SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester for barn med behov for både barnevern og helsehjelp Barneverntjenesten må samarbeide tett med foreldre og barnet selv, og andre tjenester Helsetjenesten er en sentral samarbeidspartner for barnevernet Selv om behovet for samarbeid er åpenbart har det vist seg vanskelig i praksis, særlig samarbeid mellom barneverntjenesten og psykiske helsetjenester Ref. Prp nr 106 L (2012-2013) kapittel 5 2 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERN OG PSYKISKE HELSETJENESTER MÅ STYRKES Barn som får hjelp av barneverntjenesten har høyere forekomst av psykiske vansker enn barn og unge ellers i befolkningen Forskningsrapport NTNU RKBU 2015 Viktig å sikre at barn og unge med behov for både barneverntjenester og psykiske helsetjenester får nødvendig omsorg og helsehjelp til rett tid, herunder tilstrekkelig utredning av psykisk helsetilstand 3 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
FELLES RUNDSKRIV OM SAMARBEID Et av flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom tjenestene Gjelder både statlig og kommunalt nivå innenfor begge tjenestene; kommunale psykiske helsetjenester kommunal barneverntjeneste psykisk helsevern for barn og unge Bufetat 4 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
MÅLET MED RUNDSKRIVET Avklare ansvar og oppgaver for barn og unge som har behov for tjenester fra både barnevern og psykisk helsetjeneste Gi et tydelig bilde av hvilke forventninger barneverntjenesten kan ha til psykiske helsetjenester og omvendt Legge til rette for gode rutiner og fleksibelt samarbeid Bidra til å sikre gode henvisnings- og oppfølgingsrutiner 5 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
ANSVAR OG OPPGAVER Barnevernets ansvar er å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid Helsetjenestens ansvar er å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester Mange barn og unge vil trenge tjenester fra begge sektorer samtidig det forutsetter samarbeid Det er ikke enten eller - men et felles ansvar å sikre at barn og unge et helhetlig og koordinert tilbud og den hjelpen de har behov for 6 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
Felles ansvar for å sikre at barn og unge får et helhetlig og koordinert tilbud, og den hjelpen de har behov for
TJENESTENES PLIKT TIL Å SAMARBEIDE Både barneverntjenestene og helsetjenestene har en lovbestemt plikt til å samarbeide ut fra barnets behov Fremgår av barnevernloven 3-2, helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e Samarbeidsplikten gjelder både generelt og i enkeltsaker, innenfor de rammer som følger av taushetsplikt og opplysningsrett/plikt 8 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID I PRAKSIS Lovgivningen pålegger en samarbeidsplikt, men regulerer ikke hvordan samarbeidet skal gjennomføres foruten bruk av Individuell plan Det er etablert strukturer og rutiner for samarbeid mellom RHF og Bufetat i alle regioner, formalisert i samarbeidsavtaler Det er også laget en del lokale samarbeidsavtaler 9 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
Det bør etableres strukturer og rutiner for samarbeid, formalisert i samarbeidsavtaler
ANBEFALINGER OM SAMARBEID Regionale samarbeidsavtaler og strukturer for samarbeid videreutvikles, og understøtter lokale avtaler Lokale samarbeidsavtaler og strukturer etableres mellom kommunal barneverntjeneste og psykiske helsetjenester barneverninstitusjoner og psykiske helsetjenester 11 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
TAUSHETSPLIKT, OPPLYSNINGSRETT OG PLIKT Regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt utgjør rammer og premisser for informasjonsutveksling i samarbeidet mellom tjenestene. Begge tjenester har som utgangspunkt taushetsplikt Men en forutsetning for samarbeid mellom tjenester er muligheten for å utveksle informasjon og opplysninger. En sentral del av samarbeidet mellom tjenestene vil derfor være å avklare hvordan samarbeidet generelt og i enkeltsaker kan innrettes, og hvilken mulighet tjenestene har til å utveksle opplysninger innenfor regelverket 12 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
OPPLYSNINGSRETT Taushetsplikten er ikke til hinder for et generelt samarbeid, og at saker drøftes anonymt Informasjonsutveksling av personopplysninger i enkeltsaker krever at det foreligger et unntak fra taushetsplikten som gir opplysningsrett, dvs. en adgang eller mulighet til å informere den andre tjenesten Samtykke fra foreldre og/eller barnet gir opplysningsrett, og samarbeid i enkeltsaker bør i hovedsak baseres på samtykke Uavhengig av samtykke kan barneverntjenesten ha opplysningsrett til helsetjenesten når det er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver, eller forebygge fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf. barnevernloven 6-7 tredje ledd Uavhengig av samtykke kan helsepersonell ha opplysningsrett til barneverntjenesten når tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det, jf. helsepersonelloven 23 nr. 4. Det skal mye til å sette taushetsplikten til side på dette grunnlaget, og hensyn til et godt samarbeid er ikke tilstrekkelig. Snevrere adgang enn barneverntjenestens opplysningsrett Bestemmelsen har også liten selvstendig betydning på grunn av helsepersonells opplysningsplikt 13 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
HELSEPERSONELLS OPPLYSNINGSPLIKT Helsepersonell er pålagt en opplysningsplikt til barneverntjenesten i henhold til helsepersonelloven 33 Helsepersonell skal melde av eget tiltak når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker Ikke krav om sikker kunnskap Selvstendig og personlig ansvar for helsepersonell Må melde fra når vilkårene er oppfylt, kan ikke velge (plikt) 14 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
Helsepersonells opplysningsplikt er viktig for barnevernets arbeid med å beskytte barn
INNHOLDET I HELSEPERSONELLS BEKYMRINGSMELDING Det er ingen formelle krav til hvordan meldingen skal utformes, men med unntak av akutte situasjoner bør den utformes skriftlig. Kan ikke være anonym fra helsepersonell. Meldingen må inneholde personopplysninger om barnet og foreldrene navn på melder, virksomhetens navn, telefonnummer hvem barneverntjenesten kan henvende seg til for opplysninger Helsepersonell bør beskrive sin bekymring for barnet mest mulig konkret. De bør gi en beskrivelse av de observasjoner og utredninger som er gjort, hvor lenge de har hatt barnet i behandling og hvilke forhold ved barnet og/eller foreldrene som gir grunn til bekymring. 16 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
BARNEVERNTJENESTENS VURDERING AV MELDING FRA HELSEPERSONELL Barneverntjenesten skal snarest og senest innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser eller om saken skal henlegges Dersom bekymringsmeldingen gir rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven skal barneverntjenesten snarest mulig og innen tre måneder undersøke barnets omsorgssituasjon En bekymringsmelding fra helsetjenesten skal som hovedregel ikke henlegges uten undersøkelse Helsetjenesten skal få en tilbakemelding senest innen tre uker etter at de har mottatt meldingen, jf. barnevernloven 6-7a. Når undersøkelsessaken er gjennomført skal helsetjenesten få en tilbakemelding om hvorvidt saken er henlagt eller om barnevernet følger opp saken videre. 17 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP FRA PSYKISK HELSEVERN - HENVISNING Det må sendes en henvisning til psykisk helsevern (BUP) for å få vurdert behov for helsehjelp, hvis det ikke foreligger en øyeblikkelig hjelp situasjonen Barnevernleder kan henvise til BUP, men det anbefales en samordnet henvisning med fastlegen Det er viktig at henvisningen inneholder de nødvendige opplysninger for å vurdere behov for helsehjelp og hvilken helsehjelp som er aktuell, jf. henvisningsveilederen 18 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP FRA PSYKISK HELSEVERN- VURDERING VED BUP Henvisningen skal vurderes ved BUP innen 10 virkedager BUP vurderer om barnet har rett til nødvendig helsehjelp, og benytter Prioriteringsveileder phv barn og unge som beslutningsstøtte Barn med tiltak fra barnevernet har samme rett til helsehjelp som andre barn, det foretas en individuell vurdering av behovet En sårbar omsorgssituasjon kan påvirke barnets psykiske helse negativt, og kan generelt tilsi et økt behov for helsehjelp En uavklart omsorgssituasjon vil ikke være en grunn til å avslå henvisningen 19 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP FRA PSYKISK HELSEVERN - BEHANDLINGSFRIST Om det gis rett til nødvendig helsehjelp skal det samtidig fastsettes en frist for når helsehjelpen senest skal gis. For barn og unge under 23 år innenfor psykisk helsevern og rus, kan fristen maksimalt settes til 65 virkedager Det skal gis underretning til henviser og pasienten Om fristen brytes har barnet uten opphold rett til oppfyllelse av nødvendig helsehjelp BUP skal umiddelbart kontakte HELFO, som bistår med å finne et behandlingstilbud 20 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Som hovedregel kreves samtykke for å gi helsehjelp Fra 16 år: Barn har rett til å samtykke selv Unntaksvis kan barn ha rett til å samtykke selv før 16 år Under 16 år: Foreldre har rett til å samtykke Som hovedregel må begge foreldre med foreldreansvar samtykke Unntaksvis er det tilstrekkelig med samtykke fra en av foreldrene, når kvalifisert helsepersonell mener helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade Barneverntjenesten kan samtykke når de har overtatt omsorgen etter bvl. 4-6 andre ledd, 4-8 og 4-12 Barn har uttale- og medbestemmelsesrett når andre samtykker, og klagerett til Kontrollkommisjonen fra 12 år ved innleggelse i psykisk helsevern 21 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
HVA OM DET IKKE GIS SAMTYKKE? Hvis det ikke foreligger en øyeblikkelig hjelp situasjon foreligger det, uten samtykke fra enten barnet selv, foreldre eller barneverntjenesten, i utgangspunktet ikke rettsgrunnlag etter helselovgivningen for å yte helsehjelp Psykisk helsevern må vurdere: om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten, slik at de kan undersøke og vurdere tiltak etter barnevernloven om det er grunnlag for tvungent psykisk helsevern (barn over 16 år med alvorlig sinnslidelse) 22 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
Samarbeid er spesielt viktig ved behov for døgnopphold utenfor hjemmet
SÆRLIG OM SAMARBEID VED BEHOV FOR DØGNOPPHOLD - FORMÅL Formålet med en døgnplassering etter barnevernloven er å sikre god omsorg for barnet observasjon, undersøkelse, korttidsbehandling eller langtidsbehandling ved alvorlige atferdsvansker Formålet med døgnopphold i psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven er spesialisert utredning og behandling av psykisk helsetilstand 24 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SÆRLIG OM SAMARBEID VED BEHOV FOR DØGNOPPHOLD Et døgntilbud i psykisk helsevern har som regel ikke et like langt tidsperspektiv som en plassering etter barnevernloven kan ha Barnet vil trenge en omsorgsbase / bosted også ved mottak av døgnbasert utredning og behandling i psykisk helsevern Dette kan være enten hos foreldre eller et plasseringssted under barnevernets ansvar i form av fosterhjem eller barneverninstitusjon 25 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID NÅR BARNET BOR I FOSTERHJEM Fosterforeldre ivaretar daglig omsorg på vegne av barneverntjenesten, herunder å oppsøke helsetjenesten ved behov Fosterforeldrene må ha en løpende dialog med barneverntjenesten om behov for helsehjelp Plasseringsgrunnlaget etter barnevernloven avgjør om foreldrene eller barneverntjenesten har samtykkerett for barn under 16 år (s.27) 26 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID NÅR BARNET HAR OPPHOLD I BARNEVERN INSTITUSJON Institusjonen har den daglige omsorgen for barnet på vegne av foreldre eller barneverntjenesten Alle institusjoner skal ha skriftlige rutiner som ivaretar barnets behov for helsehjelp Institusjonen må ha en løpende dialog med barneverntjenesten om behov for helsehjelp Plasseringsgrunnlaget etter barnevernloven avgjør om foreldrene eller barneverntjenesten har samtykkerett for barn under 16 år (s.27) Det anbefales etablering av lokale samarbeidsavtaler mellom institusjonen og BUP 27 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID NÅR BARNET MOTTAR DØGNBEHANDLING I PSYKISK HELSEVERN Barn som ikke har tiltak etter barnevernloven Helsepersonell skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, og opprette kontakt med barneverntjenesten i samarbeid med barn og foreldrene Helsepersonell skal av eget tiltak vurdere om de har opplysningsplikt til barneverntjenesten 28 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID NÅR BARNET MOTTAR DØGNBEHANDLING I PSYKISK HELSEVERN Barn som har tiltak etter barnevernloven Viktig å etablere et samarbeid med barneverntjenesten Barneverntjenesten må vurdere behov for tiltak etter barnevernloven etter utskrivelse fra psykisk helsevern I denne vurderingen er det viktig å ta hensyn til de innspill og anbefalinger som kommer fra psykisk helsevern 29 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
INNLEGGELSE I PSYKISK HELSEVERN MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN Bufetat skal sørge for å legge til rette for et samarbeid med institusjoner som hører under andre lover, jf. bvl. 5-6 Barn og unge kan innlegges i psykisk helsevern med grunnlag i barnevernloven Det anbefales å etablere samarbeid mellom Bufetat og RHF/HF for å ha rutiner ved behov for plassering i psykisk helsevern 30 BUFDIR / 14.06.2016 Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
Samarbeid til barnets beste