RAPPORTERING FRA FINNMARK FYLKESKOMMUNE (FFK) FOR BRUK, RESULTAT OG MÅLOPPNÅELSE AV KAP. 551 POST 60 OG 61 OVER STATSBUDSJETTET 2012 Ka. 551 - ost 60: Av en ramme på kr. 130,610 mill. i Finnmark ble regionalutviklingsmidlene fordelt som følger: Innovasjon Norge, avd. Finnmark - bedriftsrettet satsing Kommunale næringsfond Nyskaping i kommunene (omstilling) Tilrettelegging for næringsvirksomhet Fysiske infrastrukturtiltak VRI-virkemiddel for regional innovasjon Utviklingstiltak i videregående skoler ENPI Kolarctic/Mål 3 Nord Kvinnemillionen Totalt 58,20 14,05 18,00 26,81 2,42 2,80 2,00 5,33 1,00 130,61 I forhold til 2011 er dette en nedgang i rammen på kr. 5,33 mill (kr 135,94 mill i 2011). Det er små endringer innenfor de ulike bevilgningsområdene ift året før. Den største endringen er at midler til Landsdelsutvalget er bortfalt (kr 3,0 mill i 2011), da LU ble lagt ned i 2012. Videre er det en nedgang på nesten kr. 3 mill på rammeoverføring til Innovasjon Norge, avd. Finnmark. Det ble fra budsjettområdet«tilrettelegging for næringsutvikling» bevilget totalt kr 27,5 mill i 2012 etter overføringer av ubrukte midler fra tidligere år. Fra posten «Fysisk Infrastruktur» ble det i 2012 bevilget kr 2,5 mill, etter overføring av restmidler på kr 425.000,- fra tidligere år. Kap. 551-61: Det ble gitt en ramme på kr 11,02 mill i 2012 til Finnmark. For dette året ble det likevel ikke bevilget noe til bredbånd. Fylkeskommunen startet midlertid en prosess med kommunene for å avdekke infrastrukturbehov. Inklusiv ubrukte midler fra tidligere år var det pr 1. januar 2013 kr 17,27 mill. disponibeltil utbygging. Prioriteringer av bruken av regionalmidler 2012 fra KRD ble gjort iht "Regionalt utviklingsprogram for Finnmark 2010-2013" (RUP program), samt handlingsplan 2012 "Ressurs RIK Region Finnmark 2010-2013. De innsatsområdene som prioriteres i Finnmark er "Matfylket", "Energifylket", "Kulturnæringsfylket", "Opplevelsesfylket" og "Mineralfylket". På tvers av disse satsingsområdene ligger et overordnet mål om at fylket skal være attraktiv og konkurransedyktig gjennom satsinger på kommunal utvikling og infrastruktur, kompetanse og innovasjon, kvinner og ungdom samt internasjonalisering. A: BESKRIVELSE AV BRUKEN AV VIRKEMIDLENE FRA KRD I HENHOLD TIL UTFORDRINGER, MAL OG STRATEGIER FOR UTVIKLING I FYLKET Hovedutfordrin er i Finnmark ift "Et attraktiv o konkurransed kti Finnmark Det er store forskjeller mellom kommuner internt i fylket. Det er lav utviklingskompetanse og lav utviklingsevne i de svakest stilte kommunene, både i kommunal organisasjon og næringsliv. I tillegg er det kritisk befolkningsutvikling i noen små kommuner. Det er ikke tilstrekkelig tilgang på ledig næringsareal tilpasset næringslivets behov og flere tettsteder og kommunesentra bør gjøres mer fysisk attraktive. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er større enn eksisterende tilgang. I tillegg er det en utfordring å få nyutdannede til å flytte til Finnmark og skape sine egne arbeidsplasser. Det er fremdeles flest kvinner som flytter fra Finnmark. Det er fortsatt utfordringer når varer, tjenester og arbeidskraft skal krysse grensen til Russland, men det har vært ett positivt utviklingstrekk når det gjelder personer som krysser grensen i 2012. Når det gjelder det internasjonale markedet preges næringslivet i Finnmark av små - og mellomstore bedrifter.
Hovedutfordrin er i Finnmark ift : "Innsatsområder for ressursrike Finnmark' Matfylket Finnmark: Matnæringene i Finnmark er i for liten grad markedsorientert i sin presentasjon/salg, produksjon og sin produktutvikling. Det er behov for å styrke kompetanse innen markedsføring og videreforedling av lokal mat og råvarer fra Finnmark. Opplevelsesfylket Finnmark: Det er for liten lønnsomhet og for lav utnyttelse av kapasiteten i reiselivsnæringen i Finnmark. Rammebetingelsene for reiselivsbedrifter er ikke godt nok tilpasset næringslivets behov. Kulturnæringsfylket Finnmark: Kulturnæringsbedriftene er små og mangler både administrative og økonomiske ressurser. Mange opererer i grenselandet kultur/næring som gir utfordringer mht kommersialisering. Energifylket Finnmark: Manglende kapasitet i overføringsnettet hindrer investeringer i større industri prosjekter. I tillegg er det for lite bedriftsinitierte FoU - aktiviteter som styrker næringsutvikling. Mineralfylket Finnmark: Det er få industrielle miljø i Finnmark som er i stand til å levere varer og tjenester til mineralnæringen. Store kapitalkostnader knyttet til leting gjør at lokale aktører har begrensede muligheter for å kunne bli sentrale aktører. Uforutsigbarhet og usikkerhet preger utviklingen av denne næringen. Hovedmål i Finnmark Å skape levedyktige og attraktive lokalsamfunn hvor kommunene legger til rette for samfunnsutvikling, befolkningsvekst, et robust og innovativt næringsliv samt styrke kvinners posisjon i samfunns- og næringsliv. Å få rekruttert kompetent bofast arbeidskraft samtidig som kompetanseheving, økt bedriftsrettet FoU og økt markedsretting vil være nødvendig. Å gjøre Finnmark best i Norge på entreprenørskap og grundervirksomhet blant unge. A legge til rette for samkvem over grensen mellom næringsaktører gjennom bl.a. en mer effektiv og fleksibel grensepassering og bedre utnyttelse av EUs grenseregionale programmer samt styrking av Barents- og Nordkalott samarbeidet. Man må også fortsette å jobbe for en forenkling av reglene for arbeidsinnvandring fra Nordvest Russland. A etablere markedsarenaer og nettverk for omsetning av matprodukter, samt gjøre lokale produkter lettere tilgjengelig, både i det lokale, nasjonale og internasjonale markedet. A få flere besøkende og økt lønnsomhet i reiselivsnæringene i Finnmark gjennom bærekraftig vekst og utvikling av ekte arktiske opplevelser av høy kvalitet. A få flere sysselsatte i en lønnsom og utviklingsorientert kulturnæring i Finnmark. A realisere større energi- og industriprosjekter i Finnmark. A øke verdiskapingen basert på mineralske ressurser gjennom forsvarlig ressursforvaltning. Hovedstrate ier i Finnmark Følge spesielt opp kommuner med særskilte behov for næringsutvikling. Støtte utbygging av nye næringsarealer/opprustning av fysisk kommunal infrastruktur. Legge til rette for næringstilpasset utdanningstilbud og bedre samarbeid mellom forskning, FoU miljø og næringslivet. Ved å fremstå som spennende gjennom nye og fremtidsrettede bilder av Finnmark som appellerer til ungdom, kvinner og menn. Legge til rette for økt internasjonalt samarbeid mellom næringsaktørene i Finnmark Styrke samarbeidet gjennom bl.a. kompetansebygging og tilrettelegging for markedsrettet produktutvikling samt merkevarebygging i matnæringene. Stimulere til utvikling av mer robuste reiselivsbedrifter, med produksjon av høy kvalitet. Videreutvikle kulturnæringsaktører som har et nasjonalt potensiale Legge til rette for at lokalt næringsliv kan delta i større industriprosjekter. Gjennomføre en 3-årig satsing for tilrettelegging av utvikling innen bergindustri og mineralutvikling. Finnmark Fylkeskommunesmål i RUP programmet 2010-2013 vurderes å samsvare godt med de overordnede nasjonale mål med vekt på gode rammebetingelser, attraktivitet og økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.
Innovasjon Nor e Finnmark fikk i 2012 bevilget kr 58,2 mill fra 551- midlene til bedriftsrettede tiltak. Deres innsatsområder er sammenfallende med fylkeskommunens satsingsområder. Dette er også iht RUP-partnerskapets fellesforståelse av virkemiddelbruken i Finnmark. S esielle mål ru er Finnmark har i sitt program og handlingsplan fokus på kvinner og ungdom. Det er bl.a. et mål å bedre kjønnsbalansen i ledelse og styrer samt i utviklingsprosjekter i næringslivet. KUN senter for likestilling og mangfold har i 2012 analysert fordelingen av midler gjennom Regionalt utviklingsprogram (RUP) i Finnmark fylkeskommune. Analysen er basert på tall fra 2011 og er et ledd i samarbeidsavtalen mellom KUN og FFK. Rapporten tar ikke med tallene som er gitt som rammer til Innovasjon Norge. Rapporten gir et bilde av hvilken rolle kjønn spiller i fordelingen av RUP-midler gjennom en analyse av tildelinger og avslag. Fylkeskommunen ønsket å vite mer om hvordan bruken av RUP-midlene påvirker den vedtatte kvinnesatsingen og i hvilken grad bruken av midlene er likestilt. 12011 ble kun 1,7 % av midlene brukt med indikatoren kvinner, i tillegg ble en del feilføring av kvinnekategorien avdekket. Funnene i rapporten peker også på at indikatorene som knyttes til kvinnekategorien er bedriftsrettet og passer derfor best for virkemiddelbruken til Innovasjon Norge enn for fylkeskommunens tilrettelegging for næringsutvikling. O så Innovasjon Finnmark har som mål at deres virkemidler skal ha en høy kvinneandel. I deres statistikk for 2012 viser en kvinneandel på 34 prosent i de prosjekt de gir lån og tilskudd/stipend til. Det er et mål at flere unge skal etablere seg i Finnmark. Ungdomsrettet grunder- og entreprenørskapssatsning i Finnmark ivaretas gjennom ulike ordninger i Innovasjon Norge og gjennom Ungt Entreprenørskap. 12012 bevilget FFK totalt kr. 2,4 mill til Ungt Entreprenørskap Finnmark. Gjennom prosjektet «Kultur for entreprenørskap 2011-2013» ønsker UE Finnmark å bidra til å etablere entreprenørskapskultur blant barn og unge i Finnmark. I målgruppen 11.-.13.trinn ble det i 2012 registrert 245 elever fordelt på 50 ungdomsbedrifter i Finnmark. Halvparten av lederne i ungdomsbedriftene er kvinner. Totalt 56 jenter deltok på programmet «Jenter og ledelse» i løpet av 2012, hvor hensikten er å bevisstgjøre unge jenter på ledelse og dermed bidra til å nå målet om flere kvinner i styrer og ledelse. Partnerskapsarbeidet knyttet til prioriteringer av midler over kap 551, post 60: I utviklingen av et regionalt utviklingsprogram er RUP-partnerskapet plangruppe og faglig ansvarlig for planens innhold og gjennomføring av planprosessen. RUP-partnerskapet anbefaler også fordeling av rammer og tiltak i regionalutviklingen. RUPpartnerskapet består av en strategisk styringsgruppe som ledes av Finnmark fylkeskommune. Øvrige medlemmer av styringsgruppen er: Sametinget, IN Finnmark, NHO Finnmark, LO Finnmark, KS rådmannsutvalget, Nettverk Finnmark, Høgskolen i Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark. I tillegg er Samisk høgskole invitert til styringsgruppen. RUP-partnerskapet består også av arbeidslag som er inndelt etter dagens innsatsområder og «på tvers satsinger» i RUP 2010-2013. Her er også næringsaktører, offentlige aktører, FoU-miljøer og andre relevante aktører involverte. Arbeidslagene utgjør det operative arbeidet i partnerskapet mens den strategiske styringsgruppen håndterer overordnede saker og strategier. B: BESKRIVELSE AV HVORDAN MÅL OG KONKRETE RESULTATER ER OPPNÅDD MED DE REGIONALE UTVIKLINGSMIDLENE Kommunal utviklin /infrastruktur: For 2012 ble det satt av kr 34,5 mill. til kommunal utvikling, fordelt på kommunale næringsfond, omstillingsfond, og kommunal infrastruktur. Administrasjonen har arbeidet aktivt med omstillingskommunene, mens aktiviteten med de øvrige kommunene har vært lav. Samtlige omstillingskommuner arbeider strukturert og aktivt for utvikling i eget næringsliv, og ivaretar sin rolle som «førstelinjetjeneste» overfor næringslivet på en god måte. Utfordringen blir å opprettholde utviklingsfokuset også etter at omstillingsperioden er over. Kommunene Loppa, Lebesby, Gamvik og Båtsfjord avsluttet sin omstillingsperiode i 2012. FFK har i 2012 vært involvert i to kommunale infrastrukturprosjekter, fysisk opprusting av havneområde i Breivikbotn i Hasvik kommune, og etablering av nytt sjørettet næringsareal i Kjøllefjord i Lebesby kommune. Fylkeskommunen har i samarbeid med kommunene gjennomført planleggingsprosesser for utbygging av bredbånd. Mange utbygginger er nå klar for realisering. Vardø ros'ektet: Vardøprosjektet skulle i utgangspunktet bli avsluttet april 2013, men pga gode utsikter og stor optimisme har en valgt å forlenge prosjektet ut 2013. Vardøprosjektet har hatt en viktig rolle i flere utviklingsprosjekter i Vardø, både som koordineringsansvarlig mellom offentlige og private aktører, og som sparringspartner.
Vardøprosjektet har bidratt på denne måten i følgende prosjekter: Vardø - Kulturarv og utvikling: Prosjektet har utviklet en ny metode for næringslivet i Vardø hvor en kombinerer næringsutvikling og kulturminnevern. Kulturpilot: Dette er et 3 årig prosjekt som er finansiert av Finnmark fylkeskommune, Vardø kommune og næringslivet selv. Prosjektet skal styrke og profesjonalisere kultur og festivallivet i Vardø kommune. Næringsvennlig kommune undersøkelsen: Finnmark fylkeskommune og Vardø kommune gjennomførte i 2012 en næringsvennlig kommune undersøkelse i Vardø. Næringslivet skulle da svare på hvordan de så på Vardø kommune sin næringsvennlighet. Svarene fra denne undersøkelsen er tenkt brukt som grunnlag for utarbeidelse av ny strategisk næringsplan. Innovasjon o kom etansehevin : Fylkesutvalget vedtok i 2011 det nye programmet og finansieringen av VRI- Finnmark (Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon) 2011-2013. Det ble bevilget kr. 2,5 mill. til programmet og kr. 300.000 til dets forskningsprosjekt per år for hele programperioden. FFK eier VRI Finnmark. Gjennom regionalt samarbeid tilrettelegger VRI Finnmark for nettverk og aktiviteter som skal øke bedrifters satsing på forskning og utvikling (FoU) og økt samarbeid i FoU-miljøene. 12012 er det igangsatt i alt 7 bedriftsprosjekter og 3 dialogkonferanser. I tillegg har 24 bedrifter vært involvert i kompetansemekling for å se på muligheter for bedriftsrettet FoU. Det er totalt 50 bedrifter som har vært tilknyttet VRI Finnmark i 2012. SIVA startet nytt næringshageprogram for perioden 2011-2014. Fylkeskommunen bevilget i 2012 tilsammen kr.1,4 mill. til de fem næringshagene som er med i programmet, Nordkapp, Linken, Hermetikken, Hammerfest og Kirkenes. Bevilgningene vil bli fulgt opp for resten av perioden. Kvinner o innvandrere: FFK bevilget kr. 1,0 mill. til «Kjærringløftet» som er et lavterskeltilbud for kvinner som ønsker å skape mangfold i sine nærområder. For 2012 fikk 13 prosjekter delfinansiering av sine prosjekter gjennom ordningen. Prosjektmålene har stor spennvidde, fra en stor kvinnekonferanse i Vadsø med mål å fokusere på makt og mangfold i Nordområde, frafall blant jenter i idretten, tradisjonell kunnskap og viten blant kvinner i Karasjok, til granderkafe for kvinner i Sør-Varanger og Tana. I tillegg har fylkeskommunen samarbeidet om et toårig kommunikasjonsprosjekt med Her High North med formål om å synliggjøre kvinner i nordområdet. Gjennom bruk av sosiale medier, tradisjonell medier, nettverksbygging og utgivelse av en bok har man fått frem flere kvinnelige stemmer i det offentlige rom i nord. I handlingsplan for 2012 var det forventet at bedrifter/personer skulle rekrutteres til lokale og nasjonale programmer for økt kompetanse innen marked, innovasjon og ledelse. NHO Finnmark startet opp sitt prosjekt i 2011 - Global Future, og la frem resultatene i 2012. Global Future har som mål å få til en økt sysselsetting av innvandrere ved å skape inkluderende arbeidsliv. Programmet handler om å kvalifisere høyt utdannende menn og kvinner til relevante posisjoner i arbeidslivet, fremme gode historier og gode rollemodeller, samt å utvikle nettverk mellom bedriftene og innvandrerbefolkningen. Prosjektet har hatt 18 deltakere fra 11 nasjoner fra hele Finnmark. På ett år har 3 fått lederjobber, 3 fått faglig relevant jobb, 1 fått styrelederverv i en bedrift og 4 arbeidsledige har fått jobb. Internas'onaliserin : Et viktig steg i normaliseringen med Russland var innføringen i 2012 av grenseboerbeviset for innbyggere som bor innenfor en radius av 30 kilometer på begge sider av grensen. Det er også foretatt noen forenklinger når det gjelder vilkår for flerreisevisum for russiske statsborgere. Finnmark ble i 2012 igjen medeier i Nord-Norge kontoret i Brussel. Kontoret jobber for å fremme nordnorske interesser i EU og regional utvikling gjennom økt europakompetanse samt utnytte mulighetene som EU og EØS avtalen gir. 12012 er det bl.a. blitt jobbet aktivt når det gjelder EUs regelverk for regionale statsstøtteordninger, med bla et felles nordnorsk innspill. Kontoret følger ellers EUs arbeid når det gjelder innsatsområder som er viktige for Finnmark. Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet" (Kolarctic ENPI) er et finansielt virkemiddel for EU i samarbeid med Norge og Russland, som skal bidra til mer samarbeid i Barentsregionen. FFK har sekretariatsfunksjonen for norsk side og har bl.a. ansvar for informasjon og prosjektoppfølging i de tre nordnorske fylkene. Det ble holdt informasjonsseminar i Bodø, Tromsø og Vadsø i 2012. Til sammen ble det bevilget kr.26,7 mill. til 19 prosjekter med nordnorske søkere i 2012. Prosjektene fordeler seg på forskning, miljø, media, kultur og infrastruktur. Ma Iket: 12011 bevilget FFK kr 1,2 mill. fordelt over tre år på prosjektet «Mat fra Finnmark - et treårig nettverksprosjekt». Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, Innovasjon Norge og FFK. Målet med prosjektet er økt salg av mat fra Finnmark, for å få lokale matprodukter mer kjent og mer tilgjengelig for folk flest. Prosjektet har i sitt andre inneværende år hatt fokus på å etablere varige og aktive nettverk mellom de ulike matnæringene i Finnmark. Workshop for matprodusentene samt studietur til Grune Woche og RørosMat ble
gjennomført i 2012. Besøk av aktuelle bedrifter for deltakelse i nettverket "FinnmarksMat" har også vært en sentral aktivitet i 2012. Finnmark fylkeskommune tilrettela for felles profilering av Finnmark på en egen Finnmarksstand under den internasjonale fiskerimessen Nor-Fishing 2012. Finnmarksstanden bestod av ulike aktører med relasjoner til fiskerinæringa. Her kan nevnes representanter fra leverandørindustri, fiskeindustri, fiskerijournalistikk, fiskerikommuner og havnevesen, samt en innovativ sjømatprodusent. Aktørene opplevde nytteverdien som høy, særlig med tanke på nettverksbygging og markedsføring, men også i forhold til salg. For mange av aktørene hadde deltakelse vært uaktuelt uten Finnmark fylkeskommunes tilretteleggelse. O levelses Iket: FFK har i inneværende RUP-periode et mål om å få flere turister til Finnmark og Nord-Norge og bidro i 2012 med midler til profilering av Finnmark og Nord-Norge som reisemål, gjennom ulike prosjekter, men hovedsakelig til Nordnorsk Reiselivs aktiviteter. Turisttrafikktallene for 2012 viser en total økning i antall gjestedøgn til Nord-Norge på 3 %. Utenlandske gjestedøgn som er den målgruppen Nordnorsk Reiseliv i hovedsak jobber med, økte med 11 %. Til tross for økonomiske nedgangstider i mange av våre viktigste markeder, er det altså vekst, noe vi tror delvis skyldes den jobben som gjøres av Nordnorsk Reiseliv både ift bedriftenes produktutvikling og den internasjonale markedsføringen. FFK prioriterte også i 2012 Finnmarksløpet som et viktig omdømmeprosjekt for å skape et attraktivt bilde av fylket og bidra til å skape bolyst og reiselyst til fylket, særlig ift vintertrafikk. Ser vi på overnattingsstatistikken så har antallet gjestedøgn i Nord-Norge i perioden januar til mars vokst med 12 %. Vi trur at økning i antall seere på TV-sendingene og antall internettbesøk har bidratt til å øke reiselysten til fylket. Kulturnærin s Iket: FFK har et konkret mål om å få 500 nye kulturnæringsarbeidsplasser i kulturnæringen. Pr desember 2012 var det skapt 362 nye kulturnæringsarbeidsplasser i fylket siden 2003 da dette målet ble vedtatt. Økningen er størst i det private næringslivet. 12012 har FFK bidratt med midler til prosjekter som har hatt som formål å gjøre kulturnæringsbedriftene bedre i stand til å bli kommersiell og å overleve som bedrifter, samt støttet prosjekter for nettverksbygging og kompetanse. Disse midlene er hentet fra et eget fylkeskommunalt kulturnæringsfond. FFK avsluttet i 2012 et tre år langt bransjeutviklingsprogram for filmnæringen, som har vært med på å få produksjoner til Finnmark, og fått filmarbeidere fra Finnmark inn i andre produksjoner. Dette har bidratt til å øke Finnmarks attraktivitet som produksjonssted og økt kompetansen hos filmarbeiderne i fylket. Vi mener at det sterke fokuset på kulturnæringen og den stø kursen som er holdt over flere år har vært med på å bidra til den store veksten i antallet sysselsatte i kulturnæringen. Mineralfylket: Prioriteringer i 2012 har vært å videreutvikle og styrke «Mineralforum Finnmark». Mineralforumet ble igangsatt i 2010, og 2012 har arbeidet blitt videreført gjennom felles møteplasser for kunnskapspåfyll og informasjonsutveksling. Forumet har i 2012 fått nye medlemmer, både organisasjoner og bedrifter. Den treårige satsingen «Mineralprosjekt Finnmark 2011-13» videreføres, finansiert av FFK gjennom RUP-midler og Finnmarkseiendommen (FeFo). Energifylket: Den største innsatsen innen energi har vært sluttføringen av Regional vindkraftplan for Finnmark. Fylkesutvalget vedtok i 2011 å avsette kr. 2,0 mill. til dette arbeidet (1 mill. fra 2012). Regional Vindkraftplan for Finnmark ble godkjent av fylkestinget i desember 2012. Videre ble avviklingen av Nord-Norges deltakelse på ONS 2012 en viktig sak. I prosjektet har Finnmark samarbeidet med Troms og Nordland for å profilere Nord-Norge som en enhetlig petroleumsregion på det som er Norges største petroleumsmesse. Samarbeidet har bidratt til å senke terskelen for nordnorske bedrifters deltakelse på ONS. Evaluerin er 12012: Utover omtalt rapport fra KUN Senter for kunnskap og likestilling har ikke Finnmark Fylkeskommune noen planlagte, pågående eller avsluttede evalueringer i 2012 som omhandler virkemiddelbruken over postene 60 og 61. Imidlertid ble det utarbeidet en rapport fra Telemarksforsking; «Måling av omstillingsbehov i Finnmark». Denne har dannet grunnlag for utvelgelse av nye omstillingskommuner i Finnmark fra 2013. Internkontroll o revis'on: Fylkesrevisjonen har i 2012 ikke hatt noen anmerkninger eller funn i tilknytning til virkemiddelbruken over postene 60 og 61.