Analyse av reiselivet i Møre og Romsdal

Analyse av reiselivet i Møre og Romsdal M E N O N P U B L I K A S J O N 5 0 A / 2 0 1 7 A V T O R I L Ø G E O G S I R I V O L L D O M B U

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 2

INNLEDNING Først: Hvorfor er vi opptatt av reiseliv? Reiseliv er verdens største næring! Næringen stod for 4 prosent av norsk næringslivs verdiskaping og 9 prosent av sysselsettingen i 2015. Reiselivsnæringen er, sammenlignet med de fleste andre næringer, mer geografisk spredt, noe som både skyldes at hver enkelt landsdel har sitt unike naturlandskap og sin egen historiske arv, samt at reiselivsnæringen betjener lokalmarkedet rundt omkring i landet. Reiseliv vokser ettersom inntekten i verden øker. Internasjonalt reiseliv har vært i stabil vekst til tross for økonomiske og politiske svingninger I følge den nylige reiselivsmeldingen forventes 1,8 prosents vekst i internasjonale ankomster til Europa Fortsatt vekst i norsk økonomi tilsier økt reiselivsaktivitet fra norske turister Sterk konkurranse om turistene krever strategisk innsats. For at man skal tørre å satse på reiseliv er det viktig å synliggjøre virkningene reiselivet har for både nærings og samfunnsliv ved destinasjonene. 3

INNLEDNING Kort om Møre og Romsdal og analysen Reiselivet er en viktig næring i Møre og Romsdal, både i byene og i bygdesamfunnene rundt omkring i regionen. Regionen tiltrekker seg tilreisende fra hele Norge og verden på yrke og ferie/fritidsreiser, samt at det er rundt 18 000 private fritidsboliger i regionen. Regionen inneholder både kyst, fjorder og høyfjell, og har noen av Norges mest besøkte naturattraksjoner. Geirangerfjorden har vært Norges nest best besøkte cruisedestinasjon de siste årene og fjellveien Trollstigen har vært Norges best besøkte attraksjon på land. Sunnmørsalpene, Trollheimen og Romsdalen er populære destinasjon både for vandreturisme om sommeren og skikjøring om vinteren. De største byene Ålesund og Molde er store destinasjoner for yrkestrafikk, der mye er relatert til aktivitet i olje og gass/maritim næring i Møreklyngen. Ålesund er ellers kjent for sin vakre beliggenhet i havgapet og særegne arkitektur i jugendstil. Også Molde er kjent for sin arkitektur med særegen trehusbebyggelse, og ellers kjent for en den årlige musikkfestivalen Moldejazz. Hvordan reiselivet bidrar til lokal verdiskaping er utfordrende å måle, da reiseliv ikke er én næring i tradisjonell forstand. Personer på reise bruker penger på varer og tjenester i en rekke ulike næringer/bransjer som hoteller, restauranter og butikker, men bedrifter i disse næringene selger også til lokalbefolkning og næringsliv. Et konsortium av aktører i reiselivet og offentlig administrasjon i Møre og Romsdal har engasjert Menon Economics til å utføre en ringvirkningsanalyse av reiselivet. Hensikten er å kartlegge all lokal aktivitet som stammer fra reiselivet, og synliggjøre reiselivets betydning for å opprettholde et variert tjenestetilbud til innbyggerne. Rapporten inneholder også en regnskapsanalyse av bedrifter definert som en del av reiselivsnæringen, hvor vi studerer status og utvikling over tid. Reiselivsbedrifter er viktige tjenesteytere både for tilreisende og for lokalbefolkningen, og bidrar til å forme reiselivsproduktet i regionen. Vi starter med en kort forklaring på hvordan vi avgrenser reiselivsnæringen og de to analysene. 4

INNLEDNING Hva er reiseliv? Produktperspektivet Mange næringer tjener penger på tilreisende. Samtidig er ikke alle disse næringene reiselivsnæring. Vi definerer reiselivsnæringen til å bestå av bransjene hvor store deler av inntektene kommer fra mennesker på reise. Reiselivsbransjene består etter vår definisjon av komplementære aktører som hoteller, restauranter, transportselskaper, skiheiser og opplevelsesanlegg, i tillegg til oppstrømsaktører innen formidling. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er til dels svært forskjellige. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til reiselivsbedrifter, er det faktum at de lever av mennesker på reise turister, yrkesreisende, kurs og konferansegjester. Til sammen utgjør de et helhetlig reiselivsprodukt. Reiselivsbedrifter er også tjenesteleverandører til lokalbefolkning, som for eksempel går på restaurant og besøker muséer og andre kulturtilbud for rekreasjon. Når vi regner størrelsen på reiselivsnæringen via bedriftenes regnskaper i regnskapsanalysen er det umulig å skille aktivitet fra lokalbefolkning og tilreisende. 5

INNLEDNING Hva er reiseliv? Markedsperspektivet I prinsippet består reiselivet av alle typer bedrifter som betjener mennesker på reise, uavhengig av hva de leverer. I tillegg til de tradisjonelle reiselivsbedriftene får både butikker, hytteentreprenører og lokale tjenester stor omsetning fra tilreisende. Handel og bygg og anleggsnæringene regnes likevel ikke som en del av reiselivsnæringen, da de hovedsakelig betjener lokalbefolkning og næringsliv. I ringvirkningsanalysen summerer vi opp tilreisendes forbruk i alle næringer, slik at vi kan synliggjøre reiselivets bidrag til næringslivet også i komplementære bransjer. I tillegg genererer aktivitet i reiselivet meraktivitet hos underleverandører i regionen. Restauranter kjøper for eksempel inn mat og drikke, hoteller kjøper IT og økonomisystemer og hytteentreprenører kjøper inn materiale. Verdiskapingen fra disse underleverandørene fanges opp i ringvirkningsanalysen, slik at vi bedre kan synliggjøre reiselivets totale bidrag. 6

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 7

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen fra produktsiden en nærmere forklaring Fra produktsiden defineres altså reiselivsnæringen som en kombinasjon av tjenester som til sammen utgjør et helhetlig reiselivsprodukt. Det inkluderer bedrifter innen de fem bransjene transport, formidling (som reisebyrå), overnatting, servering og opplevelser/aktiviteter. I tillegg til å være reiselivsbedrifter er bedriftene viktige leverandører av tjenester til lokalbefolkningene, og det er som nevnt ikke mulig å skille aktiviteten i statistikken. I regnskapsanalysen måler vi status og utvikling for reiselivsnæringen ved å se på nøkkeltall for regnskapspliktige foretak innen disse bransjene. Definisjonen på bransjene er basert på SSBs næringsinndeling, som videre har blitt bearbeidet av Menon gjennom flere år. Til tross for at Menon har forbedret populasjonen ved å få med viktige reiselivsbedrifter som er registrert i utradisjonelle næringskoder ligger definisjonen tett opp mot SSB og internasjonale definisjoner, slik at tallene er noenlunde sammenliknbare. En fullstendig oversikt over hvordan vi avgrenser reiselivsnæringen finnes i vedlegg. Vi opererer ofte med et skille i reiselivsnæringen, der vi deler inn de fem bransjene i to kategorier. Den ene kategorien sørger for tilgjengelighet til reisemålet, og består av bedrifter innen formidling og transport. Den andre kategorien omfatter bransjene som er med på å forme innholdet ved reisemålet og består av overnattingsvirksomheter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter. I dag er aktivitetene til de tre innholdsbransjene ofte tett integrert. De fleste hoteller har egen serveringsvirksomhet som er åpen for et videre publikum, og mange tilbyr også organiserte aktiviteter i nærområdet. Flere og flere hoteller, som spahotell og landskapshotell definerer også selve overnattingen som en del av opplevelsen. Videre gjør dagens mattrender at servering har blitt mer og mer spesialisert både når det gjelder bruk av råvarer og presentasjon, og svært mange betrakter også mat som en viktig del av opplevelsen ved et reisemål. Skillet mellom innhold og tilgjengelighet har betydning fordi innholdsbransjene per definisjon er lokalisert på destinasjonen og sier noe om det lokale reiselivstilbudet, mens formidlingsbedrifter og transportforetak kan være registrert med aktivitet andre steder men likevel frakte mennesker til vår destinasjon. Der det er hensiktsmessig i analysen deler vi reiselivsnæringen opp i tilgjengelighet og innhold. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 8

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen fra produktsiden definisjon av nøkkeltall Nøkkeltallene vi bruker som indikatorer for å måle status og utvikling i de fem reiselivsbransjene har følgende definisjoner: Omsetning: De samlede inntektene til en bedrift. Vi viser ikke utvikling i omsetning da verdiskaping er et viktigere mål, men det er viktig å være klar over hvordan omsetning relateres til verdiskaping. Verdiskaping: Den merverdi som bedrifter eller organisasjoner skaper gjennom sin virksomhet, kalles gjerne for verdiskaping. For å regne ut verdiskapingen (også kalt bruttoproduktet), tar man derfor verdien på omsetningen og trekker fra kostnader knyttet til bruk av kjøpte varer og tjenester. Man står da igjen med driftsresultat og lønn til ansatte. Når man summerer opp all verdiskaping i samfunnet, ender man med et nasjonalt tall som gis betegnelsen BNP (brutto nasjonalprodukt). Ansatte: Antall ansatte i en bedrift, både deltid, sesong og fulltidsansatte. Produktivitet: Forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Driftsresultat: Driftsresultatet er en virksomhets totale driftsinntekter minus vare og tjenestekjøp og lønn til ansatte. Driftsresultat er altså verdiskaping fratrukket lønn til ansatte. Driftsmargin: Driftsmarginen finner vi ved å dividere driftsresultat på omsetning. Driftsmarginen angir hvor stor andel av omsetningen som blir til overskudd etter fratrekk av lønnskostnader og utgifter til kjøp av varer og tjenester. Egenkapitalandel: Den del av et foretaks kapital som tilhører eierne; dette være seg personlige eiere, aksjonærer eller andelshavere, eller foretaket selv om det er en selveiende institusjon. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre er bedriftens soliditet, det vil si evnen til å betale over tid. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 9

Millioner kroner REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen er 10. største næring i Møre og Romsdal målt i verdiskaping Olje og gass/maritim næring er største næring målt i verdiskaping, med rundt 31 milliarder kroner i verdiskaping i 2015. Videre er handels og bygg og anleggsnæringen store med verdiskaping på henholdsvis 27 og 12 millioner kroner i 2015. Reiselivsnæringen er også en betydelig næring og er i 2015 regionens 10. største næring målt i verdiskaping. Verdiskapingen i reiselivsnæringen er på 2 milliarder kroner i 2015, og utgjør med dette 2 prosent av næringslivets totale verdiskaping. Verdiskaping i rapporteringspliktige foretak i Møre og Romsdal i 2015, fordelt på næring. Kilde: Menon (2017) 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2 018 10

Antall ansatte REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal er en svært viktig arbeidsgiver Reiselivsnæringen er en arbeidsintensiv næring. I 2015 var det rundt 4760 ansatte i regnskapspliktige bedrifter i reiselivsnæringen, noe som tilsier rundt 5 prosent av ansatte i næringslivet i regionen. Medregnet foretak som ikke er regnskapspliktige (hovedsakelig enkeltpersonforetak) er reiseliv trolig enda viktigere for sysselsetting i fylket enn det figuren viser, i det reiselivet ofte har en del bedrifter under slike selskapsformer. Sysselsetting i rapporteringspliktige foretak i næringslivet i Møre og Romsdal i 2015, fordelt på næring. Kilde: Menon (2017) 20 000 15 000 10 000 5 000 0 4 760 11

Millioner kroner REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Verdiskapingen i reiselivsnæringen har blitt redusert i perioden, men dette er knyttet til nedleggelse av Fjord1s kontor i fylket Verdiskaping i reiselivsnæringen 20042015. Kilde: Menon (2017) Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal har hatt en tilnærmet kontinuerlig vekst i verdiskaping fram til 2011, da transportgiganten Fjord1 la ned regionskontoret i Molde og samlokaliserte virksomheten langs NordVestlandet til Florø i Sogn og Fjordane. Verdiskaping måles som forklart som omsetningen fratrukket vare og tjenestekjøpene til foretakene i reiselivsnæringen. Den økende verdiskapingen kan skyldes både økt omsetning, økt lønnsomhet og økt produktivitet (verdiskaping per ansatt). Fordi Fjord1 gir såpass store utslag er det interessant å se på utviklingen for øvrig, slik at vi korrigerer bort Fjord1 i de videre analysene. 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 12

Millioner kroner REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært vekst i alle reiselivsbransjene, men opplevelsesbransjen vokser mest Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping fordelt på de fem reiselivsbransjene der transportgigant Fjord1 er korrigert ut, og vi ser at samtlige bransjer har bidratt til veksten. Opplevelser står for det største vekstbidraget, og bransjen hadde nær 300 millioner kroner mer i verdiskaping i 2015 enn i 2004, noe som er mer enn en 4dobling. I tillegg til Molde Fotballklubb er store offentlige kulturaktører som Regionteatret i Møre og Romsdal, operaen i Kristiansund og Nynorsk kultursentrum blant de viktigste vekstdriverne. Blant private aktører har Strandafjellet skisenter spesielt opplevd en sterk økning i aktivitet i perioden. Opplevelsesbransjen har også hatt størst tilfang av nye bedrifter, og det er nesten tre ganger flere aktører som formidler opplevelser i 2015 enn det var i 2004. Verdiskapingsveksten innen overnatting er noe høyere enn hva vi observerer nasjonalt. Overnatting er en bransje som møter hard konkurranse fra nye aktører som Air BnB, samt at mange nordmenn foretrekker å feriere ved egne fritidsboliger. Verdiskapingsveksten innen overnatting er drevet både av typiske forretningshoteller i Ålesund og av aktiviteten ved Hotel Union Geiranger. Åpning av spaavdeling i 2008 og utviding av aktivitetstilbudet ved sistnevnte kan ha vært viktig for vekst. Innen transport har det vært en konsolidering, der flere mindre lokale selskaper har blitt kjøpt opp av Nettbusskonsernet i perioden. Dette kan ha bidratt til stordriftsfordeler og økt verdiskaping. Nettbuss står for over 50 prosent av bransjens verdiskaping i 2015 mot 32 prosent i 2004. Formidling er en liten bransje med mindre enn 40 aktører, som også formidler reiser ut av regionen. Det var vekst fram til 2014 og deretter en liten nedgang i verdiskaping de neste årene, noe som indikerer at aktørene har hatt olje og gass relatert næringsliv og privatpersoner ansatt her som viktige kunder. Verdiskaping i reiselivsnæringen 20042015, fordelt på bransje. Kilde: Menon (2017) 2 000 1 500 1 000 500 0 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 13

Millioner kroner REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Verdiskapingsveksten i opplevelsesbransjen er i hovedsak drevet av offentlig kultursatsing, men aktivitetsleverandører blir stadig viktigere Opplevelsesbransjen er i sterk vekst. Reisende stiller stadig sterkere krav til opplevelser ved reisemålene, ettersom informasjonsdeling via nettportaler som TripAdvisor og sosiale medier har utvidet mulighetsrommet til mange. Man ønsker unike opplevelser, og det er sterk etterspørsel etter aktive ferier. Opplevelsesbransjen er en spesiell bransje som består både av offentlige kulturinstitusjoner som kino, konsertarenaer og muséer, samtidig som den består av kommersielle aktivitetsleverandører som kan være alt fra kanoutleiere, fjellguider og leverandører av ribturer. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping i opplevelsesbransjen, fordelt på kultur og idrett (bestående hovedsakelig av offentlige aktører) og aktiviteter. Vi ser at bransjen er dominert av kultur og idrett, som også samlet bidrar med mest vekst. Veksten her er i større grad drevet av etterspørsel fra lokalbefolkningen og offentlige satsninger som Kulturløftet. Regionteatret i Møre og Romsdal, Operaen i Kristiansund, Stiftelsen Nynorsk kultursentrum som driver Ivar Aasentunet og Atlanterhavsparken er eksempler på store offentlige kulturaktører som har utvidet programmene sine og hatt sterk vekst i perioden. Også Molde fotballklubb har hatt en sterk vekst. Vi ser imidlertid at aktivitetsbransjen blir en stadig viktigere del av opplevelsesbransjen, og andelen av verdiskapingen har økt fra rundt 10 prosent i 2004 til 15 prosent i 2015. Antall aktører har nesten blitt 3doblet i perioden. Aktivitetsleverandører som Valldal kulturpark, Geiranger Adventure og Uteguiden har blitt etablert fra 2010 og utover, og opplevd rask aktivitetsvekst. Verdiskaping i opplevelsesbransjen fordelt på aktiviteter og kultur og idrett. Kilde: Menon (2017) 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Kultur/idrett Aktiviteter 14

Antall ansatte REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Veksten i antall sysselsatte har vært mer beskjeden enn verdiskapingsveksten Antall ansatte i reiselivsnæringen har hatt en langt mer beskjeden utvikling enn verdiskapingen, med rundt 20 prosents vekst fra 2004 til 2014. Lavere vekst i antall ansatte kan innebære at næringen har blitt mer produktiv i perioden over tid. Det er viktig å være klar over at figuren viser antall registrerte ansatte og ikke antall årsverk. Sysselsettingsregistreringen er lagt om fra 2015, slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare med årene før. Dette er markert i figuren med stiplet linje. Antall ansatte i reiselivsnæringen 20042015* (Fjord1 er tatt ut). Kilde: Menon (2017) 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 15

Antall ansatte REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært vekst i alle reiselivsbransjene, men opplevelsesbransjen vokser mest Transport har hatt tilnærmet nullvekst i sysselsetting i perioden. Bransjen består av store aktører som Nettbuss og Tide buss (Fjord1 er tatt ut). Opplevelsesbransjen har opplevd sterkest sysselsettingsvekst, og antall ansatte har blitt mer enn doblet fra rundt 280 i 2004 til 660 i 2014. Antall opplevelsesbedrifter har også blitt mer enn doblet i perioden, og de store offentlige kulturinstitusjonene har opplevd økt aktivitet. Både Regionteatret i Møre og Romsdal og muséene står for eksempel for langt flere ansatte i 2014 enn i 2004. I tillegg har Christian Gaard bygdetun kommet til i perioden og blitt en stor arbeidsgiver i regionen. Det er en gammel gård som er restaurert til pub/vertshus og opplevelsesformidler for turister. Servering sysselsetter mange, spesielt i Ålesund. Bransjen har hatt relativt stabilt med antall ansatte, men veksten har skutt fart fra 2013 og fremover. Det er rundt 250 aktive serveringssteder i fylket i 2015, og veksten er spredd jevnt rundt. Noen sentrale aktører som har hatt sterk vekst i ansettelser er Westres konditori, Restauranthuset Molde og Klippfiskakademiet, sistnevnte åpnet dørene i 2010. Også veletablerte aktører som Bryggekanten Brasserie & Bache Bar i Kristiansund har hatt en sterk vekst i antall ansatte siden åpningen i 2006. At serveringsbransjen øker bemanning til tross for oljeprisnedgang og noe redusert kjøpekraft fra lokalbefolkningen kan tyde på at tilreisende er viktige for etterspørselen her. Statistikken viser at utenlandske og norske gjestedøgn i Norge har økt de siste årene som følge av valutakursutvikling og trolig også den positive utviklingen i det norske reiselivsproduktet inkludert servering og opplevelser. Antall ansatte i reiselivsnæringen 20042015*, fordelt på bransje (Fjord1 er tatt ut). Kilde: Menon (2017) 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga. omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 16

Indeksert vekst, år 2004 = 1 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal vokser raskere enn det øvrige næringslivet i regionen Ser man bort fra olje og gass/maritim næring har reiselivet i Møre og Romsdal vokst raskere enn det øvrige næringslivet, målt i verdiskaping. Reiselivet har trolig nytt godt av lokal kjøpekraft og yrkesrelatert trafikk i forbindelse med veksten i olje og gass/maritim næring. Oljeprisfallet i 2014 og den reduserte verdiskapingen i olje og gass/maritim næring fra 2014 til 2015 ser ikke ut til å ha påvirket utviklingen i reiselivsnæringen og det øvrige næringslivet nevneverdig. Dette til tross for at reiselivsnæringen og det øvrige næringslivet tilbyr betydelige støttefunksjoner for olje og gassnæringen og lokalbefolkningen, som har fått redusert sin kjøpekraft etter 2014. At reiselivsnæringen ikke har fått redusert sin verdiskaping skyldes trolig nettopp at aktiviteten til tilreisende turister fra både Norge og utlandet har økt, og kompensert for redusert etterspørsel fra næringslivet og lokalbefolkning. I Ålesund har for eksempel yrkesrelatert trafikk ved hotellene blitt gradvis redusert helt siden 2012, mens ferie/fritidsrelaterte gjestedøgn har tatt seg opp. Fra 2014 til 2015 ble antall hotellgjestedøgn fra yrkesreisende redusert med over 3 prosent, mens ferie/fritidstrafikk økte med hele 14 prosent det samme året. Indeksert vekst i verdiskaping i reiselivet og det øvrige næringslivet. Kilde: Menon (2017) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Reiseliv Olje og gass/maritim Øvrig næringsliv 17

Indeksert vekst, år 2004 = 1 REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Sysselsetting i reiselivsnæringen i Møre og Romsdal har hatt lik utvikling som det øvrige næringslivet Utviklingen i antall sysselsatte i reiselivsnæringen har vært ganske lik utviklingen i det øvrige næringslivet, sett bort fra olje og gass. Som vi skal se nærmere på kan dette tyde på at næringen blir mer produktiv over tid. Tallene på antall ansatte skiller ikke mellom deltid, sesong og heltidsansatte, og det er mulig det blir flere heltidsansatte i reiselivet over tid. Reiselivsnæringen er en næring med spesielt høy andel deltids og sesongansatte, både knyttet til sesongsvingninger i aktivitet, behovet for skiftarbeid og lave krav til formell kompetanse. Økt aktivitet i næringen har trolig ført til at det har vært en sterkere vekst i antall årsverk i form av faste heltidsansatte i næringen. Dette tilsier lavere vekst i ansettelser, men økte ressurser og bedre kontinuitet og kunnskap i bedriftene. Indeksert vekst i sysselsetting i reiselivet og det øvrige næringslivet. Kilde: Menon (2017) 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Reiseliv Olje og gass/maritim Øvrig næringsliv * Pga. omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 18

Verdiskapng per ansatt, millioner kroner REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet i Møre og Romsdal har opplevd økt produktivitet i perioden Når økonomer snakker om produktivitet er de opptatt av forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at verdiskapingen per ansatt har økt over tid, noe som indikerer økt produktivitet. Innholdsbransjene i reiselivsnæringen er svært arbeidsintensive, slik at det er produktiviteten til de ansatte som er mest avgjørende. Arbeidsproduktiviteten avhenger for eksempel av arbeiderens innsats, erfaring og kunnskap, samt teknologien som blir tatt i bruk. Tilgjengelighetsbransjene transport og formidling er mer kapitalintensive. Endring i produktiviteten avhenger i stor grad av teknologisk fremgang, men også av arbeidernes erfaring og kunnskap som sørger for å utnytte tilgjengelig teknologi. Videre har bedrifter generelt typisk en del faste kostnader som påløper uavhengig av størrelse på aktiviteten. Når aktiviteten vokser øker produktiviteten, fordi bedriftene kan ta ut stordriftsfordeler. Økt aktivitet innen et marked kan også gi økt rom for nisjeprodukter og skreddersøm, noe som kan øke betalingsvillighet og inntjening til bedriftene. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI, 20042014. Kilde: Menon (2017) 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 19

Millioner kroner per ansatt REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært sterkest produktivitetsvekst innen transport Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt for de fem reiselivsbransjene, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at samtlige bransjer har økt verdiskaping per ansatt i perioden, men at utviklingen er følsom for årlige svingninger. Den sterke utviklingen innen formidling henger sammen med en sterk vekst i kapitalproduktivitet i form av digitalisering av de aller fleste bookingløsninger. Utviklingen i Møre og Romsdal er i tråd med det som observeres nasjonalt. Det har vært en sterk produktivitetsvekst innen transport noe som kan skyldes strukturendringer i bransjen*. Det har vært en konsolidering i transportbransjen i form av at mindre buss og ferjeselskaper har blitt inkorporert i Fjord1 og Nettbusskonsernene, slik at man har kunnet utnytte stordriftsfordeler. Det har også vært tendens til økt spesialisering mellom de to, idet Fjord1 har solgt unna det meste av sin bussvirksomhet til Nettbuss. Både stordriftsfordeler og spesialisering kan ha bidratt til økt produktivitet. Opplevelser er en liten bransje, der tallene blir preget av hendelser i enkeltfirmaer. Fallet i 2009 ser ut til å skyldes at Romsdalsmuséet og Sunnmøre Museum hadde registrert langt flere ansatte i 2008 enn årene før. Opplevelser er den bransjen som kan sies å være mest «ung og umoden», slik at det er naturlig med svingninger her. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen per bransje, justert for KPI, 20042014 (Fjord1 er tatt ut). Kilde: Menon (2015) og SSB (2017) 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling *De markante toppene og bunnene i transport er knyttet til ekstraordinær aktivitet i Fjord1 og Nettbuss. 20

Millioner kroner per ansatt REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Jevn produktivitetsvekst innen overnatting og servering Overnatting har hatt en jevn vekst i produktivitet på rundt 40 prosent over perioden samlet. Servering har hatt en produktivitetsvekst på rundt 20 prosent fra 2004 til 2014. En økende verdiskapingsmargin kan tyde på at bransjene tilfører reiselivsproduktene større verdi enn tidligere, gjerne gjennom mer skreddersøm til mer betalingsvillige markeder. Innen overnatting har man sett en konsolidering, ved at flere og flere hoteller har gått inn i større kjeder, samt at hotellkjedene har slått seg sammen. Samtidig ser man flere og flere spesialiserte tilbud, ettersom både etterspørsel i markedet og kunnskapen i reiselivsnæringen øker. Juvet landskapshotell i Norddal og Union hotell Geirangers satsing på både spa og aktiviteter i naturen er gode eksempler på utviklingen i regionen. Flere hoteller har også utviklet skreddersydde kurs og konferanseløsninger rettet mot næringslivet. Det har vært en sterk etterspørselsvekst etter servering, og økt volum bidrar typisk til økt produktivitet. Både nordmenn og utenlandske markeder synes å ha blitt mer opptatt av mat og drikke de siste 1015 årene, noe som gir sitt uttrykk gjennom salg av kokebøker, matlagingsprogrammer på tv, matblogger, deling av oppskrifter og bilder gjennom sosiale medier og offentlig debatt om kostholdstrender. Økt kvalitetsfokus blant nordmenn har gitt økt interesse for lokale mattradisjoner, kortreist mat, økologisk mat, sunn mat og det er også en voksende interesse for ølbrygging og vinsmaking. Vi har følgelig sett et stort tilfang av nye serveringssteder og mer spesialiserte konsepter rundt omkring i hele Norge. Noen gode eksempler i regionen er XL Diner i Ålesund som har utviklet seg til å bli én Europas mest anerkjente bacalaorestauranter, og hatt en 4dobling av verdiskaping fra 2004 til 2015, mens antall ansatte har vokst langt mindre. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen per bransje, justert for KPI, 20042014. Kilde: Menon (2015) og SSB 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 21

Andel bedrifter REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal blir mer solide Soliditet er et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle kortsiktige tap og kunne betale for seg på lang sikt. Et selskap med høy soliditet er som regel bedre rustet mot eventuelle tilbakeslag og tap. Ett av kjennetegnene på god soliditet er høy egenkapitalprosent, det vil si størrelsen på egenkapitalen i forhold til virksomhetens øvrige gjeld. Soliditet er også av interesse for banker i forbindelse med forhandlinger om nye lån eller kreditt, som kan være viktig for bedriftenes videre utvikling. For å vurdere utviklingen i reiselivsbedriftenes soliditet ser vi på utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel over 30 prosent i figuren ved siden av. Egenkapitalandel på 30 prosent er et normtall som ofte trekkes frem av økonomer. Vi observerer en klar vekst i antall reiselivsbedrifter som når denne egenkapitalprosenten over tid, i takt med den sterke verdiskapingsveksten. Dette er et uttrykk for at deler av det økte overskuddet blir igjen som investeringer i bedriftene, slik at næringen blir mer robust over tid. Høyere egenkapitalprosent øker også reiselivsbedriftenes mulighet for å investere og utvide drift. Økte investeringer og kunnskap i næringen som utviklingen i soliditet muliggjør er trolig en viktig bidragsyter til verdiskapingsveksten vi observerer. Andel bedrifter med EKandel over 30 prosent. Kilde: Menon (2015) 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 22

Andel bedrifter REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Samtlige reiselivsbransjer viser tegn til økt soliditet Figuren ved siden av viser utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel på minimum 30 prosent, over tid i reiselivsbransjene. Vi ser at utviklingen varierer en del fra år til år, men at det likevel samlet er tydelige positive trender innen alle bransjene. Sterkest vekst i solide bedrifter ser vi innen overnatting og servering. Overnattingsbransjens konsolidering i store kjeder som Scandic og Choice har trolig bidratt til stordriftsfordeler og styrket egenkapital. Innen servering ser vi at det har vært en jevn og lite volatil vekst i andel bedrifter med høy egenkapital, og at andel bedrifter med god egenkapitalprosent er nesten doblet over perioden, til tross for at det har kommet inn flere nye aktører. Dette viser tegn til en profesjonalisering av bransjen. Transportbransjen er svært kapitalintensiv, der vi kan forvente at investeringer i enkeltår vil påvirke egenkapitalandelen på kort sikt. Vi vet også at det har vært omorganiseringer og konsolideringer innen bransjen, som kan henge sammen med at man har ser potensiale for stordriftsfordeler og bedret finansieringsstruktur. De siste årene viser vekst i andelen solide bedrifter innen transport. Opplevelser er en umoden bransje som har hatt et svært stort tilfang av nye aktører, slik at årlige svingninger her er å forvente. Opplevelsesbedrifter i regionen fremstår likevel som mer solide enn de andre reiselivsbransjene, og viser også en positiv utvikling over tid. Mange nye opplevelsesprodukter som utvikles er kunnskapsbaserte produkter som utvikles av høyt utdannet arbeidskraft som også kan tenkes å ha bedre økonomisk styring. Digitalisering har gjort bemannede reisebyråer mer og mer overflødige slik at antall aktører i formidlingsbransjen har blitt markant redusert. Det er de bedriftene som har evnet å omstille seg til digitale løsninger som har forblitt i markedet. Digitalisering muliggjør også enorme stordriftsfordeler. Samtidig er konkurransen hardere enn noen gang da digitale løsninger ikke er stedbundet, noe som også har bidratt til å heve kvaliteten på løsningene og soliditeten til bedriftene som har evnet omstillingen. Fordi formidlingsbransjen har relativt få aktører er den svært sårbar for årlige svingninger, men vi ser likevel en positiv trend over tid. Andel bedrifter med EKandel over 30 prosent, per bransje. Kilde: Menon (2015) 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 23

Driftsmargin, i prosent REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Lave driftsmarginer i reiselivsnæringen 17 prosent Driftsmarginen til en bedrift gir en idé om hvor lønnsom bedriften er, da tallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt). Vekst i driftsmargin betyr at en bedrift tjener mer per omsatte krone. Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i reiselivsnæringen. Driftsmarginen varierer fra 1 til 7 prosent for næringen samlet i perioden, noe som er lavt sammenliknet med andre næringer. Vi observerer svingninger i driftsmarginen fra år til år, og vi vil se videre på utviklingen innen de fem ulike bransjene. Driftsmargin i reiselivsnæringen i Møre og Romsdal, 20042015. Kilde: Menon (2015) 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 24

Driftsmargin, i prosent REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Utvikling i driftsmargin varierer mye mellom bransjene Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i de fem reiselivsbransjene. Vi ser at utviklingen innen transport og overnatting preger tallene vi observerte for hele reiselivsnæringen på forrige slide. Serveringsbransjen er den eneste som viser entydig tegn til en gradvis økning i driftsmarginen. Profesjonaliseringen av bransjen og den moderate veksten i antall ansatte er trolig en viktig forklaring. Serveringsbransjen har også langt flere aktører enn de øvrige bransjene, slik at utviklingen er mindre preget av enkelthendelser blant bedrifter. Innen formidling har det lenge vært en svært positiv utvikling i driftsmarginen, men denne kan ha snudd for aktørene i regionen de siste årene. Stadig tøffere konkurranse fra generiske utenlandske aktører som Booking.com, Expedia og Orbits kan gjøre at det er i ferd med å skje en ytterligere konsolidering av bransjen, ettersom det fortsatt er «unødvendig mange tjenester», og verdiskapingen reduseres. Samtidig er formidling en liten bransje med få aktører, slik at utviklingen kan være påvirket av hendelser hos enkeltbedrifter. Overnattingsbransjen sliter generelt med sterk konkurranse fra delingsøkonomien og aktører som Air BnB og andre formidlere av private boenheter, men i Ålesund og Sunnmøre er det spesielt forretningshotellene i byene som sliter med lønnsomhet. Hotellene opplevde en sterk etterspørselsvekst fra næringslivet frem til finanskrisen, noe som resulterte i prisvekst og investering i mer kapasitet fra hotellene. Kapasitetsutnyttelsen har imidlertid falt siden 2008. Kapasitetsutnyttelsen ved hotellene i Ålesundregionen var på rundt 60 prosent i 2008 og var redusert til rundt 50 prosent i 2015, samtidig som inntekt per overnattingsgjest falt med rundt 20 prosent i samme periode. Driftsmargin i reiselivsnæringen per bransje, 20042015. Kilde: Menon (2015) 15% 10% 5% 0% 5% 10% 15% Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 25

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 26

Indeksert vekst, 2004 = 100 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingsveksten i Møre og Romsdal har vært sterk de siste ti årene, men veksten er avtakende I landet samlet har verdiskaping i reiselivsnæringen blitt mer enn doblet fra 2004 til 2015. Møre og Romsdal og resten av Vestlandet har hatt en sterkere vekst enn resten av landet i perioden 20042015 samlet. Selv om vestlandsfjordene er blant Norges mest populære destinasjoner internasjonalt henger nok utviklingen tett sammen med inntekts og befolkningsvekst i tilknytning til olje og gassrelatert næringsliv fram til 2014. Vi ser en redusert veksttakt i Møre og Romsdal og resten av Vestlandet de siste årene, og fra rundt 2010 er det NordNorge og Osloregionen som har hatt sterkest vekst. Osloregionen har hatt sterk befolkningsvekst i perioden, i tillegg til at storbyer som reiselivsdestinasjoner blir stadig mer populære. I Nord Norge har det vært satset aktivt på utvikling av vinterturisme, som har medført en sterk økning i tilreisende om vinteren, spesielt fra Storbritannia. Det er nå omtrent samme belegg på hotellene i vinter og sommersesong i deler av NordNorge. I Møre og Romsdal og resten av Vestlandet foregår reiselivsaktiviteten fortsatt i all hovedsak om sommeren. Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 20042015. Kilde: Menon (2017) 240 220 200 180 160 140 120 100 80 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 27

Indeksert vekst, 2004 = 100 REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver både i Møre og Romsdal og andre deler av landet Antall ansatte i reiselivsnæringen har i perioden 20042015 økt med rundt 60 prosent for hele landet samlet. Sysselsettingen øker altså ikke like raskt som verdiskapingen. Fra 2010 og fram til i dag økte antall ansatte i reiselivsnæringen med 40 prosent, mens totalt antall sysselsatte i Norge har økt med kun 3 prosent. Dette innebærer at reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver. I Møre og Romsdal har antall sysselsatte vært stabilt siden 2010, mens man i reiselivsnæringen har hatt en 35 prosents vekst i antall sysselsatte i samme periode. Som figuren viser har Møre og Romsdal hatt en lavere sysselsettingsvekst enn i Vestlandet for øvrig og Osloregionen. Dette er lite overraskende gitt at Vestlandet og Osloregionen har størst befolkning, og har hatt høyest befolkningsvekst. Husk at lokalbefolkning og lokalt næringsliv også bidrar med viktig etterspørsel etter servering, opplevelser og hotellfasiliteter. De siste årene har veksten vært nokså lik i hele Norge. Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 20042015. Kilde: Menon (2017) 150 140 130 120 110 100 90 80 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 28

Millioner kroner REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Møre og Romsdal har hatt en sterk produktivitetsvekst Til tross for årlige svingninger ser vi en tendens til at reiselivsnæringen generelt blir mer produktiv. Figuren ved siden av viser utvikling i produktivitet i Møre og Romsdal og øvrige regioner i Norge. Produktivitet måles her som verdiskaping per ansatt, justert for generell prisvekst (KPI). Møre og Romsdal er den regionen som har hatt sterkest produktivitetsvekst i perioden, med 33 prosents vekst fra 2004 til 2014. Dette kan delvis skyldes næringsstrukturen. Møre og Romsdal har hatt en svært sterk vekst innen opplevelser, og Møre og Romsdal og NordNorge er de to regionene med størst andel reiselivsaktivitet i opplevelsesbransjen i dag. Opplevelser er en arbeids og kunnskapsintensiv bransje som ofte har relativt høy verdiskaping per ansatt. Kunnskapsintensiviteten medfører også at det er en bransje med relativt høy innovasjonstakt, noe som kan føre til at ressurser blir brukt mer effektivt slik at produktiviteten øker. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 20042014. Kilde: Menon (2017) 0,34 0,32 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 0,20 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig NordNorge Osloregion Resten av Norge 29

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 30

BESØKS OG FORBRUKSANALYSE Møre og Romsdal har ulike typer tilreisende som til sammen utgjør regionens reiseliv Det er flere ulike typer tilreisende som kommer til Møre og Romsdal, og som til sammen utgjør regionens reiselivsmarked. Med ulike typer mener vi for eksempel tilreisende med ulike formål for reisen (yrke/fritid), ulik nasjonalitet (nordmenn/utlendinger) eller ulik overnattingstype (hytte/hotell). Hva slags type tilreisende som kommer har implikasjon på hvor mye etterspørsel som genereres i det lokale næringslivet, idet ulike grupper kan ha svært forskjellig nivå på forbruk og forbruksmønster. Basert på tilgjengelig statistikk kartlegger vi i denne analysen besøkstall for de ulike gruppene av tilreisende («gjestedøgnssegmenter») og gjennomsnittlig døgnforbruk forbundet med hver type. Besøksstatistikk for kommersielle overnattingsbedrifter som hoteller og campingplasser er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB), mens andre overnattingstyper må vi estimere. Forbruk henter vi ut fra ulike gjesteundersøkelser som SSB gjennomfører, der analysemiljøer som Transportøkonomisk institutt (TØI) og Epinion har behandlet tallene og regnet ut gjennomsnittlige døgnforbruk. Gjestedøgnssegmentene i denne analysen: 31

Antall gjestedøgn eller dagsturister BESØKS OG FORBRUKSANALYSE TOTALE GJESTEDØGN Rundt 2,26 millioner gjestedøgn i Møre og Romsdal i 2015, der kommersiell overnatting er største besøksgruppe Legger vi sammen kommersielle gjestedøgn ved hotell og camping/hyttegrend for alle nasjonaliteter og formål og overnattinger i privateide hytter, anslår vi at det i 2015 ble tilbragt omtrent 2 257 000 overnattingsgjestedøgn i Møre og Romsdal. 2 257 000 gjestedøgn i 2015 er å anse som et nedre anslag da vi ikke inkluderer campingovernattinger utenfor campingplasser og hyttegrender, campingovernattinger i båt eller eventuell privat utleie av boliger (utleie gjennom Airbnb o.l.), da dette er vanskelig å anslå. Kommersiell overnatting står for flest av reiselivsgjestedøgnene i Møre og Romsdal, med 1 357 000 overnattinger. I tillegg kommer cruise og Hurtigrutenturistene. Disse regnes som dagsturister, siden de ikke overnatter på land i regionen. Tallene for cruise og Hurtigruten inkluderer kun antall gjester som går i land under reisen. Gjester med Møre og Romsdal som reisemål antas fanget opp av statistikken med kommersielle overnattinger. Cruiseturistene utgjør den nest største besøksgruppen i Møre og Romsdal. Ca. 583 000 cruisepassasjerer besøkte Møre og Romsdal i 2015. Av Statistisk sentralbyrås statistikk fremkommer det at det i 2015 var nesten 19 000 registrerte fritidsboliger i regionen, og av disse eies nesten 5000 av folk som ikke bor i Møre og Romsdal. I følge TØIs fritidsboligundersøkelse fra 2008 har fritidsboligene i Møre og Romsdal ca. 67 gjestedøgn i løpet av et år*. Dette er antall døgn multiplisert med gjennomsnittlig antall gjester per døgn. Tar en høyde for at enkelte fritidsboliger ikke er i bruk (ca. 10 prosent), kommer en frem til et anslag for antall gjestedøgn i selveide fritidsboliger på ca. 1 133 000 gjestedøgn, som vist ved den andre stolpen fra venstre i grått. Omtrent 295 000 av de 1 133 000 gjestedøgnene ved fritidsboligene er fra hytteeiere som ikke har bostedsadresse i regionen, som vist ved stolpen som ligger nummer fire fra venstre. Sistnevnte regnes som tilreisende turister, og inkluderes i vår ringvirkningsanalyse. *Kan betraktes som et minsteanslag. Nordmenn bruker hytta stadig mer, og nyere hytter med bedre fasiliteter brukes mer enn gamle hytter uten strøm og vann. Totalt antall gjestedøgn eller cruisepassasjerer i 2015, etter segment og sesong. Kilde: Statistikknett, SSB, TØI og Menon 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Kommersiell overnatting Privat fritidsbolig, totalt* Sommer Cruise Vinter Privat Hurtigruten i fritidsbolig, land* eid utenfor regionen* *Dette er beregnede størrelser 32

Aure Surnadal Rauma Tingvoll Rindal Nesset Stranda Ørsta Sunndal Gjemnes Molde Halsa Fræna Vestnes Sykkylven Smøla Volda Kristiansund Averøy Norddal Skodje Ørskog Vanylven Stordal Ålesund Haram Ulstein Herøy Eide Sandøy Sande Hareid Midsund Sula Giske Aukra BESØKS OG FORBRUKSANALYSE FRITIDSBOLIGER Det er nesten 19 000 fritidsboliger i Møre og Romsdal I 2015 var det registrert 18 757 fritidsbygninger i Møre og Romsdal, i følge SSBs statistikk. Fritidsbygninger kan være delt opp i flere boenheter, men dette finnes det ikke tilgjengelig statistikk på. Anslagene for fritidsbygninger og hytteturisme kan derfor betraktes som minimumsanslag. Som det fremkommer av figuren til høyre er Aure, Surnadal og Rauma de største hyttekommunene. Kommunene på Nordmøre og i Romsdal (vist i blått) har i gjennomsnitt flere fritidsboliger enn kommunene på Sunnmøre (vist i grønt). Det har vært en samlet økning i antall fritidsbygninger på 13 prosent siden 2005. I 2015 ble det ferdigstilt ca. 240 nye fritidsboliger i regionen. 4 883 av de 18 757 fritidsboligene eies av personer med bosted utenfor Møre og Romsdal. Antall registrerte fritidsboliger i Møre og Romsdal, fordelt på kommuner i 2015. Kilde: SSB 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 33

Antall gjestedøgn BESØKS OG FORBRUKSANALYSE KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Relativt mange gjestedøgn på hotell i forhold til camping/hyttegrend Møre og Romsdal hadde ca. 1 357 000 overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i 2015. Gjestene er fordelt på nasjonalitet, segment og overnattingstype i figuren til høyre. Kommersielle gjestedøgn er overnattinger på hoteller, campingplasser, hyttegrender o.l. Den offentlig tilgjengelige statistikken inneholder data registrert inn av overnattingsbedrifter, men dekker ikke alt av kommersiell overnatting. Som figuren til høyre viser, utgjør hotellgjestene den største gruppen når man legger sammen yrkes og feriereisende, med ca. 922 000 overnattinger til sammen. Hotellene hadde litt flere ferierende enn yrkesreisende gjester. Cirka 41 prosent av de drøyt 435 000 gjestedøgnene ved camping og hyttegrender var utlendinger, mot 30 prosent i Norge for øvrig. Omtrent 26 prosent av hotellgjestene var utlendinger. Kommersielle gjestedøgn i 2015 fordelt på segment og nasjonalitet. Kilder: SSB og Menon (2017) 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Hotell yrke Hotell ferie Camping og hyttegrend Nordmenn Utlendinger 34

Antall solgte billetter BESØKS OG FORBRUKSANALYSE HURTIGRUTEN Passasjerer med Hurtigruten legger igjen penger i regionen Hurtigrutenturistene bruker penger i land, som kommer lokalt næringsliv til gode. Hurtigruten legger til kai i Torvik, Ålesund, Molde og Kristiansund, både sørgående og nordgående. I tillegg kjører Hurtigruten via Geirangerfjorden om sommeren og Hjørundfjorden om høsten. I 2015 ble det solgt ca. 28 000 billetter til utflukter via Hurtigruten i Møre og Romsdal. Dette inkluderer utflukter både i Ålesund, Hjørundfjorden, Kristiansund, Atlanterhavsveien og Geiranger med Trollstigen. Utflukten fra Geiranger via Trollstigen til Molde var den mest populære i 2015, og utgjorde en drøy tredel av det totale billettsalget til utflukter i regionen. Hver billett kostet i gjennomsnitt 1058 kroner. Vi antar at 80 prosent av inntektene fra disse utfluktene tilfaller lokale reiselivsaktører. I følge Hurtigruten er det også mange som går i land uten å følge de organiserte utfluktene. I Ålesund har turistene mulighet til å besøke byen i flere timer før Hurtigruten seiler videre. Vi legger til grunn et lite tillegg til de solgte billettene for å fange opp andre passasjerer som bruker penger i land i Møre og Romsdal. Antall solgte utflukter fra Hurtigruten i Møre og Romsdal per måned i 2015. Kilde: Hurtigruten 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 35

PAX BESØKS OG FORBRUKSANALYSE CRUISE Nesten 400 cruiseanløp i Møre og Romsdal i 2015 Møre og Romsdal hadde 389 cruiseanløp i 2015, fordelt på Geiranger, Ålesund, Molde, Åndalsnes og Kristiansund. Det totale antallet cruisepassasjerer var på 607 000 personer. Geiranger alene hadde 181 anløp og 310 000 besøkende cruisepassasjerer i 2015. I Norge var det bare Bergen som hadde flere anløp og passasjerer. På landsbasis er ca. 94 prosent av cruiseanløpene i sommerhalvåret, i følge statistikk fra Cruise Norway. I følge Innovasjon Norge går i gjennomsnitt 96 prosent av passasjerene i land per cruisehavn. Vi antar et døgnforbruk i land per person på 860 kr, jfr. Innovasjon Norges cruiseundersøkelse fra 2014. Våre beregninger etter samtaler med cruiseagenter tilsier at rundt 655 kroner av det direkte forbruket tilfaller regionen. Antall cruisepassasjerer i Møre og Romsdal i 2015, fordelt på cruisehavner/region og hvorvidt passasjerene antas å gå i land. Kilder: Cruise Norway (2017) og Innovasjon Norge (2014) 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Geiranger Ålesund Romsdal (Molde og Åndalsnes) Kristiansund Cruisepassasjerer i land Ikke i land 36

BESØKS OG FORBRUKSANALYSE UTENLANDSKE TILREISENDE Mange av de utenlandske turistene er fra europeiske land Av det offentlig tilgjengelige tallmaterialet for kommersielle gjestedøgn i Møre og Romsdal fremkommer det at utlendinger stod for om lag 31 prosent av de 1 357 000 kommersielle gjestedøgnene. Til sammenligning stod utlendinger for 28 prosent av de kommersielle overnattingene på landsbasis. Av internasjonale tilreisende utgjør tyskere den største gruppen. Mange europeiske land følger på plassene bak, men også USA og Kina er viktige markeder. Kommersielle overnattinger etter nasjonalitet i 2015, kun utenlandske turister. Kilde: Statistikknett (2017) 4 % 31 % 4 % 4 % 4 % 5 % 7 % 24 % 8 % 9 % Tyskland Sverige Nederland Storbritannia Polen Frankrike USA Danmark Kina Andre land 37

Forbruk per gjestedøgn, i kroner BESØKS OG FORBRUKSANALYSE FORBRUKET PER GJESTEDØGN Forbruket varierer betydelig mellom ulike turistsegmenter Personer på ferie/fritidsreise og yrkesreisende bruker penger på ulike varer og tjenester ved destinasjonene de besøker, som tilfører etterspørsel i det lokale næringslivet. Tilreisende kjøper tjenester fra de tradisjonelle reiselivsbransjene som overnatting, servering, lokaltransport og opplevelser, i tillegg til at de kjøper fra andre næringer som varehandel og ulike lokale tjenester. Størrelsen på tilreisendes forbruk ved en destinasjon og hva slags varer og tjenester de bruker mest penger på er avhengig av en rekke faktorer som type destinasjon, sesong, overnattingstype og nasjonalitet. Figuren ved siden av viser gjennomsnittlig døgnforbruk per overnattingstype og nasjonalitet i snitt for hele året. Forbrukstallene tar utgangspunkt i forbruksundersøkelser fra Innovasjon Norge (2016) og TØI (20082010), og korrigerer ut forbruk som ikke tilfaller i regionen Som det fremkommer er forbruket blant yrkesreisende betydelig høyere enn campingturister og hytteeiere. For hytteeiere er her kun det bruksavhengige forbruket som inkluderes i denne fremstillingen. Faste kostnader knyttet til å eie en fritidsbolig viser vi på en av de neste sidene. 4 % 1 % Overnatting Daglig forbruk, fordelt på vare og tjenestegrupper for norske feriegjester på hotell. Sum = 1 497 kroner. 9 % 12 % 17 % 25 % 32 % Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Andre utgifter Forbruk per gjestedøgn i 2015, for utvalgte turistsegmenter. Gjennomsnitt av forbruksmønstre i sommer og vintersesongen for hvert segment. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge og Menon Economics (2017) 2 500 2 000 1 500 1 000 500 342 655 782 894 927 1 497 1 996 2 225 2 376 38

BESØKS OG FORBRUKSANALYSE BRUKSUAVHENGIG FORBRUK FRITIDSBOLIGER Faste kostnader per fritidsbolig, i kroner Faste kostnader ved hytteeierskap genererer også inntekter i regionen I tillegg til forbruk forbundet med besøk til egen fritidsbolig skaper fritidsboligturisme betydelig etterspørsel til bygg og anleggsnæringen, handelsnæringen, kommunale tjenester og kraftnæringen. Figuren nede til høyre viser beregnede faste kostnader til eierskap og hold og oppgradering og oppussing per fritidsbolig i regionen. De 18 757 fritidsboligene (hvorav 4 883 eid utenfor fylket) har gjennomsnittlig faste kostnader knyttet til eierskap og hold på ca. 16 000 kroner i løpet av ett år, fordelt på ulike varer og tjenester som vist i figuren under. Vi antar at 90 prosent av kostnadene knyttet til eierskap og hold tilfaller lokale aktører. Fra tid til annen blir det foretatt oppussing og oppgradering av hyttene. Gjennomsnittsbeløp for alle hyttene (også de som ikke ble pusset opp) beregnes til ca. 17 500 kr årlig. Vi antar at 70 prosent av disse kostnadene tilfaller aktører i Møre og Romsdal. Tallene for faste kostnader er basert på TØI (2011), og prisjustert til 2015nivå. Fordelingen på kostnadskategorier er basert på TØI (2008). 20 000 Årlige kostnader ved å eie fritidsbolig. Kilde: TØI (2011) 5 % 1 % 9 % 16 % 10 % 59 % Utvidelse/oppgradering Uthus, båthus, garasje, brygge etc. Innlagt vann/kloakk inkl. våtrom Innlagt strøm Installert telefon, internett, kabeltv, parabol o. l. Andre typer utgifter til oppgradering 5 % Kommunale skatter og avgifter 15 000 21 % 33 % 16 % 18 % 7 % Tjenester Strøm og brensel Mindre vedlikehold Utstyr og møbler Annet 10 000 5 000 Eierskap/hold Oppgradering/oppussing 39

Omsetning per nybygde hytte, i kroner BESØKS OG FORBRUKSANALYSE BYGGING AV FRITIDSBOLIGER Oppføring av nye fritidsboliger gir betydelige årlige inntekter i Møre og Romsdal Det ble ferdigstilt omtrent 240 nye fritidsboliger i fylket i 2015 (femårs snitt). Vi legger til grunn at den gjennomsnittlige byggeprisen på en fritidsbolig i regionen er på 2,74 mill. kroner i 2015. Dette inkluderer kostnadene til klargjøring av tomt og fortjeneste fra tomtesalg. Vi antar at omtrent 70 prosent av inntektene knyttet til hyttebyggingen og 90 prosent av inntektene fra tomteklargjøring tilfaller aktører i regionen. Dette innebærer at hver ny hytte genererer drøyt 2,2 millioner kroner i lokal omsetning, til bygge og anleggsnæringen og andre, eller nærmere 1,6 millioner kroner når vi ser bort fra fortjenesten ved tomtesalg*. Figuren til høyre viser beregnede inntekter per nybygget fritidsbolig i Møre og Romsdal i 2015, fordelt på om inntektene er lokale eller ikke. * Vi inkluderer ikke fortjenesten ved tomtesalg i ringvirkningsanalysen. Dette er ressursrenten, og kan betraktes som en ren overføring av formue. Inntekter fra hyttebygging, per nybygde hytte. Kilde: Menon og TØI (2011) 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Bygging Tomteklargjøring Fortjeneste Omsetning i regionen Omsetning utenfor regionen 40

Omsetning i millioner kroner BESØKS OG FORBRUKSANALYSE SAMLET ETTERSPØRSELSIMPULS Kraftig etterspørselsimpuls i regionøkonomien fra reiselivet Forbruket fra tilreisende i Møre og Romsdal i 2015 er anslått til om lag 3,1 milliarder kroner. Som det fremgår av figuren til høyre (nederste figur) er overnatting den største forbruksposten for turister i Møre og Romsdal, fulgt av servering og bygg og anlegg. Kultur og opplevelser er den fjerde største enkeltutgiftsposten for turistene i Møre og Romsdal. I følge våre beregninger står cruiseturistene for nesten 30 prosent av den samlede omsetningen innen kultur og opplevelser fra tilreisende turister. Vi ser i kakediagrammet øverst at kommersielle overnattingsgjester og cruiseturister til sammen står for 77 prosent av reiselivsomsetningen. Forbruk tilknyttet fritidsboliger er relativt mindre viktig. 800 700 600 500 400 300 200 100 695 611 467 454 1 % 5 % 3 % Kommersiell overnatting 12 % 12 % Totalt turistforbruk i Møre og Romsdal i 2015. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge, Statistikknett, SSB, TØI og Menon Economics (2017) 428 376 67 % Cruise Hyttebygging Hurtigruten Faste kostnader private fritidsboliger Forbruk private fritidsboliger 33 16 15 41

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 42

RINGVIRKNINGSANALYSE FREMGANGSMÅTE Illustrasjon av ringvirkningsmodellen De økonomiske ringvirkningene av reiselivsaktivitet i Møre og Romsdal blir beregnet som illustrert i figurene til høyre. I det foregående kapitlet fremkommer resultatene av besøks og forbruksanalysen. Resultatene fra dette arbeidet danner grunnlaget for ringvirkningsberegningene. Vi finner at omtrent 3,1 milliarder kroner ble brukt av tilreisende turister i Møre og Romsdal i 2015. Dette forbruket fordeler seg utover en rekke ulike bransjer, som har en tilsvarende rekke ulik fordeling av underleverandører. Tilreisende kommer til Møre og Romsdal Tilreisende kjøper lokale varer og tjenester Overnatting Servering Bedriftene kjøper varer og tjenester fra andre bedrifter Vi anvender SSBs kryssløp for privat næringsliv i Norge, som viser fordelingen av underleveranser for 64 ulike bransjer, en inndeling som dekker alle landets virksomheter, samt importandel for hver bransje. Kryssløpet dekker hele Norge, i betydningen at «importandelen» er andelen av underleveransene som kjøpes inn fra utlandet. I denne analysen ønsker vi å isolere ringvirkningene til Møre og Romsdal, og anser derfor de underleveransene til f.eks. et hotell i Molde som kjøpes inn fra andre deler av landet enn fra virksomheter i Møre og Romsdal som import. I beregningene legger vi til grunn en importandel fra resten av landet og utlandet på 60 prosent. Kun 40 prosent av underleveransene til det gjennomsnittlige foretaket i Møre og Romsdal antas dermed å være kjøpt fra en annen virksomhet i fylket. Transport Opplevelser Varehandel Bygg og anlegg 43

Verdiskaping i millioner kroner RINGVIRKNINGSANALYSE VERDISKAPING Over 490 millioner kroner i ringvirkninger i Møre og Romsdal Forbruket til tilreisende og ringvirkningene fra forbruket anslås å bidra med 1 657 millioner kroner i verdiskaping i Møre og Romsdal i 2015. Som vist i figuren til høyre er det i overnattingsbransjen det blir generert høyest verdiskaping. Gjennom bedriftenes kjøp av ulike innsatsfaktorer får leverandørbedriftene en samlet verdiskaping på 493 millioner kroner, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen i Møre og Romsdal. De 493 millionene fordeler seg på en rekke ulike næringer, inkludert matgrossister og regnskapstjenester. Verdiskapingseffekter av reiselivsaktiviteten i Møre og Romsdal i 2015. Fordelt på sektorer. Tall i mill. kroner. Kilde: Menon (2017) 600 500 400 300 200 100 3 12 13 68 152 187 207 223 300 493 44

Antall sysselsatte RINGVIRKNINGSANALYSE SYSSELSETTING Overnatting og servering har flest reiselivsrelaterte arbeidsplasser Vi beregner at forbruket til de tilreisende i Møre og Romsdal opprettholder 2 543 arbeidsplasser i regionen, direkte. Det er i overnattings og serveringsbransjene det opprettholdes desidert flest arbeidsplasser som følge av reiselivsforbruket. Dette kan skyldes at disse er spesielt arbeidsintensive bransjer. Gjennom kjøp av ulike innsatsfaktorer fra leverandører innad i regionen er det beregnet at det skapes ytterligere 485 arbeidsplasser, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen i Møre og Romsdal. De 485 arbeidsplassene fordeler seg på en rekke ulike næringer og inkluderer alt fra arbeidsplasser hos grossister som restaurantene kjøper fra, til regnskapsførere som jobber for hotellene osv. Sysselsettingseffekter av reiselivsaktiviteten i Møre og Romsdal. Fordelt på sektorer. Kilde: Menon (2017) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 3 6 27 184 229 261 371 690 773 485 45

Avgiftsinntekter, i millioner kroner RINGVIRKNINGSANALYSE KOMMUNALE AVGIFTER Hytteturismen i Møre og Romsdal bidrar også til avgiftsinntekter Totalt anslår vi at eiere av private fritidsboliger (som ikke bor i regionen) betalte om lag 2,6 millioner kroner i kommunale avgifter i 2015. Dette er dels avgifter som er ment å finansiere spesifikke tjenester kommunen leverer til eierne av fritidsboliger som vann og avløp og renovasjon, og dels skatteinntekter med fiskal begrunnelse. Eiendomsskatt og vann og avløpsavgifter står for majoriteten av dette provenyet. Per 2016 hadde 21 av 36 av kommunene i Møre og Romsdal innført eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger (smartepenger.no). Skattesatsen på fritidsboliger varierer fra 2 til 7 promille blant kommunene i fylket. Vi legger til grunn en gjennomsnittlig sats på 2 promille, og legger til grunn gjennomsnittlig salgspris på fritidsboliger i Møre og Romsdal i 2015 (ca. 1 million kroner) som beregningsgrunnlag for skatten. Det gir 2000 kroner i beregnet årlig eiendomsskatt per fritidsbolig. Enkelte avgifter, hhv. parkeringsavgifter og brøyte og skiløypeavgifter, er ikke inkludert i denne fremstillingen. Dette ligger innunder «andre varer og tjenester» i figuren som viser samlet etterspørselsimpuls fra reiselivet i regionen. Det gjøres et skille med vann og kloakkavgifter og eiendomsskatt, som anses som «rene» kommunale avgifter, og overnevnte avgifter, som er betaling for spesifikke tjenester som ikke nødvendigvis leveres av kommunene, men fra private (e.g. grunneiere). Avgiftsinntekter fra fritidsboliger i Møre og Romsdal i 2015 eid utenfor regionen fordelt på type. Kilde: Menon (2017) 12 10 8 6 4 2 Feste eller bygslingsavgift Vann, kloakk, renovasjon og andre avgifter/utgifter Eiendomsskatt 46

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 47

OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Tilreisende turister bidro med 1657 millioner kroner i lokal verdiskaping i 2015 Figuren ved siden av oppsummerer resultatene fra besøks og ringvirkningsanalysen over. Vi ser at tilreisende bidrar med rundt 1657 millioner kroner i verdiskaping i Møre og Romsdal samlet. Dette utgjør cirka 12 prosent av den totale verdiskapingen fra næringslivet i regionen. 1 Verdiskaping 2015= 916 mill. kr. 2 TILREISENDES FORBUK I REISELIVSNÆRINGEN Gjestenes forbruk av varer og tjenester i reiselivsnæringen TILREISENDES FORBRUK I ØVRIGE BRANSJER Reiselivsnæringen Verdiskapingen er størst i bedrifter som defineres som reiselivsnæring (overnatting, servering, opplevelser, transport og formidling), der tilreisende bidrar til en verdiskaping på 916 millioner kroner. Som regnskapsanalysen viste bidrar reiselivsnæringens bedrifter med 2 milliarder kroner i lokal verdiskaping totalt. Dette innebærer at tilreisende står for nær halvparten av aktiviteten til reiselivsnæringen. Verdiskaping 2015= 248 mill. kr. 3 Verdiskaping 2015= 493 mill. kr. Gjestenes forbruk av varer og tjenester utenfor reiselivsnæringen RINGVIRKNINGER AV TILREISENDES FORBRUK Reiselivsnæringens og de komplementære bransjenes kjøp av varer og tjenester fra andre bedrifter i fylket. Komplementære bransjer Underleverandører Total verdiskaping, inklusiv ringvirkninger 2015= 1657 mill. kr. 48

OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker bo og arbeidsmarkedsattraktivitet Verdiskaping fører med seg arbeidsplasser, og aktiviteten fra tilreisende bidrar som vi har sett til over 3000 arbeidsplasser i Møre og Romsdal. Dette utgjør over 3 prosent av sysselsetting i det private næringslivet. I forbruks og ringvirkningsanalysen beregnet vi rundt 1920 arbeidsplasser i reiselivsnæringen basert på aktivitet fra tilreisende, mens regnskapsanalysen viste at det totalt er rundt 5000¹ sysselsatte her. Omtrent 40 prosent av aktiviteten i reiselivsnæringen er altså knyttet til etterspørsel fra tilreisende, noe som innebærer at reiselivet er helt avgjørende for å opprettholde tilbud av restauranter, opplevelser, overnattingsbedrifter, taxi og langdistansetransport som lokalbefolkningen nyter godt av. Aktivitet skapt av tilreisende danner igjen grunnlag for ytterligere arbeidsplasser i regionen, både gjennom forbruket til reiselivsnæringen som vist i ringvirkningsanalysen og gjennom forbruket til de som jobber i næringen. Effekten vil forsterkes gjennom en såkalt konsumeffekt ved at de som bor lokalt tjener mer og dermed har mer penger å bruke i regionen. Videre gjør et mer dynamisk arbeidsmarked at Møre og Romsdal blir mer attraktiv for arbeidstakere, og at flere arbeidstakere har mulighet til å bytte jobb uten å måtte forlate regionen. Et mer dynamisk arbeidsmarked kan også bidra til å forebygge arbeidsledighet og at folk faller utenfor arbeidsmarkedet. Med flere unge arbeidstakere i regionen følger det også flere barn, som vil være viktig opprettholdelse av barnehager og skoler i regionen. Det brede tjenestetilbudet for husholdningene i ulike deler av Møre og Romsdal øker bostedsattraktiviteten. Kort oppsummert bidrar reiselivsnæringen til å opprettholde regionens boog arbeidsmarkedsattraktivitet. ¹5000 er snittet mellom antall ansatte i 2014 og 2015. Bruker snitt pga. omlegging av sysselsettingsstatistikken i 2015. 0 7. 0 7. 2 0 1 7 49

OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker næringslivsattraktivitet Reiselivsnæringen skiller seg fra en del andre næringer lokalt ved at den innebærer tjenesteeksport fra regionen. Eksportrettet virksomhet er viktig for at regioner skal være selvberget og ikke avhengige av offentlige overføringer. Meraktiviteten i Møre og Romsdal som følger av reiselivet bidrar også til at det blir lettere å etablere seg for entreprenører i verdikjedene knyttet til reiseliv og husholdningstjenester. Næringslivet i Møre og Romsdal nyter også godt av bedret infrastruktur for transport og andre infrastrukturforbedringer som følger av reiselivets aktiviteter. I økonomisk faglitteratur fremheves økt konkurranse og synergieffekter mellom de næringsdrivende som produktivitetsstimulerende impulser ved økt økonomisk aktivitet. På den ene siden kan økt konkurranse bidra til at ineffektive selskaper blir utkonkurrert (Melitz 2003), at selskapene blir mer disiplinerte i konkurransen, og at misbruket av markedsmakt blir mindre utbredt. På den andre siden kan synergier i næringslivet oppstå som følge av mer deling av fellesressurser, bedre samsvar i arbeidsmarkedet og læring mellom selskapene (Duranton and Puga 2004). 50

VEDLEGG Referanser Duranton, G., & Puga, D. (2004). MicroFoundations of Urban Agglomeration Economies. National Bureau of Economic Research. Epinion (2014). Turistundersøkelsen Cruise sommeren 2014. Oslo: Innovasjon Norge. Epinion (2015). Turistundersøkelsen oppsummering av sommersesongen 2015. Oslo: Innovasjon Norge. Farstad, E., & Dybedal, P. (2011). Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 TOURIMPACT rapport 4. Oslo: Transportøkonomisk institutt (TØI). Jakobsen, E., Iversen, E., Sandvik, K., & Løge, T. (2015). Verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge utvikling og fremtidspotensial. Oslo: Menon Business Economics. Melitz, M. J. (2003). The Impact of Trade on IntraIndustry Reallocations and Aggregate Industry Productivity. The Econometric Society. Statistisk sentralbyrå: Tabeller over fritidsboliger, konsumprisindeksen m.m. Statistikknett: Tabeller over kommersielle gjestedøgn, hyttebygging og hyttepriser Spesialbestilte forbrukstall fra Epinion 2016 Samtaler med 3 aktører innen overnatting/servering i regionen 51

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 52

VEDLEGG Vedlegg 1: Forbrukstall Tabellen viser gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn fordelt på ulike gjestedøgnssegmenter. For cruise og Hurtigruten vises forbruk per besøk i land. Forbrukstallene er avledet fra forbruksundersøkelsene til Innovasjon Norge (20142016) og til Transportøkonomisk institutt (20052011). For cruisepassasjerer antar vi at 50 prosent av utgiftene til opplevelser i Innovasjon Norges forbrukstall går ut av regionen. Dette begrunnes med at det er store nasjonale cruiseagenter som organiserer mye av turene, og som bare delvis bruker lokale underleverandører. For hotellgjester har vi halvert utgiftene til transport ut fra forbrukstallene vi ellers legger til grunn. Dette er fordi vi antar at mye av disse utgiftene går til flyreiser og annen transport som ikke er lokal. Type overnatting Sesong Overnatting Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Andre utgifter Hotell nordmenn yrke Sommer 834 570 457 165 165 34 15 2 240 Hotell utlendinger yrke Sommer 834 797 408 120 194 33 5 2 391 Hotell nordmenn ferie/fritid Sommer 417 385 129 140 176 64 18 1 329 Hotell utlendinger ferie/fritid Sommer 417 448 217 149 460 121 16 1 828 Camping nordmenn Sommer 314 158 147 50 50 56 7 782 Camping utlendinger Sommer 338 163 228 50 50 85 13 927 Cruise Sommer 103 70 277 205 655 Hurtigruten Sommer 197 197 66 197 894 Hotell nordmenn yrke Vinter 817 570 457 165 165 34 15 2 223 Hotell utlendinger yrke Vinter 817 797 408 120 194 33 5 2 374 Hotell nordmenn ferie/fritid Vinter 409 385 129 140 176 64 18 1 320 Hotell utlendinger ferie/fritid Vinter 409 448 217 149 460 121 16 1 819 Camping nordmenn Vinter 314 158 147 50 50 56 7 782 Camping utlendinger Vinter 338 163 228 50 50 85 13 927 Cruise Vinter 103 70 277 205 655 Hurtigruten Vinter 197 197 66 197 894 Sum 53

VEDLEGG Vedlegg 2: Menons definisjon av reiselivsnæringen Menons reiselivspopulasjon består av bedrifter fra følgende næringskoder. Menon har gjennom mange år kvalitetssikret bransjekodene og fjernet bedrifter som ikke driver reiselivsvirksomhet. Kode Standard for næringsinndeling 2007 Femsifret inndeling. 47241 Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer 49100 Passasjertransport med jernbane 49311 Rutebiltransport i by og forstadsområde 49312 Transport med sporveis og forstadsbane 49320 Drosjebiltransport 49391 Rutebiltransport utenfor by og forstadsområde 49392 Turbiltransport 49393 Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser 50101 Utenriks sjøfart med passasjerer 50102 Innenlandske kystruter med passasjerer 50109 Kysttrafikk ellers med passasjerer 50300 Passasjertransport på elver og innsjøer 51100 Lufttransport med passasjerer 55101 Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant 55102 Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant 55201 Drift av vandrerhjem 55202 Drift av ferieleiligheter 55300 Drift av campingplasser 56101 Drift av restauranter og kafeer 56102 Drift av gatekjøkken 56301 Drift av puber 56309 Drift av barer ellers 59140 Filmframvisning 77210 Utleie og leasing av sports og fritidsutstyr 79110 Reisebyråvirksomhet 79120 Reisearrangørvirksomhet 79901 Turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper 79902 Guider og reiseledere 79903 Opplevelses, arrangements og aktivitetsarrangørvirksomhet 79909 Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted 90012 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst 90020 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet 90040 Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet 91021 Drift av kunst og kunstindustrimuseer 91022 Drift av kulturhistoriske museer 91023 Drift av naturhistoriske museer 91029 Drift av museer ikke nevnt annet sted 91030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter 91040 Drift av botaniske og zoologiske hager og naturreservater 93210 Drift av fornøyelses og temaparker 93291 Opplevelsesaktiviteter 93292 Fritidsetablissement 93299 Fritidsvirksomhet ellers 54

VEDLEGG Vedlegg 3: Regnskapstall i reiselivsbransjene per kommune Ålesund og Sunnmøre (utvikling 20042015 for alle kommunene følger på de neste sidene) Verdiskaping i reiselivsnæringen i 2015, i millioner kroner. Kilde: Menon (2017) Antall ansatte i reiselivsnæringen i 2015. Kilde: Menon (2017) Kommunenavn Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Ålesund 115 62 161 69 37 443 2 % Stranda 71 7 4 35 3 120 8 % Volda 5 95 8 4 6 118 7 % Ørsta 22 2 14 20 6 64 3 % Ulstein 17 0 15 2 20 54 1 % Ørskog 3 46 4 0 0 53 14 % Giske 7 24 20 2 0 52 3 % Herøy (M.R.) 13 15 3 8 4 44 1 % Haram 2 7 16 2 0 29 1 % Sykkylven 1 20 6 1 0 29 1 % Norddal 3 0 1 4 0 9 2 % Hareid 4 1 1 1 0 6 1 % Skodje 5 0 0 0 0 6 1 % Sula 1 1 1 0 0 3 0.2 % Vanylven 0 1 1 2 0 3 0.4 % Stordal 0 0 0 3 0 3 2 % Sande (M.R.) 0 2 0 0 0 3 0.3 % Kommunenavn 55 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Ålesund 372 57 671 181 60 1 341 6 % Stranda 132 14 23 25 3 197 12 % Volda 14 3 36 7 9 69 3 % Ørsta 53 9 45 69 12 188 7 % Ulstein 36 9 65 11 32 153 3 % Ørskog 12 1 23 0 0 36 8 % Giske 26 26 48 9 0 109 10 % Herøy (M.R.) 61 22 21 19 6 129 2 % Haram 9 8 52 7 0 76 2 % Sykkylven 2 1 48 3 0 54 2 % Norddal 8 0 2 13 0 23 5 % Hareid 7 3 6 2 0 18 1 % Skodje 18 6 9 3 0 36 4 % Sula 4 7 7 0 0 18 1 % Vanylven 0 0 8 4 0 12 2 % Stordal 0 0 0 11 0 11 4 % Sande (M.R.) 0 3 4 0 0 7 1 %

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Ålesund Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 500 000 1 600 450 000 400 000 350 000 300 000 1 400 1 200 1 000 250 000 800 200 000 150 000 100 000 50 000 600 400 200 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 56

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Vanylven Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 500 1 000 1 500 14 12 10 8 6 4 2 Transport Servering Opplevelser Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 57

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Sande Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 4 000 10 3 500 3 000 2 500 2 000 9 8 7 6 5 1 500 4 1 000 3 500 500 2 1 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 58

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Herøy Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 50 000 140 45 000 40 000 35 000 120 100 30 000 25 000 20 000 80 60 15 000 10 000 5 000 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 59

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Ulstein Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 80 000 180 70 000 160 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 140 120 100 80 60 40 10 000 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 60

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Hareid Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 7 000 30 6 000 25 5 000 4 000 20 3 000 15 2 000 10 1 000 5 1 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 61

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Volda Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 140 000 250 120 000 100 000 200 80 000 150 60 000 100 40 000 20 000 50 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 62

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Ørsta Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 70 000 200 60 000 50 000 180 160 140 40 000 30 000 120 100 80 20 000 60 10 000 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 63

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Ørskog Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 120 000 250 100 000 200 80 000 60 000 150 40 000 100 20 000 50 20 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 64

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Norddal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 9 000 40 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 35 30 25 20 3 000 15 2 000 10 1 000 1 000 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 65

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Stranda Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 140 000 250 120 000 100 000 200 80 000 150 60 000 100 40 000 20 000 50 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 66

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Stordal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 3 000 2 500 14 12 2 000 1 500 1 000 10 8 6 500 4 500 2 Transport Opplevelser Transport Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 67

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Sykkylven Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 40 000 120 35 000 30 000 100 25 000 80 20 000 60 15 000 10 000 40 5 000 20 5 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 68

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Skodje Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 6 000 40 5 000 35 4 000 3 000 30 25 20 2 000 15 1 000 10 1 000 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 69

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Sula Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 7 000 30 6 000 25 5 000 4 000 20 3 000 15 2 000 10 1 000 5 1 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 70

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Giske Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 60 000 160 50 000 140 40 000 30 000 120 100 80 20 000 60 10 000 40 10 000 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 71

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Haram Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 35 000 30 000 160 140 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 120 100 80 60 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 72

VEDLEGG Vedlegg 4: Regnskapstall i reiselivsbransjene per kommune i Nordmøre og Romsdal (utvikling 20042015 for alle kommunene følger på de neste sidene) Verdiskaping i reiselivsnæringen i 2015, i millioner kroner. Kilde: Menon (2017) Antall ansatte i reiselivsnæringen i 2015. Kilde: Menon (2017) Kommunenavn Transport Servering Overnatting Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Molde 97 35 81 172 7 391 4 % Kristiansund 49 41 64 41 7 202 2 % Sunndal 5 74 8 4 0 92 3 % Rauma 17 22 15 3 0 57 3 % Fræna 3 22 16 4 3 49 4 % Aukra 6 36 1 0 0 44 1 % Averøy 7 17 1 0 0 26 2 % Surnadal 5 1 6 2 1 15 1 % Smøla 5 7 1 1 0 14 2 % Vestnes 6 1 6 1 0 14 1 % Aure 3 8 2 1 0 13 1 % Eide 1 9 1 1 0 12 2 % Halsa 2 0 1 5 0 8 3 % Gjemnes 6 0 0 0 0 6 3 % Nesset 2 2 1 1 0 6 2 % Sandøy 5 1 0 0 0 6 1 % Tingvoll 1 0 4 1 0 5 2 % Rindal 2 0 0 1 0 3 1 % Midsund 1 0 1 0 1 3 1 % Kommunenavn Transport Servering Overnatting Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Molde 228 11 334 199 13 785 8 % Kristiansund 146 90 269 101 9 615 5 % Sunndal 25 2 46 5 3 81 3 % Rauma 42 29 20 11 1 103 6 % Fræna 9 27 54 1 6 97 7 % Aukra 25 30 5 0 0 60 1 % Averøy 22 46 12 0 0 80 6 % Surnadal 103 2 15 5 1 126 5 % Smøla 37 16 6 1 0 60 8 % Vestnes 11 2 20 7 0 40 3 % Aure 6 18 9 5 3 41 3 % Eide 3 11 3 10 0 27 5 % Halsa 12 0 8 6 0 26 10 % Gjemnes 37 0 0 0 0 37 15 % Nesset 9 4 11 2 0 26 9 % Sandøy 14 0 0 0 0 14 2 % Tingvoll 7 0 10 2 0 19 8 % Rindal 11 0 0 2 0 13 5 % Midsund 7 0 3 0 1 11 3 % 73

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Molde Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 1 000 000 1 800 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 74

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Kristiansund Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) 250 000 Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon 900 200 000 800 700 150 000 100 000 50 000 600 500 400 300 200 100 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 75

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Vestnes Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 20 000 60 15 000 50 10 000 5 000 40 30 20 5 000 10 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 76

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Rauma Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 70 000 60 000 140 120 50 000 100 40 000 80 30 000 60 20 000 10 000 10 000 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 77

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Nesset Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 7 000 30 6 000 25 5 000 4 000 20 3 000 15 2 000 10 1 000 5 1 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 78

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Midsund Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 3 500 3 000 2 500 25 20 2 000 15 1 500 1 000 10 500 5 500 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 79

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Sandøy Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 8 000 45 7 000 40 6 000 35 5 000 30 4 000 3 000 2 000 1 000 1 000 25 20 15 10 5 Overnatting Transport Servering Overnatting Transport Servering * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 80

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Aukra Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 50 000 70 45 000 40 000 60 35 000 50 30 000 25 000 20 000 40 30 15 000 10 000 5 000 20 10 5 000 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 81

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Fræna Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 60 000 120 50 000 100 40 000 80 30 000 60 20 000 40 10 000 10 000 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 82

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Eide Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 14 000 12 000 35 30 10 000 25 8 000 20 6 000 15 4 000 2 000 2 000 10 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 83

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Averøy Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 30 000 90 25 000 20 000 80 70 60 15 000 50 10 000 40 30 5 000 20 5 000 10 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 84

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Gjemnes Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 7 000 6 000 5 000 40 35 30 4 000 25 3 000 20 2 000 1 000 1 000 15 10 5 Overnatting Transport Servering Overnatting Transport Servering * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 85

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Tingvoll Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 6 000 30 5 000 25 4 000 20 3 000 15 2 000 10 1 000 1 000 5 Overnatting Servering Opplevelser Overnatting Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 86

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Sunndal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 100 000 200 80 000 180 160 60 000 140 120 40 000 100 80 20 000 60 40 20 000 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 87

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Surnadal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 20 000 140 18 000 16 000 14 000 120 100 12 000 10 000 8 000 80 60 6 000 4 000 2 000 40 20 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 88

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Rindal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 4 000 16 3 500 14 3 000 12 2 500 10 2 000 8 1 500 1 000 500 500 6 4 2 Overnatting Servering Opplevelser Overnatting Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 89

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Halsa Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 9 000 8 000 7 000 30 25 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 20 15 10 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 90

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Smøla Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 16 000 70 14 000 60 12 000 10 000 8 000 50 40 6 000 30 4 000 20 2 000 2 000 10 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 91

Verdiskaping i 1000 kroner Antall ansatte VEDLEGG Aure Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 20042015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 20042015. Kilde: Menon (2017) 18 000 50 16 000 45 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 2 000 40 35 30 25 20 15 10 5 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 92

T I T T E L Undertittel (ett innrykk)