MØTEPROTOKOLL Læringsmiljøutvalet Møtedato: 22.01.2016 kl. 13:15 15:00 Møtestad: Møterom Strøm 329 (flytta frå 314 etter møtestart) Arkivsak: 15/01198 Møtt: Studentar frå AHL: Levi-Alexander Lid, Erlend K. Langset (tillitsvalde studentar). Joanna Antoniak er både tillitsvald og representant i LMU. Studentrepresentantane frå LMU er også studentar ved AHL, med unntak av ein. Tilsette frå AHL: Elisabeth Welle, Jon-Arild Kvamme Sollid, Sylvi Gulla Hovdenakk, Oddvar Aalde, Silje Ims Lied, Bente Mari Afset, Vibeke Jensen, Øyvind Halse, Anne Sylvi Øie, Geir Humberset Representantar frå LMU: Eli Anne Løksa, Joanna Antoniak, Leif Roar Strand, Marit Holstad Aarsæther, Ingunn Teigen Blindheim, David Fiskaa, Maria Kaldhussæter, Tormod Daae Smedsvig. Protokollførar: Ingunn Teigen Blindheim 22.01.2016 1
SAKLISTE Saksnr Sakstittel Side Vedtakssaker 4/16 Godkjenning av innkalling - LMU 02/2016 2 5/16 6/16 Dialog om læringsmiljøspørsmål - møte mellom AHL og LMU 22. januar 2016 Ymse - LMU 02/2016 2 7 Orienteringssaker 4/16 Godkjenning av innkalling - LMU 02/2016 Læringsmiljøutvalet har behandlet saken i møte 22.01.2016 sak 4/16 Vedtak Innkalling til møtet vert godkjent utan merknader. 5/16 Dialog om læringsmiljøspørsmål - møte mellom AHL og LMU 22. januar 2016 Framlegg til vedtak 1. I møtet har ein diskutert sentrale læringsmiljøtema, og kartlagt område ein bør arbeide vidare med. 2. Nødvendige tiltak er peika ut og ansvaret er plassert. Gangen i møtet I møtet gjekk ein gjennom spørsmåla som var sett opp på førehand. Det som kom fram i møtet vert presentert saman med spørsmåla, for å vise samanhengen. 2
1.0 Studentservice 1.1 Er avdelingsadministrasjonen lett tilgjengeleg for studentar? Er det avgrensingar for tilgjenget, t.d. opningstider, plassering eller anna? Studentane oppfattar at dei tilsette er svært lett tilgjengelege. Administrasjonen er plassert nær inngangen, og er lette å finne. Som regel er det nokon til stades i kontortida, men etter arbeidstid går dørene i lås, så ein må avtale dersom nokon skal sleppe inn. 1.2 Korleis syter avdelinga for at studentar/søkarar får eintydig og relevant informasjon om studiet? Informasjon i studiet går vanlegvis via Fronter, og studentane ved Barnehagelærarutdanninga (BLU) melder at dette fungerer greitt. Det vert gitt meldingar ved endringar, og dette når fram. Søkarar er tidleg ute med å etterlyse praktisk informasjon, særleg vaksne studentar som må ta omsyn til arbeid og familie. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) møter dette ved å sende praktisk informasjon til søkjarane så snart den er klar. Semesterplanen for nokre studium vert klar seint, mellom anna fordi det ikkje er avklart kva rom ein kan få. Det ville vere ideelt om dette var ferdig før sommaren. Det vart kommentert at informasjonen på nettsidene våre verkar ryddig når ein blir kjent med den, men uoversiktleg sett utanfrå. 1.3 Har avdelinga mottatt klager på forhold knytt til læringsmiljø? Det er ein del klager på luft og temperatur. Andre typar spørsmål, t.d. psykososiale, vert oftast ordna der og då, og blir difor ikkje meldt vidare. Studenttinget har teke opp ei sak knytt til forelesarar ved AHL, og dette vart også løyst uformelt. LMU-representantar kommenterte at det ser ut til at saker om fag lettare vert tatt vidare frå fagutvalsmøte, medan det som gjeld læringsmiljø vert underrapportert. Fagutvalet fungerer då ikkje fullt ut slik det er meint. Generelt er det noko dårleg studentframmøte. Ein kan betre informasjonsflyten på enkelte felt, jf. punkt 4.2. PPU peikar på at delar av læringsmiljøet er utanfor vår kontroll, t.d. i praksis. 2.0 Utdanningssamtale/ rettleiing om studieløp 2.1 Får alle studentar som har rett til det, tilbod om utdanningssamtale? 2.1.1. Korleis inviterer de til utdanningssamtale, og sikrar de at dette ikkje kolliderer med obligatorisk undervising? Utdanningssamtaler er knytt til basisgruppene første år i Grunnskulelærarutdanninga (GLU), seinare er det tilbod om samtale for dei som ynskjer det. PPU er organisert på deltid eller i blokkundervising. Det er ikkje lagt opp til utdanningsplansamtalar, men dei har låg terskel for alle som vil kome med spørsmål. 3
BLU har tilbod om samtale for både heil- og deltidsstudentar to gongar i året. Dette er lagt utanom undervisingstida. Ved års- og bachelorstudia syter programansvarleg for tilbod om samtalar. Engelsk informerer i førelesning om sitt tilbod, medan matematikk sender e-post, og supplerer med informasjon i undervisinga. 2.2 I kor stor grad nyttar avdelinga den individuelle utdanningsplanen til studenten i utdanningssamtalar? I utdanningssamtalane kan ein fange opp dei fleste tema som krev rådgjeving, både fagleg og personleg. Ein formidlar vidare dei som kan trenge samtalar med rådgivar, eller som har behov for tilrettelegging. Det vert også informert om slike tilbod i starten av studia. 2.3 I kor stor grad legg de til rette for val av emne på tvers av avdelingane i valfrie delar av utdanninga? Ein er avhengig av stor fleksibilitet ved PPU, sidan undervisninga skal passe saman med planlegging av praksis. Profesjonsstudia har nasjonale rammeplanar, og dette gir avgrensa rom for val. Etter individuell søknad kan ein vurdere godkjenning av andre fag, som t.d. musikk. Slik godkjenning er avhengig av at ein klarer å ordne praksisplass i faget i 4. studieår. I samband med val i GLU prøver ein å informere om kva arbeidsgjevarar vil sjå etter, og kva behov ein ser i sektoren. Det er relativt faste planar i årsstudia, og difor lite aktuelt med slike val. 2.4 Forbetringspotensial? Alle som går i bachelorstudium burde få eit standardspørsmål i starten; har du tenkt å bli lærar? Dei som tek utdanning i fag for å undervise i dei, bør få rettleiing om korleis dei blir kvalifisert. Det har blitt betre informasjon dei siste åra. 3.0 Tilrettelegging og universell utforming 3.1 Kva tiltak er gjort for å få meir universell utforming av studia? Døme: Val av lokale og verktøy i undervisninga Val av vurderingsformer, t.d. vurdering av digitale løysingar Lett tilgjengeleg materiell frå forelesingane Konsekvent bruk av mikrofon Teknisk gode kompendium Varierte læringsformer Ein ser at ein del forelesarar ikkje brukar mikrofon, og dette burde vore skjerpa inn. Ein treng også betre opplæring i teknisk utstyr, slik at alle har teknisk kunnskap til å bruke nødvendig utstyr i forelesingane. Dette bør ein ta opp i fagutval og andre kanalar, og ein bør sikre rutinar for å informere om dette i starten av kvart år. Instituttleiarar vil ta dette vidare til sine institutt. Det vart orientert om at mikrofonar er planlagt i alle ordinære undervisingsrom i Kaarstad. Ein har ikkje prioritert dette i Sunnmørsheimen, sidan det berre er planlagt midlertidig bruk av lokala. 4
Innføringa av Bolk har vore svært krevjande. Det tek lang tid å registrere og bestille PDF, og det er lang leveringstid. Resultatet kan ofte sjå stygt ut og ha svarte render, og det har også blitt levert feil innhald. Ein ynskjer ei evaluering av systemet og at det vert meldt vidare at Bolk ikkje leverer ei god nok teneste. Sekretæren for LMU vil melde problemet vidare. 3.2 Har de samarbeidsrutinar knytt til tilrettelegging og rådgjeving for studenten? Ein har som rutine å melde frå om behov for tilrettelegging og rådgjeving, og opplever at dette fungerer. 3.3 Forbetringspotensial? Det er ei fare for at dei som melder problem vert sendt hit og dit i systemet, det er uklart kvar ein skal melde problema. Vi ser at vi held på å få eit omdømeproblem knytt til inneklima, og det er viktig at slike problem vert adressert til dei som kan gjere noko. Klager må bli meldt vidare, både frå fagutval og meir uformelle kanalar. 4.0 Lærings- og bibliotekressursar 4.1 Korleis sørgjer avdelinga for at alle studentar får opplæring i bruk av kjelder? Dei ulike studia tilbyr kurs i akademisk skriving og bruk av biblioteket i løpet av hausten. Det vart peika på at arbeidskrav bør kome etter kurset. Mange nyttar Skrive for å lære som pensum, for å sikre god opplæring. 4.2 Korleis sørgjer avdelinga for at alle studentar får opplæring i studieverktøy (t.d. Fronter og andre digitale verktøy)? GLU har introduksjonskurs i starten av studiet. PPU sine studentar har allereie høgare utdanning, og ein reknar med at studentane har erfaring med systema frå tidlegare studium. Studentane sitt inntrykk er at avdelinga er av dei beste på dette feltet. Vi ser at vi kan forbetre informasjonsflyten for e-post og Fronter på enkelte felt, ved å nemnde dette i opplæringa av studentar og tilsette: - E-post i Fronter kan bli vidaresendt (lite kjent blant studentar). - Studentane kan ha fleire e-post-adresser i Fronter (lite nytta til kontakt med studentane). - Det vart nemnt ein app som kan gi samla oversikt over innboksa for fleire e-postadresser. 4.3 Har avdelinga registrert misnøye med lokale, t.d.: kapasiteten på grupperom/ arbeidsplassar inneklima, lys, lyd e.a. I tilsvarande møte for to år sidan vart det meldt om problem med ventilasjon, støy m.m., og drift sin representant i LMU melder at dette no er utbetra. Slike ting vert også fanga opp gjennom HMS-arbeid, så fleire gode krefter verkar saman. Ein ser at det er for liten kapasitet på grupperom, og dette er ekstra pressa medan ein bygger om Kaarstad-huset. Det hjelper ikkje at ein del misbruker ordninga med at ein kan booke sjølve, og tek opp rom over lang tid og til feil bruk. Ein vart oppmoda til å bruke så store rom som råd, for å få betre luft og inneklima. 5
4.4 Har avdelinga rutinar for å sikre god bruk av pedagogisk verktøy (til dømes teknisk utstyr), og gjeld dette i så fall også gjesteforelesarar? STiV tok opp problem med manglande opplæring av studentar, saka vart lagt fram i LMU. Det er planlagt tiltak i samarbeid med IT-kontoret. Det er framleis ein veg å gå for å få god opplæring i utstyret; kva finnast, og korleis kan det bli brukt. Utstyret i dei ulike undervisingsroma er ganske forskjellig, og det er ei utfordring i planlegginga av undervisinga. Når ein ikkje har faste rom, må en sjekke i forkant kva ressursar romet har, og legge opp undervisinga etter det. Det ligg ei oversikt over ressursar på nettsidene til drift: http://www.hivolda.no/hivolda/om-hogskulen/fellestenester/drift/undervisningsrom Det er ikkje tilgang til interaktive tavler etter stengetid, men slike tavler blir sett opp i nokre grupperom. Vi har også rom som er tilrettelagt for fjernundervising, men som kan mangle andre ressursar. Booking-systemet bør så langt som mogleg fordele rom med ulike ressursar ut frå behov. 5.0 Studiemiljø 5.1 Er det registrert mobbing, og vert det i så fall gjort noko med det? Ein har ikkje registrert mobbing, men enkelte studentar kan bli litt usynlige. Ein prøvar å trekke inn dei som verkar einsame i samband med arbeid i grupper og liknande. Studentane skal også inn i ein profesjon der det er mykje fokus på den enkelte sitt bidrag til miljøet. Men forelesarar og rettleiarar bør tydeleggjere den enkelte sitt ansvar også som student. I slike saker ser vi fordelen av at vi er små; vi kjenner studentane og kan lettare ta ein prat om problem, og eventuelt sette dei i kontakt med rådgivar og andre som kan hjelpe. 5.2 Er det registrert rusproblem, og vert det i så fall gjort noko med det? Det obligatoriske frammøtet kan stoppe enkelte med ein problematisk livsførsel. Andre blir rettleia til endring, eller rettleia ut av studiet. Dersom det vert skikkasak, følgjer ein gjeldande forskrift, men dette skjer uhyre sjeldan. 5.3 Opplever studentar og deira tillitsvalde at dei har reell innverknad på organisering av undervisning/ undervisningsformer og studentretta arbeid? Studentane seier at dei ofte vert spurde om deira syn på undervisninga, og dei opplever stor samarbeidsvilje frå førelesarar. 5.4. Kor tilgjengeleg er forelesarane for studentane? Dei er lette å nå via Fronter og e-post, og har opne dører. Det vart sagt at dei må vere blant dei beste i landet. 5.5 Kva tiltak gjer avdelingane for samarbeidsklimaet, både mellom studentar og i høve til forelesarane? Ein tek det opp dersom ein fangar opp at det gnissar mellom studentane, og har miljøtiltak som t.d. julelunsj. 6
5.6 Kva tiltak gjer ein for å sikre at arbeid i studentgrupper skal fungere? Studentgruppene skal skrive logg, med detaljar om kva som er avtalt, ansvar, tidspunkt, reglar for gruppa osb. Dette er ein nyttig reiskap dersom det vert problem, sidan studentane og rettleiar kan bruke loggen for å dokumentere kva som har skjedd. Loggen gjev også betre frammøte. Ved deltidsutdanningar har ein gitt opplæring i verkty for å skrive i felles dokument via nett. 5.7 Har de varslingssystem for å registrere misnøye/ innspel? Vanlegvis går slikt til tillitsvalde, Studenttinget og fagutvalgsmøte. 6.0 Anna 6.1 Jobbar de bevisst med læringsmiljø i arbeid med studie- og emneplanar? Ein prøvar å få inn endringar dersom det er misnøye. 6.2 Jobbar de bevisst med universell utforming i arbeid med studie- og emneplanar? - 6.3 Har de andre kommentarar eller innspel? Det vart sagt at ein syns det er veldig nyttig å høyre studentane sitt syn, og få ei påminning om arbeid med læringsmiljø gjennom slike møte. Vedtak 1. I møtet har ein diskutert sentrale læringsmiljøtema, og kartlagt område ein bør arbeide vidare med. 2. Nødvendige tiltak er peika ut og ansvaret er plassert. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6/16 Ymse - LMU 02/2016 Det vart ikkje meldt saker under ymse. 7