Saksnr: Unntatt offentlighet jf. offentlighetslovena 15 første ledd første punktum

Like dokumenter
Utbygging og drift av Johan Sverdrup- feltet - Høringsuttalelse til Konsekvensutredning

Kraft fra land til Utsirahøyden. En alternativ beregning utført for Energi Norge

Equinor ASA - kraft fra land til Johan Sverdrup fase II

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Innst. 237 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:58 S ( )

Elektrifisering av Utgard Vedlegg til søknad om godkjenning av oppfylt utredningsplikt

Kraft fra land til Utsirahøyden

Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

Først med kraft fra land

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte April 2008 Gardermoen

Innst. 398 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 113 S ( )

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Verdier for framtiden

Transportløsninger for gass i Norskehavet. Thorbjørn G. Svendsen, Gassco Oljens dag, Kristiansund 17 september 2007

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Rapport Kraft fra land til Utsirahøyden

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Førebuing/ Forberedelse

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Hva vet du om Oljedirektoratet?

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

Ordinær generalforsamling Trondheim, 7. april 2014

SDØE-resultater 1 kvartal presentasjon

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for Johan Sverdrup-feltet, PL 265, PL 501, PL 502

Begrenset Fortrolig. Kjell Arild Anfinsen. Trond Sundby, Ole Jacob Næss, Audun Kristoffersen

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Kraft fra land til Johan Sverdrupfeltet

IVAR AASEN FRA PLAN TIL DRIFT. Marius Aardal, 12. februar 2016

Johan Sverdrup - Kraft fra land

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS

Kompetanse og muligheter. Stordkonferansen, 7. juni 2018 Karl-Petter Løken, konsernsjef

Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel.

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

Hovedleverandørens forhold til sine underleverandører. Stavanger, 29. september 2016 Lars Sommer Knudsen, Supplier Quality Manager, Aibel

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Forventninger til leverandørindustrien

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006

NOTAT Rafossen Kraftverk

Prop. 41 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall. OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick

Innst. 382 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 114 S ( )

Sak:13/ Høringsnotat -

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

OD -seminar. Klimakur 2020

Pims i Statoil. 3. mai 2000

Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning

14 Fremtidige utbygginger

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

3. kvartalsresultat 2009 Petoro pådriver for lønnsomme prosjekter. Pressekonferanse Stavanger 5. november 2009

Industrielle muligheter innen offshore vind. Teknologisk Møteplass, Oslo Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore

Kraftkrise i Hordaland

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Felt og prosjekt under utbygging

Petroleumskontrakter: Introduksjon. Dynamisk kontraktsrett. Funksjonelt utgangspunkt - sammenhengen mellom faktum og jus

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Produksjon og drift av Edvard Grieg

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Utsirahøyden Elektrifiseringsprosjekt

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

Begrenset Fortrolig. T-1 Jan Ketil Moberg. Deltakere i revisjonslaget Sissel Bukkholm, Ole Jørgen Melleby, Odd Tjelta, Jan Ketil Moberg

Johan Sverdrup, samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften

Prop. 88 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Varsel om pålegg om å innhente samtykke før innkvartering ved bruk av W2W-fartøy på Tambar

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

14 Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger

1 Innledning Sammendrag Gjennomføring av offshore olje/gassprosjekter Ansvarsforhold... 8

Begrenset Fortrolig. T-1 Odd Tjelta Deltakere i revisjonslaget Harald Thv. Olstad, Eivind Sande, Odd Thomassen og Kristi Wiger 20.6.

Status, fullskala CO 2 transport

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.:

Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Johan Sverdrup-feltet RE-PM

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

Johan Sverdrup-feltet, fase 2. Konsekvenser av utbygging og drift Forhold til tidligere konsekvensutredninger RE-PM

Årsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675

Produksjonsutviklingen

16 Fremtidige utbygginger


a) Med departementet forstås i denne forskrift Det kongelige olje- og energidepartement.

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet.

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

Oppgradering av strømnettet i Randaberg og Rennesøy kommuner

Petroleumskontrakter: Introduksjon. Dynamisk kontraktsrett. Funksjonelt utgangspunkt - sammenhengen mellom faktum og jus

Barents Sea Gas Infrastucture

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Transkript:

Notat Konseptkost 16.09.2014 KI Saksnr: 121020-21 Unntatt offentlighet jf. offentlighetslovena 15 første ledd første punktum Oppfølging av Innst.237 S(2013-2014) Innledning Det vises til forespørsel fra Olje- og energidepartementet (OED) av 30.06.2014. I forespørselen fra OED etterspørres en faglig vurdering av hvor raskt en kabelforbindelse mellom feltene Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker fase 1 av Johan Sverdrup-feltet. I arbeidet med å besvare denne forespørselen, har kunnskap og erfaringer fra kraft fra landvurderinger generelt, oppfølging av elektrifiseringsprosjektet for Utsira (UHPH) og Johan Sverdrup-prosjektet spesielt, samt erfaringer og kunnskap om prosjektgjennomføring i petroleumsvirksomheten, stått sentralt. Statoil har, som pre-unit operatør for Johan Sverdrup, besvart en rekke spørsmål fra Oljedirektoratet (OD). Tekniske begrensninger og muligheter er diskutert i separate møter med ABB og Statnett. Petroleumstilsynet (Ptil) har bistått underveis i arbeidet med sin el-kraftkompetanse. Oppsummering For at store, kompliserte prosjekter skal lykkes gjennomført i henhold til tid, kostnader og kvalitet, er det etter ODs vurdering bl.a. avgjørende at forprosjekteringen (FEED) er tilstrekkelig ferdigstilt før investeringsbeslutning tas og PUD leveres inn. Forprosjekteringen for Johan Sverdrup fase 1 er nå i sluttfasen. Den skal være ferdig 15.11.2014, slik at investeringsbeslutning kan tas, og PUD leveres til myndighetene innen 13.02.2015. I forespørselen fra OED stilles to spørsmål som i notatet gjennomgås ved at alternative løsninger for hvert av spørsmålene vurderes. 1. Gjennomgang av alternativer som er vurdert for å etablere en kraft fra landløsning til Utsirahøgda innen oppstart av Johan Sverdrup fase 1 a. Oppgradere planlagt kraftløsning for Johan Sverdrup fase 1 til et 200 MW anlegg med omformer og distribusjon på Johan Sverdrup stigerørsplattform b. Beholde løsningen for kraft fra land for fase1 som planlagt (100 MW), men legge til rette for overføring av overskuddskraft til feltene i området

16.09.2014 2 c. Terminere bygging av Johan Sverdrup fase 1kraft fra land på stigerørsplattformen og bygge en egen innretning broforbundet m/johan Sverdrup, der all kraft fra land for området er samlet (200 MW) d. Beholde kraft fra land for Johan Sverdrup fase 1 slik det planlegges i dag, og bygge en ny innretning for kraft fra land for området (100 MW) Det er ODs vurdering at det på det nåværende tidspunkt ikke vil være mulig å etablere en områdeløsning for kraft fra land allerede fra produksjonsstart av Johan Sverdrup uten at dette medfører en betydelig risiko for at fase1-utbyggingen for feltet forsinkes. Dette skyldes at en slik løsning vil medføre et stort arbeidsomfang, fordi dekksanlegget på den aktuelle plattformen på Johan Sverdrup vil måtte designes på nytt. I en allerede stram gjennomføringsplan vil dette bety at forprosjekteringen blir forsinket med mellom 4-6 måneder og resultere i en samlet utsettelse av Johan Sverdrup med om lag ett år. En løsning der det planlagte kraftanlegget på Johan Sverdrup beholdes, men hvor det legges til rette for overføring av overskuddskraft til de øvrige feltene, vil ikke kunne gi tilstrekkelig overskuddskraft til å stenge ned en turbin på ett av de andre feltene. ODs vurdering er også at introduksjon av slike endringer nå med stor sannsynlighet vil medføre forsinkelser for Johan Sverdrups fase1-utbygging. 2. Gjennomgang av alternativer som er vurdert for tidligst mulig å etablere en kraft fra land-løsning for Utsirahøgda a) Det bygges et parallelt kraftanlegg for området på Johan Sverdrup stigerørsplattform b) Det bygges en egen plattform med kraftanlegg for området c) Kraftanlegg for området inngår som en del av Johan Sverdrup fase 2- utbyggingen Når det gjelder vurderingen av hvor raskt en samordnet kraft fra land-løsning til Utsirahøgda kan komme, er det ODs vurdering at å gjøre det i forbindelse med Johan Sverdrup fase 2, vil gi den laveste risikoen i prosjektgjennomføringen, samt ha minst innvirkning på produksjonen fra Johan Sverdrup. Denne løsningen vil i tillegg gi det beste grunnlaget for å velge et optimalisert kraftanlegg for området og derigjennom unngå at det etableres en uforholdsmessig kostbar løsning. Dette vil samlet sett legge best til rette for god ressursforvaltning. Det er en forutsetning for ODs vurdering at Johan Sverdrup fase 2 blir etablert innen 2022. Løsninger som involverer bygging av en egen innretning til havs for mottaksstasjonen for kraft fra land ( hub ) vil bli mer kostbare løsninger. Forutsetninger I forespørselen fra OED etterspørres hvor raskt en kabelforbindelse mellom Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup kan etableres med utgangspunkt i dagens situasjon. ODs besvarelse er basert på at det med kabelforbindelse her menes en kabelforbindelse med kraftoverføring som gjør det mulig å elektrifisere disse feltene. Det er i arbeidet gjennomgått og vurdert tekniske muligheter for en tidligst mulig områdeelektrifisering.

16.09.2014 3 Alle alternativene er vurdert opp mot nødvendig arbeidsomfang, tid som medgår til utstyrsleveranser og prosjektgjennomføring, og i hvor stor grad de ulike alternativene vil påvirke framdriften i Johan Sverdrup-utbyggingen. I forbindelse med spørsmålet om hvor tidlig en kraft fra land-løsning for området kan etableres, blir alternativene i tillegg vurdert opp mot mulighetene for å optimalisere kraftløsningen og de samlede investeringskostnadene. Kommersielle prosesser kan være tidkrevende og dermed påvirke gjennomføringstiden. OD har i dette arbeidet forutsatt at dette løses av de involverte rettighetshaverne og har derfor ikke inkludert disse forholdene i våre vurderinger. For å sikre utbyggingsløsninger med god samlet ressursforvaltning har OD tett oppfølging av alle utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. En viktig del av dette arbeidet går ut på å sikre kvalitet i rettighetshavernes arbeid fram mot plan for utbygging og drift (PUD). Sammenhengen mellom god kvalitet i tidligfase-arbeid og god prosjektgjennomføring uten kostnadsoverskridelser og utsettelser, ble tydeliggjort i ODs rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» (2013). En sentral konklusjon fra denne rapporten er at «prosjekter med mangelfullt tidligfasearbeid har erfaringsmessig opplevd et stort behov for endringer undervegs i byggefasen. Betydelige deler av arbeidet har måttet gjøres om igjen, noe som har resultert i store overskridelser og forsinkelser». OD er derfor opptatt av god prosjektgjennomføring og følger spesielt opp at kvaliteten på arbeidet i tidligfase ivaretas i alle utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Johan Sverdrup-utbyggingen Johan Sverdrup blir den største utbyggingen på norsk sokkel siden Oseberg, som ble satt i drift i 1988. På grunn av det store omfanget, planlegges utbyggingen gjennomført i flere faser. PUD for fase 1, som vil ha en investeringsramme på 100-120 mrd. kroner, planlegges levert myndighetene innen den 13.02.2015. I henhold til valgene som rettighetshavergruppen har tatt i forbindelse med konseptvalg (BoV), vil fase 1 innbefatte utbygging av fire plattformer; en boligplattform, en boreplattform, en prosessplattform og en stigerørsplattform. Alle plattformene i fase 1 skal knyttes sammen til et feltsenter med broforbindelser. Kraftmottak, AC/DC-omformer og transformator for Johan Sverdrup planlegges plassert på stigerørsplattformen. Hovedformålet til denne innretningen er å trekke inn, samle og fordele produksjon fra framtidige omkringliggende produksjonsinnretninger til prosessanlegg på feltet, samt fordele vann til injeksjon for trykkvedlikehold ut på feltet. Eksportrør for olje og gass fra feltet skal også gå herfra. Innretningen skal designes med vekt- og plasskapasitet for blant annet å kunne ivareta mulige tiltak for framtidig økt utvinning. Denne fleksibiliteten er det etter ODs vurdering av ressursmessige hensyn viktig blir opprettholdt for det tiltenkte formålet. Prosjektet er i dag i forprosjekteringsfasen eller såkalt FEED- fasen (Front End Engineering and Design). Det betyr at prosjekteringen for alle de fire innretningene er i full gang med å modnes fram til et detaljeringsnivå som er tilstrekkelig for å kunne ta en investeringsbeslutning, samt for å danne grunnlag for en PUD til myndighetene. Endelig FEED skal være ferdig 15.11.2014 i henhold til framdriftsplanen. Utkast til FEED skal ferdigstilles innen 15.10.2014. PUD skal etter planen overleveres myndighetene innen 13.02.2015.

16.09.2014 4 OD har vært i tett dialog med rettighetshaverne på Johan Sverdrup i den tidlige fasen av prosjektet for å sikre at alle nødvendige vurderinger rundt valg av utbyggingsløsning er foretatt. På denne måten sikres at de samfunnsmessige interessene og hensynet til god ressursforvaltning ivaretas, uten at framdriften i prosjektet hindres unødvendig. Johan Sverdrup er et betydelig industriprosjekt og det er tale om store verdier. En utsettelse vil representere betydelige samfunnsøkonomiske tap. OD har i oppfølgingen av Johan Sverdrup vært opptatt av realismen i gjennomføringsplanene. Arbeidsomfanget i prosjektet er omfattende, og OD vurderer gjennomføringsplanene som ambisiøse. Dette er også bekreftet i en uavhengig 3.parts gjennomgang (fra Independent Project Analysis (IPA)- januar 2014) som rettighetshavergruppen fikk gjennomført, og som medførte at tidspunktet for innlevering av PUD (fase1) ble utsatt i to måneder. I ODs oppfølgingsbrev av BoV etterspørres realismen i planene og en beskrivelse av tiltak for å unngå at prosjektet utsettes eller bringes videre med mangler fra designfasen. OD etterspør videre at sentrale forhold som kom fram i OD- rapporten «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» er ivaretatt på en god måte i prosjektet. Basert på svarene vi har mottatt, synes det foreløpig som om operatøren er oppmerksom på problemstillingene og styrer prosjektet med dette for øye. Et av de forholdene som påpekes som avgjørende i denne sammenheng, vil være å etterleve prinsippet om at større designendringer i FEED- fasen unngås. Elektrifisering av Utsirahøgda En utbygging med kraft fra land forutsetter bygging av et landanlegg tilknyttet kraftnettet på land. Med overføring av store kraftmengder over store avstander vil det være behov for omforming til likestrøm for å unngå for mye energitap i overføringen. Dermed må det bygges en AC/DC-omformer og likestrøms kraftkabel ut til feltet. Der må kraften igjen omformes tilbake til vekselstrøm i en DC/AC omformer og transformeres til riktig spenningsnivå. For en områdeløsning med videre fordeling av kraft til felt lenger unna, vil det være behov for et høyere spenningsnivå enn på Johan Sverdrup, som er designet for et nivå på 33kV. For overføring av kraft til de omkringliggende feltene (Edvard Grieg (som også overfører kraft videre til Ivar Aasen) og Gina Krog) må spenningsnivået økes til 110 kv Disse feltene er tilrettelagt for oppkobling og drift med el-kraft. En samlet effekt på i størrelsesorden 200 MW forutsettes å være tilstrekkelig til å dekke det samlede kraftbehovet for feltene i området. Av dette antas Johan Sverdrup fase 1 å ha behov for opp mot 100 MW. Deler av anlegget som bygges på land vil allerede i fase 1 av Johan Sverdrup-utbyggingen bli dimensjonert for å kunne forsyne hele Utsirahøgda med kraft. Dette gjelder modifikasjoner av eksisterende 300kV bryterstasjon på Kårstø, vekselstrømkabler mellom Kårstø og Haugsneset, veier og tomteopparbeidelse på Haugsneset og nødvendig anlegg for å trekke inn kabler til omformerstasjonen på Haugsneset. 1. Gjennomgang av alternativer som er vurdert for å etablere en kraft fra landløsning til Utsirahøgda innen oppstart av Johan Sverdrup fase 1 Med utgangspunkt i status på framdriften av Johan Sverdrup-utbyggingen har OD vurdert ulike løsninger for å få etablert en kraft fra land områdeløsning innen oppstart av Johan

16.09.2014 5 Sverdrup fase 1. Løsningene vil i ulik grad påvirke Johan Sverdrup-prosjektet. Det er hovedsakelig vurdert løsninger som gir full områdeelektrifisering, men også en mulig løsning med tidlig elektrifisering for deler av kraftbehovet i området er vurdert. a) Oppgradere planlagt kraftløsning for Johan Sverdrup fase 1 til et 200 MW anlegg med omformer og distribusjon på Johan Sverdrup stigerørsplattform I dette alternativet tenkes dagens utbygging av kraft til Johan Sverdrup å gå som planlagt, mens det parallelt bygges et anlegg med tilsvarende størrelse for distribusjon av kraft til de øvrige feltene i området. En områdeutbygging vil måtte innbefatte bygging av ny omformer på Haugsneset, fabrikasjon og installasjon av en ekstra likestrøms kraftkabel fra Haugsneset, og design og bygging av et ekstra 100 MW anlegg på Johan Sverdrup -stigerørsplattform. Anlegget på stigerørsplattformen vil måtte innbefatte en DC/AC omformer, en 110 kv transformator og kraftdistribusjon til nye brukere. Videre vil det måtte legges vekselstrømkabler til Edvard Grieg og Gina Krog fra stigerørsplattformen. Etter ODs vurdering vil dette vanskelig kunne inkluderes som en del av fase 1- utbyggingen på Johan Sverdrup uten at produksjonsstart utsettes. Arbeidsomfanget, særlig på stigerørsplattformen, vil være så omfattende at det vil være nødvendig med en ny FEED-studie. Dette anslås å forlenge FEED-fasen med 4 6 måneder, noe som videre vil medføre at prosjektet ikke rekker milepæler som PUD-innlevering/PUDgodkjennelse og værvindu for installering til havs. Samlet vil dette medføre utsatt produksjonsstart på om lag ett år. Det vil etter ODs vurdering være mulig å oppgradere landanlegg og å legge vekselstrømkabler til Edvard Grieg og Gina Krog parallelt med Johan Sverdrup fase 1-utbyggingen. Det er imidlertid usikkert om det er tilstrekkelig kapasitet i markedet til å fabrikkere en ekstra 200 km likestrømkabel tidsnok for oppstart i henhold til planene av Johan Sverdrup fase 1. ref (6, 7) b) Beholde løsningen for kraft fra land fase 1 som planlagt (100 MW), men legge til rette for overføring av overskuddskraft til feltene i området Dette alternativet anses å kreve minst endringer i forhold til et mål om å elektrifisere området samtidig med oppstart at Johan Sverdrup fase 1. Hvor stor del av kraftbehovet i området som kan dekkes med en slik løsning, vil være avhengig av overskuddskraft fra driften av Johan Sverdrup. Arbeidsomfanget er i utgangspunktet begrenset til ombygging av transformatoren, slik at den kan levere strøm til et spenningsnivå på 110 kv i tillegg til 33 kv som kreves på Johan Sverdrup. I tillegg må det etableres et nytt gassisolert tavleanlegg for kraftdistribusjon og legges ACkabler til Edvard Grieg og Gina Krog. OD har vurdert mulighetene i dette alternativet og etterspurt oppdaterte data for kraftbehovet på Johan Sverdrup fase 1. Med den raske oppbyggingen og det høye nivået på kraftforbruket som disse dataene viser, vil det imidlertid ikke være tilstrekkelig kraft tilgjengelig for å kunne stenge en turbin på feltene i området. OD har gjennomgått og vurdert kraftforbruket. Oppbyggingen og nivå på denne kraftprofilen ligger nærmere ODs estimat oversendt til UHPH prosjektet 27.09.2013 enn det som lå til grunn ved avslutningen til UHPH. Selv om kraftbehovet faller

16.09.2014 6 raskere enn det OD forventer, synes den nye kraftprofilens oppbygging og platå å være realistisk. OD har undersøkt mulighetene for å etablere denne løsningen innenfor dagens FEED. Selv om utstyrsendringene hovedsakelig vil være begrenset, vil introduksjon av nye brukere bety en ny systemgjennomgang for å verifisere nytt design. Resultatet av dette vil kunne medføre ytterligere endringer i design. Videre vil størrelsen på utstyr og kanaler for kjøle- og luftesystem som følge av mer utstyr måtte økes. Behovet for sjøvann til kjøleformål vil også øke. Dette vil måtte gjennomgås med potensielle endringer i design, noe som øker risikoen for at den i utgangspunktet stramme gjennomføringsplanen for fase 1 ikke opprettholdes. Basert på disse forholdene, vurderer OD at introduksjon av disse endringene på dette tidspunktet i Johan Sverdrup-prosjektet med stor sannsynlighet vil medføre forsinkelser i FEEDprosessen, og dermed i framdriften for Johan Sverdrup. OD har etterspurt mulighetene for å øke effektuttaket fra anlegget gjennom optimalisering. Kraftanlegget er ikke bygget for oppgradering ut over de 100 MW som ligger i designbasis. En eventuell oppgradering ville medført oppgradering av tilhørende systemer, som for eksempel kjølesystem og luftesystem. Slike endringer er i dag ikke mulig uten forsinkelser i FEED. c) Terminere bygging av Johan Sverdrup kraft fra land fase 1 og bygge en egen innretning broforbundet m/johan Sverdrup, der all kraft fra land for området er samlet (200 MW) Denne løsningen krever at det designes og bygges en ny innretning for mottak, omforming og distribusjon av kraft for hele området. Den nye plattformen er tenkt knyttet til boligplattformen på Johan Sverdrup. Boligplattformen vil derfor måtte tilrettelegges med en broforbindelse til en ny plattform. Det vil måtte bygges en ny omformer på Haugsneset. Videre må en ekstra likestrøms kraftkabel fra Haugsneset til Johan Sverdrup og vekselstrøms-kabler til Edvard Grieg og Gina Krog fabrikkeres og legges. Etter ODs vurdering vil tidsløpet for modning, design, bygging og installasjon av en ny plattform på det nåværende tidspunkt ikke være mulig å gjennomføre tidsnok til oppstart av Johan Sverdrup fase1. Et slikt prosjekt vil også påvirke framdriften i Johan Sverdrup-prosjektet. Designmessig ville det for Johan Sverdrup fase 1 medført endringer i design av stigerørsplattformen, introduksjon av ny broforbindelse og ny vurdering av dimensjoneringen av hjelpesystemene. I forhold til de øvrige alternativene, vurderes dette å være en kostbar, løsning da det må investeres i nytt dekks-anlegg og ny bærestruktur. Dersom en ny plattform skal frikobles fra Johan Sverdrup, vil denne måtte ha eget boligkvarter og egne hjelpesystemer i tillegg til kraft-anlegget. Dette ville derfor ha blitt en større og dyrere plattform. Vurderingene knyttet til etablering av nødvendig likestrøms kraftkabel og vekselstrømkabler til feltene i området er tilsvarende som i alternativ 1a.

16.09.2014 7 d) Beholde kraft fra land for Johan Sverdrup fase 1 som det planlegges i dag, og bygge en ny innretning for kraft fra land for området (100 MW) Denne løsningen betinger at det designes og bygges en ny innretning for mottak, omforming og distribusjon av kraft for området. Utbyggingen av kraft til Johan Sverdrup vil i dette alternativet gå uforandret. Den nye plattformen er tenkt knyttet opp til boligplattformen på Johan Sverdrup. Boligplattformen vil derfor måtte tilrettelegges med broforbindelse til en ny plattform. Det vil måtte bygges en ny omformer på Haugsneset. Videre må det fabrikkeres og legges en ekstra likestrøms kraftkabel fra Haugsneset til Johan Sverdrup og vekselstrøms-kabler til Edvard Grieg og Gina Krog. ODs vurderinger i dette alternativet vil i stor grad sammenfalle med vurderingene under alternativ 1c). Selv om plattformen i dette alternativet er noe mindre, vil tidsløpet fram til ferdigstillelse være om lag tilsvarende som for alternativ 1c). Vurderingene knyttet til etablering av nødvendig likestrøms kraftkabel og vekselstrømkabler til feltene i området er tilsvarende som i alternativ 1a. 2. Gjennomgang av alternativer som er vurdert for tidligst mulig å etablere en kraft fra land-løsning for Utsirahøgda Hovedkonklusjonen fra forrige kapittel er at det etter ODs vurdering ikke vil være realistisk å etablere en områdeløsning med kraft fra land innen oppstart av Johan Sverdrup fase1 med utgangspunkt i dagens prosjektgjennomføringsplan for Johan Sverdrup. Spørsmålet blir dermed om det lar seg gjøre å etablere en områdeløsning før 2022, som Stortinget har satt som en siste frist for en slik etablering, og som sammenfaller med planlagte seneste oppstart for Johan Sverdrup fase 2. Etter ODs vurdering vil flere av alternativene under være teknisk mulig å etablere før 2022. Enkelte av disse løsningene vil imidlertid etter ODs vurdering ha uheldige sider både med hensyn til risiko for suboptimal utforming, lav kostnadseffektivitet og økt risiko for uheldig prosjektgjennomføring både av elektrifiseringsprosjektet og Johan Sverdrup -utbyggingen. OD har derfor tatt hensyn til dette ved vurdering av de ulike alternativene. Etablering av nødvendig landanlegg, likestrømkabel ut fra land og vekselstrømkabler til feltene i området antas ikke å ligge på kritisk linje i disse prosjektene. Gjennomføringstiden vil være styrt av tidspunkt for etablering av kraftanlegget på Johan Sverdrup. Med utgangspunkt i status for framdriften på Johan Sverdrup, har OD satt opp følgende mulige løsninger for hvor tidlig en områdeløsning med kraft fra land kan etableres. a) Det bygges et kraftanlegg med tilsvarende størrelse for området på Johan Sverdrup stigerørsplattform I dette alternativet tenkes dagens utbygging av kraft til Johan Sverdrup å gå som planlagt, og at det i tillegg bygges et anlegg med tilsvarende størrelse for distribusjon av kraft til de øvrige feltene i området. En områdeutbygging vil derfor måtte innbefatte bygging av en ekstra omformer på Haugsneset, fabrikasjon og installasjon av en ekstra likestrømkabel fra Haugsneset og design og bygging av et ekstra 100 MW anlegg på

16.09.2014 8 Johan Sverdrup -stigerørsplattform. Anlegget på stigerørsplattformen vil måtte innbefatte en DC/AC omformer, en 110 kv transformator og kraftdistribusjon til nye brukere. Videre vil det måtte legges kabler til Edvard Grieg og Gina Krog fra stigerørsplattformen på Johan Sverdrup. En slik løsning vil bety større modifikasjonsarbeider på stigerørsplattformen. For å unngå forstyrrelser i Johan Sverdrup fase 1, både knyttet til prosjektgjennomføring og oppstart, bør endelig design av ny modifisert innretning først foretas etter at stigerørsplattformen er ferdigstilt. Bygging og installasjon vil foregå delvis samtidig med bygging og installasjon av Johan Sverdrup fase 2, noe som vil komplisere koordinering, særlig av offshorearbeidene. Med disse forutsetningene vil det tidsmessig være lite å hente sammenlignet med å koordinere utbyggingen med Johan Sverdrup fase 2 ref. alternativ 2c. En framskynding av anleggsdesign vil medføre økt risiko for sub-optimal design, da framtidig kraftbehov er usikkert. b) Det bygges en egen plattform med kraftanlegg for området Denne løsningen betinger at det designes og bygges en ny innretning for mottak, omforming og distribusjon av kraft for området. Utbyggingen av kraft til Johan Sverdrup fase 1 vil gå som planlagt med installasjon på stigerørsplattformen. Den nye plattformen er tenkt knyttet opp til boligplattformen på Johan Sverdrup. Boligplattformen vil derfor måtte tilrettelegges med broforbindelse til en ny plattform. Det vil måtte bygges en ekstra omformer på Haugsneset og legges en ekstra likestrøms kraftkabel fra Kårstø/Haugsneset ut til den nye plattformen på Johan Sverdrup i tillegg til vekselstrømkabler videre til Edvard Grieg og Gina Krog. Dersom dette alternativet igangsettes nå, vil det være en utfordring at estimert kraftbehov på Johan Sverdrup vil kunne endres i perioden fram til endelig design fastsettes, slik at det ikke blir anledning til å optimalisere anlegget. Dette vil øke risikoen for overdimensjonering, for å være på den sikre siden, noe som igjen vil gi økte kostnader i bygging og gjennomføring av prosjektet. Dette vil bety at et ekstra prosjekt skal gjennomføres parallelt med Johan Sverdrup-utbyggingen, noe som vil komplisere offshorearbeidet ytterligere i allerede hektiske installasjonssesonger for Johan Sverdrup fase 1. Erfaringsmessig medfører dette økt risiko for gjennomføringsproblemer og fare for utsettelser. Totalt sett vurderes denne løsningen å være den minst kostnadseffektive. c) Kraft anlegg for området inngår som en del av Johan Sverdrup fase 2- utbyggingen Arbeidsomfanget vil være å integrere kraftanlegg for full områdeelektrifisering på framtidig vertsplattform parallelt med utbyggingen av Johan Sverdrup fase 2. Det vil måtte bygges en ekstra omformer på Haugsneset og legges en ekstra likestrøms kraftkabel fra Kårstø/Haugsneset ut til vertsplattformen på Utsirahøgda i tillegg til vekselstrømkabler videre til Edvard Grieg og Gina Krog. Etter ODs vurdering vil en områdeløsning for kraft fra land samtidig med Johan Sverdrup fase 2 være mulig å gjennomføre. Det er en forutsetning for ODs vurdering at Johan Sverdrup fase 2 blir etablert innen 2022. Dette vil være en løsning som

16.09.2014 9 baseres på best mulig oversikt over kraftbehovet fra Johan Sverdrup, både i en fase 1 og i den framtidige fase 2. Prognosene for kraftbehovet til øvrige innretninger i Utsiraområdet vil også være sikrere ved en slik løsning. Kraftanleggets endelige plassering vil avhenge av konseptvalget for Johan Sverdrup fase 2. Dette vil være det mest kostnadseffektive alternativet da både design og plassering på Utsiraområdet kan optimaliseres. Det vil også være den løsningen som gir minst driftsforstyrrelser i installasjonsperioden.

16.09.2014 10 Referanser 1. OD-rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» 2013 2. ODs brev med spørsmål ifbm Johan Sverdrup BoVav 11.04.2014 3. Statoils svar på ODs spørsmål ifbm Johan Sverdrup BoV av 30.06.2014 4. ODs forespørsel ifbm Oppfølging av Innst 237 (2013-2014) av 03.07.14 5. Statoils svar på ODs spørsmål av 19.08.14 6. Møte med ABB 28.08.2014 7. Møte med Statnett 29.08.2014 8. Møte med Statoil 04.09.2014 9. Vedlegg til referat fra møte med Statoil 04.09.2014 10. e-post av 27.09.2013 «Kraftprofil UHPH» 11. UHPH-sluttrapport «Utsirahøgda elektrifiseringsprosjektet»