Årsrapport 25 FORNY Kommersialisering av FoU-resultater 1 Innovasjonstiltak
Norges forskningsråd 26 Norges forskningsråd Postboks 27 St. Hanshaugen 131 OSLO Telefon: 22 3 7 Telefaks: 22 3 7 1 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 8 83 1 Grafisk design forside: Making Waves/AM Oslo, april 26 ISBN elektronisk utgave (pdf) 82-12-1988-8 i
Forord Resultatene i 25 viser en klar aktivitetsøkning hos FORNY-aktørene. Dette gjenspeiles i en økning i antall gjennomførte infrastrukturaktiviteter og antall ideer vurdert som interessante, samt ved at antall kommersialiseringer er mer enn doblet i forhold til 24. Vi ser på dette som et resultat av godt arbeid i de ulike regionene, og at de nye samarbeidsrelasjonene og strukturene som ble etablert ved opprettelsen av teknologioverføringskontorene (TTOene) har begynt å fungere. Men det er fortsatt potensial for økt samarbeid mellom aktørene, både internt i regionene og nasjonalt. Det er viktig for FORNY at de beste kommersialiseringsprosjektene prioriteres, og at assistansen som tilbys er tilpasset prosjektets beste. Profesjonell kommersialiseringskompetanse og gode samarbeidsrelasjoner mellom aktørene er kritiske suksessfaktorer for å få dette til. FORNY har i det siste fått mye positiv oppmerksomhet, ikke minst gjennom Forskningsmeldingen og Regionalmeldingen. Programstyret har gjennom året arbeidet med å videreutvikle programmet og legge grunnlaget for en ny programplan for perioden 26-29. Dette skjer i nært samarbeid med brukere, finansierende departementer og andre samarbeidspartnere, noe som ytterligere vil forankre FORNY som programkonsept. Oslo, april 26 Wenche Marie Olsen Programstyreleder Ola Børke Programkoordinator ii
Innholdsfortegnelse FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN 4 1.1 OM FORNY 4 1.2 PROGRAMLEDELSE 5 2 VIKTIGE HENDELSER I 25 6 2.1 NYE STRUKTURER ØKT AKTIVITET 6 2.2 STRATEGIARBEID 6 2.3 REGIONALT SAMARBEID RUNDT SØKNAD OM KOMMERSIALISERINGSMIDLER 6 2.4 FORNYS HØGSKOLESATSING 6 2.5 FORMIDLING 7 2.6 VERIFISERINGSMIDLENE 7 2.7 KUNNSKAPSGRUNNLAGET 7 3 FORNYS VIRKEMIDLER OG RESULTATER I 25 8 3.1 INFRASTRUKTURMIDLER 9 3.2 KOMMERSIALISERINGSMIDLER 1 3.3 VERIFISERINGSMIDLER 14 3.4 EKSEMPLER PÅ KOMMERSIALISERINGER GJENNOM FORNY 15 4 UTVIKLING I BEDRIFTSPORTEFØLJEN I PERIODEN 1995-24 17 II III iii
1 Bakgrunn 1.1 Om FORNY FORNY er et innovasjonstiltak som gjennomføres i samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Gjeldende programperiode går frem til 29. Programmet ble i 25 finansiert av Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD, nå Kunnskapsdepartementet, KD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Disponibelt budsjett var 92 millioner kroner. Finansiør MNOK NHD via Forskningsrådet 5,5 KRD via Forskningsrådet 12,5 UFD 14, Innovasjon Norge 15, SUM 92, FORNYs hovedmål er å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsidéer med stort markedspotensial. Programmets målgruppe omfattet i 25: Universiteter, universitetssykehus og høgskoler Instituttsektoren Næringslivet (spin-offs utenfor opprinnelsesbedriftens kjernevirksomhet) Offentlige virksomheter Aktørene som mottok midler gjennom programmet i 25 kan grupperes på følgende måte: Type FORNY-aktør Antall Kommentarer Kommersialiseringsaktører 15 Opp fra 13 i 24 Universiteter/vitenskapelige høyskoler 8 Inkluderer UiTø, NTNU, UiB, UiS, UiO, UMB, Norges Veterinærhøgskole og Simula Statlige høyskoler 13 Opp fra 5 i 24 FoU-institutter 22 Opp fra 17 i 24 Helseforetak 9 Opp fra 4 i 24 Andre 2 InnovationNet og et kunnskapsgrunnlagsprosjekt 4
1.2 Programledelse Programstyret i FORNY bestod i 25 av: Styreleder Wenche Marie Olsen Ann-Kristin Hageløkken Karl Klingsheim Inger Stray Lien Mats Lundquist Martin Lærum Trude Andersen Anne Breiby Varamedlem Svend-Otto Remøe 4bio AS, partner Bioparken AS, adm.dir. NTNU Technology Transfer AS, adm.dir. Universitetet i Oslo, spesialrådgiver Chalmers School of Entrepreneurship, direktør Statoil ASA, sektorsjef Innovasjon Norge, direktør selvstendig næringsdrivende selvstendig næringsdrivende De finansierende departementer har observatører i styret. Disse var per 31.12.25: Nicolai K. Seip Iver G. Prestkvern Kjetil Jåsund NHD, rådgiver KRD, rådgiver KD, rådgiver Programsekretariatet står for den løpende driften av programmet og består av: Ola Børke Tronn Hansen Tor-Jørgen Thoresen Line H. Bjørvik Mads A. Skjelstad Brit-Lisbet Thoresen Jan Egil Pedersen Norges forskningsråd, programkoordinator Norges forskningsråd, seniorrådgiver Norges forskningsråd, spesialrådgiver Norges forskningsråd, rådgiver Norges forskningsråd, rådgiver Norges forskningsråd, konsulent Innovasjon Norge, seniorrådgiver 5
2 Viktige hendelser i 25 2.1 Nye strukturer økt aktivitet TTOene hadde i 25 sitt første hele operative år hvor fokus i all hovedsak var på idétilfang og prosjektutvikling. De nye regionale strukturene som oppstod i forbindelse med endringen i Arbeidstakeroppfinnelsesloven i 23 og opprettelsen av TTOene er i ferd med å sette seg. Dette ser man gjennom en markant økning i antall ideer som er vurdert som kommersielt interessante og i antall kommersialiseringer. 2.2 Strategiarbeid FORNYs programstyre startet i 25 en langsiktig prosess hvor hensikten var å ha en bred gjennomgang av programmets strategier. Prosessen skal etter planen avsluttes i løpet av 26. I tillegg til strategimøter deltok styret, sekretariatet og representanter for de finansierende departementene i april på en studietur til London og Oxford for å lære hvordan britene jobber med kommersialisering av forskning og hvilke virkemidler de har til rådighet. 2.3 Regionalt samarbeid rundt søknad om kommersialiseringsmidler Fra og med 25 ble det gjort enkelte endringer i FORNY-programmets innretning. De regionale aktørene ble oppfordret til å utarbeide felles regionsvise prosjektbeskrivelser for bruk av kommersialiseringsmidler. Videre ble universitetene eller andre ledende rettighetshavere gitt et overordnet ansvar i søknadsprosessen, ved at FORNY oppfordret de største FoU-institusjonene i hver region om å ta en koordinerende rolle i prosessen. Det opp til regionene selv å definere hvilke regionale aktører som skulle ha kommersialiseringsmidler eller ikke. Dette førte til at Sinvent, Medinnova, Simula Innovation og Radiumhospitalets forskningsstiftelse (Radforsk) ble nye kommersialiseringsaktører i programmet. Følgende FORNY-regioner og kommersialiseringsaktører deltok i 25: Oslo: Birkeland, Simula Innovation, Radforsk, Forskningsparken, Bio-Medisinsk Innovasjon (BMI) og Medinnova Ås: Bioparken Kjeller: Campus Kjeller Sørlandet: Sørlandets Teknologisenter Rogaland: Prekubator Vestlandet: Forinnova (nå Sarsia Innovation) Midt-Norge: Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN), NTNU TTO og Sinvent Nord-Norge: Norinnova 2.4 FORNYs høgskolesatsing Som et ledd i arbeidet med å øke forskningsbasert nyskaping i regionene, ble det i 25 satt i gang en egen satsing rettet mot statlige høgskoler. FORNY-programmet bevilget 5 millioner kroner til 13 høgskoler og nettverksprosjektet InnovationNet for å stimulere til og videreutvikle en kultur for kommersialisering og entreprenørskap. Målgruppen er de vitenskapelige ansatte og studentene. Hovedmålet med høgskolesatsingen er at man gjennom FoU-baserte forretningsideer fra høgskolene skal skape et grunnlag for verdiskaping regionalt og nasjonalt. Målsettingen er at satsingen skal bidra til 5-7 kommersialiseringer 6
pr. år. Resultatet for 25 ble 2 kommersialiseringer fra henholdsvis Høgskolen i Agder og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Følgende høgskoler deltar i satsingen: Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Østfold. Det ble også bevilget midler til et eget idéutviklingsseminar for høgskolene arrangert av NTNU. Gjennom dette seminaret fikk seks ideer fra forskjellige høgskoler utarbeidet forretningsplaner. I tillegg fikk deltakerne - ansatte og studenter ved høgskolene kompetanse i forretningsutvikling. 2.5 Formidling Også i 25 har FORNY-sekretariatet lagt stor vekt på kommunikasjon og formidling av programmets resultater. Som en del av dette arbeidet ble det gitt ut sju nyhetsbrev. Med unntak av nyhetsbrev som oppsummerer resultater gjennom året, er alle forfattet av de enkelte regionene. Nyhetsbrevene blir formidlet bredt i FORNYs nettverk. I forbindelse med kartlegging og formidling av resultater, har sekretariatet fokusert på mål- og resultatstyring (MRS). Et nytt MRS-system for programmets infrastruktur- og kommersialiseringsmidler ble tatt i bruk i 25. Den nye tertialsvise rapporteringen genererer betydelig informasjon om løpende aktiviteter i programmet, som det er lagt vekt på å formidle gjennom nyhetsbrevene. FORNY-forum ble arrangert to ganger i løpet av 25, - ett på Ås i april og ett i Bergen i september. I Bergen ble 1-årsjubileet for programmet markert. I tillegg ble det avholdt TTO-forum i Oslo og Trondheim. Nytt av året var et større kontaktmøte som ble arrangert på høsten. Her presenterte alle regionene sitt arbeid og sine resultater for programstyret og finansierende departementer. Dette kontaktmøtet vil bli videreført på årlig basis. 2.6 Verifiseringsmidlene FORNYs verifiseringsmidler, tidligere kalt MEDKAP, fikk ny innretning i 24. Etablerte selskaper inngikk ikke lenger i målgruppen. I stedet ble det vedtatt at dette virkemiddelet skulle rettes mot prosjekter hos kommersialiseringsaktørene. I 25 har det så blitt jobbet med å utvide både teknologisk og økonomisk omfang, og f.o.m. 26 vil prosjekter fra alle teknologier kunne søke fra en pott på 3 millioner kroner. 2.7 Kunnskapsgrunnlaget FORNY ønsker å lære av andre lands virkemidler for kommersialisering av forskning, og mot slutten av 25 ble det satt i gang en benchmarking av slike virkemidler i Nederland, Irland, Canada, Sverige, Skottland og Finland. Rapporten fra Nordlandsforskning var klar i mars 26, og den kan fås ved henvendelse til sekretariatet. I tillegg bidro FORNY med finansiering til delprosjektet Kommersialisering av FoU, i Innovasjon 21. Arbeidet ble ledet av Innovasjon Midt-Norge i samarbeid med NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag og NIFU STEP, og nedfelt i en rapport som kom ut i februar 26. Det ble også satt i gang et arbeid for å identifisere suksesskriterier for godt TTO-arbeid, ved å se på utvalgte miljøer i USA. Dette arbeidet sluttføres i løpet av våren 26. FORNY har også bidratt med finansiering til et KUNI-prosjekt som omhandler omfanget av patentering fra norske FoU-miljøer. Prosjektet gjennomføres i regi av NIFU STEP, og rapporten er ventet i løpet av våren 26. 7
3 FORNYs virkemidler og resultater i 25 Det bevilges i hovedsak tre typer midler gjennom FORNY, som alle har som mål å bidra til kommersialisering av FoU: Infrastrukturmidler Verifiseringsmidlene ble i 25 bevilget til forskningsprosjekter innen biomedisin og medisinskteknisk utstyr. Midlene kan blant annet brukes til å finansiere hele eller deler av det FoU-arbeidet som er nødvendig for å utvikle og verifisere det vitenskapelige og tekniske konsept, evaluere patentgrunnlag og støtte initiell patentbeskyttelse samt kartlegge markedspotensial. Kommersialiseringsmidler Infrastrukturmidlene skal benyttes til tiltak for å fremme kultur og forståelse for kommersialisering i forskningsmiljøer, for å sette fokus på det forretningsmessige potensialet i forskningsresultater og inspirere forskerne og institusjonene til å ha et bevisst forhold til dette. Midlene kan dekke inntil 5 prosent av de totale kostnadene knyttet til godkjente aktiviteter. Kommersialiseringsmidlene skal brukes til utvikling av forskningsbaserte forretningsideer. Midlene gis som rammebevilgninger til aktører som har kompetanse på kommersialisering av forskningsresultater. Disse bistår innehaverne av de mest lovende forretningsideene med markedsundersøkelser, utarbeidelse av forretningsplan, patentsøknader osv. Bistanden kan opprettholdes inntil et selskap er etablert eller en lisensavtale er inngått. Under kommersialiseringsmidlene sorterer incentivmidlene, en bonusordning for vellykkede kommersialiseringer. Disse midlene gis til kommersialiseringsaktører etter at en bedrift er etablert eller en lisensavtale er underskrevet. Bonusen er basert på et poengsystem hvor man vurderer kommersialiseringens potensial og varierer fra 15 til 45 kroner. Vurderingen og poengsystemet er endret fra og med 26. Verifiseringsmidler 8
I det følgende beskrives programmets resultater i 25 knyttet til hver hovedkategori av midler. 3.1 Infrastrukturmidler Infrastrukturmidlene skal legge grunnlaget for kommersialisering av forskningsresultater gjennom holdningsskapende og idestimulerende tiltak, samt nettverksarbeid. I 25 ble det satt av 28 millioner kroner til infrastrukturtiltak, hvilket innebar et nivå på høyde med 24. 195 konferanser/seminarer/kurs om kommersialisering av FoU i 25 12 1832 1 8 6 4 3441 4742 2 Totalt antall deltakere Antall deltakende studenter Antall deltakende vitenskapelig ansatte I 25 ble det arrangert 195 FORNY-støttede konferanser, seminarer og kurs om kommersialisering av FoU med ca. 11 deltakere. Blant disse var det nærmere 5 vitenskapelig ansatte. Idet rapporteringsskjemaet for infrastrukturmidler ble endret i 25, har man ikke direkte sammenlignbare data fra tidligere år. Administrasjonens klare inntrykk er likevel at aktiviteten på infrastruktursiden har vært høyere i 25 enn i 24. Det er igangsatt en betydelig idéspeidervirksomhet, og det er i 25 rapportert om totalt 1 742 individuelle møter med forskere for å innhente forskningsbaserte forretningsideer og 299 gjennomførte informasjonsmøter med fakulteter/institutter/avdelinger. 753 forskningsbaserte forretningsideer vurdert som interessante i 25 8 753 6 634 648 4 2 25 24 23 9
Hva angår antall genererte forretningsideer, ser man en klar økning i 25 i forhold til de foregående år. I 25 ble 753 forskningsbaserte forretningsideer vurdert som interessante, mens det i 24 og 23 ble vurdert henholdsvis 634 og 648 forretningsideer. Spørsmålet er noe smalere definert i det nye rapporteringsskjemaet enn tidligere, hvilket betyr at den reelle økningen i idétilfang trolig er noe større enn tallene viser. 47% av ideene stammer fra universiteter/vitenskapelige høgskoler, 26% fra instituttsektoren, 2% fra høgskoler og 7% fra helseforetak. Kvinnelige idéhavere står bak 166 av de 753 ideene, hvilket gir en andel på 22%. 282 ideer videreført for kommersialisering i 25 14 12 1 8 6 4 2 82 44 28 128 Fra institutter Fra høgskoler Fra helseforetak Fra univ./vit.høgsk. Av de 753 idéene som ble vurdert som interessant, er 282 rapportert å være videreført til kommersialiseringsfasen i løpet av 25. 3.2 Kommersialiseringsmidler FORNY-programmet hadde i 25 et budsjett på 35,65 millioner kroner til rådighet i form av kommersialiseringsmidler til utvikling av forskningsbaserte forretningsideer, en økning på drøye 2 millioner i forhold til 24. I tillegg kommer incentivmidlene på 7,5 millioner kroner. I 25 ble det rapportert 61 kommersialiseringer, hvorav 47 (12 lisenser og 35 etableringer) ble godkjent, 6 avslått og 8 overført til 26 i påvente av ytterligere dokumentasjon. Dette resultatet viser en betydelig økning i antallet godkjente kommersialiseringer sammenlignet med året før, hvor det ble godkjent 22 kommersialisering. Noe av årsaken til dette kan være at diskusjonene rundt strukturer som preget store deler av 24, i 25 ble erstattet med et mye større fokus på selve jobben med å kommersialisere. Figuren på neste side viser fordeling av kommersialiseringer per region i 24 og 25 basert på kommersialiseringsaktørens lokalisering. Bakerst i denne rapporten er det vedlagt en detaljert oversikt over hver enkelt kommersialisering mht bransje, lokalisering og bonusutbetaling i 25. 1
Fordeling av kommersialiseringer per region i 24 og 25 Antall kommersialiseringer 18 16 14 12 1 8 6 4 2 24 25 Ås Sørlandet Nord Vestlandet Rogaland Kjeller Oslo Midt-Norge Kommersialiseringsmidlene i FORNY består av en rammebevilgning, som bevilges på basis av søknad, og incentivmidler, som gis i form av bonus for gjennomført kommersialisering (etablering eller lisensiering). Figuren under viser forholdet mellom utbetalt bonus og bevilget rammebevilgning i de ulike regionene. Hvor mye bonus en region oppnår i forhold til rammebevilgningen, sier noe om aktiviteten hos kommersialiseringsaktøren og hvor godt de ordinære midlene er utnyttet. Utbetalt bonus i forhold til tildelte kommersialiseringsmidler, pr. region Millioner kroner 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ås Vestlandet Nord-Norge Oslo Sørlandet Kjeller Midt-Norge Rogaland 5 4 3 2 1 Prosent Rammebevilgning Bonus (Bonus/rammebevilgning) * 1 % 11
Brutt ned på hver KA var bildet slik i 25: 6 7 5 6 Rammebevilgning MNOK 4 3 2 1 5 4 3 2 1 Prosent Bonus (Bonus/rammebevilgning) * 1 % Bioparken Radforsk Simula Forinnova/BTO Birkeland BMI Norinnova NTNU TTO STS Campus Kjeller Medinnova Prekubator Forskningsparken Sinvent LEN Den rammebevilgningen som gis ett år medfører ikke nødvendigvis kommersialiseringer det samme året. Dessuten vil det i mange tilfeller være litt tilfeldig hvilket år en kommersialisering blir registrert og bonusen godskrevet, avhengig av på hvilket tidspunkt den nødvendige dokumentasjon er fullstendig. Figuren under viser derfor bonus ift. rammebevilgning for hver KA over både 24 og 25. MNOK 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Radforsk Simula Bioparken BMI Forinnova/BTO Birkeland Forskningsparken STS Norinnova LEN NTNU TTO Campus Kjeller Prekubator Medinnova Sinvent 12 6 5 4 3 2 1 Prosent Rammebevilgning Bonus (Bonus/rammebevilgning) * 1 % Sinvent, Medinnova, Simula Innovation og Radiumhospitalets forskningsstiftelse deltok ikke i FORNY i 24.
Kommersialiseringenes fylkesvise fordeling, basert på etableringens eller lisenstakers lokalisering, fremgår av følgende tabell. FORNY 25 Nye bedrifte Lisenser Finnmark 1 Troms 1 Nord-Trøndelag 2 Sør-Trøndelag 12 3 Hordaland 3 Rogaland 3 2 Vest-Agder 1 Aust-Agder 1 Vestfold 1 Akershus 2 1 Oslo 6 1 Hedmark 2 Østfold 1 1 Utlandet* 3 SUM 35 12 * To av lisenstakerne er lokalisert i USA og én i Danmark. 15 % av kommersialiseringene befinner seg i det distriktspolitiske virkemiddelområdet, fordelt på Alta (A), Tromsø (C), Rømskog (C), Leksvik (C) og Farsund (D). Kommersialiseringenes bransjefordeling i 25 fremgår av figuren under. Sammenlignet med 24 er det en relativt sterk økning i kommersialiseringer innen medtek/biomedisin (totalt 13 i 25 mot 2 i 24). IKT/tjeneste er som tidligere år sterkt representert. Bransjefordeling for kommersialiseringene fra 25 Antall kommersialiseringer 1 8 6 4 2 Bioteknologi/næringsmi Marin/akvakultur Energi og miljø Maritim/offshore Annen landbasert IKT Medtek/biomedisin Etableringer Lisensieringer 13
3.3 Verifiseringsmidler FORNYs verifiseringsmidler har i 25 vært samlet under virkemiddelet MEDKAP. Programmet har hatt 15 millioner kroner til rådighet til verifisering av forskningsprosjekter innen biomedisin og medisinskteknisk utstyr. Blant 58 innkomne søknader ble det i 25 bevilget verifiseringsmidler til 25 prosjekter. Et lett målbart resultat for effekten av verifiseringsmidlene er hvor mange prosjekter som videreføres i form av et brukerstyrt prosjekt. I porteføljen til forskningsrådsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er det for 26 bevilget midler til seks nye brukerstyrte prosjekter innenfor biomedisin. Fem av disse prosjektene er i regi av nyetablerte forskningsbaserte bedrifter og alle har tidligere fått verifiseringsmidler i MEDKAP. Grunnet konfidensialitetshensyn kan konkrete MEDKAP-prosjekter ikke presenteres i årsrapporten. I løpet av 25 har det blitt gjennomført et betydelig arbeid for å integrere MEDKAP som verifiseringsvirkemiddel bedre med FORNYs øvrige virkemidler. Resultatet av dette arbeidet er at ordningen fra 26 er teknologinøytral og doblet til 3 millioner kroner. Målgruppen er ansatte ved universiteter, universitetssykehus, institutter og høgskoler med ideer til nye produkter, prosesser og tjenester. Den formelle søker forutsettes imidlertid å være en kommersialiseringsaktør med rammebevilgning fra FORNY. 14
3.4 Eksempler på kommersialiseringer gjennom FORNY Navn: Orthodent AS Bransje: Medtek/biomedisin Kommersialisert: 25 Forskningsmiljø: Universitetet i Oslo Kommersialiseringsaktør: Forskningsparken i Oslo Orthodent AS De fleste barn har et naturlig sugebehov. Å suge på smokk tilfredsstiller dette behovet og virker beroligende på barnet. Men dagens smokker har uheldige bivirkninger på bittutviklingen hos barn, og vil hos storbrukere også kunne påvirke språkutviklingen negativt. Studier i Skandinavia viser at 3-4 % av barn som bruker tradisjonelle smokker utvikler såkalte kryssbitt. Kryssbitt er en alvorlig bittfeil, som krever kjeveortopedisk behandling/tannregulering. Bjørn Øgaard, spesialist i kjeveortopedi og professor i odontologi ved UiO, og designer Terje Pedersen har utviklet en smokk, ORTODENT, som gir bedre vilkår for bittutviklingen hos små barn. Smokken er utformet slik at den ikke har negativ virkning på bittutviklingen hos barn, og vil derfor være et bedre alternativ til de eksisterende smokkene på markedet. ORTODENT har en sugedel som er utformet slik at tungen får ligge naturlig plassert i munnen, uten at den presses ned mot gulvet i munnhulen. Dette reduserer sjansen betraktelig for at barnet utvikler bittfeil på grunn av smokkbruk, og antall barn som må ha tannregulering på grunn av kryssbitt vil bli redusert. Produktet er patentert og satt i produksjon og vil komme på markedet i Norge i september 26. Bare i Norden er estimert totalmarked for smokker på nærmere 1 millioner kroner. Orthodent AS har etablert seg i Leksvik i Nord-Trøndelag. Navn: Praktisk Teknologi AS Bransje: Marin/akvakultur Kommersialisert: 24 (godkjent i 25) Forskningsmiljø: UiTø Kommersialiseringsaktør: Norinnova Praktisk Teknologi AS i Alta har utviklet et sjøbasert system, SeaNest, for røkting av bunnlevende oppdrettsarter som kråkeboller, østers, abalone, snegler, krabber, sjøpølser m.m. Systemets fremste fortrinn er biologisk egnethet, effektivitet og ergonomisk brukervennlige arbeidsoperasjoner. Systemet har vært uttestet i pilotskala for kråkebolleoppdrett hos Scan Aqua AS i Hammerfest, som i 26 vil være klar for å etablere fullskala kommersiell produksjon basert på SeaNest-teknologien. Utstyret har også oppnådd god respons på det internasjonale markedet, spesielt rettet mot oppdrett av abalone. Noen av de utviklede løsninger er allerede patentert, mens andre er under patentering. Idéhaver og gründer bak Praktisk Teknologi AS er Vidar Mortensen, med bakgrunn fra Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø. NorInnova AS, som er kommersialiseringsaktør i FORNY Nord, har vært involvert i en tidlig fase med idévurdering, patentering, og veiledning rundt forretningsplanutviklingen. Origo Kapital i Alta har tidlig investert såkornkapital og kompetanse i selskapet for å bringe det fram til dagens nivå. 15
Navn: BioGuard AS Bransje: Maritim/offshore Kommersialisert: 25 Forskningsmiljø: IRIS Kommersialiseringsaktør: Prekubator Det har i den senere tid foregått en intens debatt vedrørende olje- og gassutvinning i våre nordområder. Debatten har i stor grad fokusert på behovet for ny teknologi som kan bidra til å redusere risikoen for negative miljøeffekter som følge av lete- og produksjonsaktivitet. BioGuard AS har utviklet en teknologi som retter seg mot miljøovervåkning av sensitive områder som Barentshavet og det kaspiske hav. Metoden, som baserer seg på bruk av instrumenterte biologiske sensorer som man finner i naturlige forekomster på de aktuelle områdene, vil muliggjøre kontinuerlig overvåking av havmiljøet i umiddelbar nærhet av bore- og produksjonsinstallasjoner og i miljøutsatte kystområder. De biologiske sensorene er levende skjell som normalt er åpne, men som lukker seg straks de merker endringer i sjøvannets sammensetning. Sensorene vil også respondere gjennom en markant endring i skjellenes hjerterytme. Gjennom å måle og overvåke åpne-/lukkefunksjonen og hjertefrekvens vil de biologiske sensorene kunne gi en hurtig indikasjon på utslipp, og skadebegrensende tiltak kan raskt settes i gang. Ved å analysere sensorene etter lengre tids eksponering vil man i tillegg kunne dokumentere hvorvidt bore- og produksjonsaktiviteter eller annen industriell aktivitet har målbare langtidseffekter på lokale biologiske organismer. BioGuard AS vurderer markedspotensialet som meget interessant og tror at konseptet kan sette ny standard for overvåking og effektmåling av petroleumsvirksomhet til havs. Selskapet er nylig tildelt et større utviklingsprosjekt på ca 1 millioner kroner støttet av Norges Forskningsråd og oljeselskaper. BioGuard AS har utspring fra IRIS avdeling for akvamiljø og har etablert seg i Stavanger. Navn: EPS Bygg AS Bransje: Annen landbasert Kommersialisert: 25 Forskningsmiljø: Høgskolen i Agder Kommersialiseringsaktør: Sørlandets Teknologisenter AS EPS Bygg AS har utviklet og konstruert en produksjonsprosess for bygging av billige og robuste hus. Målgruppen er hjemløse personer i katastrofeområder og personer som ikke har tilfredsstillende boforhold i slumstrøk. Selskapet retter seg mot et marked der det er et stort behov for å få bygget nye robuste hus raskt. Idéutviklingen har vært et samarbeid mellom Rein Terje Thorstensen ved Høyskolen i Agder og Sigurd Fossland som har over 25 års erfaring med arbeid i utviklingsland og katastrofeområder. EPS Bygg AS vil skape verdier for mennesker som har mistet sine hjem ved å gjøre tilgjengelig en mer kosteffektiv gjenoppbygging enn det som har vært tilgjengelig tidligere. For de humanitære hjelpeorganisasjonene medfører denne måten å bygge hus på en raskere, bedre, sikrere og mer varig løsning for de hjemløse. I tillegg vil dette sannsynligvis skape forretning lokalt ved å ansette lokale entreprenører til å bygge husene. EPS Bygg AS har etablert seg i Farsund. 16
4 Utvikling i bedriftsporteføljen i perioden 1995-24 Som en oppfølging av Telemarksforskings rapport om resultater av FORNY-programmet i perioden 1995-23 1, har administrasjonen analysert nøkkeltall for 24 og gjort en oppfølgingsstudie av utviklingen i bedriftsporteføljen. Tallene for 25 vil ikke være tilgjengelige før høsten 26 og inngår derfor ikke i denne analysen. FORNY-programmet har i perioden 1995-24 bidratt til etableringen av 231 bedrifter og inngåelsen av 125 avtaler om utlisensiering av teknologi utviklet i norske FoU-institusjoner. Analysen tar for seg utviklingen i porteføljen av bedrifter som er etablert med FORNY-støtte, hvorav de eldste hadde sitt første regnskapsår i 1996. 174 av bedriftene var per november 25 fremdeles registrert i Brønnøysundregisteret. Av disse har 14 bedrifter ikke innlevert regnskap for 24. Analysen er dermed basert på regnskapstall for 24 for 16 bedrifter, hovedsakelig ved bruk av CreditInforms verktøy MarketSelect, samt tall for tidligere år samlet av Telemarksforsking 1. En kort sammenfatning av utviklingen fremgår av følgende tabell: Sum omsetning, lønnskostnader, driftsresultat m.m. for FORNY-bedriftene for hvert år i perioden 1996-24. Alle tall i MNOK. Regnskapsår Omsetning Lønnskost Driftsresultat Verdiskaping Resultat før skatt Egenkapital Antall ansatte 1996 4,5 1,4-1,7 -,3-1,5 8,8 1 1997 21,3 8,8-9,7 -,9-9,5 6,4 36 1998 47,2 2,7-8,1 12,6-7,9 3 56 1999 58,6 38,2-39,1 -,9-38,2 4,8 77 2 188,1 14-85,2 18,9-75,5 274,3 311 17 21 197,7 173,3-181,6-6,9-252,6 215,6 466 133 22 24,6 185,8-17,5 16,5-174,8 246,6 471 157 23 293,2 18,6-19,9 7,7-111 333,2 451 159 24 487,3 212,4-1,8 21,6-6,1 488,2 524 16 Antall bedr. Utviklingen for utvalgte nøkkeltall er nærmere beskrevet i nedenstående grafer. 6 5 4 3 2 1 Utvikling i omsetning i FORNYs porteføljebedrifter (MNOK) 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Tallene viser at utviklingen i samlet omsetning i FORNY-porteføljen har vært svært positiv, med en økning på nesten 2 millioner kroner til MNOK 487 i 24. Det må i denne sammenheng nevnes at Opera Software ASA økte sin omsetning fra MNOK 78 i 23 til MNOK 187 i 24. Opera står med dette for 38% av porteføljens samlede driftsinntekter i 24. Inkludert i Operas driftsinntekter for året er en erstatningssum på MNOK 87,6. 1 Bolkesjø og Vareide: Kommersialisering av forskning. Resultater av FORNY-programmet 1995-23, Arbeidsrapport nr.5/25, Telemarksforsking - Bø. ISSN: 82-3662 17
Utvikling i lønnskostnader i FORNYs porteføljebedrifter (MNOK) Utvikling i antall ansatte i FORNYs porteføljebedrifter 25 2 15 1 5 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 6 5 4 3 2 1 466 471 451 524 311 2 21 22 23 24 Lønnskostnadene, som hadde flatet ut i perioden 21-23, viser ny vekst i 24. Dette henger godt sammen med utviklingen i antall ansatte, som etter utflating og deretter en liten nedgang i perioden 21-23, økte med 16% i 24. Utvikling i driftsresultat i FORNYs porteføljebedrifter (MNOK) Utvikling i verdiskaping i FORNYs porteføljebedrifter (MNOK) 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24-5 -1-15 -2 25 2 15 1 5-5 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Det samlede driftsresultat for porteføljen er i 24 for første gang nær ved å gå i null. Vi ser en kraftig forbedring fra et samlet driftsunderskudd på 19,9 millioner kroner i 23 til et lite underskudd på 1,8 millioner kroner i 24. Når det gjelder verdiskaping, fortsetter den positive utviklingen fra 23. Samlet verdiskaping øker med 14 millioner kroner, fra MNOK 7,7 i 23 til MNOK 21,6 i 24. Verdiskaping FORNY-sekretariatet benytter nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep, der verdiskaping defineres som lønnskostnader + driftsresultat. Dette er et forholdsvis strengt mål på verdiskaping, og det kan argumenteres for at programmet skaper betydelige verdier utover det som synliggjøres ved bruk av dette begrepet. Vi velger likevel å forholde oss til nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep da det er velkjent og akseptert og ikke åpner for skjønnsmessige vurderinger som kan skape diskusjon. 18
Følgende tabell viser den verdiskaping man har oppnådd sett i forhold til de samlede bevilgninger til FORNY-programmet (omfatter bare verdiskaping fra bedrifter). ÅR Verdiskaping i FORNYbedriftene (MNOK) Budsjett (MNOK) 1995 28,3 1996 31,3 -,3 1997 37,6 -,9 1998 29,1 12,6 1999 27, -,9 2 44, 18,9 21 45,5-6,9 22 58,9 16,5 23 92,6 7,7 24 96,5 21,6 Sum 1995-24 49,8 32,3 Den positive utviklingen i verdiskaping i bedriftsporteføljen gjør at programmet tar et langt skritt i retning av å kunne vise til en verdiskaping som tilsvarer de ressurser som er satt inn i programmet. Samlet budsjett for FORNY i perioden 1995-24 har vært på MNOK 49,8. Programmet kan i samme periode vise til å ha bidratt til en verdiskaping på MNOK 32,3. Programmet bidrar også til verdiskaping gjennom lisensavtaler, en verdiskaping som for perioden 1996-23 ble estimert av Telemarksforsking til ca MNOK 62 2. Det er ikke gjort noe estimat av verdiskapingen knyttet til lisenser for 24. For ytterligere informasjon om utviklingen i bedriftsporteføljen, vises det til FORNYs nyhetsbrev nr. 7 for 25. 2 Bolkesjø og Vareide: Kommersialisering av forskning. Resultater av FORNY-programmet 1995-23, Arbeidsrapport nr.5/25, Telemarksforsking - Bø, kap.3.2. 19
Vedlegg Godkjente kommersialiseringer i 25, sortert etter kommersialiseringsaktør KA Prosjekt Type FORNYs bransjebeskrivelse Kommune Bonus i KNOK Bioparken Rørkutter Lisensiering Annen landbasert Rømskog Birkeland BioIndex AS Etablering Bioteknologi/næringsmidler Oslo 25 Birkeland EpRE-mus Lisensiering Medtek/biomedisin Oslo 15 BMI sirnasense AS Etablering Medtek/biomedisin Oslo 25 BTO NoWires Group AS Etablering IKT Bergen 15 Campus Kjeller Hystorsys Etablering Energi og miljø Skedsmo 25 Campus Kjeller Human Systems AS Etablering IKT Elverum 25 Campus Kjeller Sentry Security AS Etablering IKT Skedsmo 25 Campus Kjeller Entrestige Lisensiering Annen landbasert Tønsberg 1 Campus Kjeller Skjærebølgegenerator Lisensiering Maritim/offshore Stavanger 25 Campus Kjeller Information rich display Lisensiering Maritim/offshore Stavanger 15 Forinnova TipoGen AS Etablering Medtek/biomedisin Bergen 25 Forinnova Profile Diagnostics Etablering Medtek/biomedisin Bergen 25 Forinnova MediMush Lisensiering Biotek/næringsmidler Danmark 15 Forskningsparken Abalonyx AS Etablering Annen landbasert Oslo 15 Forskningsparken Boitho AS Etablering IKT Oslo 25 Forskningsparken Orthodent AS Etablering Medtek/biomedisin Leksvik 35 LEN Inventi AS Etablering Annen landbasert Trondheim 25 LEN DeAmp AS Etablering Annen landbasert Trondheim 25 LEN Kadabra Produktdesign AS Etablering Annen landbasert Trondheim 25 LEN Businesscape AS Etablering IKT Trondheim LEN Ambiesense AS Etablering IKT Trondheim 25 LEN Gintel AS Etablering IKT Trondheim 15 LEN NerPro AS Etablering Marin/akvakultur Trondheim 15 LEN Resonator AS Etablering Maritim/offshore Trondheim 25 LEN Avexxin AS Etablering Medtek/biomedisin Trondheim 25 Medinnova CSAM International AS Etablering IKT Oslo 35 Medinnova GenDia Etablering Medtek/biomedisin Oslo 25 Norinnova Praktisk Teknologi AS Etablering Marin/akvakultur Alta 25 Norinnova Fisknett AS Etablering Marin/akvakultur Tromsø 35 NTNU TTO Board Extrution AS Etablering Annen landbasert Trondheim 25 NTNU TTO Pelagic Power Etablering Energi og miljø Leksvik 25 NTNU TTO SEC AS Etablering Maritim/offshore Trondheim 25 NTNU TTO PIDstop Lisensiering IKT Trondheim 15 Prekubator Wirescan AS Etablering Energi og miljø Halden 25 Prekubator BioGuard AS Etablering Maritim/offshore Stavanger 25 Prekubator BioPartner AS Etablering Maritim/offshore Stavanger 25 Prekubator Thermonor AS Etablering Medtek/biomedisin Kongsvinger 15 Prekubator Gena AS Etablering Medtek/biomedisin Stavanger 25 Radforsk Optomed Lisensiering Medtek/biomedisin Trondheim Radforsk Invitrogen 32D12 Lisensiering Medtek/biomedisin USA Sinvent ResMan AS Etablering Maritim/offshore Trondheim 25 Sinvent pvt-lab Lisensiering Annen landbasert Trondheim 25 Sinvent Mini LNG Lisensiering Energi og miljø Asker 25 Sinvent Symphony Acoustics Lisensiering Medtek/biomedisin USA 35 STS EPS Bygg AS Etablering Annen landbasert Farsund 35 STS UroLogical AS Etablering Medtek/biomedisin Arendal 25 2
Kontaktpersoner FORNY Kommersialisering av FoU-resultater FORNY er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Bakgrunnen for FORNY er et stort potensial for realisering av forskningsbaserte forretningsideer fra norske FoU-miljøer. Programmets hovedmål er å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer med stort markedspotensial. Mer utfyllende informasjon finnes på programmets nettsider. Programkoordinator Ola Børke Telefon: 22 3 74 82 Mobiltelefon: 913 97 312 olb@forskningsradet.no Programsekretær Brit Lisbet Thoresen Telefon: 22 3 72 94 blt@forskningsradet.no Seniorrådgiver Jan Egil Pedersen Telefon: 22 26 42 Mobiltelefon: 95 85 85 71 jan.egil.pedersen@invanor.no www.forskningsradet.no/forny Postboks 27 St. Hanshaugen N-131 OSLO Telefon: 22 3 7 Telefaks: 22 3 7 1 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no ISBN 82-12-1988-8