferd i havet Oppdrettsnæringen: lakselus og rømming av oppdrettslaks Lakselus og rømt oppdrettslaks gir (også) et økonomisk tap for villaksinteressene Påvirkninger i ferskvann: vassdragsregulering (habitat, vandring, mikroklima), Gyrodactylus salaris, klimaendringer, sur nedbør og annen forurensning

Laksens utbredelse er tegnet større i Miljø2015 Nordover og nordøstover (der varmt møter kaldt) SALMOTRACK Likheter og forskjeller i utbredelse mellom ulike genetiske grupper UTBREDELSE

Ikke-stabiliserte bestandstrusler: Rømt oppdrettslaks og lakselus Fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2015

Lakselus > 10 lus dødelig for smolt Økende problem, også i Nord-Norge

Test av sjøoverlevelse: lusebeskyttelsesfôr vs kontrollfôr 74 324 merkete laksesmolt; 8 forsøk Lusefôr (SLICE =svart) testet mot kontrollfôr Gargan m.fl. 2012 Can J Fish Aquat Sci En meta-analyse med over 280 000 smolt i Irland og Norge utsatt i perioden 1996-2008 beregner en ekstra dødelighet på 39 % på grunn av lakselus. Krkosek m.fl. 2012 Proc R Soc B

Ekstra dødelighet pga lakselus kan betydelig redusere gytebestander Naturlig dødelighet for laks i havet er stor, gjerne over 90% La oss si 94 % dør naturlig. Har det virkelig noen betydning om 2 % ekstra dør på grunn av lakselus? JA Eksempel: Elv hvor 6000 gytelaks kommer tilbake per år ved 94 % naturlig dødelighet. Med 2 % ekstra dødelighet pga. lus (totalt 96 % dødelighet) kommer 2000 færre laks til elva, altså 4000 laks til elva i stedet for 6000 1/3 av bestanden av gytelaks har altså i dette eksemplet forsvunnet på grunn av lakselus, selv om total dødelighet i havet bare økte fra 94 % til 96 % (fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)

Kvalitetsnorm for villaks Vedtatt ved kongelig resolusjon i 2013 med hjemmel Naturmangfoldloven Kvalitetsstandard som alle bestander bør nå Laksebestander skal: nå gytebestandsmålet ha normalt høstbart overskudd ikke være genetisk påvirket av oppdrettlaks eller annen menneskelig aktivitet

Kvalitetsnormen i tall Bare 22 % av vurderte laksebestander nådde kravet om god kvalitet etter kvalitetsnormen 68 av 104 vurderte bestander hadde genetiske spor av rømt oppdrettslaks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2016. Temarapport nr 4

Rømt oppdrettslaks 1989-2014 Prosent oppdrettslaks 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Fra VRL Rapport nr 8 (2015) Høstundersøkelser Sportsfiske 1989199119931995199719992001200320052007200920112013 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2015

QuantEscape og QEII (NFR) Kvantifiserer genetisk innkrysning av oppdrettslaks i vilaks Ny metode for å estimere genetisk innkrysning av oppdrettslaks i villaks Metoden beregner en indeks for oppdrettsbakgrunn i enkeltindivider og bestander Metoden anvendt på mer enn 20000 individer klekket i naturen QuantEscape er en kunnskapsplattform utviklet av Havbruksprogrammet, som videreføres i QEII med støtte fra Miljøforskningsprogrammet. Deltagere er NINA, Havforskningsinstituttet, NMBU-CIGENE og Nofima

Genetisk innkrysning Kun en tredel av 125 laksebestander viser ingen spor av rømt oppdrettslaks En tredel har moderate til store genetiske endringer Elver langt unna oppdrettsaktivitet har noe beskyttelse Bestander med knekk i gytebestanden er sårbare 125 bestander karakterisert i notat fra NINA og Havforskningsinstituttet til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2016 Temarapport nr 4

Mindre betalingsvillige fiskere med rømt oppdrettslaks Negativ effekt av rømt oppdrettslaks på rekruttering i en kontrollert villaksbestand i Imsa i Rogaland, målt i forhold til naturlig rekruttering N. Jonsson, B. Jonsson & L.P. Hansen. 1998. Journal of Animal Ecology 67 Fleming, I. et al. 2000. Proc. R. Soc. 267 the wild salmon stock is gradually replaced by salmon with farmed origin, while the total social welfare and economic benefit decline, although not at the same rate as the wild salmon stock Liu, Y., O.H. Diserud, K. Hindar & A. Skonhoft. 2013. Fish & Fisheries 14

Er framtiden genmodifisert? SalmoInvade (BiodivERsA) One objective: Quantify the performances and ecological impacts of growth-hormoneimplanted juvenile Atlantic salmon using a set of experimental approaches

Utfordringer Villaksen greier seg dårligere enn før Generelt svake bestander dog bedre oppnåelse av gytebestandsmål enn for 5-10 år siden Noen faktorer, som rømt oppdrettslaks og artshybridisering, har større effekt i svake laksebestand (Synergieffekter blir viktig å studere) Virksomheter som truer villaksens eksistens må ta høyde for varierende miljøforhold Dette til tross for økt forskningsbasert kunnskap om laks og trusler mot laks Internasjonalt råd fra Salmon at Sea (ICES JMS 2012): «Gi laksen en så god kyststartpakke som mulig»

2000 2007 2011 Norsk villaksforskning i verdenstoppen: standardverk om laks

QuantEscape og AquaGenome: Funksjonell genetisk variasjon Ett gen forklarer 39 % av variasjonen i sjøalder ved kjønnsmodning hos laks Mekanisme for å forklare hvordan variasjonen kan opprettholdes er avdekket Anvendelser i grunnforskning, næring (Ayllon et al. 2015 PLoS Genetics) og i forvaltning (Barson et al. 2015 Nature)

Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto