AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Like dokumenter
GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avlsarbeid - luseresistens

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

ILA-påvisninger i Norge

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Rognproduksjon fra A til Å

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Hva kan vi gjøre for settefisk?

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Smoltkonferansen 2013

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

FHF møte september 2014

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

R GN 2018 B KA

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

INNOVASJON SOM KOMMER BRANSJEN TIL NYTTE

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

GENO Avler for bedre liv

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Arvbarheter på hund Marte Wetten Geninova

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks

Screening, rett for noen hvem har rett?

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Vegard Eldholm. Molekylær TB epidemiologi

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

MARINE HARVEST NORWAY AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL STAMFISK - VEDTAK

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Sikkerhet i avlsarbeidet

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Årsaker til pustebesvær

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Heuristisk søk 1. Prinsipper og metoder

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

Bærekraftig skogplanteforedling

Mulighet til å forske bort lusa?

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

Elgens beitegrunnlag i Norge:

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Oversikt. Heuristisk søk 1. Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk. Prinsipper og metoder

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Transkript:

AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt

MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ retning for individ og populasjon

Eller en produktiv og matnyttig retning

DET TAR TID Å AVLE FREM GODE, ROBUSTE OG BÆREKRAFTIGE GENERASJONER

OG DET ER GENETIKERNES ANSVAR Å SE TIL AT FREKVENSEN AV TILFELDIGE AVVIK ER MINIMAL

BÆREKRAFTIG AVL ER ET LANGSIKTIG, KOMPLEKST OG GJENNOMTENKT ARBEID

SYSTEMATISK AVL ENDRER FREMTIDEN Ved å systematisk selektere ut individer med de rette kvalifikasjonene til å produsere neste generasjon, styres det forventede populasjonsmiddelet

VI HAR OG UTVIKLER FORTSATT EN FRISK, ROBUST OG HURTIGVOKSENDE FISK

BREDT, BÆREKRAFTIG AVLSMÅL Mange egenskaper skal tas hensyn til for å drifte en avlskjerne på en bærekraftig måte: - ILA er bare en av mange Vektede individuelle indeksverdier hjelper oss å selektere ut de avlsdyrene som totalt sett er de beste Først i 2015 var det mulig å sammenlikne våre fire subpopulasjoner med hverandre Dermed kan vektingen av egenskapene nå vurderes som èn stor populasjon i stedet for fire små

HELE TIDEN JOBBER VI FOR EN ENDA BEDRE AVLSKJERNE Øke tilveksten Bedre robusthet og sykdomsresistens Øke luse- og parasittresistens Redusere fettinnhold i filet Øke pigmentering i filet Øke slakteutbytte Forsinke tidspunkt for kjønnsmodning

FENOTYPESELEKSJON FRA 1975 Generasjon Årsklasse (ved startfôring) G1 1975 1976 1977 1978 G2 1979 1980 1981 1982 G3 1983 1984 1985 1986 G4 1987 1988 1989 1990 G5 1991 1992 1993 1994 G6 1995 1996 1997 1998 G7 1999 2000

SLEKTSKAPSBASERT AVLSPROGRAM SIDEN 2001 Generasjon Årsklasse (ved startfôring) Stamtavlenivå G7 2001 2002 G8 2003 2004 2005 2006 G9 2007 2008 2009 2010 G10 2011 2012 2013 2014 G11 2014 2015 2015 2016 2017 F0 F1 F2 F3 F4

Hva gjør vi i avl mot økt ILA-robusthet?

SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS Selektere for fisk med høy overlevelsesevne Heve terskelen for at fisken blir smittet På denne måten kan vi oppnå færre utbrudd Reduserer antall årlige nedslaktinger

TIDLIG UTE MED AVL FOR ØKT ILA-MOTSTAND Årlig smittetest på fullsøsken av avlskandidater siden 2001 ILA-robusthet har også blitt vektet i avlsmålet som en familiebasert fenotype siden 2001 Genomisk seleksjon innført på egenskapen i 2016 (Foto: Fish Vet Group)

SMITTETEST I AVLSSAMMENHENG Overlevelsesrate påvirkes av: Arv - Genetisk materiale Miljøforhold - Andelen kohabitanter - Størrelse på testfisk - Temperatur

Prosentvis dødelighet GJENNOMSNITTLIG DØDELIGHET PER FAMILIE Stor variasjon mellom robusthet på ILA-overlevelse mellom familie Gir oss tydelige indikasjoner på at ILA-robusthet kan økes gjennom systematisk avl

FRA FAMILIE- TIL INDIVIDNIVÅ I 2016 tok vi i bruk GS for økt ILA-robusthet Hele genomet benyttes og vurderes opp mot prestasjoner gjennom ca. 58 000 genetiske markører (SNPer) fordelt på: - 3 milliarder basepar - 29 kromosompar Ved å måle på individnivå øker vi nøyaktigheten på våre estimater

HVORFOR GENOMISK SELEKSJON? Kombinerer observasjoner med DNA og gir oss dermed sikrere estimater Hele genomet utnyttes og vi vurderer all informasjon Lar oss selektere ned på individnivå, i stedet for kun på familienivå Lar oss analysere egenskaper som ikke har noen klar eller god QTL

25 GENETISK VARIASJON FOR ILA- OVERLEVELSE INNEN OG MELLOM FAMILIER 50 20 40 15 30 10 20 5 10 0 0-5 -10-10 -20-15 -30-20 -40 EBV GS

KONTROLL VED SINGELINKUBERING Singelinkubering av familier i avlskjernen muliggjør ytterligere kontroll ved screening Som et forebyggende tiltak er det på vårt landbaserte anlegg på Island blitt screenet for HPR0 av hjerte, lever og nyre ved PCR av all avlsfisk siden 2009

SALMOBREED SALTEN FEBRUAR 2011

BIOSIKKER PRODUKSJON Fisken skal holdes på land fra rogn til rogn - Vannbehandling og overvåkning - Kunnskap og erfaring fra Benchmark StofnFiskur - Tilgang til stamfisklokaliteter i sjø som backup

TAKK OGSÅ TIL