Stor-Elvdal kommune Utvalg: Kommunestyret Møteinnkalling Dato: 24.05.2017 Møtested: Storstua, Kultursalen Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes snarest på tlf. 47 48 10 13 til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:
Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 17/16 Godkjenning av protokoll fra møte den 26.04.2017 PS 17/17 Referatsaker RS 17/6 Skatteinngangen pr 31.03.2017 2017/207 RS 17/7 Skatteinngangen pr. 30.04.2017 2017/207 PS 17/18 Ny behandling av retningslinjer for Stor-Elvdal 2016/481 eldreråd PS 17/19 Fastsettelse av forskrift om adgang til jakt og 2017/51 minsteareal for hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune PS 17/20 Utarbeidelse av retningslinjer for forvaltning av hjortevilt - Stor-Elvdal kommune 2016/304-2 stk. for sent innkomne høringsuttalelser (PS 17/19 og PS 17/20) følger vedlagt innkallingen. Leder for Stab og støtte Gerard Kort vil orientere om økonomistatus, likviditetsstatus og sykefravær Prosjektleder for omsorgsboliger Marius Moe Hansen vil gi en orientering om status og fremdrift Stor-Elvdal kommune, 15.05.2017 Terje A. Hoffstad /s/ Ordfører Gruppemøter fra kl. 16.00 Arbeiderpartiet i formannskapssalen Venstre og Bygdelista, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet i kultursalen Sosialistisk Venstreparti i lille møterom i 2. etg., Storstua
PS 17/16 Godkjenning av protokoll fra møte den 26.04.2017 PS 17/17 Referatsaker RS 17/6 Skatteinngangen pr 31.03.2017 RS 17/7 Skatteinngangen pr. 30.04.2017
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 10.05.2017 Referanse: 2016/481-6539/2017 Arkiv: 033 Vår saksbehandler: Cisilie Selnes Westgaard Direkte tlf. Ny behandling av retningslinjer for Stor-Elvdal eldreråd Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/18 Kommunestyret 24.05.2017 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 2 Retningslinjer for Eldrerådet 3 Særutskrift Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd 4 Protokoll fra eldrerådet den 05.12.2016 Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd vedtas Bakgrunn Eldrerådet ber Kommunestyret om ny behandling av Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd : I «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd» 2 linje 5, (val og samansetjing av kommunale eldreråd) står det: «Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen.» I kommunestyrets vedtak av 25.05.2016 PS 16/17 retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd ble ordet «skal» i 1. avsnitt i pkt. 2 byttet ut med ordet «bør». Eldrerådet er av den oppfatning at kommunestyret med dette kom i skade for å gjøre et lovstridig vedtak og anmoder om at dette punktet får ny behandling i de samme politiske organer. Konklusjon Eldrerådet tilrår Kommunestyret å vedta retningslinjer for Eldrerådet.
Stor-Elvdal kommune Institusjonstjenester Moratunet sykehjem Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/481- Cisilie Selnes Westgaard, 033 02.05.2016 3922/2016 RETNINGSLINJER FOR ELDRERÅDET 1. Formål: Eldrerådet er opprettet i medhold av Lov om fylkeskommunale og kommunale eldreråd (eldrerådsloven). Rådet skal være et rådgivende organ for kommunen i saker som har betydning for eldres levekår. 2. Valg og sammensetning: Eldrerådet oppnevnes av kommunestyret og skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Eldrerådet skal bestå av: * 3 medlemmer med varamedlemmer som er alderspensjonister, foreslått av pensjonistforeningene eller andre foreninger i kommunen som driver aktivt arbeid blant eldre. * 2 medlemmer med varamedlemmer blant kommunestyrets medlemmer. Rådet skal ha minst 40% av hvert kjønn. Eldrerådet velger selv sin leder og nestleder blant medlemmene som er alderspensjonister. Medlemmenes funksjonstid følger den kommunale valgperioden. 3. Sekretariat og økonomi: Kommunen har har plikt til å sørge for tilstrekkelig og tilpasset sekretærhjelp for rådet. Sekretæren skal i samarbeid med eldrerådets leder sørge for - fastsetting av tidspunkt for møter - innkalling og forberedelse til møtene - utarbeide forslag til rådsuttalelser - føre møtebok/protokoll - utarbeide rådets årsmelding Kommunen skal bevilge nødvendige midler til driften av rådsvirksomheten. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret vedtar budsjettmidler for rådet. Det ytes møte/kjøregodtgjørelse til de møtende medlemmer og innkalte varamedlemmer i rådet etter det til enhver tid gjeldende reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Stor-Elvdal kommune.
4. Oppgaver: - Rådet skal ha seg forelagt alle saker som er viktige for eldres levekår. - Eldrerådets funksjon er av rådgivende art, d.v.s. at eldrerådet ikke skal kunne avgjøre saker, men vedtar en uttalelse eller innstilling. Hovedoppgaven er å gi uttalelser til ''alle saker som gjeld levekåra til eldre''. - Dersom administrasjonen er i tvil om saker bør forelegges eldrerådet, bør spørsmålet forelegges eldrerådet til uttalelse. Administrasjonen skal sørge for at saksdokumenter legges fram for rådet i god tid før kommunestyret behandler sakene, slik at rådets brukermedvirkning blir reell. Rådets uttalelse skal følge saken i dens videre behandling til saken er avgjort. - Rådet har rett til å få Rådmannen til å redegjøre for saker som rådet føler behov for å få bedre belyst og utdypet. - Rådet kan bl.a. uttale seg om: * Forslag til handlingsplaner og budsjett * Kommuneplaner * Eldrerådet skal delta i plan- og byggekomiteer som angår eldres levekår * Andre aktuelle saks- og planprosesser av interesse for eldres levekår. - Eldrerådet kan også ta opp saker på egenhånd etter f.eks. henvendelse fra pensjonistforening eller at et rådsmedlem har registrert eller fått beskjed om forhold som er utilfredsstillende for eldre. - Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner eller forvaltningsoppgaver. 5. Møter: Rådet følger normalt samme møtestruktur som utvalgene. Innkalling skal skje med minst en ukes varsel etter oppsatt møteplan. Sakliste settes opp av sekretæren i samråd med leder. Saksdokumenter sendes medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett. - Utskrift av møtebok sendes medlemmene og administrasjonen. - Rådet er beslutningsdyktig når minst tre av medlemmene er til stede. - Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. - Rådets sekretær fører møteprotokoll som skal inneholde: tid/sted for møtet/ møtedeltakere/saker til behandling/avgjørelser/avstemmingsresultat. Utskrift av møtebok oversendes administrasjonen umiddelbart, slik at uttalelser/anbefalinger følger saken videre. 6. Årsmelding: Eldrerådet v/sekretær skal hvert år legge fram årsmelding til kommunestyret, jfr. Eldrelovens 4.
Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 02.05.2016 Referanse: 2016/481-3917/2016 Arkiv: 033 Vår saksbehandler: Cisilie Selnes Westgaard Direkte tlf. Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/5 Eldrerådet 09.05.2016 16/17 Kommunestyret 25.05.2016 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 2 Retningslinjer for Eldrerådet Rådmannen tilrår Eldrerådet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd vedtas Behandling i Eldrerådet - 09.05.2016: Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Eldrerådet - 09.05.2016: Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd vedtas. Behandling i Kommunestyret - 25.05.2016: Jan Erik Lingjerde (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Ordet «skal» i 1. avsnitt i pkt. 2 i «Retningslinjer for eldrerådet» byttes ut med ordet «bør», slik at setningen blir «Eldrerådet bør bestå av:». Votering: SKO-utvalget sin innstilling med Lingjerde sitt endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 25.05.2016: Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd vedtas med følgende endring: Ordet «skal» i 1. avsnitt i pkt. 2 i «Retningslinjer for eldrerådet» byttes ut med ordet «bør», slik at setningen blir «Eldrerådet bør bestå av:». Bakgrunn Stor-Elvdal kommune har ikke retningslinjer for eldrerådets arbeid. Eldrerådet har ikke vedtaksmyndighet men skal ha alle saker som gjelder levekår for eldre til behandling.
(Eldrerådslovens 3) Eldrerådet ønsker derfor retningslinjer som beskriver ansvar, arbeidsoppgaver og rettigheter i saker som angår eldre. Konklusjon Eldrerådet tilrår Kommunestyret å vedta retningslinjer for Eldrerådet.
Stor-Elvdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Møterom Moratunet, Moratunet sykehjem Dato: 05.12.2016 Tidspunkt: 10:00-13:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Halvor Berger Leder Berta Tangen Nestleder AP Elo Villekjær Medlem BHSF Ragnhild Tremoen Medlem Turid Lucie Hoffstad Medlem Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Cisilie Selnes Westgaard Sektorleder Institusjonstjenester Møtet ble satt med 5 av 5 medlemmer. - Møteplan 2017 ble gjennomgått. - Uttalelse fra Tildelerenheten vedrørende tildeling av tjenester ble fremlagt i møtet. - Halvor Berger orienterte om Eldredagen 2016. - Sektorleder Cisilie Selnes Westgaard orienterte om TT-ordningen. - Reguleringsplan for Moratunet, Storstua og Myrvang ble gjennomgått på møtet og Eldrerådet sender en uttalelse. Halvor Berger /s/ Utvalgets leder Rett utskrift bekreftes:
2 PS 16/6 Godkjenning av protokoll fra møte den 09.05.2016 Behandling i Eldrerådet - 05.12.2016: Protokoll fra møte den 09.05.2016 ble enstemmig godkjent Vedtak i Eldrerådet - 05.12.2016: Protokoll fra møte den 09.05.2016 godkjennes PS 16/7 Referatsaker Behandling i Eldrerådet - 05.12.2016: Eldrerådet ber Kommunestyret om ny behandling av Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd : I «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd» 2 linje 5, (val og samansetjing av kommunale eldreråd) står det: «Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen.» I kommunestyrets vedtak av 25.05.2016 PS 16/17 retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd ble ordet «skal» i 1. avsnitt i pkt. 2 byttet ut med ordet «bør». Eldrerådet er av den oppfatning at kommunestyret med dette kom i skade for å gjøre et lovstridig vedtak og anmoder om at dette punktet får ny behandling i de samme politiske organer. Referatsaken tas ikke til etterretning og anmoder om ny behandling i kommunestyret. Vedtak i Eldrerådet - 05.12.2016: Eldrerådet ber Kommunestyret om ny behandling av Retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd : I «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd» 2 linje 5, (val og samansetjing av kommunale eldreråd) står det: «Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen.» I kommunestyrets vedtak av 25.05.2016 PS 16/17 retningslinjer for Stor-Elvdal Eldreråd ble ordet «skal» i 1. avsnitt i pkt. 2 byttet ut med ordet «bør». Eldrerådet er av den oppfatning at kommunestyret med dette kom i skade for å gjøre et lovstridig vedtak og anmoder om at dette punktet får ny behandling i de samme politiske organer.
3 PS 16/8 Uttalelse til årsbudsjett 2017 - Stor-Elvdal kommune Saken legges frem for Eldrerådet uten forslag til vedtak. Behandling i Eldrerådet - 05.12.2016: Eldrerådet fremmet følgende endringsforslag: Budsjett Eldreråd Det avsettes kr 55.000,- til eldrerådets virksomhet for 2017. Eldreråd/Ungdomsråd er slått sammen og foreslått redusert med kr. 13.000. En går ut fra at dette gjelder ungdomsrådet alene, da en ikke har vært kjent med at det for 2016 har vært vedtatt budsjett overhodet for eldrerådet. I 4, 2.setning i Eldrerådslova står: ''Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet,... Med andre ord skal kommunestyret vedta budsjett for eldrerådet. Eldrerådet har ansvar for å arrangere den internasjonale eldredagen 1. okt. hvert år. Dette alene beløper seg til kr. 25.000, i tillegg kommer møte- og kjøregodtgjørelser. Slik nåværende råd er sammensatt er kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste uaktuelt. Det bør også ligge inne en viss pott til kursdeltagelse. Eldrerådet ber derfor om at det i budsjettet for 2017 avsettes kr. 55.000,- til eldrerådets virksomhet. Dette er et svært nøkternt anslag. Det bør også tas høyde for mer møtevirksomhet enn vanlig i forbindelse med byggingen av nye omsorgsleiligheter. Hjemmebaserte tjenester Rådmannen uttaler at «tjenestene skal kunne gi et tilbud til alle brukergrupper slik at mennesker som ønsker det skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig». Eldrerådet ønsker at stillingen som ambulerende vaktmester gjenopprettes slik at den fortsatt kan være en avlastning for hjemmehjelp når det eksempelvis gjelder vedbæring, snømåking, gressklipping og utkjøring av hjelpemidler. Målet er at folk skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Stillingen kan gjerne kombineres med andre vaktmesteroppgaver i kommunen. Votering: Eldrerådets endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Eldrerådet - 05.12.2016: Budsjett Eldreråd Det avsettes kr 55.000,- til eldrerådets virksomhet for 2017. Eldreråd/Ungdomsråd er slått sammen og foreslått redusert med kr. 13.000. En går ut fra at dette gjelder ungdomsrådet alene, da en ikke har vært kjent med at det for 2016 har vært vedtatt budsjett overhodet for eldrerådet.
4 I 4, 2.setning i Eldrerådslova står: ''Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet,... Med andre ord skal kommunestyret vedta budsjett for eldrerådet. Eldrerådet har ansvar for å arrangere den internasjonale eldredagen 1. okt. hvert år. Dette alene beløper seg til kr. 25.000, i tillegg kommer møte- og kjøregodtgjørelser. Slik nåværende råd er sammensatt er kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste uaktuelt. Det bør også ligge inne en viss pott til kursdeltagelse. Eldrerådet ber derfor om at det i budsjettet for 2017 avsettes kr. 55.000,- til eldrerådets virksomhet. Dette er et svært nøkternt anslag. Det bør også tas høyde for mer møtevirksomhet enn vanlig i forbindelse med byggingen av nye omsorgsleiligheter. Hjemmebaserte tjenester Rådmannen uttaler at «tjenestene skal kunne gi et tilbud til alle brukergrupper slik at mennesker som ønsker det skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig». Eldrerådet ønsker at stillingen som ambulerende vaktmester gjenopprettes slik at den fortsatt kan være en avlastning for hjemmehjelp når det eksempelvis gjelder vedbæring, snømåking, gressklipping og utkjøring av hjelpemidler. Målet er at folk skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Stillingen kan gjerne kombineres med andre vaktmesteroppgaver i kommunen.
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 12.05.2017 Referanse: 2017/51-6627/2017 Arkiv: K46 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf. 47458486 Fastsettelse av forskrift om adgang til jakt og minsteareal for hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/19 Kommunestyret 24.05.2017 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor- Elvdal 2 Uttalelse fra Kiær Mykleby - vurdering omrevisjon av fastsatt minsteareal for hjortevilt - 2017 - Stor-Elvdal kommune 3 Statistikk for Midtområdet 4 Uttalelse fra Midtområdet v/ellen Burchardt - forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever - 2017 - Stor-Elvdal kommune 5 Uttalelse fra Koppang Jaktskytterklubb - vurdering omrevisjon av fastsatt minsteareal for hjortevilt - 2017 - Stor-Elvdal kommune 6 Revidert uttalelse fra Stor-Elvdal grunneierforening - vurdering omrevisjon av fastsatt minsteareal for hjortevilt - 2017 - Stor-Elvdal kommune 7 Uttalelse fra Glommen Skog SA - vurdering om revisjon av fastsatt minsteareal for hjortevilt - 2017 - Stor-Elvdal kommune Rådmannen tilrår Formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Med hjemmel i 6 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fastsettes følgende forskrift om adgang til jakt og minsteareal for hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune: 1 Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Stor-Elvdal kommune. 2 Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for elg, hjort og rådyr og fordelingsgrunnlag på bever er som angitt i tabellen: Kommune/ del av kommune Stor-Elvdal sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma (innenfor ulverevir) Stor-Elvdal, øvrige deler Elg Minsteareal i daa Hjort Minsteareal i daa Rådyr Minsteareal i daa Beverjakt 4000 10000 5000 Åpent 3400 10000 5000 Åpent
3 Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Trysil kommune i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommuner, Hedmark. Formannskapet 23.05.2017 sin innstilling til kommunestyret: Med bakgrunn i at Formannskapsmøte som var planlagt gjennomført den 3. mai er flyttet til 23. mai oversendes innstilling fra Formannskapet den 23. mai. Bakgrunn I brev datert 02.01.2017 oppfordrer Fylkesmannen Hedmark kommunene om å vurdere revisjon av forskrift om minsteareal for jakt på elg. Oppfordringen er sendt med bakgrunn i at fylkesmannen har mottatt en rekke klager fra rettighetshavere på kommunale vedtak om tildeling av kvote for jakt på elg. Fylkesmannen skriver videre at kommunens forskrift om minsteareal styrer hva rettighetshavere har krav på av kvote, og er det viktigste grunnlaget for behandling av klager på kommunale vedtak. Det hjelper ikke med mål og retningslinjer dersom det ikke det formelle grunnlaget gjennom forskrift om minsteareal er på plass. Minstearealene for hjortevilt og bever i Stor-Elvdal er per i dag følgende: Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa minsteareal i daa Stor-Elvdal 3000 10000 5000 Åpent Forskrift om forvaltning av hjortevilt 6 sier følgende om fastsettelse av minsteareal for elg: Kommunen fastsetter minsteareal for elg, hjort og/eller rådyr i forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike arter og for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal fremmes innen 15. januar. En eventuell forskriftsendring fastsettes av kommunen innen 15. mars. Brevet om anmodning om revisjon av minstearealet fra Fylkesmannen, samt gjeldende forskrift, ble oversendt alle valdansvarlige, samt ledere for utmarksområder som har meldt seg ut av sine vald. Kommunen mottok 3 forslag om nytt minsteareal. Den 15.03.2017 vedtok Formannskapet å legge følgende forslag til minsteareal ut til offentlig ettersyn.
Kommune/ del av kommune Stor-Elvdal sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma Stor-Elvdal, øvrige deler Elg Minsteareal i daa Hjort Minsteareal i daa Rådyr Minsteareal i daa Beverjakt 4000 10000 5000 Åpent 3400 10000 5000 Åpent Kommunen har mottatt 5 høringsuttalelser fra SEG, Koppang jaktskytterklubb, Glommen skog, Midtområdet og Kiær-Mykleby. Vurdering Først vil rådmannen igjen påpeke at fristene vedrørende fastsettelse av minsteareal i hjorteviltforskriften verken er tilpasset politisk behandling eller vinterjakt. Alene fører politisk behandling til at det ikke er mulig å overholde fristen i hjorteviltforskriften. Dette betyr at en eventuell endringer av forskrift om vedtatt minsteareal vil bli vedtatt i etterkant fristen hvert år så lenge det kreves politisk behandling. Rådmannen har tatt utfallet av klagebehandling av tildeling av fellingskvoter til Ola Bjørnerud og Kiær- Mykleby som retningsgivende og mener at forskrift om vedtatt minsteareal må revideres før tildeling av fellingskvoter og behandling av bestandsplaner i 2017. Rådmannen kan ikke lenger godkjenne eller tildele dyr der minstearealet fravikes, slik praksisen har vært tidligere. Minstearealet må i første omgang gjenspeile den faktiske tildelingen. Fylkesmannen har i sin klagebehandling av tildeling av fellingskvoter til Ola Bjørnerud gitt føringer på at eneste måten å hensynta ulvens predasjon innenfor et godt kjent ulverevir er å øke minstearealet gjennom forskrift for fastsetting av minsteareal. Veiledning til forskrift sier at før endring av minsteareal må kommunen gjøre en rekke vurderinger av bestanden, beitegrunnlag, livsvilkår, eventuelle konflikter til jord-, hage-, og skogbruk, viltpåkjørsler og andre mulige konfliktpunkter ut i fra kommunens mål. Rådmannen mener fortsatt at en slik vurdering ikke lar seg gjennomføre med bakgrunn i konfliktnivået mellom rettighetshaverne og at kommunens mål og retningslinjer ikke er vedtatt. Foreløpige sett elg-data for Stor-Elvdal viser en stabil, svakt økende bestand. For å holde bestanden stabil inntil nye retningslinjer vedtas foreslår rådmannen et minsteareal tilnærmet lik fjorårets faktiske tildeling som utgjorde et minsteareal på 3478 daa. Rådmannen tar fylkesmannens avgjørelse til følge og foreslår en økning av minstearealet innenfor Julussareviret til 4000 daa. For at grensene skal følge klare skillelinjer i terrenget legges grensene sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma. For områdene utenfor ulvereviret foreslår rådmannen et minsteareal på 3400 daa. I høringsrunden har det kommet inn to nye forslag til minsteareal i et konsentrert område midt i kommunen kalt Midtområdet. Midtområdet består av valdene Messelt utmarksområde, Kiær-Mykleby, og Imsdalen-Trylia samt utmarksområde Stai & Negard. Sammen foreslår Midtområdet ett minsteareal på 2500 daa for sine arealer, totalt 385.000 daa (det utgjør 41 flere elger enn forslag til forskrift). Kiær- Mykleby har i supplerende egen uttalelse foreslått at mest riktig minsteareal vil være 1800 daa (det utgjør 100 flere elger enn forslag til forskrift). Argumentene for forslaget er frodige elgbeiteområder, historisk lavt minsteareal, sett og skutt elgstatistikk og fòring. Det er fra Midtområdet foreslått at minstearealet ikke differensieres i og utenfor ulverevir. Tapet vil bli synligjort i den interne tildelingen innenfor bestandsplanområde. SEG mener det er riktig og differensiere minstearealet i og utenfor ulverevir, men mener det er viktig å synligjøre hvorfor dette er gjøres i forskriften.
Rådmannen vil først presisere at høringsrunden i utgangspunktet dreide seg om det var enighet om at minstearealet heves fra 3000 daa til 3400 daa utenfor reviret og 4000 daa innenfor reviret ut i fra innkommende forslag til endring av minsteareal, og ikke om ett ytterligere forslag til minsteareal, ett slikt forslag burde kommet innen 15. januar slik valdansvarlige ble gjort oppmerksomme på i e-post av 05.01.2017. Rådmannen velger likevel å kommentere hovedtrekkene i høringsuttalelsene. At rådmannen i retningslinjene har foreslått 250.000 daa som arealgrense for å få godkjent bestandsplan betyr ikke at rådmannen mener at området vil omfatte en elgbestand. Det er derimot et håp om at arealkravet vil kunne aksepteres av rettighetshaverne slik at vi i framtida unngår mange små bestandsplaner som vi har i dag. Ved fastsettelse av minsteareal må rådmannen se hele årsleveområdet til bestanden. Det er god kunnskap om at årsleveområdet omfatter mer enn Midtområdet, noe bl.a. faktagrunnlaget til retningslinjene viser. En differensiering av minstearealet mellom produktive og mindre produktive områder i et begrenset område vil si at man gir den ene grunneieren større rettigheter/inntekter enn andre grunneiere, av samme elgbestand. En slik type differensiering som Midtområdet ønsker bør gjøres på bestandsplannivå. Rådmannen har ikke tilstrekkelig dokumentasjon eller kunnskap til å tegne grenser i kartet som viser hvilke rettighetshavere som har størst rett til å skyte elgen, i samme elgbestand. I tillegg sier forskriften at slike grenser skal følge naturlige geografiske skillelinjer. Det historiske lave minstearealet som Midtområdet viser til er resultatet av intern fordelingsnøkkel innenfor et stort vald/bestandsplanområde. Rådmannen mener at dette er fordeler som kan oppnås ved samarbeid om bestanden og som bør vedvare slik at rettighetshaverne må samarbeide om samme bestand. Vedrørende jaktårene 2007 2014 har rettighetshavere fått det de har ønsket av fellingstillatelser med bakgrunn i at målet var å skyte ned elgstammen til et akseptabelt nivå. Slik situasjonen er i dag er bestanden i kommunen historisk lav og det har i tre år blitt jobbet med å stabilisere bestanden, snu trenden. Dette har vært et langvarig arbeid da Midtområdene ikke ønsker å samarbeide om målet til øvrige deler av kommunen. Rådmannen mener at nettopp dette viser at det må samarbeides over større områder for å få en god forvaltning. Det er nemlig slik at midtområdene og øvrige deler av kommunen påvirker hverandre vice versa, man må faktisk ha samme mål og virkemidler for måloppnåelse for forvaltning av samme bestand. Når det gjelder differensiering av minsteareal i og utenfor ulverevir har rådmannen tatt Fylkesmannens avgjørelse som retningsgivende. Rådmannen er enig med SEG og har i revidert utkast til forskrift presisert grunnlaget for økt minstearealet. Spørsmålet om områdene innenfor ulvereviret bør ha samme minsteareal som resterende deler av kommunen, i strid med Fylkesmannens føringer, anses å være et politisk anliggende. Rådmannen gjør politikerne oppmerksomme på at et eventuelt minsteareal likt i og utenfor ulverevir bør settes til 3500 daa slik at tildelingen blir tilnærmet lik fjorårets tildeling. Rådmannen opprettholder sin avgjørelse på at den totale fellingskvoten bør være tilnærmet lik fjorårets tildeling slik at bestanden holdes på et stabilt nivå inntil nye retningslinjene er vedtatt og det er oppnådd enighet om mål for bestanden. Det ble i fjor gitt 525 fellingstillatelser på elg i kommunen dette tilsvarer et minsteareal på 3478 daa. I forslag til forskrift legges det opp til 529 fellingstillatelser (minsteareal på 3400 daa utenfor ulverevir og 4000 daa innenfor ulverevir) som rådmannen anser å være tilnærmet lik fjorårets tildeling. Fylkesmannens avgjørelse i klagesakene vedrørende tildeling for 2016 innebærer at kommunen må foreta en årlig vurdering for å ha en oppdatert forskrift for vedtatt minsteareal, som faktisk er kommunens viktigste styringsverktøy. Rådmannen foreslår at kommunen årlig innkaller til møte med alle valdansvarlige og andre berørte parter ved vurdering av forskrift om minsteareal. Et aktuelt fora for dette er eksempelvis kontaktutvalg for hjorteviltforvaltning.
Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kommunen har lange tidsserier med sett elg data. Målet med endringen er å oppnå samsvar mellom faktisk tildeling og minsteareal slik at kravene i hjorteviltforskriften innfris. 9. (føre-var-prinsippet) 7 i hjorteviltforskriften som tillater at avvik på opptil 50% dersom bestanden endrer seg eller det oppstår andre ekstraordinære forhold gjør at en kan øke avskytningen dersom en reell vekst i bestanden skulle oppstå. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Endring av minstearealet for elg slik at den samsvarer bedre med bestanden og den faktiske tildelingen vil ikke føre til økt belastning for økosystemet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Anses ikke som relevant. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke som relevant Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for hjortevilt og bever i Stor-Elvdal fastsettes slik den foreligger.
Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/51- Marianne Kløften, 47458486 K46 21.04.2017 5939/2017 Forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune 1 Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Stor-Elvdal kommune. 2 Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for elg, hjort og rådyr og fordelingsgrunnlag på bever er som angitt i tabellen: Kommune/ del av kommune Stor-Elvdal sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma (innenfor ulverevir) Stor-Elvdal, øvrige deler Elg Minsteareal i daa Hjort Minsteareal i daa Rådyr Minsteareal i daa Beverjakt 4000 10000 5000 Åpent 3400 10000 5000 Åpent 3 Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Trysil kommune i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommuner, Hedmark.
KIÆR MYKLEBY Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Deres ref.: Vår ref.: 2480 Koppang, 18.4.2017 Høringsuttalelse forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune, sak 17/51. Kiær Mykleby ønsker å delta i forvaltningssamarbeid med Imsdalen-Trylia, Stai-Negaard og Messelt Utmarksområde (det såkalte Midtområdet) ved å danne felles bestandsplanområde og søke om en felles bestandsplan. Det er innsendt en felles høringsuttalelse fra Midtområdet, etter en betydelig jobb med å sammenstille data for Midtområdet. Da tallene var klare, ble det ikke tid til å samles innad i Midtområdet og diskutere alle detaljene rundt minsteareal for 2017 og for en ønsket 5-årig bestandsplan fremover. Stemningen blant de fleste av rettighetshaverne i Midtområdet var å be om et høyere minsteareal enn de historiske tallene tilsier, for å ikke fravike kommunens foreliggende forslag på 3400 daa altfor mye. I stedet for å trekke oss ut av den felles uttalelsen velger vi her å supplere med en egen uttalelse fra Kiær Mykleby, som viser hvorfor vi mener at minstearealet for Midtområdet bør settes der det historisk har ligget, som er vesentlig lavere enn både 3400 og 2500 dekar. Midtområdet kan over de siste 20 årene vise til tilfredsstillende elgbestander, understøttet av sett elg, avskyting og slaktevektene. Faktisk minsteareal til grunn for felte elg var i årene 1997-2016 mellom 2200 og 2300 daa. Hjorteviltforskriftens 6 åpner for ulikt minsteareal innenfor en kommune dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Videre står det i kommentarutgaven til Hjorteviltforskriften (2016): «Det er naturlig at høyproduktive arealer, som gir mye godt beite, får et lavere minsteareal enn områder med store uproduktive arealer». Områdene i midtre del av Stor-Elvdal må karakteriseres som høyproduktive hva gjelder elgbeite, sammenlignet med f.eks nordre deler av kommunen. Selv om tellende areal regnes som alt utmarksareal under tregrensen, er det stor forskjell på beitekvaliteten disse arealene utgjør innad i kommunen. For Kiær Mykleby og deler av Midtområdet er det et utstrakt høyproduktivt vier- og bjørkeskogbelte opp mot hele fjellet, ulikt mange andre steder hvor lavproduktiv barskog dominerer skogbeltet mot fjellet. Stor-Elvdal Grunneierforening (SEGR) praktiserer allerede differensiert minsteareal innad i sine vald. Det blir ikke noe annet enn rettferdig å operere med differensiert minsteareal også for kommunen. På høringsmøtet 5.4.2017 ble det foreslått at et område med høyere produktivitet, som for eksempel Midtområdet, kan gå sammen i et samarbeid/bestandsplan med et mindre produktivt område, som for eksempel Sollia, for dermed sammen å fordele mer elg til en av partene og mindre til den andre (ulikt internt minsteareal). Dette vil utvilsomt by
KIÆR MYKLEBY på utfordringer, da områder med såpass ulik elgbonitet oftest ikke er naboterreng. Hvis et slikt samarbeid i det hele tatt er mulig å få til, så er det en del betenkeligheter med en sånn løsning. En elgtildeling ut fra kun ett minsteareal i hele kommunen vil være en stor omveltning fra tidligere tildelingslinje, og vil i praksis omfordele jaktretter. De skrinne områdene vil få mer tildelt elg ved forslaget som foreligger, mens de produktive områdene vil få betydelig lavere tildeling. Og det som vil skje dersom områder som har mer og mindre elg samarbeider, er at de skrinnere områdene sannsynligvis vil tilby seg å selge kvote de har til overs, til de mer produktive områdene. Da har det med andre ord foregått en omfordeling av jaktretter, hvor alle skal ha samme inntekt av elgen, uavhengig av hvor elgen står, beiter og reproduserer. Dette blir å fordele inntekter uten å ta hensyn til hvem som har kostnadene. Slike fordelinger er alltid vanskelige, og vi mener bestemt at kommunen må gå inn for en forvaltning hvor rettighetshaverne selv kan finne best mulige løsninger på egenhånd. Dersom kommunen insisterer på å ha kun ett minsteareal, så må dette settes så lavt at de mest produktive områdene i kommunen får en riktig tildeling ut fra dette minstearealet. Når resten av kommunen får en tildeling etter dette lave minstearealet, så må kommunen da stole på at rettighetshaverne i de mindre produktive områdene ikke deler ut alle fellingstillatelsene de får. Vi er redd for at forslaget på 3400 daa blir tenkt på som et gjennomsnitt for hele kommunen. Det tidligere minstearealet i kommunen (3000 daa) ble brukt som et slags gjennomsnitt, da det ble gitt dispensasjoner for lavere minsteareal i noen områder (bl.a. Midtområdet), mens andre områder praktiserte et høyere minsteareal. Men målet med forskriftsendringen som her er på høring, og anbefalingen i brev fra Fylkesmannen, er å oppdatere minstearealet i forskriften, slik at det samsvarer med kommunens praksis. Fylkesmannen vil bort fra at dispensasjoner er vanlig praksis. Med andre ord blir det veldig viktig å huske på at det som ikke ser ut som store endringen (3000 til 3400 daa) i virkeligheten er en mye større endring, da det går fra et snitt på 3000 daa til et minimumsareal på 3400 daa. De prosentvise endringene blir da, som tidligere vist, veldig mye større for de høyproduktive områdene, sammenlignet med de skrinnere områdene. Man kan alltid velge å felle færre elg enn tildelingen (i praksis forvalte etter et større minsteareal enn kommunen sitt). Men man er låst nedover, og kan ikke velge å felle mer enn tildelingen, naturlig nok. Ergo blir det veldig viktig å sette minstearealet lavt nok, dersom kommunen ikke ønsker mange søknader om dispensasjon fra minstearealet (i tråd med 7 i Hjorteviltforskriften). Dersom kommunen er redd det vil bli felt for mye elg i enkelte områder, må det tilpasses for dette ved at ulike områder får ulikt minsteareal, ikke ved at alle får et oppjustert minsteareal. Dette regimet vil straffe de valdene som ikke har skutt ned elgen, men som har hatt en fornuftig forvaltning over år. Det blir i våre øyne derfor ikke riktig med et minsteareal på 2500 bak hver tildelte elg, for det vil faktisk gi en reduksjon i tildeling på over 50 %, sammenlignet med det som har vært en stabil tildeling over mange år. Midtområdet kan ikke sies å være blant de deler av kommunen hvor nedgangen i elgbestanden har vært størst, så det fremstår derfor ikke riktig at Stor- Elvdals nye minsteareal er 13,33 % større (3400 daa mot for 3000 daa før), mens et av de mest produktive områdene skal gå fra ca 1800 daa bak hver tildelte elg til 2500 (en økning i minsteareal på 39 %!) eller helt opp til 3400 daa som er kommunens forslag.
KIÆR MYKLEBY Kiær Mykleby mener at Midtområdet må gis et minsteareal som tilsvarer det historiske 2200-2300 bak hver felte elg, eventuelt da med et prosentvis tillegg for å legge til rette for en viss vekst i stammen. 2200 daa bak hver felte elg, og en fellingsprosent på i snitt 82 % (som beregningene viste), gir et minsteareal på ca 1800 daa bak hver tildelte elg. Her kan det legges til at dette er et snitt for Midtområdet, så de beste områdene har hatt enda lavere minsteareal bak hvert tildelte dyr. Differensiering av minsteareal grunnet ulv Differensiering av minstearealet innad i kommunen pga. ulv må unngås. Ettersom minstearealet gir grunnlag for elgtildeling, påvirker dette også verdien av jaktretten. Ved å sette et høyere minsteareal innenfor området hvor ulven opererer, reduseres verdien av jaktretten, og altså den totale eiendomsverdien. Differensiering av minsteareal er ikke veien å gå for å dokumentere ulvens predasjon. Dette gjøres tilstrekkelig gjennom sett og skutt elg i Hjorteviltregisteret, samt rettighetshavernes egne erfaringer. Vi ser forøvrig positivt på at kommunen ønsker å synliggjøre de store kostnadene det medfører å ha ulv i kommunen. Som nevnt tidligere er det viktig at vi er klare på at Stor-Elvdal er utenfor ulvesona, og ikke skal ha fast tilhold av ulv. Dette er ikke bare viktig for hjorteviltet, men for lokal verdiskaping i kommunen generelt. Forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune: Minstearealet for tildeling av fellingskvote i Midtområdet i Stor-Elvdal kommune (utmarksområdene Messelt, Kiær Mykleby, Stai-Negaard og Imsdalen-Trylia, tilsammen ca 385 000 daa i tellende areal) settes til 1800 dekar. Dette er tallet som faktisk ligger til grunn for tildelte elg i perioden 1997-2016. Sett elg, skutt elg og slaktevektene i samme periode viser at områdets evne til å produsere elgbeite gjør at hjorteviltforskriftens 6 om ulikt minsteareal kommer til anvendelse. Vi minner også om at fellingsprosenten har ligget veldig jevnt på 82 % i vårt område, og at disse 1800 daa i minsteareal for tildelingen tilsvarer de 2200 daa bak hvert felte dyr som statistikken viser fra 1997-2016. Vi vil samtidig minne om at Stor-Elvdal kommune innenfor omtalte periode for Kiær Mykleby har godkjent en 3-årig bestandsplan med 90 fellingstillatelser/år. I tillegg har kommunen etter dette tildelt Kiær Mykleby tilsvarende antall dyr (90 stk.) etter bestemmelsene i hjorteviltforskriftens 18. Dette tilsvarer ca. 1500 daa bak hver fellingstillatelse. Helt til slutt vil vi presisere oppsummeringsvis at vi selvfølgelig vil vurdere bestandssituasjonen kontinuerlig. Vi nøler ikke med å holde igjen på kvota dersom noe tyder på nedgang i elgstammen i Midtområdet. Rettighetshaverne i Midtområdet er enige om at stammen er der den bør være eller bør ha en liten økning. Ved å sette et minsteareal på 1800 daa gjøres det mulig å fortsette med et uttak som maksimalt vil ligge på samme nivå som de siste 20 årene. Høyst sannsynlig vil uttaket bli lavere, siden flere av rettighetshaverne i Midtområdet vil at stammen skal øke noe. Vi ser det likevel som viktig med fleksibilitet, og ved å sette et lavt minsteareal (som dog ikke er lavere enn lang praksis) vil kommunen også høyst sannsynlig slippe søknader om dispensasjon fra minstearealet iht. 7 i hjorteviltforskriften. Det er lite sannsynlig at det vil bli nødvendig å søke om et lavere minsteareal enn 1800, og tilpasning andre veien (felle færre dyr, som tilsier et større areal bak hvert dyr) vil vi iverksette dersom det er nødvendig.
KIÆR MYKLEBY Dersom kommunen velger å fastsette etter høyere minsteareal enn det historisk og i praksis har vært grunnlag for, er dette å anse som en søknad om fravik av minstearealet iht. hjorteviltforskriftens 7. Med vennlig hilsen for Kiær Mykleby, Karen Anna Kiær (s.)
Koppang Jaktskytterklubb (KJSK) Att. Ole Eriksen 2480 Koppang Koppang 16.4.2017 Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2480 Koppang Høringsuttalelse forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune, sak 17/51 KJSK takker for muligheten til å komme med innspill til minsteareal for jakt på hjortevilt og bever. KJSK har noen få kommentarer til nye minstearealer. Minsteareal for elg KJSK vil presisere at Stor-Elvdal kommune har en lavere tetthet av elg enn mange andre kommune i Hedmark med en mer produktiv elgstamme. Dette må hensynstas i fastsettelsen av minsteareal. KJSK oppfatter at forslaget er en sjablongmessig videreføring av minsteareal. For at minsteareal skal gjenspeile den nåværende tetthet og produktiviteten til arealet må minstearealet økes til 4000 daa/elg. Minsteareal i ulverevir Et par eller en ulveflokk tar om lag 120 elger hvert år (Zimmermann 2014). KJSK mener at et minsteareal på 4000 daa/elg i områdene sør av fylkesvei 30 derfor vil være for lavt. Også for å synliggjøre kostnadene av ulvereviret er det viktig å finne en modell som tar hensyn til predasjonen. KJSK mener derfor at minstearealet med fordel kan økes til 6000 daa/elg i disse områdene. Rådyr Rådyrbestanden i Stor-Elvdal er lav. Etter hjorteviltforskriften 8 har kommunen mulighet til å endre tellende areal. KJSK mener at Tellende areal for rådyr skal begrenses til den naturlige arealbruken. Tellende areal for rådyr er hoveddalførene langs elvene Glomma og Atna. Sør av Stai-bru omfatter dette områdene under 400 moh. Sør av kommunegrense ved Atna omfatter dette områdene under 500 moh og for områdene i Atndalen og Sollia 600 moh. Videre må minstearealet øke til tilsvarende hjort, dvs 10000 daa/rådyr.
KJSK har følgende forslag til minsteareal: Kommune/ del av kommune Stor-Elvdal sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma Stor-Elvdal, øvrige deler Elg Minsteareal i daa Hjort Minsteareal i daa Rådyr Minsteareal i daa Bever Minsteareal i daa 6000 10000 10000 Ingen forslag 4000 10000 10000 Ingen forslag Med hilsen Ole Eriksen /s/ Leder av Koppang jaktskytterklubb
STOR-ELVDAL GRUNNEIERFORENING -Elvdal Grunneierforening Stor organiserer 230 grunneiere i 10 utmarksområder med et totalt areal på 1 mill.da. Foreningens formål er å: - hjelpe medlemmene til å utnytte utmarksressursene på en rasjonell og økonomisk måte - ivareta medlemmenes næringspolitiske interesser Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Att: Marianne Kløften marianne.kloften@stor-elvdal.kommune.no Deres ref: Vår ref: «Høringsuttalelse forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune, sak 17/51» Koppang, 16. april 2017 Høringsuttalelse forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune, sak 17/51 Det vises til utsendt utkast til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt på hjortevilt og bever i Stor-Elvdal kommune. Fylkesmannen i Hedmark mottok høsten 2016 en rekke klager fra rettighetshavere på kommunale vedtak om tildeling av kvote for jakt på elg. Med bakgrunn i disse klagesakene har fylkesmannen oppfordret kommunene i Hedmark om å vurdere revisjon av forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt. Fylkesmannen har i sin klagebehandling blant annet gitt føringer dersom man skal ta hensyn til ulvens predasjon innen for ulverevir. Dette må gjøres gjennom differensiering av minsteareal i forskriften. SEG har i brev til Stor-Elvdal kommune 15.01.2017 foreslått en moderat justering av minstearealet for at dette skal gjenspeile dagens bestandssituasjon og tildeling, samtidig som det vil synliggjøre forskjellen innenfor og utenfor ulvereviret. SEGs forslag var å justere minstearealet fra 3000 til 3500 utenfor Julussareviret og til 4000 innenfor reviret. Stor-Elvdal kommune foreslår et minsteareal som er tilnærmet lik fjorårets faktiske tildeling og sier i arbeidet med retningslinjer at de ønsker å synliggjøre forskjellen innenfor og utenfor Julussareviret gjennom en differensiering av minsteareal. Forslaget som foreligger fra kommunens side er et minsteareal på 3400 daa utenfor Julussareviret og 4000 innenfor. For at grensene skal følge klare skillelinjer i terrenget foreslår kommunen at grensen legges sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma. SEG støtter i stor grad kommunens forslag. Om det vedtatte minstearealet blir 3400 eller 3500 daa er mindre viktig, det aller viktigste er at kommunen i fremtiden forholder seg til det vedtatte minsteareal og til sine retningslinjer. Dersom situasjonen tilsier at det må tas ut mer eller mindre elg for å oppnå de kommunale målsetningene skal kommunen justere minstearealet og ikke fravike det. Fravik fra minsteareal må være hjemlet i Postboks 79 Daglig leder Anne Eline Streitlien Org. nr: 971 534 168 2480 KOPPANG Mob. 918 51 383 Bankgiro 1850.61.28109 E-post: storelvdalgrunneierforening@gmail.no Leder Jens F. Naas- Bibow Mob. 92 46 40 30
2 hjorteviltforskriften og dokumentert utifra felles innsamlet bestandsdata og kun skje i en avgrenset tidsperiode. Det må komme klart fram i selve forskriftsteksten hva som er årsaken til at det gjøres et skille i minsteareal innenfor og utenfor revirområdet. Dette for å vise at det offentlige har fattet en beslutning som gir rettighetshavere innenfor revirområdet andre betingelser enn rettighetshavere utenfor. SEG vil ikke kunne godta en ytterligere differensiering av minstearealet uten at det på forhånd blir gjort en felles vurdering og beregning av bestand og hva det totale uttaket i kommunen kan være ut fra en felles målsetting for bestand. Tidligere, når det aller meste av arealet var samlet i ett vald, kunne en samlet sett oppnå et uttak som sto i forhold til målsetting og produksjon. Nå, når arealene er splittet opp i mange vald og evt. flere bestandsplanområder, må det foreligge en samlet vurdering av totalt uttak for samtlige områder i kommunen. Kommunen kan ikke uten videre differensiere minsteareal mellom vald uten at det foreligger en kartlegging av målsetting, beregning av produksjon, stipulering av irregulær avgang og hva som kan tildeles i samlet fellingskvote for de vald/forvaltningsområder som påvirker hverandre. Konsekvensen av en differensiering av minstearealet utover det foreslåtte vil fort kunne være ytterligere fragmentering i vald og eventuelt bestandsplanområder. Bestandsforvaltningen av elg og hjort i kommunen vil neppe bli særlig enklere og bedre av det. Minstearealet bør revideres med jevne mellomrom i sammenheng med kommunens retningslinjer og målsetninger. Med vennlig hilsen Anne Eline Streitlien Utmarkskonsulent Stor-Elvdal Grunneierforening
Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Deres ref.: Vår ref:. Vår dato: 5. april 2017 (bes oppgitt ved svar) Forslag til endring av minsteareal for elg i Stor-Elvdal kommune høringssvar. Det vises til høringsdokument datert 16. mars 2017. Høringsdokumentet bærer preg av å være gjennomarbeidet og grundig utført. Det samme gjelder faktagrunnlaget som er vedlagt høringen. Innledning For Glommen Skog er det viktig at minstearealet for tildeling av fellingstillatelser er i tråd med den faktiske tildelingen og i tråd med gjeldende lovverk og forskrifter. Dette har ikke vært tilfelle i Stor-Elvdal kommune ved tildeling av fellingstillatelser for elg. Stor-Elvdal kommune foreslår derfor å endre minstearealet for elg fra 3.000 daa over hele kommunen til 4.000 daa sør for fylkesvei 30 og øst for Glomma. I dette området påvirkes elgstammen av ulven i Julussareviret. I kommunen for øvrig foreslås det et minsteareal for elg på 3.400 daa. Kommentarer til forslaget Ut ifra at kommunens tidligere praksis ikke har vært i tråd med Forskrift for forvaltning av hjortevilt er det riktig at kommunen foreslår å endre minstearealet for elg, slik at dette stemmer mer overens med elgbestandens produksjon og størrelse. Det virker videre fornuftig med et større minsteareal innenfor ulverevir enn utenfor. Konklusjon Glommen Skog SA anbefaler de foreslåtte endringene for minsteareal for elg i Stor-Elvdal kommune. Med hilsen for Glommen Skog SA True Strand Schildmann/s/ Glommen Skog Midt-Østerdal Jo Petter Grindstad/s/ Næringspolitisk rådgiver BESØK Grindalsveien 3, Elverum TEL +47 62 43 53 00 BANK 1822 44 61182 F.REG 988 964 395 MVA POST Pb. 1329, N-2405 Elverum FAKS +47 62 43 53 01 IBAN NO07 1822 44 61182 BIC SHEDNO22XXX E-POST firmapost@glommen.skog.no WEB www.glommen.no
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 12.05.2017 Referanse: 2016/304-6634/2017 Arkiv: K40 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf. 47458486 Utarbeidelse av retningslinjer for forvaltning av hjortevilt - Stor-Elvdal kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/20 Kommunestyret 24.05.2017 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forslag til retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Stor-Elvdal kommune 2 Endringsdokument - forslag til retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Stor-Elvdal kommune 3 Uttalelse fra Kiær Mykleby, Imsdalen-Trylia, Stai-Negård og Messelt Utmarksområde - Retningslinjer for forvaltnng av hjortevilt - Stor-Elvdal kommune 4 Høringsuttalelse - hjorteviltforvaltningen - datert 3. februar 2017 5 2017-04-16 KJSK Høringsuttalelse retningslinjer for hjorteviltforvaltning sak 16304 6 Uttalelse fra Stor-Elvdal Grunneierforening - retningslinjer for forvaltnng av hjortevilt - Stor- Elvdal kommune Rådmannen tilrår Formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Med hjemmel i 3 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt vedtas retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Stor-Elvdal kommune slik forslaget foreligger. Formannskapet 23.05.2017 sin innstilling til kommunestyret: Med bakgrunn i at Formannskapsmøte som var planlagt gjennomført den 3. mai er flyttet til 23. mai oversendes innstilling fra Formannskapet den 23. mai. Bakgrunn I henhold til forskrift for forvaltning av hjortevilt 3 har kommunen hovedansvar for offentlig forvaltning av elg, hjort og rådyr. Gjeldene retningslinjer ble vedtatt i 2007, disse er hverken tilpasset dagens forskrift eller valdstruktur. Med bakgrunn i endret valdstruktur og endret forskrift er revidering av gjeldende retningslinjer en nødvendighet. Formannskapet skal avgjøre om forslag til retningslinjene skal legges til behandling for kommunestyret. Prosess Evenstad næringsutvikling (EVONS) har på oppdrag fra Stor-Elvdal kommune utarbeidet et faktagrunnlag samt forslag til hva retningslinjene bør inneholde. Dette ble presentert for valdansvarlige i oppstartsmøte den 05.04.2016. Invitasjonene omfavnet også jeger- og skoginteresser, men de var fraværende. Det ble avslutningsvis lagt opp til diskusjon/dialog, hovedpunktene fra denne dialogen er blitt brukt som innspill til videre arbeid med utforming av retningslinjer.
Mottatt utkast ble videre bearbeidet av rådmannen slik at dokumentet er kortfattet og konkret, som vil bli enklere å forholde seg til. I formannskapsmøte den 30.11.2016 ble det vedtatt at forslag utkast til retningslinjer skulle legges ut til offentlig ettersyn. Etter gjennomgang av høringsuttalelser endret rådmannen retningslinjene betraktelig slik at det ble nødvendig med en 2-gangs høring. Det har kommet inn 3 høringsuttalelser fra SEG, Midtområdet og Koppang jaktskytterklubb. Vurdering Det er i forslag til retningslinjer gjort mindre justeringer i ordlyden etter gjennomgang av innkommende høringsuttalelser. Rådmannen har også tilføyd en ny retningslinje vedrørende opprettelse av kontaktutvalg for hjorteviltforvaltning da ett slikt utvalg er ønskelig for alle parter. Som vedlegg følger forslag til retningslinjer for hjorteviltforvaltning, vedlegg 1. De konkrete endringer som er foretatt etter 2.- gangsutkastet fremgår i endringsdokument, vedlegg 2. Rådmannen har mottatt 3 høringsuttalelser i 2-gangs høringsrunde noe som er en god indikasjon på at forslaget er tilfredsstillende for det store flertall av høringsparter. Rådmannen har valgt å kommentere hver høringsuttalelse i korte trekk. Koppang Jaktskytterklubb (KJSK) KJSK mener at minimumskravet til et bestandsplanområde må være minst 500 000 daa for å sikre en helhetlig og solid forvaltning. Rådmannen mente i utgangspunktet at hele kommunen skulle forvaltes gjennom ett bestandsplanområde, dette var ikke ønskelig fra noen av bestandsplanområdene. Rådmannen er enig med KJSK at arealkravet burde vært mye høyere enn 250 000 daa. Det er likevel slik at rådmannen må tilstrebe en løsning som kan anses å være akseptabel for rettighetshaverne og forslo av den grunn et arealkrav på minimum 250 000 daa. I tillegg ble det foreslått opprettelse av et kontaktutvalg med et mer overordnet ansvar for hjorteviltbestandene. Det vil si at de ansvarlige for de ulike bestandsplanområdene årlig samles for gjennomgang av blant annet mål og måloppnåelse for hjorteviltbestanden. Vedrørende KJSK kommentar til rådyr mener rådmannen at en ny gjennomgang av tellende areal for rådyr vil kunne være en aktuell sak for et kontaktutvalg for hjorteviltforvaltning. Stor-Elvdal grunneierforening (SEG) SEG er i stor grad fornøyd med forslag til retningslinjer og har i sin uttalelse påpekt ønske om justeringer i ordlyden på enkelte retningslinjer. Rådmannen er enig med SEG og flere av innspillene er etterkommet i forslag til retningslinjer. Forslaget til endringen ble også drøftet i høringsmøtet og rådmannen oppfattet at det var enighet om foreslåtte endringer. Midtområdet Rådmannen kan kort oppsummerer at Midtområdet mener at rettighetshaverne selv kan forvalte elgbestanden med bakgrunn i sett elg, skutt elg og vekter. De ser ikke nødvendigheten med pålagte beitetakster, aldersbestemmelser, kondisjonsundersøkelser samt arealkrav til bestandsplanområde. De mener at godt samarbeid opprettes ved frivillig samarbeid ikke under tvang. Rådmannen mener at det er nettopp denne friheten som har ført til at vi trenger nye retningslinjer, rettighetshaverne har bevist at de ikke klarer å samarbeide om elgbestanden. I 1-gangsutkast til retningslinjer ga rådmannen rettighetshaverne mulighet til å forvalte hjorteviltet med frie tøyler under forutsetning om samarbeid. Dette ble fra samtlige vald i Midtområdet foreslått forkastet. Rådmannen anser 2. gangs utkast til retningslinjer som et nødvendig grep for å få en mest mulig ensrettet forvaltning av elgbestanden. Konklusjon