Kompetansesenter for havenergi på Runde

Runde miilljjøsenter RAPPORT NR 1/2009 Kompetansesenter for havenergi på Runde Rapport frå forprosjekt våren 2009 Førebels versjon, diskusjonsgrunnlag

Runde miljøsenter RAPPORT 6096 Runde Tittel Kompetansesenter for havenergi på Runde Rapport frå forprosjekt våren 2009 Førebels versjon, diskusjonsgrunnlag Forfattar Lars G Golmen Rapport-nr 01/2009 Prosjektnr. Undernr. RMS 26/2008 Fagområde Energi Geografisk område Møre og Romsdal Dato Juni 2009 Sider Distribusjon Begrensa Trykt Pris Oppdragsgjevarar Herøy kommune, Møre og Romsdal Fylke, Rolls-Royce Marine, Tussa kraft AS, Vattenfall AB Oppdragsreferanse Samandrag Rapporten omhandlar resultat frå eit forprosjekt våren 2009 for å vurdere grunnlaget for etablering av regionalt kompetansesenter for havenergi på øya Runde på Sunnmøre, i tilknyting til Runde miljøsenter. Runde har ein del naturlege føremoner når det gjeld ressursgrunnlaget, og har alt i gong havenergiprosjekt. Eit framtidig kompetansenter på Runde er tenkt å skulle ivareta samfunnsmessige behov for opplæring og informasjon retta mot ulike målgrupper som skuleverket og offentlege etatar, samt offentlege og private organisasjonar m.m. Næringslivet og industrien har også behov for kompetanse innan fagormrådet. Det er tenkt på brukarar Møre og Romsdal Fylke spesielt, men senteret vil lett kunne utvikle ein nasjonalt og internasjonal profil etter kvart. I rapporten er det føreslege kva aktivitetar og installasjonar kompetansenteret bør innehalde. Senteret kan organiserast som eit eige aksjeselskap, som leiger areal og ein del ressursar av Runde miljøsenter og andre, etter behov. Aktuelle brukarar og målgrupper er sirkla inn, og arealbehov, budsjett og finansiering er vurdert. Rapporten konkluderer med at Runde vil kunne vere med å dekke både samfunnets og industriens behov for kompetanse innafor fagfeltet. Det er behov for finansiell støtte speselt i oppstartsfasen for å få senteret etablert, og det offentlege må her inn for å dekke utgifter knytt til aktivitetane, særskilt dei for skuleverket og forvaltinga. Nokre år fram vil kompetansesenterets inntening vere stor nok til å dekke størstedelen av driftsutgiftene. Kompetansesenteret vil sjølv utvikle eigne aktivitetar og spisskompetanse som kan selgast mot næringsliv og forskingsinstitusjonar og som vil representere driftsinntekt. Rapporten tilrår at ein går vidare med planlegginga for etablering av kompetansesenteret på Rundemed tilsetjingar og oppstart tidleg i 2010. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Runde 1. Runde island 2. Havenergi 2. Ocean energy 3. Kompetansesenter 3. Competence centre 4. Runde miljøsenter 4. Runde environmental centre Lars G Golmen Prosjektleiar

Kompetansesenter for havenergi på Runde Rapport frå forprosjekt våren 2009 Førebels versjon, diskusjonsgrunnlag Juni 2009 Forsidefoto: Knut Werner Alsen.

Føreord Prosjektet var fullfinansiert i slutten av november 2008, med bidrag frå Herøy kommune, Tussa, Fylket, Vattenfall og Rolls-Royce. Arbeidet med prosjektet kom formelt i gong i januar 2009. Det har vore halde fleire møter undervegs, inkludert to møter i prosjekt/styringsgruppa som bestod av: Arthur Almestad, for Norges forskningsråd Arild Næss, for ENERGUIDE AS Einar Oterholm, for Møre og Romsdal Fylke Jose Silva, for Vattenfall Knut W. Alsen, Jets/Ecomotive Leif Vartdal, for Rolls-Royce Nils Roar Hareide, for Runde miljøsenter Paul-Rune Ingebriktsen, ENØK-senteret Ørsta (på vegne av Tussa) Tor Sindre Steinsvik, for Herøy kommune Einar Oterholm frå Møre og Romsdal Fylke, Energiregion Møre, var initativtakar til prosjektet og den som i mest grad har representert oppdragsgjevarane sine interesser og bidrege med innspel undervegs. Hos Runde Miljøsenter bidrog Liesbeth ten Kate, Anne Lise Chapman og Nils R. Hareide med innspel. ENERGUIDE as i Kristiansund (Arild Næss, Per Oterholm) bistod på møter og med kommentarar til det første rapportutkastet. Rapporten er å sjå på som eit arbeidsdokument som skal oppdaterast etterkvart som nye innspel og moment kjem på plass. Takk til alle nemnde og til alle andre som har bistått med råd og vink undervegs. Og sist men ikkje minst, takk til sponsorane av forprosjektet. Runde, juni 2009 Lars G. Golmen

Innhald Samandrag 7 Summary 8 1. Innleiing 9 1.1 Bakgrunnen for prosjektet 9 1.2 Kvifor Runde? 10 1.3 Fylkets forslag, 2008 11 1.4 Finansiering og gjennomføring av forprosjektet 11 1.5 Organisering av forprosjektet 13 1.6 Kort omtale av Runde miljøsenter 13 1.7 RMS og miljøinformasjon 14 1.8 Kafe, møter, overnatting ved RMS 16 2. Havenergitema i kompetansesenteret 18 2.1.1 Bølgjeenergi 18 2.1.2 Energi frå tidvatnet 19 2.1.3 Osmosekraft 19 2.1.4 Energi frå havsedimenta 19 2.1.5 OTEC 20 2.1.6 Diffusjonspumping 21 2.1.7 Varmepumper 21 2.1.8 Marin bioenergi 22 2.1.9 Oppkopling på el-nettet 22 3. Konkret innhald i kompetansesenteret 23 3.1 Fylkets føringar 23 3.2 Utnytte naturlege fortrinn 24 3.3 Nytte eksisterande kompetanse 24 3.3.1 Døme: Kompetanse hos Rolls-Royce Marine 25 3.4 Eksisterande/planlagt infrastruktur 26 3.4.1 Runde miljøsenter sitt bygg og uteareal 27 3.4.2 Skulebygget på Runde 28 3.4.3 Verstasjonen på Runde 28 3.4.4 Litteratur, bibliotek, leseplass 28 3.5 Nye element og installasjonar 28 3.6 Andre energikjelder og tema med mogleg relevans 28 3.6.1 Vind og vindkraft 28 3.6.2 Måleteknologi i sbm havenergi 29 3.6.3 Modellering og simulering 29 3.6.4 Organisasjonsarbeid, nettverksbygging 29

3.6.5 Avfall/bioenergi 30 3.6.6 Lagring av CO 2 (norsk miljøvenleg energi satsing) 30 3.6.7 Metanhydrat frå havbotnen 30 3.6.8 Den regionale og globale energiutfordringa 30 3.6.9 Vitensenter 30 3.6.10 Newtonrom 31 3.7 Nye, utradisjonelle verkemiddel 31 3.8 Formidling, sal og marknadsføring 31 4. Målgrupper og naudsynt kompetanse 32 4.1 Aktuelle målgrupper 32 Målgrupper; Fylkets føringar 33 4.2 Skuleverket 33 4.2.1 Grunnskulen 33 4.2.2 Vidaregåande 34 4.2.3 Høgskular og universitet (Norge) 34 4.2.4 Industri 34 4.2.5 Byggenæringa, forhandlarar, konsultentbransjen 35 4.2.6 Kommunal/off. forvalting 35 4.2.7 Lag og organisasjonar 35 4.2.8 Turistar 35 4.2.9 Norden og øvrig utland 35 4.3 Behov for kompetanse/personale i senteret 36 5. Økonomi, finansiering og organisering 37 5.1 Etablerings- og driftsutgifter 37 5.1.1 Investering og driftsbudsjett 38 5.2 Finansiering 39 5.3 Risiko, konkurranse 40 5.4 Organisering 40 5.5 Namn på kompetansesenteret 41 5.6 Vidare arbeid og etablering 41 Vedlegg A. Fylkets planer, 2008 42 Vedlegg B. Møter og reiser i prosjektet 48 Vedlegg C. Neste generasjon havbruk 49

Samandrag Møre og Romsdal Fylke har teke initiativ til å få utgreidd etablering av regionale kompetansesentra for fornybar energi i fylket. Runde er kandidat for å få eit senter for havenergi, og i prosjektet som foreliggande rapport skildrar, er marknaden, planer og ulike alternativ for utvikling av eit slikt senter vurdert. Tiltaket er ein del av Energiregion Møre programmet, som har som formål å sikre forsyninga av elektrisk energi, auke bruken av fornybare energikjelder og arbeide for at Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvennleg energi. Runde miljøsenter (RMS) arbeider allereie med havenergi gjennom rådgjeving og konsulentoppdrag og NVE godkjende nyleg ein testlokalitet for bølgjeenergi ved øya. RMS har store industrielle samarbeidspartnarar og medeigarar som er både regionalt og internasjonalt retta og som utviklar og produserer maritim miljøteknologi og også produkt til havenergimarknaden. Kombinasjonen mellom natur og ressursar ved Runde, RMS sin eksistens med nybygget og den eksisterande strategien retta mot havenergi, og kompetansen som patnarane representerer, tilseier at grunnlaget alt eksisterer for å etablere eit kompetansesenter på øya som vil stette Fylkets målsetting. I tillegg til å bygge opp andres kompetanse, må eit kompetansesenter inneha og konstant vidareutvikle eigen kompetanse og dei utstillingar og produkt som finst der. Fagområdet er i rask utvikling og dette krev ei dynamisk organisering og tilpassing både til marknad og brukarar. Senteret vil leige inn spesialkompetanse der det ikkje dekkjer feltet sjølv. Stikkord for senteret er kvalitet i alle ledd, kompetanse på internasjonalt nivå, og samsundes ei regional forankring som ivaretek behova for informasjon og kompetanse både hjå industrien, forvaltninga og i utdanning/skuleverk. Senteret vil få eit breidt retta tilbodsspekter, der også alminneleg publikum, inklusive turistane på Runde, kan få informasjon og inspirasjon til å tenke fornybart og berekraft i det heile. Rapporten gjennomgår aktuelle tema innafor havenergi som kan ivaretakast på Runde. Bølgjeenergi åleine utgjer eit stort og fascinerande felt, veleigna for formidling og eksperimentering for yngre årsklasser og spesialkurs for studentar og vidarekomne. Andre tema er tideenergi og termisk havenergi, inkludert sjøvassbaserte varmepumper. Korleis få til funksjonell kopling til el-nettet er eit anna viktig tema. Senteret må tilby eit spekter av produkt som spenner frå passiv individuell informasjon på internet og gjennom plansjar og utstillingar, via kurs og gruppeopplegg til interaktive montasjar, deltaking i feltutprøving, målingar og eksperiment. Kompetansesenteret kan i tillegg ivareta det offentlege sitt behov for formidling, sekretariatsarbeid, samt reine konsulentoppdrag, alt dette for å sikre ei heilårs og økonomisk sett forsvarleg drift. Aktuelle brukargrupper spenner frå grunnskule via alminneleg publikum til vidaregåande utdanning og universitet, over til spesialistar blant utviklarar og produsentar i industrien. Marknaden for senteret vil vere både regional, nasjonal og internasjonal.det er skissert ei framdriftsplan og etableringsplan som inkluderer formell etablering primo 2010, og tilsetting av ein person på fulltid 1. kvartal 2010, og med oppstart av drift sommaren 2010. Vidare er det skissert gradvis og kontrolert ekspansjon fram mot 3-4 tilsette om 3 år. Omsettinga vil første året ligge på 1.2 mill kr, aukande til 3-4 mill kr etter tre år. Det er diskutert ein modell for organiseringa der ein byrjar aktiviteten som eit prosjekt under RMS, og så etablerer eit aksjeselskap i løpet av første driftsår, så snart ein fått noko erfaring og sikra aksjonærar som inkluderer det offentlege/fylket. På sikt kan selskapet evt. omdannast til ei stifting. 7

Summary Title: A new competence centre for ocean energies at Runde island Year: 2009 Author: Lars G. Golmen Source: Runde environmental centre, Norway, http://www.rundecentre.no Plans are being developed to establish a regional competence centre for ocean energies on the island Runde on the Norwegian west coast. The present report gives an outline of the plans for this. Runde environmental centre (REC) was given the task to conduct a prestudy during January-June 2009, from which this report emerges. The study was funded by the County Møre og Romsdal, Herøy Municipality and the companies Rolls-Royce Marine, Vattenfall and Tussa kraft. In June 2009, the new building of the Runde Environmental Centre (REC) in Norway was opened. The new centre is expected to stimulate both the local maritime industry and people in general to think in terms of renewable energy, environment and sustainability, and help to raise the public awareness on the issue. REC already provides services and infrastructure to customers from academia, industry, public institutions and interested individuals. The centre s personnel includes marine scientists from junior to senior/phd level who also conduct their own research and development work, as well as environmental monitoring. This also implies that REC is a candidate to host or coordinate the competence centre, or at least to play a major role in the start-up process. Runde is known for its bird life, and the diverse flora and fauna attracts thousands of visitors annually. Moreover, the wave climate off Runde is the harshest along the entire Norwegian coast, and on that background the centre has already received approval for an exposed test site for wave energy devices, including a cable connection to the local grid. This already provides facilities as well as many potential users of the competence centre which will accomodate demo models, field test facilities, competence and educational services in this expanding field, offering it to industry and specialists as well as to schools, the public, and to university students. The competence centre has in it s vision to work to engage industry into developing ocean renewable products and services further, and to serve the public in terms of information and education. The share holders of REC, such as Rolls-Royce, Marin Teknikk AS and Jets AS represent important branches of the regional and international maritime industry that optimally match the expertise of ship operators that represent another segment among the shareholders. The new 6 mill building of REC extends over approximately 2,000 m 2, and is divided into three main components, i.e. the visitor centre, the accommodation component in 8 apartments, and the office and laboratory component. REC thus is suitable for handling much of the locistics that a competence centre will require. It is built to highest standards regarding energy control and conservation, and it complies with the State energy agency ENOVA s pilot facility standards. Provided sufficient funding is granted in 2009, the competence centre for ocean energies will be opened in 2010 and will occupy part of the REC building space but will also have outdoor models and demo plants operating in the sea nearby for training and trials. The centre will also disseminate information about the energy supply situation and renewable ocean energies in all spatial contexts, i.e. from global to local scales. It is proposed that the competence centre be organised as a limited company and with a staff of 1-2 persons at start-up, and 3-4 persons within 3 years. The REC website has more information about REC in general: http://www.rundecentre.no 8

1. Innleiing Møre og Romsdal fylke gjorde i 2008 vedtak om oppstart av arbeid for å få vurdert moglegheitene for etablering av kompetansesentra for fornybar energi på h.h.v. Runde (havenergi), Smøla (vind) og Tingvoll (bio og sol). Foreliggande rapport presenterer resultat og tilrådingar frå prosjektet som gjeld Runde. 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Møre og Romsdal kan vente eit underskot på elektrisk energi i nær framtid dersom naudsynte tiltak ikkje blir sett i verk. Samstundes aukar etterspurnaden etter energi av høg kvalitet både nasjonalt og globalt, mens olje/gass reservane minkar og oljeprisen stig. I lys av denne situasjonen har Fylket nyleg etablert programmet "Energiregion Møre", med mål å sikre tilstrekkeleg tilgong av energi, samt auke bruken av gass og fornybar energi innafor ei berekraftig ramme. Progammet blir administrert av regional- og næringsavdelinga, og er forankra i dei rullerande planene for regional utvikling (RUP). Hovudmåla til energiprogrammet Energiregion Møre som vart vedteke i fylkesutvalet 27.02.2006, er å sikre forsyninga av elektrisk energi auke bruken av fornybare energikjelder og gass innafor ramma av ei berekraftig utvikling arbeide for at Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvennleg energi. På møtet den 30.05.2006 vedtok Fylkesutvalet i tillegg: Statusen som pilotfylke bør føre til at det blir oppretta regionalt / nasjonalt / internasjonalt senter for berekraftig energibruk i Møre og Romsdal. Det ligg føre vedtak (Fylkestinget juni 2008) om å støtte forprosjekta på dei tre stadane økonomisk, og vidare er det gjort intensjonsvedtak i Fylket om å bidra vidare inn i driftsfasen. Figur 1. Møre og Romsdal har eit betydeleg potensiale når det gjeld utnytting av bølgje-energien. Figuren syner berekna statistikk for bølgjehøgd (Hs-signifikant bølgjehøgd) utaskærs langs norskekysten (Fugro/Oceanor 2006), der området langs Møre, 62-64 o N, har dei høgaste verdiane. 9

Smøla har bygd opp aktiviterar rundt vindparken der og har fleire års erfaring med kursing m.m. Såleis ligg Smøla noko føre dei to andre stadane når det gjeld grunnlaget for eit kompetansesenter. Tingvoll har hatt, og har, aktivitetar knytt opptil bioenergi knytt til landbruk og industriavfall. Runde har i gong prosjekt tilknytt bølgjeenergi m.m. og NVE alt nyleg godkjend ein testlokalitet for bølgeenergi der. Alle tre stadane har m.a.o. alt eit grunnlag som det kan byggjast vidare på. For øvrig vil form og innhald på kvar stad måtte tilpassast aktuelt tema, naturtilhøva og ressursgrunnlaget på staden, infrastruktur, lokale samarbeidspartnarar og andre lokale faktorar. 1.2 Kvifor Runde? Runde miljøsenter (RMS) har som visjon og satsingsfelt å arbeide med - og promotere fornybar energi, særskilt energi frå havet. RMS har for øvrig for fleire år sidan formulert strategiar og målsettingar som også delvis vil dekkje aktivitetane i eit kompetansesenter: 1. Runde miljøsenter skal arbeide med og utnytte fornybare energikjelder, samt drive FoU knytt til annan miljøteknologi inkludert CO 2 lagring. 2. RMS vil kunne bidra på begge desse tema under Fylkets program (RUP) på energi og olje/gass, som lekk i kompetanseoppbygging og spreiing av informasjon m.v. 3. RMS forventar at ei satsing på fornybar energi kan støttast økonomisk frå det offentlege, jamfør fylkes- og statlege intensjonar, Soria-Moria erklæringa m.m. 4. Investorane i bygget (Runde miljøbygg AS) frå maritim næring arbeider til dagleg med miljøteknologi og fornybar energi/energisparing i ulike samanhengar. Dette nettverket vil kunne vere interessant også for Fylkets satsing på fornybar energi. 5. RMS vil kunne ta på seg offentlege oppgåver knytt til undervising og kursing om fornybar energi. Dette krev særskild tilpassing og tilrettelegging i bygget. Eit prosjekt som senteret gjennomførte i 2007 på oppdrag frå Fylket stadfesta at her er eit betydeleg potensiale for utnytting av bølgjeenergi og delvis også tideenergi. Figur 1 (frå den studien) syner fordelinga for bølgjehøgder langs norskekysten, med dei høgste verdiane utanfor Møre. Figur 2 syner forslag til praktisk lokalisering av anleggsklynger i ein oppstartsfase. Figur 2. Forslag til lokalisering av havenergiklynger langs kysten av Møre og Romsdal, med plassering både kystnært og lenger ut (ca 6 n. mil av land). Produksjonen vil kunne gje 1-2 TWh/år. Frå potensialstudien for havenergi v/rms, (2007). 10

RMS har frå før eit godt utvikla internasjonalt kontaktnettverk når det gjeld havenergi og senteret er knytt til foreiningar og organisasjonar som arbeider med havenergi, m.a. bølgjeenergi gjennom IEA- OES samansluttinga, og vil kunne ta på seg rolle som regionalt/nasjonalt sekretariat for vidare utvikling og informasjonsspreiing. Praktisk samarbeid med industri og energisektoren i fylket er eit anna interessant område som det blir arbeidd med framover på Runde. Stiftarane av Runde miljøsenter har alt ein del erfaring med slik teknologi; bølgjemåling og bølgjeenergi, varmepumper mot sjø og termisk energi m.m. Med RMS sitt nybygg (Figur 4) no ferdig ligg alt til rette for å fase inn og auke arbeidet med havnergi på Runde. Figur 3. Den godkjende testlokaliteten for bølgjeenergi ved Runde. 1.3 Fylkets forslag, 2008 Saksinnstillinga er synt i Vedlegg A. Vi har teke med nokre utdrag som omhandlar Runde her, som har særskild relevans for foreliggande prosjekt/rapport. Fylket ønska at rapportane frå forprosjekta for kvar stad vart ferdig til juni 2009, slik at dei kan få bli med inn i budsjettdiskusjonane for 2010, hausten 2009. 1.4 Finansiering og gjennomføring av forprosjektet Prosjektet starta opp i byrjinga av 2009. Fylket hadde i utganspunktet stilt til utsikt å dekke inntil 25% av prosjektkostnadane for kvar av dei tre kandidat-lokalitetane. Dette vart tilkjennegitt sommaren 2008. Utfordringa for RMS og dei andre var då å få finansiert opp resten av prosjektet gjennom naudsynte bidrag frå andre. I forkant av oppstart måtte difor RMS legge ned eit betydeleg arbeid for å få med andre sponsorar og sikre finansiering, sidan dette omhandla eit nytt tiltak her. Tilleggsfinansieringa kom på plass utover hausten 2008. 11

Det skal gjevast informasjon og kursing/opplæring om viktige grunnkunnskapar som energibruk generelt kva berekraftig energibruk omfattar korleis ein best mogleg kan utnytte dei ulike energikjeldene og energiberarane konsekvensar ved bruk av dei ulike energikjeldene og energiberarane moglege vegar inn i ei berekraftig energiframtid Oppgåvene til dei ulike sentera vil vere litt ulike, men felles for alle vil vere å samle, bygge opp og koordinere kompetanse tilby oppdatert og tilpassa informasjon og kompetanseheving for ulike målgrupper tilby opplevingar i tilknyting til dei aktuelle fagområda sine bli ein naturleg del av eit størst mogleg nettverk på fagområda sine inspirere og stimulere interessa for realfag hos alle, men særleg hos dei yngre. Dei viktigaste målgruppene vil vere politikarar og administrasjon i kommunar og fylkeskommunar utbyggarar, entreprenørar, rørleggarar skogeigarar, bønder etc media skolen, både elevar og lærarar publikum generelt, turistar. Diagrammet nedanfor skisserer framdrift og aktivitetar frå hausten 2008 og fram til sommaren 2009. Det er forventa ein viss aktivitet vidare framover sommaren og hausten, i sbm. at Fylket skal førebu saka for Fylkesutval/Fylkestinget for handsaming og vedtak hausten 2009. RMS vil sjøl arbeide parallelt med dette for å finne finansiering for deler av den planlagde aktiviteten. 2008 2009 Ativitet/milestolpe Nov-des Jan Feb Mar Apr Mai Arbeid/møter med sponsorar; finansiering xxx Innl. arbeid med planlegging forprosjekt xxxxx Minimum finansiering sikra X Detaljplanlegging av forposjektet Xxxxx Oppstartsmøte x Besøk i Brussel, Energy Week x Møter i referanse/arbeidsgruppa M1 Arbeid og studiar, kvar især xxxxx Xxx Møte med Tingvoll og Smøla x Analyse integrering i bygg og infosenter xxx xxx Bedriftsbesøk, Danmark m.m. x x x Arbeidsmøte M2 Integrering med C2C og andre prosjekt xx Ferdig analyse og rapport (utkast) x Framlegging av resultat for Fylket og andre x Finpuss, slutt forprosjekt, oppstart Fase 2 12

1.5 Organisering av forprosjektet Prosjektet hadde ei relativt knapp tidsramme slik at det vart lagt opp til ein kompakt og lettstyrt organisasjon for å få det gjennomført. Det var oppretta ei prosjekt/styringsgruppe i første rekkje med deltakarar frå sponsorane samt nokre andre instansar (sjå føreordet). Norges forskingsråd (NFR) etablerte frå 2009 eigen representasjon i Møre og Romsdal gjennom Arthur Almestad. Det var difor naturleg å invitere han inn i gruppa, sidan NFR har eit fokus på m.a. det med fremjing av realfag og fornybar energi. Fylkets representant, Einar Oterholm, er hos sponsorane som har vore mest aktiv under oppfølgjinga av prosjektet, mens dei andre sponsorane i varierande grad har gitt innspel. Det har vore to samlingar av gruppa, begge på Runde. For øvrig har korrespondanse og kontakt gått via epost og telefon undervegs. Møter med/mellom individuelle har vore arrangert etter behov. Ei liste over møter er teke med i Vedlegg B. 1.6 Kort omtale av Runde miljøsenter Runde miljøsenter (RMS) vart etablert i 2004 som eit privat aksjeselskap med kontor på Runde på Sunnmøre. Etableringa var basert på privat initiativ, utan føringar frå det offentlege. Grunnlaget for ideen var den openberre mangelen på lokal miljøformasjon om øya og særskilt fuglefredingsområdet, noko som i utgangspunktet skal vere det offentlege sitt ansvar. Initiativtakarane såg også eit potensiale til å skape aktivitet og arbeidsplassar tufta på andre element i naturmiljøet og ressursane på/rundt øya. Det nye bygget til senteret (Figur 4) på ca 2000 m 2 stod ferdig våren 2009, og inneheld kontor, laboratorie, info-senter, kafe, møterom/auditorium og leiligheiter for overnatting for ca 40 personar. Miljøsenteret stettar m.a.o. allereie fleire av dei krava til infrastruktur som Fylket har skissert i sine føringar. Byggekostnaden på 45 Mill NOK er stort sett dekt av av private innskot og aksjekapital, med ca 4% offentleg tilskot, frå h.h.v. Herøy kommune og Møre og Romsdal Fylke. Resten av byggesummen er førebels lånefinansiert, men med sikte på å få mest mogleg av lånet konvertert til tilskot eller aksjekapital. Bygget har for øvrig særskilde kvalitetar når det gjeld energisparing og har fått status som eit ENOVA Forbildeprosjekt, noko som også kan vere eit interessant aktiva i eit kompetansesenter for fornybar energi. RMS ønskjer å bidra til ivaretaking av lokale og regionale interesser knytt til havmiljøet rundt Runde, som er svært artsrikt og som er lokalitet for flere store fiskeri, m.a. sild og torsk. Fuglefjellet på Runde er godt kjent og RMS ønskjer å assistere tilreisande ornitologar i tillegg til dei mange andre forskarane og studentar som kvart år kjem til øya. I informasjonsavdelinga vil aktuelle forskningstema bli framvist for publikum, og det er eit mål at forskarar legg igjen informasjon om kva dei gjer på Runde. Ved at dette kan bli formidla i senteret vil fleire få kjennskap til og nytte av overvakinga og forskinga. Hittil er det kun sporadiske fragment av informasjon om fagleg aktivitet og miljøovervaking som ligg att på øya. Datainnsamling og systematisering samt formidling blir såleis sentrale deler av aktiviteten i miljøsenteret. 13

Figur 4. Runde miljøsenter, 2009. Foto: Knut Werner Alsen. RMS har våren 2009 seks fast tilsette, og dette talet vil auke gradvis i løpet av dei komande to åra. Ved senteret er det i tillegg fleire gjesteforskarar og utvekslingsstudentar på korttidsopphald (vekermånadar) og NIVA har etablert kontor med to havforskarar på plass våren 2009. RMS sin prosjektportefølje tel p.t. om lag 25 prosjekt, finansiert av EU, departement/direktorat, Fylket, kommunen, industri m.m. For øvrig skal senteret bistå besøkande og institusjonar med grunnlagsdata og lokalkunnskap, logistikk, båt, prøvetaking m.m. etter behov/ønske. Den foregåande omtalen av miljøsenteret og Runde for øvrig bør indikere at det praktisk sett ligg godt rette for å etablere eit kompetansesenter for fornybar energi/havenergi på Runde. 1.7 RMS og miljøinformasjon RMS skal innehalde ei avdeling for miljøinformasjon, med utstillingar, montasjar, tavler, modellar o.l. Denne avdelinga vil okkupere deler av arealet i midt-seksjonen (Figur 5), både 1. og 2. etasje. I 2. etasje er det eit stort rom i bakkant utan vindauge, som eignar seg for montasjar og animasjonar der ein kan nytte dynamisk/interaktiv lyssetting som verkemiddel i formidlinga. Arbeid med utstillingsdelen kom i gong alt i 2004, som del av oppfølgjinga av ein nordisk workshop på Runde i mai det året omhandlande planene for RMS (sjå rapporten frå workshopen på www.rundecentre.no). 14

Figur 5. Runde miljøsenter med plasseringa av ulike aktivitetar, som skal fordelst på to etasjar. Fløyen til høgre huser kontor og lab. Eit prosjekt for å vurdere innhaldet i informasjonsavdelinga pågår. Her inngår også ein del lokal historie/kulturhistorie. M.a. er det gjort avtale med Staten ved Bergens Sjøfartsmuseum om å overføre gjenstandane frå Rundefunnet (Akerendam 1725) til RMS, og Akerendam vil få ei dedikert utstilling i RMS. Det er vår von at Fylkesmannens miljøvernavdeling/statens naturoppsyn også vil delta og bidra for å få miljødelen i informasjonsavdelinga realisert, saman med lokale og nasjonale aktørar. Etter opninga av miljøsenteret i mai 2009 og framover sommaren har det vore turistinformasjon i RMS. Det har fungert greit, sjøl om dei permanente utstillingane enno ikkje er på plass. Info og Formidling Klima Miljø Energi frå havet Bølgekraft. Tidevatnskraft OTEC Sjøfugl Biologi Vasking av oljeskadd fugl Fisk Ressursar Gytefelt Utbreiing Ackerendam Kultur, Kulturlandskap næringsliv etc. Los, fyr Turistinformasjon Figur 6. Element som informasjonsavdelinga i RMS skal innehalde. 15

Eit av måla er å få inn formidling retta mot Norskehavet, i sbm forvaltingsplanen som nyleg har vore handsama i Stortinget. Miljøvernminister Erik Solheim vitja Runde og RMS i mai 2009 og han understreka då spesielt informasjonsbehovet som sentral miljøforvalting har i sbm forvaltingsplanen. Informasjonsavdelinga skal for øvrig vise kva tema det blir arbeidd med i miljøsenteret og løpande formidle resultat frå overvaking og forskinga her. Dette skal settast inn i ein større regional og også global samanheng for å syne samspelet i naturen. Nokre tema som er aktuelle for montasjar, utstillingar og animasjonar i informasjonsavdelinga (sjå også Figur 6): Fugl og fuglefjell Havstraumar og miljø Fisk, fiskeri og gyteområde Fornybar energi Marin teknologi Los og fyrhistorie Lokal historie, med kipsulykker og vrak (Akerendam) Klima og berekraftige samfunn Regional næringsutvikling Miljøsenteres bygg, spesielt engeriforsyning/sparing. Figur 7 syner skisser av korleis ein del av dei permanente utstillingane vil bli sjåande ut. RMS bygget har ei rad arkitektoniske og teknologiske eigenskapar som i seg sjøl er aktuelle for informasjon/formidling. Det gjeld m.a. Jets sitt vakumtoalettsystem som inneber markert sparing av vatn (også ein energifaktor), og alle øvrige VVS installasjonar; lys, data, el for øvrig, som kvalifiserer til ENOVA Forbilde statusen. Her ligg det fleire informasjons- og formidlingselement som eit kompetansesenter for havenergi også vil kunne ivareta. Figur 7. Illustrasjonar av utstillingar i Runde miljøsenter, under planlegging. Kjelde: Hybris Film. 1.8 Kafe, møter, overnatting ved RMS I miljøsenteret er det eit fullskala restaurantkjøken og det er opna kafeteria i 1. etasje ved inngangen. Kafeteriaen vil kunne servere alle måltid for personar og grupper som bor på senteret. Dei 8 stk 3-roms leiligheitene representerer ein overnattingskapasitet på inntil 40 personar. Der er fleire møterom, og auditoriet ( Figur 8) har plass til 120 personar. 16

Bygningsmessig og operativt stettar RMS såleis etter vårt syn dei fleste av krava som Fylket har skissert at eit kompetansesenter må inneha/ivareta. Figur 8. Nokre visuelle inntrykk frå miljøsenteret, juni 2009; auditoriet, kontorfløya og leiligheitene. Foto: Knut W. Alsen. 17

2. Havenergitema i kompetansesenteret Omgrepet havenergi femner vidt og om fleire prinsipp og kvart prinsipp har mange ulike måtar å utnytte energien på. For bølgjeenergi t.d. er det velkjent at det eksisterer hundrevis, kanskje tusen patentar, basert på grovt sett minst 5-6 forskjellige verkemåtar/prinsipp. I praksis er det kanskje berre eit ti-tals patentar som har vist seg levedyktige. Andre konsept for utnytting av bølgjeenergi enn desse få kan likevel vere aktuelle å syne til i eit kompetansesenter, dersom dei på ein god måte illustrerer verkemåte, energiopptak- og omdanning. For andre havenergiformer enn bølgjer er mangfaldet mindre og meir oversikteleg. Frå eit pedagogisk perspektiv og for demonstrasjon treng ein uansett ikkje å syne til dei konsepta som er mest teknologisk utvikla evt best kommersielt. I det følgjande har vi teke med eit kort oversyn over dei aktuelle hovudprinsippa for utnytting av havenergi, og følgt IEA sine definisjonar så langt det er praktisk. 2.1.1 Bølgjeenergi Anleggstypar for utnytting av bølgjeenergi kan delast inn i følgjande kategoriar (CRES 2006): 1. Oscillating water columns Svingande vassøyle/bølgjekammer 2. Overtopping devices Høgdebasseng 3. Heaving devices Bøyer, vertikal-rørsle 4. Pitching devices Kjede av samanhengande bøyer 5. Surging devices Utnytte bølgjeassosiert strøm Figur 9 syner døme på prinsippiell inndeling av bølgjeenergiteknologiar, og som kan tene som rettesnor under den vidare planlegginga av aktivitet og installasjonar i kompetansesenteret. Figur 9. ulike prinsipp for bølgjeenergi. Frå IEA-OES årsrapport 2008. 18

2.1.2 Energi frå tidvatnet Det er i hovudsak to prinsipp for utnytting av tidvassenergien, oppdemming/barriærer for nedtapping, og direkte utnytting av havstraum skapt av tidvatnet med undervassturbinar. Det finst landbaserte anlegg (demning, barriereanlegg) som utnyttar nivåskilnaden mellom flo og fjøre ved å samle opp vatn på flo sjø, og så tappe dette ut gjennom turbinar på fallande sjø. Verdens største anlegg, LaRance i StMalo, Frankrike (240 MW) kom i drift i 1966. I Russland ligg eit stort anlegg ved Kvitsjøen. Nye store (GW kapasitet) barriæreanlegg er planlagt i UK og Kina. Anlegga er plassert der det er ekstra stor tidvass-skilnad, og der topografiske innsnevringar mogleggjer bygging av barriærer/dammar. Det andre hovudprinsippet utnyttar den tidvassinduserte havstraumen, ved å plassere turbinar eller andre konstruksjonar nede i sjøen der straumen er sterkast, nesten som ein vindturbin under vatn. For Møre og Romsdal er det neppe noko stort potensiale i utnytting av tidvatnet, men det kan vere mogleg å få trekt ut nokre hundre GWh årleg. Det er aktuelt å installere pilotanlegg i fylket for å trekke ut energien frå havstraum. Dette blir først og fremst for forsking/utprøving, men også i Demo samanheng. Ein av investorane i RMS (Rolls-Royce) er alt involvert i eit tidvassanlegg i Nordnorge og i Skottland. Det tyske firmaet AGW Umwelttechnik har utvikla anlegg over eit anna prinsipp og repr. frå firmaet har besøkt Runde for å sjå på tilhøva og diskutere samarbeid. Det ligg føre ein intensjonsavtale om dette (som også inkluderer oljevern). 2.1.3 Osmosekraft Dette er eit prinsipp som utnyttar skilnaden i osmotisk trykk mellom ferskvatn (frå ei elv t.d.) og havvatn til å produsere elektrisk energi. Statkraft er fremst i verda på å forske på denne teknologien, og det har vore utført forsøk i Møre og Romsdal (Sunndalsøra). Prinsippet kan vere veleigna for både forklaring, demonstrasjon og forsøk i kompetansesenteret. 2.1.4 Energi frå havsedimenta Der er mogleg å utnytte det elektrokjemiske spenningsskilnaden mellom sjøvatnet og sedimenta, d.v.s. først og fremst den delen av sedimenta som har redusert oksygeninnhald (utnytte redox potensialet). Det kan monterast nærast evigvarande biologiske batteri ( Figur 10) på havbotnen som utnyttar dette prinsippet. Energimengdene det er realistisk å utvinne er imidlertid små, nokre Watt/m 2. Prinsippet kan utnyttast til t.d. å skaffe straum til måleutstyr som står på botnen. RMS har god kontakt med miljø i USA (Naval Research Laboratory) som arbeider med denne teknologien. Figur 10. Prinsippskisse for verkemåte til eit biologisk batteri montert over grenseflata hav/sediment. Kjelde: Rick Coffin, NRL, Washington. 19

2.1.5 OTEC Aktørane i RMS har lenge arbeidd med konseptet Ocean Thermal Energy Conversion, som utnyttar temperaturskilnaden mellom kaldt (4 o C) djupvatn og varmt overflatevatn. Konseptet som har eit svært stort energipotensiale globalt, er best eigna for varme farvatn (tropane, subtropane). Det er plan å knyte ein del FoU aktrivitet om OTEC til RMS, der ein vil trekke inn maritim industri (design, produksjon) og Høgskulen i Ålesund (studentoppgåver, forsking). Figur 11. Prinsippskisse for OTEC. Kjelde: New Scientist. Det pågår også arbeid frå europeiske OTEC aktørar å få flytta noverande OTEC sekretariat frå Taiwan til Europa, og gjerne Noreg og RMS, som har levert ein god søknad. Sekretariatet kan bli eit samarbeid mellom RMS og Hawaii Natural Energy Institute, og arbeidet vil sannsynlegvis også inkludere konseptet DOWA Deep Ocean Water Application, som er på frammarsj i t.d. Japan, og har potensiale i Europa. Drift av sekretrariat vil fordre finansiell støtte. Electricity generators Heat exhangers Ammonia Hydrogen algae OTEC konseptet eignar seg godt for demonstrasjon og forklaring i eit kompetansesenter. Zooplankton Fish Warm Water intake Warm water discharge Discharges, used cooling water Warm water discharge Intake, Cold deep water, 600-1000 m depth LG-04 Figur 12. Prisippskisse for Neste generasjon havbruk (Next Generation Fisheries). 20

NGF - Next Generation Fisheries, er eit beslekta konsept det blir arbeidd med internasjonalt og der RMS er med. NGF kombinerer produksjon av fornybar energi med berekraftig akvakultur. Sjå skisse i Figur 12. Senteret var saman med NIVA medarrangør av ein internasjonal NGF workshop i Bergen i 2005 (sjå referatet i Vedlegg C), og er med i det vidare arbeidet fram mot neste møte på Hawaii i 2010. 2.1.6 Diffusjonspumping Med dette eigenutvikla prinsippet blir potensiell energi i vassøyla i ein lagdelt fjord omdanna til kinetisk energi (frå stabil sjikting til støyming i røyr). Prinsippet kan utnytast til å produsere elektrisitet, eller til å stimulere omrøringa i fjordane (Figur 13). Sistnemnde kan vere eit pluss for å stimulere til auka bioproduksjon (skjell), forbetre vasskvaliteten og (om vinteren) halde fjordane isfrie. Dette er eit konsept som RMS har opphavsretten på, og som kan representere interessant spinoff for utvikling i fylket. Vidare utvikling vil bli eit samarbeid med Dartmouth College i NH, USA, samt regionale aktørar, inkludert HIALS og havbruksnæringa. Vellykka tank-testar av diffusjonspumpa er utført av studentar ved Univ. New Hampshire, og slike (pedagogiske) forsøk kan lett gjennomførast også i RMS som ein del av demonstrasjonane i kompetansesenteret. Figur 13. Illustrasjon av korleis sjiktinga (potensiell energi) i ein norsk fjord kan nyttast til å generere fornybar kinetisk energi (pumping), som kan utnyttast t.d. i samband med akvakultur. 2.1.7 Varmepumper Varmepumper som utnyttar termisk energi frå sjøen er installert fleire stader i Norge, m.a. i Ålesund. Det er også installert slik pumpe i nybygget til RMS, der den vil bi nytta til oppvarming av bygg eller forsøksvatn, men også i demo/info samanheng, og til måling/testing. RMS og partnarane vil også ha kompetanse på lokalisering av røyrsløyfer i sjøen for optimal produksjon, og evt for å minimalisere uønska effektar p.g.a. avkjøling av sjøen (ei problemstilling i innelukka område, evt innsjøar). I formidling og promotering av varmepumpeteknologien ser vi for oss samarbeid med aktørar som utviklar/sel mindre einingar for bygg. 21

Figur 14. Prinsippskisse for varmepumpe. Kjelde: Marit Branås, SINTEF. 2.1.8 Marin bioenergi Det er eit stort potensiale i å produsere marin biomasse og så biogass (metan) frå algar, tang og tare. RMS er alt i inngep med forsking rundt dette temaet. Det er neppe aktuelt med storskala aktivitet på dette på Runde, men lokaliteten er eigna for dyrkingsforsøk, og småskala anlegg evt, samt for kurs/undervisning/demo. Også avfall frå fiskeindustrien kan nyttast til biogass produksjon, RMS er i kontakt med fleire bedrifter i regionen ang. slik utnytting. I RMS er det alt installert eit biogass anlegg, i flukt med Jets sitt toalettsystem. Gassen er tenkt samla opp og nytta til byggoppvarming evt til varmtvatn, evt i beredskap i sbm oljevern (vask av sjøfugl). Samarbeid med Jets og UMB samt utanlandske institusjonar er i gong på dette området. Tingvoll skal satse på kompetane rundt bioenergi. Aktiviteten på Runde vil bli avgrensa og kun basert på dei naturlege fortrinna som lokaliteten byd på, slik at det ikkje blir særleg overlapp eller konkurranse. Ellers er det interessant å vurdere samarbeid med Tingvoll på dette temaet. 2.1.9 Oppkopling på el-nettet Dette er eit viktig tema, korleis få havenergianlegg til å fungere med stabil leveranse inn på nettet. Temaet ligg litt på sida av senterets hovudfokus, men har stor merksemd både hjå utviklarar og netteigarar. Det bør inngå informasjon om problematikken, og tilretteleggast for relevante kurs, men då med eksterne vegleiarar og foredragshaldarar. I første omgong vil ikkje kompetansesenteret sjølv bygge opp spesialkompetanse på dette temaet. 22

3. Konkret innhald i kompetansesenteret Vi diskuterer her ein del aktuelle og moglege installasjonar og aktivitetar i eit kompetansesenter for havenergi på Runde. For ikkje å gape for høgt i starten, er det fornuftig å ta utgangspunkt i dei naturgitte tilhøva og eksisterande relevant utstyr, infrastruktur og kompetanse på Runde som kan nyttast direkte inn i kompetansesenteret. Dette er det teke omsyn til ved å skissere ei stegvis oppbygging, som også er gjenspegla i budsjettet (investering, drift). Vi innleiar med å presntere forleiggane visjon for senteret, som er ledetråd for den vidare satsinga: Kompetansesenteret for havenergi på Runde skal arbeide med å fremje kunskap om og nyskaping og næringsutvikling rundt temaet havenergi på breid basis. Det skal tilby tenester både til skuleverket og det offentlege ellers, til læreinstitusjonar og forsking, og til industrien. Senteret skal ha ein internasjonal profil, men samtidig tene kommune, regionen og Fylkets behov for informasjon, opplæring og kompetanse. 3.1 Fylkets føringar Vi gjengir fritt og kortfatta litt om kva Fylket tidlegare har skreve i sine dokument om kompetansesentra og som ein også må ha i mente ved planlegginga på Runde. Det skal etablerast fleire senter der kvart senter har hovudfokus på sin(e) spesiell(e) energiberar(ar)- og kjelder. Kvart senter bør lokaliserast i nærleiken av eit fullskala energi-anlegg, eit hovudanlegg som er i drift og som må fungere som eit demonstrasjonsanlegg. I tilknyting til senteret bør etter kvart byggast opp ei samling fullskala eller modellar av andre typar energianlegg enn hovudanlegget. Senterane må også bygge opp bibliotek tilpassa fagområda sine. Kvart senter må minst disponere lokale for undervisning for minst 30 personar med vanleg AV-utstyr (blending, pc, lyskanon, OH, flippover, tavle, ) elevaktivitetar med nødvendig utstyr slik at elevane kan lage modellar, gjennomføre målingar og ulike forsøk. Kvart kompetansesenter bør etablerast slik at dei også blir Newtonrom. Det må også vere mogleg å kunne tilby enkel servering og tilbod om enkel overnatting i nærleiken av senteret. Dei fleste av momenta over framstår som aktuelle for Runde, med mogleg unntak av såkalla Newtonrom som er/var eit pedagogisk tiltak fremja for nokre år sidan av Utdanningsdirektoratet, for å stimulere til interesse for realfag i grunnskulen. Skuleverket har i praksis vore lite interessert i dette konseptet, og utan oppbacking derfrå eller frå anna hald er det lite truleg at eit kompetansesenter åleine kan ta på seg den økonomiske risikoen det vil innebere å etablere eit eige Newtonrom på Runde. Vi held imidlertid dette opent for diskusjon og vurdering. 23

I forprosjektperioden kom det fram mange idear om kva kompetansesenteret på Runde konkret kan innehalde, her er nokre stikkord: Historikk, vasshjul brukt ved Stokksund restaurere dette? Ta med noko om historisk utvikling innafor bølgje/tide energi utnytting. Ha modellar av anlegg tilgjengeleg for å syne verkemåte. Maren prosjektet (Vattenfall/Tussa), kan truleg danne utg. punkt for læring og kunnskapsspreiing også. Storwave anlegget som demo anlegg ved senteret. Varmepumpe mot sjø i bygget. Bølgjehøgd versus energiproduksjon, teori og måling. Modellar og opplegg kan også vere knytt til meir eksotiske havenegiformer, som osmosekraft, OTEC, diffusjonspumping og energi frå havsedimenta. Offshore vind, mogleg element i senteret, samarbeid med Smøla evt. Synleggjere energiressursane inkl variabilitet for ulike former. Tenke på popularisering av forsking, og formidling (havenergi). Tilby opplegg med måling av straum og bølgjer, evt med analyse av data. Verstasjon høyrer med, er installert på Runde Marin bioenergi, ei satsing i RMS, også aktuelt tema for senteret. Modellane bør vere levande syne verkemåte og energiprinsipp, og bør kunne manipulerast. Det kan arrangerast idekonkurransar om t.d. beste bølgjeenergi konsept, på papiret, og i praksis. Konkrete og handfaste tilbod må supplerast med formidling og undervising, gjennom film/video, animasjonar, interaktive dataprogram m.m. 3.2 Utnytte naturlege fortrinn Runde har nokre naturlege fortrinn i sbm havenergi. Havbølgjene kjem nær land der det er rimeleg djupt, og ein kan lettvint observere/studere fenomenet og kome seg ut på berga for nærkontakt med elementa. Det å studere bølger er m.a.o. noko som det ligg direkte til rette for på Runde. Testlokaliteten for bølgjekraft er alt blitt kjend utover i Europa (sjå Figur 15) og RMS er i dialog som kandidat til å bli med på fleire EU prosjekt om fornybar energi (FP7). I Rundesundet under brua og andre sund/straumar i nærleiken er det markert tidvass-straum, som kan nyttast i sbm demonstrasjon av tidvassenergien. Lenger inne i kommunen, i Stokksund, var det tidlegare ei tidvassmølle som vart nytta i sbm saging av trevirke. Det kan vere aktuelt å restaurere denne, på staden, og nytte den dels som eit kulturhistorisk minne, men også som eit demo anlegg i sbm kompetansesenteret. Runde ligg i eit havområde der vintertemperaturane er dei høgste for heile norskekysten. Dette gjev grunnlag for utnytting av havvarmen, og for etablering av kompetanse og utstillingar knytt til dette (varmepumper). 3.3 Nytte eksisterande kompetanse RMS har bygd opp brei kompetanse på marine problemstillingar og marin økologi m.m. og har allereie fleire oppdrag knytt til dette, også havenergi (MAREN prosjektet). Denne kompetansen (personar) vil kunne bidra inn i kompetansesenteret etter behov. 24

NIVA som er på plass med kontor i bygget på Runde, har god kompetanse på måling av havstraum og bølgjer, samt på teoretisk bølgjesimulering/modellering. Begge deler representerer aktuelle komponentar eller aktivitetar i eit kompetansesenter. I tillegg vert denne kompetansen brukt i oppdragssamanheng, t.d. for å finne optimale stader for plassering av havenergianlegg. NIVA har også det fremste marinøkologiske fagmiljøet i Norge, og er i inngrep med fleire havenergiprosjekt (marin bioproduksjon, osmosekraft, bølgjekraft). Kompetansen som den maritime næringa i regionen og fylket for øvrig representerer, bør kunne nyttast i kompetansesenteret, og både ved at verksemder bidreg med kompetanse (foredrag, undervising, modellar), og at dei nyttar senteret til å vidareutvikle sin eigen kompetanse, eller produkt. Fleire av RMS sine aksjonærar og samarbeidspartnarar utviklar og produserer marin teknologi, og t.d. Rolls-Royce er direkte involvert i utvikling av tidvassenergi. Det er svært aktuelt å trekke inn den kompetansen som desse verksemdene har og slik at dei også kan få bruke kompetansesenteret til å vidareutvikle eigen kompetanse. Som døme tek vi med ein omtale frå Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Figur 15. Runde er alt på EU-kartet når det gjeld testanlegg for havenergi. 3.3.1 Døme: Kompetanse hos Rolls-Royce Marine Kunnskap og fagdisipliner som inngår i omforming av energi. Framdrift og manøvrering av fartøy handlar om å omforme energi fra motorane til skyv- og styrekrefter i propell- og rorsystem. Eit overordna ønske frå kunden er at denne energi-omforminga skal vere mest muleg effektiv slik at ein skal produsere dei nevnte kreftene for ei gitt fart med minst muleg bruk av brennolje og utslepp. Fagområda som inngår for å utvikle kostnadseffektive produkt i forhold til markedet sine behov når det gjeld den nemnde energiomforminga er : Transmisjonsteknologi og mekanisk konstruksjon o inklusiv materialteknikk og hydraulikk. 25

Automasjon, controls og overvåkingsteknologi Kraftelektronikk Marin hydrodynamikk inklusiv CFD analyser R&T avdelinga i RRM AS består av 22 personar som arbeider med tverrfagleg utvikling innafor dei nemnde fagområda. Utviklingsarbeidet omfatter avanserte analyser inklusiv matematisk modellering samt praktisk konstruksjon av prototyper for eksperimentell utprøving. For å utvikle effektive konsept/konstruksjonar for omforming av havenergi til elektrisk energi er det behov for dei same fagområda. Tidevannsmølla (Figur 16) som vart utvikla for Hammerfest strøm, er eit ekspempel på eit havenergi system der R&T avdelinga nytta nokre av omtalte fagområde for effektiv regulering av den varierende rørsleenergien i tidevatnet. Figur 16. Tidvassmølla som vart satt ut i Kvalsundet ved Hammerfest i 2003. Tussa kraft har brei kompetanse på energiforsyning og distribusjon, og er partner i MAREN bølgjeenergi prosjektet. ENØK senteret i Ørsta har brei kompetanse på energisparing og energiløysingar i bygg, og har vore med som konsulent under bygginga på Runde. Saman eller kvar for seg, avhengig av behovet, vil desse selskapa kunne levere viktige bidrag til kompetansesenteret. 3.4 Eksisterande/planlagt infrastruktur Eit konkret prosjekt er MAREN prosjektet ( Figur 17) som Tussa kraft saman med Vattenfall/Seabased i Sverige har regien på, og der RMS er medspelar/partner/leverandør. Dette vil kunne nyttast som eit element i kompetansesenteret. RMS anskaffa i 2007 prototypen til STORWAVE bølgjeenergi anlegget ( Figur 18) som Ola Stornes på Tingvoll står bak. Dette anlegget (bølgjekammer, svingande vassøyle) vart flytta frå Kvisvika på Nordmøre til Bolsønes verft i Molde i 2008 for overhaling og oppussing. Deretter vart det frakta til Ulsteinvik, i påvvente av at RMS blir klart til å ta imot anlegget. Det må investerast i eit skikkeleg fundament i strandsona. For å unngå skader grunna store bølgjer bør anlegget kunne løftast/trekkast opp på trygg grunn i stormperioder. Det vert arbeidd med å finne eigna 26

RMS rapport nr 1/2009, utkast. Kompetansesenter havenergi lokalitet og teknisk anordning for fundamentet. STORWAVE vil vere eit eigna anlegg for demonstrasjon, forsøk og tilknytta målingar utført av brukarar av kompetansesenteret. Figur 17. Til venstre, skisse av Seabased lineær generator på havbotnen. T.h.: Skisse av testanlegget for MAREN prosjektet ved Runde. Figur 18. STORWAVE anlegget montert i Kvisvika på Nordmøre i 2007 for testing, med oppfinnaren Ola Stornes frå Tingvoll. 3.4.1 Runde miljøsenter sitt bygg og uteareal RMS sitt nye bygg er som nemnt klassifisert som eit Forbildeprosjekt i h.h.t. ENOVA, når det gjeld energiløysingar. Her er det fleire element og tema som kan trekkast inn i kompetansesenteret. 27

Varmepumpa som nyttar sjøvarme er direkte relevant, mens andre aspekt som energisparing og gjenvinning kan brukast i ein vidare kontekst, i/utafor kompetansesenterets aktivitet. I tillegg vil bygget dekke behov for møterom/auditorium, måltid og overnatting (Vandrarheimen og andre kan vere overnattingsbuffer ved større arrangement etc). Bygget vil også kunne huse deler av dei modellane og utstillingane som vil inngå i kompetansesenteret. Det kan her bli konkurranse om plassen ved at det er mange ting som skal presenterast og formidlast i miljøsenteret, og som er kome lenger i planlegginga enn tilfellet er for kompetansesenteret. Det er imidlertid sannsynleg at ein del av modellane og utstillingane kan stå ute, i nærleiken av miljøsenterets bygg, evt på baksida av dette. Der er også plass til ein del installasjonar på hamna på Runde viss ein kan få inngått avtalar om dette, og der er også sjøbuder som kan huse ein del av aktiviteten i kompetansesenteret. RMS disponerer for øvrig ei stor (600 m 2 ) sjøbud ved hamna. 3.4.2 Skulebygget på Runde Skulen på Runde vart nedlagt for nokre år sidan. Bygget som er overteke av Runde grendalag, vart modernisert for ca 10 år sidan, og er i bra stand. RMS har hyppig leigd lokale der i sbm møter og kurs, og bygget er ellers jamnt i bruk til andre lokale arrangement. Skulen kan tene som ein buffer/reserve for aktiviteten i kompetansesenteret. Der er også ein skuleplass, 50 x 25 m stor, som kanskje kan nyttast til utstillingar. Dette må diskuterast nærare og evt. avtalast med noverande eigar, Grendalaget. 3.4.3 Verstasjonen på Runde RMS har sidan 2004 operert ein verstasjon på Runde som måler kontinuerleg vindstyrke/retning, nedbør, lufttemperatur og fukt, samt solinnstråling. Det eksisterer no 4-5 år med gode data og statisikk for dette og som kan eigne seg for vidare analyser i sbm. opplegg i kompetansesenteret, studentoppgåver m.m. Samspelet mellom vind og havbølgjer eir eit eige felt som er interessant å kunne fortelje om, demonstrere i kompetansesenteret, og også drive undervising om. 3.4.4 Litteratur, bibliotek, leseplass I RMS blir det bibliotek og datatenester for litteratursøk. Dette vil kunne tene kompetansesenterets behov også. Brukarane kan få seg ein kontorplass for studiar og fordjuping. 3.5 Nye element og installasjonar I eit kompetansesenter må det inngå utstillingsmodellar av aktuelle anleggstyper. Gjerne også eit eller to anlegg som er i dagleg drift, eller som lettvint kan settast i drift for framsyning for grupper og i undervising/trening. Dette vil inkludere modellar som står utandørs. Vidare må det inngå eit utval av utstyr for målingar i sjøen (avsnitt 3.6.2), og datautstyr og program for analyse av data. Eksakt behov må vurderast nærare, men eit minimum av modellar og utstyr er lagt til grunn i finansieringsbudsjettet lenger bak i rapporten. 3.6 Andre energikjelder og tema med mogleg relevans Det er fleire tema som ligg i randsona til det ein faktisk kan kalle havenergi, men som på eine eller andre måten kan vere relevant å trekke inn i kompetansesenteret. 3.6.1 Vind og vindkraft Runde har ein slik profil p.g.a. fuglen og miljøet at storskala vinkraftutbygging neppe vil bli tillete i nærområdet. Vindkraft blir alt utnytta i fylket (Smøla) og det ligg føre fleire planer for utbygging i Fylket, inkludert til havs. Ut over det å ha eit lite demo-vindanlegg på Runde har RMS ikkje målsetting om å promotere vindeenergi spesielt. Regionalt vil dette temaet bli ivaretatt av Smøla. 28