ANATOMI Norsk bruksanvisning Produktnummer: 41605 Bruksanvisningens versjonsnummer: 1.0-1 -
INNLEDNING Dette settet Anatomi 2000 er laget med tanke på barn på ca. 8 år og oppover. Settet gir ved hjelp av lek og forskjellige slags spill en spennende introduksjon til menneskekroppens anatomi her er det virkelig mye å lære. I tillegg vil barna oppøve både tålmodighet og observasjonsevne. Her er det mulig å gjøre sine egne oppdagelser! Dette settet vil kunne bli et viktig springbrett for både for fantasi og kreativitet så vel som for vitenskapelige studier. Joustras produkter er av høy kvalitet og har gjennomgått grundig testing med hensyn til sikkerhet og trygg bruk. Ønsker du mer informasjon om dette settet foreslår vi at du sjekker på http://www.sanovita.no. Her vil du etter hvert finne både oppdateringer og tillegg til dette veiledningsheftet. Spørsmål eller kommentarer vedrørende dette settet? Send en e-mail til sanovita@online.no Vi lover å svare så snart vi kan. Finner du feil eller uklarheter i denne veiledningen er vi takknemlig om du gir oss en kort melding pr. e-post. HVA FØLGER MED DETTE SETTET? En samling knokler som kan bygges sammen til et skjelett En samling med organer som kan monteres sammen i overkropp og mage/underkropp. En plastkropp som er delt i en for og en bakdel. Viser en del av muskelgruppene i kroppen. En liten plate/sokkel til å sette den ferdig monterte kroppen på 3 Illustrerte plansjer med anatomiske illustrasjoner og spill Dette veiledningsheftet (samt et tilsvarende hefte på flere andre europeiske språk). Dette settet inneholder 3 deler med anatomiske enheter som kan monteres sammen: En modell av kroppen/musklene dvs. et plasthylster som er delt i to og har plass til skjelettet og de øvrige organene. Skjelettet Kroppens indre organer I dette heftet er det et stort antall figurer med forklaringer. Du kan gjerne ta ekstra kopier av eller skrive ut illustrasjonene (om du har lastet ned denne som en e-bok). Noen av figurene må du ha lett tilgjengelig om du ønsker å prøve noen av spillene som beskrives bakerst i dette heftet. Dette heftet er også inndelt i tre hoveddeler: Sider med illustrasjoner og forklaringer på hvordan du skal sette den anatomiske modellen sammen. En serie med illustrasjoner med tilhørende forklaringer som viser hvordan menneskekroppen er sammensatt og fungerer. Spill som du kan spille med dine venner. Spillene vil være en inspirasjon til lettere å lære hvor hovedorganene i kroppen sitter og hvordan de ser ut. I tillegg til å gjenkjenne organene i selve spillet vil dette helt sikkert også hjelpe spillerne til å bli bedre kjent med sin egen kropp. Som du kanskje allerede har sett følger det med en liten boks maling og en pensel. Med denne kan du male hår, øyne og øyenbryn på modellen din. Pass på så du ikke får maling i øynene! Ha ikke malingen i munnen! Ikke innhaler gassen fra malingen! - 2 -
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 HVA FØLGER MED DETTE SETTET?...2 INNHOLDSFORTEGNELSE...3 SETTE SAMMEN SKJELETTET...4 SKJELETTET...7 HODET...9 OVERKROPPEN...10 LEMMENE - ARMER OG BEN...11 MUSKLENE...14 FORDØYELSESSYSTEMET...15 BLODOMLØPET...17 LUFTVEIENE...18 URINVEIENE...20 NERVESYSTEMET...21 ENDOKRINSYSTEMET...22 SKJELLETTSPILL...23 ORGANSPILLET...24 LOTTO...25 DOMINO...26 ANATOMI-QUIZ...26 ALFABETISK INDEX...28-3 -
SETTE SAMMEN SKJELETTET Sett sammen skjelettet som vist på figurene 1 10 på denne siden. hull på hver av hælene. 1. Sett hjernen inn i hodeskallen. 2. Sett deretter sammen organene som vist på neste side. Skyv organene opp og inn i brystkassen. De fremre ribbenene kan om nødvendig løsnes når du skyver organene på plass. 3. Sjekk deretter at alle ben og organer har kommet skikkelig på plass. 4. Plasser så hele skjellettet med organene inn i den bakre delen av den delte kroppen. 5. Lukk den igjen med frontdelen. 6. Sett til slutt figuren på plass på sokkelen. Det er to små pinner på sokkelen som passer inn i tilpassede - 4 -
Oppgave: Forsøk å lokalisere alle hoveddelene på kroppen v.h.a. figuren du har satt sammen. Deretter kan du ved hjelp av figuren nedenfor tenke deg at dette er din kropp og så markere navnene på de forskjellige kropssdelene og organene. - 5 -
- 6 -
Hode 1. Kranium (hodeskallen) 2. Fjes Bryst og mage 3. Brystkasse 4. Mage Arm 11. Skulder 12. Arm 13. Albue 14. Underarm 15. Håndledd 16. Hånd Ben 5. Hofte 6. Lår 7. Kne 8. Leg 9. Ankel 10. Fot 17. Knehase 18. Legg 19. Vrist 20. Hæl 21. Tær 22. Fotsåle SKJELETTET Som for alle virveldyr er menneskekroppen bygget opp av knokler som sammen danner skjelettet. Til sammen består skjelettet av 208 knokler fra hode via overkropp, armer og ben til fingertupper og tær. Skjelettet utgjør ca. 1/5 av kroppens vekt. - 7 -
Din modell har bare 20 sett med knokler. Hvert av settene inneholder hele knokkelgrupper. Skjelettfiguren nedenfor og med de nummererte betegnelsene vil hjelpe deg å identifisere de fleste ben og knokkelgruppene i kroppen. Se nøye på hver av knokkelgruppene som følger med i settet ditt. Forsøk å gjenkjenne formen på de forskjellige benene og lær navnene. VISSTE DU AT...? Den eldste kjente stamfaren(-moren) vår er en kvinne. Og at hun kalles LUCY. Forskere oppdaget i Etiopia 1954 veldig gamle skjelettrester faktisk mer enn 40% av benene i kroppen til et menneske. De fant ut at var en kvinne og kalte henne for Lucy. Undersøkelsene som forskerne har gjort tyder på at knoklene er omtrent 3 millioner år gamle. Lucy var sannsynligvis bare rundt 20 år da hun døde. Fram til de fant disse knoklene hadde man kun funnet fragmenter av kjeveben, hodeskaller og lignende fra de elste av menneskets forfedre. - 8 -
1. Kranium 2. Fjes 3. Krageben 4. Brystben 5. Skulderblad 6. Ribbenene 7. Overarmsben 8. Ryggsøylen 9. Bekken 10. Spoleben 11. Albuben 12. Håndrotsknokler 13. Mellomhåndsben 14. Fingerknoklene 15. Lårben 16. Kneskål 17. Skinnebein 18. Leggben 19. TARSALS 20. METATARSALS 21. PHALANGES 22. Skulder 23. Arm 24. Underarm 25. Hofte 26. Håndledd 27. Hånd 28. Fingre 29. Lår 30. Legg 31. Vrist 32. Fotsåle 33. Tær HODET Hodet er sammensatt av to hoveddeler: 1. Kraniet en slags benkasse som er sammensatt av åtte flate ben som nærmest er loddet sammen. De største delene er: Pannebenet som er foran og også inneholder forhøyningen ved øyenbrynene (brynbenet) og hulrommene der øynene sitter. De to issebenene som sitter rett bak pannebenet. De to tinningbenene med hull for hvert sitt øre. Bakhodebenet hvor hodet hviler på den øverste halsvirvelen 2. Ansiktet, som er sammensatt av 14 ben, hvor vi kan gjenkjenne følgende: Nesen eller nesebenet Overkjevebenet - 9 -
Underkjevebenet somer det eneste benet i hodet som kan beveges. Bevegelsene foretas ved hjelp av to ovale knuter tuberklene. Dette er i kjeveleddene som er sammenkoblet i to hulrom i kraniet. 1. Isseben 2. Panneben 3. Isseben 4. Bakhodeben 5. Panneben 6. Brynben 7. Neseben 8. Hulrom (for øye) 9. Overkjeve 10. Isseben 11. Tinningben 12. Bakhodeben 13. Kjeveledd 14. Ørekile 15. underkjeve 16. Panneben 17. Bakhodeben 18. Tinningben 19. Isseben OVERKROPPEN Overkroppen består av en fleksibel akse ryggsøylen som er koblet til 12 par ribben som utgjør en slags kasse nemlig brystkassen. Ryggsøylen er ikke helt rett men kurvet som vist på figuren til høyre. Ryggsøylen er satt sammen av en stabel med mange små knokler. Disse kalles ryggvirvlene (vertebra). Ryggsøylen kan grupperes i fem forskjellige virveltyper: 7 hals./nakkevirvler 12 ryggvirvler som sitter sammen med ribbenene Som d u så vidt kan se av figuren nedenfor gror de 10 øverste ribbenparene sammen i brystbenet mens de to nederste ribbenene ikke gjør det. 5 lumbalvirvler (disse er de største av alle ryggvirvlene) 5 korsbenvirvler, sammenføyd som et eneste ben korsbenet 4 tett sammenføyde virvler som sammen har form som et trekantet ben halebenet - 10 -
Forsøk om du kan gjenkjenne de forskjellige benene eller bengruppene på din egen kropp eller kanskje det er enklere på kroppen til en venn. Bruk gjerne skjelettmodellen for å sammenligne med. Forklaring til figurene: 1. 7 nakkevirvler 6. 7 virkelige ribben 2. 12 ryggvirvler (sammenkoblet med ribbenene) 7. Brystbenet 3. 5 lumbalvirvler 8. 3 falske ribben 4. 5 sammenføyde korsvirvler (korsbenet) 9. 2 falske ribben 5. 4 virvler som sammen utgjør halebenet LEMMENE - ARMER OG BEN Armene er sammensatt av flere ben: Skulderbladet og kragebenet som er koblingen mellom arm og kropp. Disse benene danner sammen skulderen. Overarmsbenet som gjenkjennes ved den runde formen øverst og en utbøyning som gir et lite hulrom nederst. Albueben (Ulna) og spoleben (Radius) som er de to benene i underarmen. Albuebe net er relativt lett å gjenkjenne den øvre enden (albuen) passer inn i hulrommet i overarmsbenet på en slik måte at underarmen forhindres i å bli bøyd bakover. - 11 -
Kjennpå underarmen og merk deg hvordan spolebenet dreier rundt albubenet slik at hånden din kan rotere, f.eks. slik at du kan vri om nøkkelen i en lås. Hånden består av: Håndroten (carpus) som også utgjør håndleddet består av 8 små knokler. Mellomhånden (metacarpus) som er de 5 benene som utgjør selve hånden (1. til 5. metacarpalben). Fingrene (digiti manus eller phalanges). Alle fingrene med unntak av tommelen har tre ben. Tommelen har kun to. Forklaring til figurene: 1. Spoleben 7. Overarmsben 2. Albueben 8. Sploleben 3. Overarmsben (Spolebenet og albuebenet 9. Albueben krysser hverandre når en nøkkel settes i låsen) 4. Nøkkelen er vridd; Spolebenet og albuebenet 10. 8 håndrotsknokler 5. er nå parallelle. Krageben 11. Fingrene 6. Skulderblad 12. 5 Mellomhåndben ( metacarpus) - 12 -
De nedre lemmene bena er også sammensatt av flere store knokler: Bekkenbenet solid festet til korsbenet Lårbenet (femur) er kraftig og lett gjenkjennbart, blant annet på grunn av den karakteristiske toppen der benet peker ut til siden (mot hoften). Kneskålen Skinnebenet og leggbenet til sammen utgjør dette det vi ofte kaller leggbeinene. For lett å kunne gjenkjenne disse senere bør du merke deg at leggbenet (fibula) er mye tynnere enn de fremre skinnebenet. Foten, som er satt sammen av: o Fotroten (tarsus) som består av syv knokler, hvorav den største er hælen o Mellomfoten (metatarsus) 5 eller fotbenet består av knokler o Tærne (phalanges) som igjen består av tærnes grunnfalanger, midtfalanger og endefalanger. For stortåen må vi gjøre ett unntak. Den har kun to knokler (grunnfalang og endefalang) Bruk skjellett modellen til å finne/identifisere de forskjellige knoklene. Forsøk også om du finner noen av knoklene inne i ditt eget ben/fot. o 1. Bekken 2. Lårben 3. 4. Kneskål Leggben 5. 6. 7 fotrotknokler (tarsal) 5 mellomfotsben (metatarsal) 7. Skinneben 8. Tærne (falangene) - 13 -
MUSKLENE Musklene ligger under huden og kan ikke sees direkte. I modellen av kroppen som følger med dette settet er derimot musklene godt synlige. Dette kalles skjellettmusklene fordi de er knyttet til benene på skjelettet. Disse musklene kan bevisst kontrolleres og sikrer at vi er i stand til å stå og gå. Diagrammene på denne og neste side viser alle store muskelgruppene i kroppen. Ved hjelp av disse og plastmodellen kan du finne nærmere ut av hvilke muskler som er i virksomhet i kroppen din. Det fins flere muskler en de som er synlige på plastmodellen. Disse er ikke knyttet til knoklene men til organene (f.eks. mage og tarmmusklene) som sørger for at maten beveger seg rundt i kroppen. Disse kalles hvite muskler du kan ikke kontrollere dem selv de bare gjør jobben sin. Det samme gjelder hjertet, som vi kaller en rød muskel: Hjertet sørger for at blodet hele tiden strømmer gjennom organene og rundt i hele kroppen. Musklene 13. Halsmuskler (store sagtannmuskler) 1. Øyelokk ringformet muskel 14. Ytre skrå bukmuskel (bøyer og dreier overkroppen) 2. Ringformet leppemuskel 15. Skreddermuskelen 3. Deltamuskelen (løfter armen) 16. Muskler som løfter foten i ankelen 4. Den store brystmuskelen (hever armen 17. Muskel som styrer tærnes bevegelser fram og inntil kroppen) 5. 6. Biceps muskler som bøyer armen Den rette bukmuskelen (bøyer overkroppen fram) 18. 19. Halsmuskler Trapesmuskelen 7. Muskel som beveger håndledd og fingre 20. Deltamuskler 8. Muskler som strekker kneet 21. Triceps 9. 10. Muskler som løfter foten nedover i ankelen Musklene i tinningen 22. 23. Muskel som beveger håndledd og fingre Den store setemuskelen 11. Kjevemusklene (styrer kjevens bevegelser) 24. Hasemusklene (baksiden av lårene) 12. Halsmuskler (dreier hodet og bøyer halsen) 25. Legg og hælmuskel 26. Akilles-sene - 14 -
VISSTE DU AT...? Ansiktsmuskelene dvs. de musklene du bruker for å gjøre mimikk med fjeset er skissert på figuren under. For å se hvordan musklene virker så kan du jo ganske enkelt stille deg foran et speil og gjøre mimikk, som for eksempel å se trist ut, smile, være overrasket, tygge tyggegummi, etc.. FORDØYELSESSYSTEMET Fordøyelsessystemet omgjør maten til substanser som kan komme inn i blodstrømmen via veggene i tykktarmen. Fordøyelsen gjør maten tilgjengelig rundt omkring i hele kroppen, som f.eks. i hjernen og musklene. Fordøyelsen foregår ved hjelp av: Fordøyelseskanalen, dvs. matens vei fra munnen gjennom spiserør, magesekk og tarmene. Fordøyelseskjertlene, som tilfører maten forskjellige substanser etter hvert som den passerer igjennom fordøyelseskanalen. Fordøyelseskanalen kan deles inn i: 1. Munnen, med lepper, gummene og tennene, ganen og tungen. I munnen begynner oppdelingen av maten ved at vi tygger den opp i små biter. Spyttet hjelper også til i prosessen med å klargjøre maten for å bli fordøyet. 2. Svelget (farynks) som leder til både spiserør og luftveien til lungene. 3. Spiserøret som er et ca. 25 cm langt rør som bringer maten fra munn til mage. Tiden maten bruker gjennom spiserøret varierer fra 10 til 25 sekunder. 4. Magesekken virker som en slags beholder med plass til ca. 2,5 liter. Her blir maten løst opp til ganske små deler ved hjelp av magesaftene. Maten blir i magesekken i mellom 2 og 8 timer. 5. Fra magesekken går maten over i tynntarmen denne er en 7 8 meter lang slange der maten ved hjelp av spesielle væsker (safter) blir nedbrutt slik at den til slutt er klar for å suges opp via tarmveggene. Maten bruker vanligvis 7 8 timer på sin vei igjennom tynntarmen. I tynntarmens øverste del, tolvfingertarmen blir de viktigste fordøyelsesvæskene, bukspytt (fra bukspyttkjertelen) og galle (fra leveren) tilsatt. 6. Etter at tynntarmen er passert går maten over i tykktarmen som er på omtrent 1,5 meter. Med til tykktarmen hører også blindtarmen. Tykktarmen kan deles i oppadgående, tverr og nedadgående tykktarm sjekk modellen din så ser du hvorfor. Etter denne kommer endetarmen og endetarmsåpningen (anus). Fordøyelsesavfallet bruker ca 15 timer på veien gjennom tykktarm og endetarm før det må ut. I tykktarmen foregår det en ganske kraftig bakteriell virksomhet. Når det til slutt forlater endetarmen, består tarminnholdet stort sett av ufordøyelige matrester og bakterier. Fordøyelseskjertlene består av: 1. Spyttkjertlene i munnen til sammen 3 par. De skiller ut spytt hele tiden. Dersom du får kusma er dette en betennelse av ørespyttkjertlene. 2. Leveren en stor kjertel som produserer galle som mellomlagres i galleblæren. 3. Bukspyttkjertelen skiller ut bukspytt i tolvfingertarmen. Den produserer også en substans som er kjent som hormon (se mer om dette under beskrivelsen av det indresekretoriske endokrine systemet, side 22) - 15 -
VISSTE DU AT...? At det tar mellom 16 og 36 timer fra du spiser maten til den har passert hele fordøyelseskanalen og kommer ut gjennom endetarmsåpningen. Sannsynligvis kommer dagens lunsj ut engang utpå ettermiddagen eller kvelden i morgen. Milten som sitter festet i tolvfingertarmen har egentlig ingen ting med fordøyelsen å gjøre. Den er derimot et reservoar for røde blodlegemer. Fordøyelsessystemet 1. Munn 2. Spiserør 3. Lever 4. Tolvfingertarm 5. Galleblære 6. Tynntarmen 7. Tykktarm 8. Blindtarmen 9. Spyttkjertler (munn) 10. Svelg 11. 12. Magesekk Tolvfingertarm 13. Tverrgående tykktarm 14. Nedadgående tykktarm 15. Endetarm 16. Endetarmsåpning - 16 -
BLODOMLØPET Blodet som pumpes rundt i kroppen ved hjelp av hjertet bringer føde og oksygen til organene (som f.eks. musklene, hjernen, tennene, håret, osv...). Blodet fjerner også karbondioksid og annet avfall fra organene. Hjertet til en voksen mann i ro slår omtrent 75 slag i minuttet. I løpet av et minutt forsyner hjertet hele kroppen med mellom 5 og 6 liter blod. Hvert hjerteslag varer 0,8 sekunder. Arteriene, som er de store blodårene ut fra hjertet grenes av i tynnere og tynnere årer og hvert eneste organ har et tett nettverk av veldig tynne blodårer. Disse kan være så tynne som et hårstrå og det er derfor disse blodårene kalles kapillarer. Kapillarene har en diameter på 8/1000 millimeter (0,008 millimeter). Hvis vi kunne lagt alle kapillarene i kroppen ende til ende ville de blitt en tråd som er 96 000 kilometer lang. Oppgave: Sjekk modellen din og fargelegg de store blodårene på figuren nedenfor med blått og rødt på samme måte som på modellen. Merk deg hvordan de store blodårene går ut fra hjertet og følg dem rundt til de forskjellige delene av kroppen. Hjertet 1. Øvre hulvene 2. Høyre hjerteøre 3. Nedre hulvene 4. Tricuspidalklaffen 5. Høyre ventrikkel 6. Hovedpulsåren 7. Lungearterien 8. Lungevenene 9. Venstre forkammer 10. Aortaklaffen 11. Mitralklaffen 12. Hjertekammerskilleveggen 13. Venstre ventrikkel Blodomløpet 1. Utvendig halsvene 2. kragebensvene 3. 4. Øvre hulvene Lungearterie 5. Levervene 6. Armvene 7. Portåre 8. Nedre hulvene 9. Nyrevene 10. Bekkenvene 11. Lårvene 12. Lunger 13. Magesekk 14. Lever 15. Milt 21. Lungevener - 17 -
16. Nyre 22. Armhulearterie 17. Tarm 23. Leverarterie 18. Halsarterie 24. Nyrearterie 19. Kragebensarterie 25. Bukarterie 20. Store kroppspulsåre 26. Bekkenarterie 27. Lårarterie LUFTVEIENE Luftveiene sørger for utveksling av gasser mellom blodet og luften. Lungene sørger for å gi blodet frisk t oksygen og samtidig fjerne karbondioksid som transporteres tilbake ved hjelp av venene. Luftveiene inkluderer: 1. Nesehulen som får luften via neseborene. 2. Svelget, som er krysset mellom fordøyelseskanalen og luftveiene 3. St rupehodet, med stemmebåndene som gjør at vi kan snakke og synge. VISSTE DU AT...? Når luften forlater lungene og passerer over stemmebåndene kan du lage lyd som kan moduleres ved hjelp av tungen og leppene til forståelige ord og til sang. Når du har en hes røst kommer det av t h d b t ll l ll t k t D 4. Luftrøret som er et nesten sylindrisk rør som går på baksiden av spiserøret. Du kan føle det med fingrene om du kjenner på halsen. Du kjenner også en slags uthevning på halsen. Dette er strupehodet som også ofte kalles adamseplet. 5. Bronkiene, som er avgreining er fra luftrøret. Først splittes luftrøret i to hovedbronkier og deretter i flere avgreininger som går inn i lungene. 6. Lungene, hvor bronkiene avg renes i tynnere og tynnere rør og ender i bitte små blærer de såkalte lungeblærene eller alveolene. Disse blærene har veldig tynne vegger ca. 0, 2 millimeter. VISSTE DU AT...? At det er mer enn 500 millioner lungeblærer (alveoler)! Den samlede overflaten på lungeblærene svarer til et teppe på 200 kvadratmeter! Dette betyr at blod o l ft har et enormt område o møtes å - 18 -
Luftveiene 1. Alveole (Lungeblære) - Åpnet 9. Deler av ribbenene 2. Alveole (Lungeblære) 10. Høyre lungelapper 3. Bronkie (Småbronkier) 11. Lungelappsegmenter 4. Nesen 12. Mellomgulvet 5. Munnhulen 13. Strupehode 6. Pusterøret 14. Svelget 7. Bronkiegren (hovedgren) 15. Spiserøret 8. Høyre lunge 16. Pusterøret 18. Bronkiene 17. Lungesekk 19. Hjertet - 19 -
URINVEIENE Nyrenes oppgave er å filtrere blodet slik at avfallet som bringes tilbake fra organene fjernes fra kroppen i form av urin. Urinveiene består av: 1. Nyrene finner du i hulrom i buken, rett under mellomgulvet, på hver side av ryggsøylen. Venstre nyre er bitte litt høyere enn den høyre. Nyrene filtrerer blodet som kommer tilbake fra dets rundtur i kroppen slik at avfallstoffene skilles ut og blir til urin. 2. En urinleder går fra hver nyre og bringer urinen dråpe for dråpe til urinblæren. 3. Selve urinblæren er en elastisk og kraftig pose som ligger på forsiden av endetarmen. Urinblæren er vanligvis i stand til å romme mellom 0,3 og 0,5 liter urin. 4. Fra blæren går urinen gjennom urinrøret og ut av kroppen Punktene ovenfor gir en kortfattet beskrivelse av hva du ser avbildet på figuren nedenfor. Sjekk figuren og forsøk om du kan finne de samme hovedorganene på den anatomiske modellen i plast. Klarer du å huske navnene på alle delene? VISSTE DU AT...? 1 700 liter blod passerer via nyrene hvert eneste døgn. Nyrene produserer en dråpe urin hvert 20. Binyrene har ingenting å gjøre med urinveisystemet, men hører derimot til de indresekretoriske systemet (endokrinsystemet). Du finner mer informasjon om dette på side 22. Nyrene 1. Bindevevskapsel 2. Småvener ytterste del 3. Rørsystem siste del 4. Nyrebark 5. Arteriol 6. Pyramide 7. Nyrearterie 8. Nyrebekken 9. Nyrevene 10. Urinleder Urinveiene 1. Mellomgulvet 2. Hulvene 3. Binyre 4. Høyre nyre 5. Prostata ( hos gutter) 6. Penis 7. Aorta (stor pulsåre) 8. Nyrea rterie 9. Nyrevene 10. Venstre nyre 11. Venstre urinleder 12. Urinblære 13. Urinrør 14. Urinrørsåpning - 20 -
NERVESYSTEMET Kroppen vår fungerer svært godt som en helhet selv om den er samm ensatt av et stort antall enkeltorganer. Dette er takket være nerv esystemet og hormonkjertlene som også kalles endokrinsystemet (det indresekretoriske systemet). Nervesystemet består av et sett med organer som samarbeider godt for at kroppens funksjoner skal koordineres. Egentlig er nervesystemet bygget opp av to koblede systemer: 1. Sentralnervesystemet, som består av hjernen med lillehjernen og margen. Dette er huset i kraniet samt i benmargen i ryggsøylen. 2. Nervecellene som sitter tett i tett over det meste av kroppen er litt for komplisert til at vi får plass til å beskrive det her. Nervesystemet Encefalon (hjernen) 1. Hjernen 2. Lillehjernen 3. Margen 4. Benmarg 5. Spinalnerve (Ryggmargsnerve) 6. Hoftenerve - 21 -
ENDOKRINSYSTEMET Endokrinsystemet, eller det indresekretoriske systemet består av de indre kjertlene som produserer de substansene som kalles hormoner. Kjertlene er knyttet direkte til blodårene slik at hormonene føres hurtig inn i blodet og påvirker hvordan kroppens organer fungerer. Et eksempel: Når det er noe du frykter begynner hjertet å banke hurtigere og du kjenner kanskje sommerfugler i magen. Dette er et resultat av at en eller flere kjertler skiller ut hormoner som påvirker blant annet hjertet. Figuren nedenfor hjelper deg med å lokalisere de viktigste kjertlene. Du finner dem også på plastmodellen din. Forsøk å lokalisere dem og huske navnene. Sett på merkelapper på kroppen din, så husker du nok! Endokrinsystemet 1. Skjoldbruskkjertelen 2. Baksiden av skjoldbruskkjertelen med biskjoldkjertlene 3. Binyrene 4. Bukspyttkjertelen 5. Kjønnskjertlene Ovarium (jenter) Testikkel (gutter) - 22 -
SKJELLETTSPILL Forberedelser 1. Ta skjelettet helt fra hverandre. 2. Plasser bitene i en boks og riste den godt 3. Legg plakaten med den blå kroppen på bordet 4. Klipp ut de små nummererte kortene med navn på hver knokkel. Legg alle kortene litt til side for plakaten. Merk! Den engelsk/norske oversettelsen finner du på et A4-ark mens du finner diverse andre språk på A3-plansjen hvor det også er avbildet en del organer. Hvordan spille? Du kan spille mot en annen person eller dere kan ha team med f.eks. to på hvert lag. Hver spiller tar etter tur ut en knokkel og gir den til sin motstander. Den andre spilleren må klare å : a) Lokalisere hvor knokkelen eller knokkelgruppen fins på sin egen kropp b) Finne riktig plass på figuren c) Finn kortet med navnet til knokkelen eller knokkelgruppen og plasser dette ved siden av benet på figuren. Og vinneren er... Den som er i stand til å plassere flest mulig knokler og kort riktig. Poengberegningen skal gjøres på følgende måte: Ett noen for hver riktig oppgave a, b, og c. Tell opp når spillet er ferdig ved å sammenligne med diagrammet på neste side. Fargelegg... Skulder- og hofteben GULE Overarmsben og lårben BLÅ Underarm og legg GRØNN Hånd og fot RØD Ryggvirvlene BRUN 1. Øvre del av kraniet (Skallen) 2. Kraniet 3. Ansiktsknoklene 4. Underkjeven 5. Høyre skulderblad 6. Venstre skulderblad 7. Ryggsøyle Ribben (ryggseksjonen) Bekkenben 8. Overarmsben (Høyre) 9. Spoleben (Venstre) Albuben (venstre) 10. Håndknokler (venstre) 11. Lårben (venstre) 12. Kneskjellet (venstre) Skinnebenet (venstre) - 23 -
Leggben (venstre) 13. Fotknoklene (venstre) 14. Kraveben (høyre og venstre) Brystben (vertikaldelen) 15. Overarmsben (Høyre) 16. Spoleben (Høyre) Albuben (høyre) 17. Håndknokler (høyre) 18. Lårben (høyre) 19. Kneskjellet (høyre) Skinnebenet (høyre) Leggben (høyre) 20. Fotknoklene (høyre) ORGANSPILLET Forberedelser 1. Sett organene som tilhører overkroppen på plass i skjelettet og sett det hele på plass som vist på side 4 og utover. 2. Klipp ut alle organene fra overkroppen som du finner på plansjen med alle kortene. 3. Legg alle de utklippede bildene i bunnen av en boks. 4. Legg plansjen med konturene av overkroppen på bordet (rosa kropp). 5. Legg de 16 små kortene med organnavn på ved siden av plansjen. Hvordan spille? Du kan spille mot en annen spiller eller spille i team med f.eks. to på hvert lag. Hver spiller plukker etter tur et av de utklippede organene helst uten å se hva man tar! Organet skal deretter plasseres riktig på figuren på plansjen. Spillerne må også legge delene slik at man viser i hvilken rekkefølge organene ligger dersom det skal være flere oppå hverandre. Deretter tar spilleren det korrekte kortet og legger i riktig rute på figuren. Spillet er ferdig når det ikke er flere organer igjen og alle (forhåpentligvis) er lagt på rett plass på plansjen. Når spillet er ferdig må resultatet sjekkes mot figuren nedenfor. Den spilleren som har gjort feil må returnere de organdelene som er plassert feil. - 24 -
Og vinneren er... Den spilleren som har klart å plassere flest organer korrekt! Fargelegg figuren nedenfor: Blodomløpet Rødt Fordøyelseskanalen Blå Urinveiene Grønn Luftveiene - Rosa 21. Hjernen 22. Luftrør Strupehode Skjoldbrusk Arteriekrumning Lungearterie 23. Høyre lunge med tre lapper 24. Venstre lunge med to lapper 25. Hoved- og småbronkier til venstre lunge. Med alveoler. 27. Hjertet med enden av hulvenen og lungevenene 28. Magesekk 29. Lever og galleblære 30. Milt, Tolvfingertarm og Bukspyttkjertel 31. Tverrdel av tykktarmen 32. Oppadgående og nedadgående tykktarmdeler. 33. Tynntarmene 34. Nyrer (h/v), Binyrer, Urinledere (h/v), Nyrearterier, og vener 35. Endetarm (rectum) 36. Urinblære, kjønnskjertler og urinrør. LOTTO Forberedelser 1. Legg alle knokler og organer i en boks. 2. Sørg for at de blandes godt. 3. Legg kortene numrert fra 1 til 36 på bordet. Hvordan spille? Dere kan være to som spiller mot hverandre. Det kan gjerne være flere spillere enten enkeltvis eller i team. Hver spiller tar ut en ting fra boksen med konkler og organer (trekk uten å se hva man trekker). Motspilleren sjekker at det er riktig v.h.a. de numrerte kortene og figurene side 23 og 24 i dette heftet. Hvis spilleren klarer å si riktig navn på organet eller knokkelen så kan han eller hun beholde dette og det numrerte kortet. Spillet går deretter videre til nestemann. - 25 -
Hvis spilleren ikke husker riktig navn må han legge det organet tilbake i boksen igjen og det er neste spiller som skal trekke en ting. Vinneren er... Den som totalt sett har flest poeng! Og poengene telles ved å summere antall knokler/organer som er oppgitt på kortene spillerne har vunnet. DOMINO Forberedelser B land og fordel de 36 små kortene mellomspillerne. Hvordan spille? Dere kan være to som spiller mot hverandre, eller team på to. Skjelettet og organene i overkroppen skal settes sammen i riktig rekkefølge som vist i figurene på side XX til YY. Du velger selv om du vil starte med skjelettet eller organene. MEN! De enhetene du setter s ammen må settes sammen i samme rekkefølge som vist i figurene. Dette betyr at den spilleren som har spillet kan fortsette så lange han har enheter som skal monteres i angitt rekkefølge. Dersom spilleren ikke har den korrekte delen går spillet videre til den som har den aktuelle delen. Vinneren er... Den spilleren som først er kvitt alle sine kroppsdeler selv om de andre spillerne fortsatt har igjen dele r. ANATOMI-QUIZ Forberedelser Hver spiller skriver opp en liste med et avtalt antall kroppsorganer (f.eks. 10, 15 eller 20 navn). Ha en boks med løse knokler og organer tilgjengelig. Kopie r tabellen på neste side slik av hver spiller har et eksemplar. Hvordan spille? Spillerne leser på tur et navn fra sin liste. Den/de andre spillerne skriver deretter navnet på organet inn på listen under riktig overskrift. Deretter skal den samme spilleren finne det samme organet i boksen. Det bør settes en tidsgrense for hvor lenge man har lov til å lete, f.eks. 1 minutt. Hvis spilleren klarer å finne det innen den avtalte fristen kan det beholdes. Noen av delene til plastmodellen innehold er flere organer. Dersom spilleren trenger et organ på an slik del og den allerede er tatt skal han kreve å få den overlevert fra motspilleren, osv. Spillet kan avsluttes når som helst. Avtal gjerne en varighet på forhånd. Vinneren er... Spilleren(-e) med færrest feil svar i tabellen sin. Dvs. den med flest korrekte svar! Sjekk svarene mot de aktuelle sidene i dette heftet eller i forhold til den alfabetiske listen (indexen) bakerst i heftet. Antall enheter som er samlet opp gir ett poeng hver. Vinneren er den med den største poengsummen. KANALER OG SYSTEMER Skjelett Muskler Fordøyelse Blodomløp - 26 -
KANALER OG SYSTEMER Luftveiene Urinveiene Nervesystemet Endokrinesystemet - 27 -
ALFABETISK INDEX Brystkasse... 7 Kranium...7 brystkassen... 4 ribben...4 Fordøyelsessystemet... 16 skjelett...2 hodeskallen... 4 skjelettet...8 knokkel...... 2, 8 Skulder...7-28 -