FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI 2010-2011 avdeling for ingeniørutdanning Versjon 1.1. Oslo, 29.07.10 Innhold: GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI... 9 1. årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi... 17 2. årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi... 23 3. årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi... 28 Valgemner ved Bioteknologi og kjemiprogrammet... 32

GENERELT OM FAG- OG STUDIEPLANER VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Fra og med studieåret 2004/2005 innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen, og studentene som påbegynte sine studier 2004 og senere følger ny rammeplan. I rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet.. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal kandidatene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanningen skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske ke kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ ivid og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til 2 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt stadium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne seksjonsvise oppstillinger over de emner som det blir gitt undervisning i ved de respektive seksjoner. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessig prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25% av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, eksamensordning, grader etc. Som tidligere nevnt, er hvert emne gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5-15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng valgbare emner. Et fullført Bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingen ting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 3

utvidede perspektiv slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i sin senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av 5 typer: Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner. Tekniske emner Samfunnsfaglige emner Valgemner Hovedprosjekt I fagplanene ellers lers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og siktemål for de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planen også inneholder informasjon om vurderingsform. Her er det spesielt viktig at studentene merker seg om det kreves innlevert årsarbeider, laboratorierapporter o.l. Studenter som ikke har oppfylt de obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner vil ikke bli oppmeldt til eksamen i det (de) aktuelle emnene. I mange emner inngår det en eller flere obligatoriske laboratorieøvinger eller andre typer øvinger. Dette er arbeidskrav, og det forutsettes at disse er gjennomført og godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Sykemeldinger fritar ikke for arbeidskravene. I enkelte emner er det obligatoriske tester. Disse blir ofte gjennomført med bruk av datanettet ved avdelingen. Den vanlige karakterskalaen vil gå fra A til F. A som beste karakter og E som dårligste beståttkarakter. F er altså ikke bestått. I noen emner benyttes en 2-delt skala bestått/ikke bestått. Under hvert enkelt emne er for enkelte av emnene angitt en vektlegging av ulike elementer som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuelle endringer blir meddelt studentene ved studiestart!! Mappevurdering brukes i enkelte emner. Dette betyr at obligatoriske arbeider som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av hjelpemidler ved eksamen har avdelingens avdelingsstyre vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Ingen hjelpemidler Eller Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst I tillegg tillates ikke annen elektronikk anvendt ved skoleeksamener. 4 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Detaljer omkring arbeidskravene fremgår av de detaljerte undervisningsplanene som utdeles ved kursstart. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må hver bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. I loven om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil i kommende studieår benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Under hvert studieprogram står det innledningsvis en oversikt over emner, studiepoeng og når i studiet det blir undervist i emnet. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor. Om hovedprosjektene Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av 3 studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av en enkelt student. Gruppestørrelse på en strider mot intensjonen i Rammeplanen for ingeniørutdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. årstrinn slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. I helt spesielle tilfelle kan hovedprosjekt gjennomføres i høstsemesteret, og da skal opplegget normalt være godkjent før 1. juni. Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2011 er denne fastsatt til 31. mai. De studenter som leverer sitt hovedprosjekt innen fristen i høstsemesteret, får sensuren for sitt hovedprosjekt innen 3 uker etter at fristen går ut. Frist for å levere hovedprosjekt i høstsemesteret er 25. november 2011. Konsekvensen for de studenter som leverer for sent om våren, vil bli at de blir forsinket ett semester med hensyn til når de får sitt vitnemål. Studentene må levere 5 eksemplarer av hovedprosjektet. Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. 3 eksemplarer leveres intern veileder Det siste beholder studentene selv. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 5

Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For øvrig gjelder følgende: privatister gis ikke hovedprosjekt studenter må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles (gjelder for studenter med opptak i 2009 eller tidligere) søknader om dispensasjon behandles av administrasjonen. For studenter med oppstart høsten 2010 gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. årskurs kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. årskurs For oppflytting til 3. årskurs kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. årskurs For de 2 punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. klasse og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre moduler ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid for tid prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter er som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Kandidaten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen tsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. 6 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer hvorav minst en skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligere enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må klage på karakter fremsettes innen tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. NB! Klagen skal være underskrevet og datert. Klagen stiles til Avdeling for Ingeniurutdanning og leveres i studentekspedisjonen/studentservice, eller sendes med per post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt i emnebeskrivelsene i fag- og studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene fritar ikke for ansvar. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 7

Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20090611-0652.html Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammen, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å svare. Vi ønsker deg nok en gang lykke til med studiene! 8 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning for Bioteknologi og kjemi Innledning Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Bioteknologi og kjemi studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag. Studieprogrammet følger Rammeplan an for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Hva studiet kvalifiserer for Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling og fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefòr, biologisk vannrensing, ng, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin og avfallsbehandling. Med utdannelse innen kjemi/bioteknologi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. Studieprogrammets mål Ansatte på studieprogrammet har i de senere år lagt opp undervisningen i emnene slik at de kommer i en naturlig rekkefølge og følger samme modell. Alle bioteknologi- og kjemiemnene har forelesninger, øvingstimer og laboratoriekurs. Studieprogrammets overordnede mål er å utvikle studentene, i løpet av tre studieår, til selvstendige og teoretisk og praktisk trygge bachelorer innen bioteknologi og kjemi. Det legges derfor vekt på at studentene gjennom studiet skal: Få en bred teoretisk plattform Bli praktisk selvsikre og selvgående Få grundig opplæring innen kvalitetssikring Utvikle gode kommunikasjons- og samarbeidsevner Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 9

Gjennom studiet skal studentene få en bred teoretisk plattform.. Som i alle andre teknologiutdanninger er matematikk, statistikk og fysikk viktige emner. Dette kalles grunnlagsfag/emner og antall studiepoeng av disse er styrt ut fra Rammeplan for ingeniørutdanning. Rammeplanen gir også føringer om at utdanningen gir et grunnlag innen samfunnsfag. Eksempler på slike emner er prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi, hvor studentene lærer hvordan man skal samarbeide i prosjektgruppe, hvordan man skal skrive journaler/rapporter, utføre biblioteksøk, lage postere og presentere prosjekter muntlig og skriftlig. De øvrige emnene er teknologiske kjemifag som vi har utformet og vinklet mot næringsliv og virksomhet i regionen. En nærmere oversikt og emnebeskrivelse er gitt senere i denne fagplanen. Det legges vekt på å lære studentene opp til selvstendighet og selvsikkerhet i det praktiske fagarbeidet, dvs. laboratoriearbeidet. De starter første høsten med generell kjemi som har et relativt stort laboratoriekurs. Kurset belyser teorien som gjennomgås i forelesningene. Vi starter med forsiktig krav til selvstendighet i dette faget. Laboratorieoppgavene er detaljert beskrevet i laboratoriehefter, og studentene får god veiledning på laboratoriene av fagansvarlig. Gjennom studiet blir det lagt vekt på at studentene gradvis klarer mer på egenhånd. De må lære seg å lese instruksjonsmanualer for instrumenter og utstyr de skal bruke, og forsøke seg frem på egenhånd. De må foreta vurderinger av resultatene sine og diskutere dem opp mot teoretiske hypoteser og verdier. De må etter hvert planlegge arbeidet og lage prosedyrer på egenhånd. Studentene våre har i denne sammenheng tilgang til moderne og mange ulike instrumenter på laboratoriene. Kvalitetssikring er viktig innen alle områder i samfunnet. I teknologiske fag og kanskje spesielt innen bioteknologisk og kjemisk arbeid og analyser er det viktig å tenke kvalitet og kontroll. Studentene skal til enhver tid kunne dokumentere hva de har gjort og hvordan de har utført arbeidet i detalj. Alle instrumenter og all apparatur de benytter skal være kalibrert og kontrollert. Studentene lærer å lage loggbøker for instrumentene og å skrive ned arbeidsprosedyrer og observasjoner underveis i arbeidet (laboratoriejournaler). Hvordan kvalitetssikring utføres blir introdusert gradvis gjennom studiet, slik at studentene ved avslutningsarbeidet etter 3 år (hovedprosjektene) har all kvalitetssikring i ryggmargen og utfører dette automatisk. Gode kommunikasjonsevner utvikles gjennom studiet. Studentene får hvert semester små prosjekter som skal presenteres muntlig for klassen, og hovedprosjektene skal presentere for andre studenter og eksterne veiledere fra ulike bedrifter. Den skriftlige kommunikasjonen er stort sett relatert til laboratoriearbeidet, og i den forbindelse er det laget et eget rapportskrivingskompendium som følges i alle fag. I første klasse skal studentene kun lære seg journalskriving. Journalene skal leveres inn til godkjenning og korreksjon hos fagansvarlig. I andre klasse vil de få opplæring i rapportskriving og nå vil studentene få karakterer både på journalene og rapportene de leverer inn. Karakterene som de får på laboratoriearbeidet vil utgjøre 30 % av karakteren i emnet. Innhold Sentrale emner er: matematikk, statistikk og fysikk. Fysikk er her en integrert del av kjemiteknikk og fysikalsk kjemi muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknologi som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer 10 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter moderne instrumentelle analysemetoder. I tilknytning til hvert av kjemifagene gjennomføres et laboratoriekurs hvor studentene skal få grunnleggende ferdigheter i bruk av laboratoriejournaler og skriving av rapporter. Undervisning/veiledning Undervisningen/veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet, stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning/veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen slik at det legges opp til studentaktive e undervisningsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette e finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvingsprogrammet og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Undervisningen er forskningsbasert ut fra følgende kriterier: undervisningen i de fleste grunnlagsemner er tilknyttet et forskningsmiljø ansatte lærere ved programmet har forskningskompetanse og driver aktiv FoU de fleste hovedprosjekter studentene utfører r i 6. semester er knyttet til eksterne forskningsmiljø. Kontakten og den informasjon som faglærerne får ved dette samarbeidet bidrar til stadig oppgradering av pensum i berørte emner og kontinuerlig utvikling av relevante laboratorieoppgaver tilknyttet emnet pensum og valg av lærebøker revideres årlig for at valgte tema er mest mulig à jour med utviklingen i næringslivet. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og laboratoriekurs samt arbeidskrav med tilhørende frister etc. Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneoversikten nedenfor vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 11

Vurdering I mange av emnene vil det være individuell skriftlig eksamen som vil danne grunnlaget for den endelige karakteren. I mange emner kreves det at bestemte arbeidskrav (obligatoriske innleveringer og laboratoriekurs) må gjennomføres for å få avlegge eksamen. I de emnene det ikke er skriftlig eksamen, vil vurderingen skje på grunnlag av utførte prosjektarbeid. Vurderings- og eksamensformen er beskrevet under de forskjellige emnebeskrivelsene. Avdelingen vil benytte ekstern sensor på den måten at enkeltemner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning og eksamensoppgaver, og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. I tillegg vil avdelingen oppnevne ekstern sensor på studieprogramnivå som aktivt vil bidra til kontinuerlig å vurdere og kvalitetssikre studieprogrammer både med hensyn til innhold, pensumlitteratur, vurderingsformer etc. Bruk av eksterne sensorer inngår som en del av avdelingens system for kvalitetskontroll av våre utdanningstilbud. Vurderingsuttrykk Ved avsluttende vurdering av et emne benyttes ett av følgende vurderingsuttrykk: gradert karakterskala med fem trinn fra A - E for bestått med A som beste karakter, E som dårligste karakter og F for ikke bestått bestått/ikke bestått Vurderingsuttrykk for det enkelte emne er angitt under emnebeskrivelsene. Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Videre utdanning Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved NTNU eller andre norske eller utenlandske universiteter. Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, har også utviklet gode overgangsordninger både med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og Universitetet i Oslo. 12 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen for Bioteknologi og kjemiprogrammet for studieåret 2010-2011 Matematikk (20 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk ( 15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng statistikk) Datateknikk: (5 studiepoeng) Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Analytisk kjemi I og Analytisk kjemi II (totalt 25 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikalsk kjemi (10 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemiteknikk (15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Kjemi og miljø inngår i kjemiemnene i 1. studieår Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 13

Emne og studiepoengfordeling Plan for studenter som starter i 1. studieår høsten 2010. Oppdaterte emnebeskrivelser for emnene i 2. og 3. studieår vil foreligge i fagplanen for henholdsvis 2011/12 og 2012/13. 1. år (2010-2011) Matematikk 1000 Generell kjemi Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi Organisk kjemi Økonomi og ledelse 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng høst/vår høst høst vår vår 2. år (2011-2012) Matematikk 2000 for Biotek. og kjemiprogr. Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk Biokjemi Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng høst høst høst/vår vår vår 3. år (2012-2013) Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemne Genetikk Hovedprosjekt Valgemner 15 studiepoeng høst 10 studiepoeng høst 5 studiepoeng høst 5 studiepoeng vår 20 studiepoeng vår 5 studiepoeng vår Følgende fordeling gjelder for studenter som skal fortsette i 2. studieår 2010 og 3. studieår 2011. 2. år Matematikk 2000 for Biotek. og kjemiprogr. Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk Biokjemi Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng høst høst høst/vår vår vår 3.år Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemner Genetikk Hovedprosjekt Valgemner 15 studiepoeng høst 10 studiepoeng høst 5 studiepoeng høst 5 studiepoeng vår 20 studiepoeng vår 5 studiepoeng vår 14 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

Følgende fordeling gjelder for studenter som skal fortsette i 3. studieår 2010 3.år Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemner Genetikk Valgemner Hovedprosjekt 15 studiepoeng høst 10 studiepoeng høst 5 studiepoeng høst 5 studiepoeng vår 5 studiepoeng vår 20 studiepoeng vår VALGEMNER Valgemner ved bioteknologi og kjemiprogrammet 2010-2011 Praksisarbeid Laboratoriekurs i genetikk Miljø og toksikologi 5 studiepoeng høst / vår 5 studiepoeng vår 5 studiepoeng høst Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 15

BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - BIOTEKNOLOGI OG KJEMI Studieretning for Bioteknologi og kjemi 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. 20 sp 5 sp 5 sp Bioteknologi LO481K 15 sp Analytisk kjemi II LO433K Valgemne Se egen liste 5 sp Biokjemi Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk Kjemiteknikk LO417K LO422K LO406K 15 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 2000 for biotekn. og kjemipr. Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk FO020K LO423K LO406K (tot 15 sp) Matematikk 1000 Organisk kjemi Økonomi og ledelse FO010A LO424K LO187A 5 sp (tot ) 15 sp Matematikk 1000 Generell kjemi Prosjektarbeid innen bio- og miljøtekn. FO010A LO432K LO450K 5 sp (tot ) 15 sp Studieretning for Bioteknologi og kjemi For studenter som begynner på 2. studieår høsten 2010: 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. Hovedprosjekt Genetikk Valgemne HO945K LO440K Se egen liste 20 sp 5 sp 5 sp Bioteknologi LO481K 15 sp Analytisk kjemi II LO433K Valgemne Se egen liste 5 sp Biokjemi Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk Kjemiteknikk LO417K LO422K LO406K 15 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 2000 for biotekn. og kjemipr. Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk FO020K LO423K LO406K (tot 15 sp) Hovedprosjekt Genetikk Valgemne Studieretning for Bioteknologi og kjemi For studenter som begynner på 3. studieår høsten 2010: 6. sem. 5. sem. Hovedprosjekt Genetikk HO945K LO440K 20 sp 5 sp Bioteknologi LO481K 15 sp Analytisk kjemi II LO433K Valgemne Se egen liste 5 sp Valgemne Se egen liste 5 sp 16 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

1. årskurs: Studieretning for Bioteknologi og kjemi EMNE: MATEMATIKK 1000 EMNEKODE: FO010A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved inntak. OVERORDNET MÅL: Studentene skal tilegne seg ferdigheter i matematisk analyse og lineær algebra som gir dem et godt verktøy til bruk i programfagene. Studentene skal få så god forståelse for derivasjon, integrasjon og lineære systemer at de kan bruke det i anvendelser. De skal kunne analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en matematisk modell. DELMÅL: Studentene skal kunne derivere og bruke dette i anvendelser: - vite at en endringsrate kan oppfattes som en derivert - beregne endringsrater ved hjelp av derivasjon - bruke derivasjon til å løse optimaliseringsproblemer - foreta kurvedrøfting - bruke Newtons metode for nullpunktsberegning Studentene skal kunne integrere, løse differensiallikninger og bruke dette i anvendelser: - vite at integral er grenseverdi for sum og kunne bruke integrasjonsteknikker - beregne bl.a. arealer, volumer, buelengder og masser ved hjelp av integrasjon - integrere endringsrater - løse separable og lineære differensiallikninger av første og annen orden - regne med komplekse tall og bruke dem ved løsning av algebraiske likninger og diffferensiallikninger - bruke endringsrater til modellering ering av enkle dynamiske sammenhenger Studentene skal kunne behandle matriser og bruke slike i anvendelser: - løse lineære likningssystemer ved hjelp av Gauss-Jordan-eliminasjon - regne med matriser og beregne determinanter - bruke begrepene lineær uavhengighet og basis - finne egenverdier og egenvektorer til matriser - foreta diagonalisering av matriser - bruke egenverdier og egenvektorer til å løse systemer av differensiallikninger - bruke matriser til å beskrive lineære og affine transformasjoner - bruke matriser i anvendelser som Markov-kjeder kjeder og dynamiske systemer ARBEIDSFORMER: Forelesninger og eksempelgjennomgang i storgruppe med faglærer(e), øvinger med studentassistenter i forkant av øvinger med faglærer / øvingslærer. PENSUM: Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kapittel 1 6 og A3. Lay: Linear Algebra and its Applications, 3 ed., Prentice Hall. Kapittel 1 5. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan dukke opp før kursstart. ARBEIDSKRAV: 5 +1 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunn avlegge skriftlig slutteksamen. Det ene arrangeres som en individuell prøve under tilsyn ved slutten av høstsemesteret. Studenter som ikke får den godkjent vil få en ny sjanse i vårsemesteret. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 17

VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelark vedlagt eksamensoppgaven. 18 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

EMNE: GENERELL KJEMI EMNEKODE: LO432K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om oppbygning av atom og molekyl, ulike typer kjemiske reaksjoner, støkiometriske- og likevektsberegninger. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om laboratoriearbeid og teknikker. INNHOLD: Følgende temaer inngår i det teoretiske pensumet: Støkiometri Kjemisk likevekt Syre-base likevekter Heterogene likevekter Fellingslikevekter Reduksjon/oksidasjon Elektrokjemi Atomstruktur Kjemisk binding Energi og termokjemi Kjernekjemi Komplekser Følgende temaer/teknikker inngår laboratoriet pensumet: Håndtering av kjemikalier, HMS- datablad vurdering og sikkerhet på laboratoriet Dokumentasjon av laboratorieforsøk Bruk av Excel til resultatbearbeiding Kjennskap til betegnelse på og bruksområde for alminnelig laboratorieutstyr, som pipetter, målesylindere, målekolber, erlenmeyerkolber, begerglass m.m. Pipettering Kunne lage løsninger med nøyaktig konsentrasjon. Spektrofotometer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med 8 laboratorieoppgaver og innlevering av 8 journaler. Obligatorisk laboratorietest som må være bestått for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Laboratoriekurset må være godkjent for å få sluttkarakter i emnet. PENSUM: General Chemistry, The essential concepts Mc. Graw Hill, 2008, 5 th edition. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører laboratoriekurset. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 19

EMNE: PROSJEKTARBEID INNEN BIO- OG MILJØTEKNOLOGI EMNEKODE: LO450K EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne MÅL: Gjennom dette emnet skal studentene få en innføring i bio- og miljøteknologiske emner, lære seg samarbeid i prosjektgrupper og i å presentere faglig materiale både skriftlig og muntlig. Studentene skal gjennomføre selvvalgte prosjekter innen miljø- og bioteknologitema. Prosjektene skal bidra til et kreativt og sosialt studentmiljø ved bioteknologi og kjemiprogrammet. INNHOLD: miljø- og bioteknologitema belyses prosjektarbeid dataverktøy som Word, Excel og PowerPoint prosjektarbeid i praksis og utforming av poster presentasjonsteknikk litteratursøk prosjekt med posterpresentasjon, foredrag og rapport ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Ressursforelesninger, veiledningstimer, obligatoriske øvinger og kurs samt prosjektarbeid. ARBEIDSKRAV: Tilstedeværelse på obligatoriske forelesninger. Gjennomføring av obligatoriske kurs, øvinger og ett prosjekt med muntlig presentasjon samt ett prosjekt med poster, rapport og muntlig presentasjon. PENSUM: For nærmere detaljer om pensum henvises til undervisningsplanen. VURDERING: Mappevurdering hvor en samlet vurdering av gruppearbeid, prosjektrapport, posterpresentasjonen, tasjonen, og muntlige presentasjoner danner grunnlaget for vurderingen. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått. 20 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

EMNE: ORGANISK KJEMI EMNEKODE: LO424K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Generell kjemi. For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i generell kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner. MÅL: Studenten skal få en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. Studenten skal tilegne seg erfaring i syntese. Videre skal studenten tilegne seg kompetanse innen bruk av UV og IR-spektrofotometri. INNHOLD: Emner inneholder det tradisjonelle fundamentale grunnlaget i organisk kjemi: Struktur, stereokjemi, bindingsforhold i organiske molekyler og enkel nomenklatur. Identifikasjon av organiske molekyler med spektroskopiske teknikker. I kurset lærer man om vanlige laboratoriereaksjoner som har en biologisk motpart, og ved gjennomgang av laboratoriereaksjoner vil en biologisk motpart også vises. Det gis en enkel innføring i aminosyrer, peptider, proteiner og karbohydrater. I laboratoriekurset gjennomgås enkle arbeidsmetoder i organisk kjemi og reaksjoner til noen viktige stoffklasser. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, veiledningstimer og laboratoriearbeid. PENSUM: John E. McMurry: Organic Chemistry: With Biological Applications, 2nd Edition, 2011 ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med 7 innleveringer (laboratorieøvelser med tilhørende journal) og en prosjektoppgave. Alle må være godkjente for at studentene kan få endelig vurdering i emnet. VURDERING: Mappevurdering. I mappen inngår 3 tester, 7 laboratorieøvelser og et prosjektarbeid. Testene danner grunnlag for den endelige sluttkarakteren. Ved eventuell ny og utsatt innlevering av mappen, kan muntlig eksamen eller 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn inngå i sluttvurderingen. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 21

EMNE: ØKONOMI OG LEDELSE EMNEKODE: LO187A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng OVERORDNET MÅL: Studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. DELMÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper innenfor følgende temaer: Økonomi: Bedrifts- og prosjektøkonomi med regnskapsforståelse og lønnsomhetsvurderinger, inkludert budsjettering og investeringsanalyser Ledelse: Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, samarbeid, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Forbedre etisk atferd. Gjesteforelesere: Praksis i dagens næringsliv ARBEIDSFORMER: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Prosjektarbeid i grupper. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 7. utgave, Universitetsforlaget, 2009. (BØ) Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, 2011. Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary companies, Harper Business Essentials, New York, 2002. Oppsummering av gjesteforelesninger som legges ut på Fronter. Dahl, T. (2010). Verdier som virker: Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet, KOLOFON Forlag. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før kursstart. ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene datene kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 22 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

2. årskurs: s: Studieretning for Bioteknologi og kjemi EMNE: MATEMATIKK 2000 FOR KJEMIPROGRAMMET EMNEKODE: FO020K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I000 OVERORDNET MÅL: Studentene ene skal kunne approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi- og kjemiteknikk. DELMÅL: Etter å ha gjennomgått kurset, skal studentene kunne gjøre rede for konvergensbegrepet o bestemme konvergens av rekker ved forholdstest for positive rekker og Leibniz test for alternerende rekker o derivere og integrere potensrekker leddvis gjøre rede for Taylor-utvikling og Fourier-utvikling o finne tilnærmede verdier av integraler hvor eksakt løsning er vanskelig/umulig å bestemme o beregne ubestemte grenseverdier uten bruk av l'hopitals regel o benytte 1. ordens Taylor-tilnærming for å linearisere en ikke-lineær funksjon beskrive og drøfte funksjoner av flere variable o skissere deres grafer og nivåkurver og diskutere fordeler og ulemper ved ulike grafiske framstillingsmetoder o tolke og beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme likningen for normalvektorer til kurver i planet og flater i rommet o gjennomføre linearisering av funksjoner av flere variable for å bestemme likningen for tangentplan, og anvende totalt differensial i forbindelse med målefeil og usikkerhet o beregne og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable, bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder anvende matematikkverktøy (Mathematica) på rekker og funksjoner av to variable ARBEIDSFORMER: 4 t/u forelesninger med faglærer, 2 t/u øvinger med studentassistent/øvingslærer samt 2t/u øvingstimer i dataverktøyet Mathematica. Det skal gjennomføres et prosjekt med Mathematica hvor det innleveres prosjektrapport som beskriver tilknytningen til matematisk teori samt programkode for løsning av selvvalgt oppgave. Oppgaven skal ha relevans til programstudiet. PENSUM: Lindstrøm, Hole, Lorentzen: Kalkulus kap. 7.1-7.9, 10.1-10.8 Notat om Fourierrekker, Johannesen: Innføring i Mathematica 7 ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for at prosjektet skal bli vurdert. VURDERING: Prosjektvurdering (teller 30%) og 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn (teller 70%). Begge deler må være bestått for å bestå emnet. Prosjektarbeidet må innleveres innen gitte tidsfrister, med mindre dokumentert gyldig grunn til avvik foreligger. Hvis ikke dette følges, vil prosjektet ikke bli godkjent og vurdert. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 23

EMNE: FYSIKALSK KJEMI EMNEKODE: LO423 K EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Generell kjemi, Organisk kjemi. For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra 1. årskurs eller tilsvarende kvalifikasjoner. MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om energi og energioverføringer i ulike system, kunnskap om kolligative egenskaper og fase likevekter. INNHOLD: Følgende emner inngår: Energi, arbeid og varme Entalpi, H Entropi, S Gibbs energi, G Likevekter Faselikevekter/fasediagrammer Kolligative egenskaper Elektrokjemi Kinetikk Fysikkdelen som inngår: 1., 2. og 3. termodynamiske lov ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM: Chang, R.: Physical Chemistry for the Bioscience, University Science Books ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs med innlevering av 4 journaler og 2 rapporter. Laboratoriekurset må være godkjent for å få sluttkarakter i emnet. Rapportene skal innleveres elektronisk via Fronter. VURDERING: Studentene vil bli vurdert underveis i laboratoriekurset. Karakteren de får ved denne vurderingen vil utgjøre 30% av den endelige karakteren i emnet. I tillegg vil det bli gitt en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn, som utgjør 70% av sluttkarakteren. For å oppnå bestått karakter i emnet, må både laboratoriekurset og eksamen bestås. Det forutsettes at man går opp til eksamen det året man utfører laboratoriekurset. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 24 Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010-2011

EMNE: KJEMITEKNIKK EMNEKODE: LO406K EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Emner fra 1. studieår. For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra 1. årskurs eller tilsvarende kvalifikasjoner. MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap om kjemitekniske enhetsoperasjoner og apparatur. Studentene skal videre oppøve evnen til å utføre beregninger av enhetsoperasjonene og teste dette ut i praksis. Emnet vil i størst mulig grad vinkles mot biokjemiske, bioteknologiske og miljøtekniske anvendelser og problemstillinger. INNHOLD: Masse- og energi-balanser Hydrodynamikk Stasjonær varmeoverføring Sedimentasjonsprosesser Røring og dimensjonering av røreverk Pumper Filtrering Destillasjon Gassabsorpsjon Tørking Ekstraksjon Fysikkdelen: Emnet vil dekke 5 studiepoeng i fysikkrelaterte temaer innen: - mekanikk, varmeoverføring og hydrodynamikk ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og obligatorisk laboratoriekurs. PENSUM: Rolfsen, S.: Masse- og energibalanser, eget forlag, W. L. McCabe, J. C. Smith, P. Harriott: Unit Operations of Chemical Engeneering, 7th ed. ARBEIDSKRAV: Obligatorisk laboratoriekurs. I tillegg må 15 av 20 øvinger være godkjent for at mappen skal bli vurdert. VURDERING: Mappevurdering bestående av en deleksamen før jul og en deleksamen til våren som teller henholdsvis 45% og 25% av karakteren. To obligatoriske laboratorieoppgaver med rapport teller 30% av karakteren. Begge deleksamenene og laboratoriekurset må være bestått for å få karakter i faget. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A - E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED DELEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for studieprogrammet bachelorstudium i ingeniørfag, bioteknologi og kjemi 2010 2011 25