Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Klima- og energiplanlegging... 8 Plan for energieffektivisering og fornybar energi i bygg... 9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 ELFORSYNING... 10 ENERGIBRUK... 10 Elforbruk... 11 Annet energiforbruk... 11 OPPVARMINGSSYSTEMER... 13 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 13 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 13 Fornybar energibruk i Andebu kommune... 13 Nærvarmeanlegg... 14 Bioenergi... 14 Biogassanlegg... 15 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 15 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 16 FORVENTET UTVIKLING... 17 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 18 GENERELT... 18 TEK 10... 18 BOLIGOMRÅDER... 19 Sentrum... 19 Rismyr Huken... 20 FREMTIDIGE NÆRINGSOMRÅDER... 20 REFERANSELISTE OG LINKER... 21 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 22 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 24 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 29 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Andebu skjer ved en 66 kv tilførsel med forbindelse til et gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Andebu forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen og også med tilgrensende distribusjonsnett. Det totale energiforbruket i 2009 var 78,2 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 77 %, biobrensel 16 %, fyringsolje 5 %, parafin 1 % og gass 1 %. SSB sluttet i 2009 å lag statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 brukte husholdninger 37,5 GWh, tjenesteyting 16,3 GWh, primærnæring 5,3 GWh og industri og bergverk 5,3 GWh. Strømforbruket har gått litt opp og ned siden 2001, men har i siste årene ligget nokså stabilt på ca. 60 GWh. Det er foretak i kommunen som hugger tømmer og produserer flis. Kommunen ønsker å bidra til bruk av biobrensel som både kan være med på å støtte lokale foretak samtidig som forbruket av fossilt brensel og elkraft reduseres. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Andebu kommune ligger midt i Vestfold og grenser til Larvik i vest, Lardal og Re i nord, Stokke i øst og Sandefjord i sør, og har et areal på 185 km². Andebu er først og fremst en jord- og skogbrukskommune, men det finnes også mange industribedrifter her. Tettsteder er Andebu, Høyjord og Kodal. På Høyjord ligger Vestfolds eneste stavkirke. I kommunen ligger hjemmet for Døve og Vidaråsen landsby. Folketallet per 1. januar 2013 var 5546. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Klima- og energiplanlegging Andebu kommune vedtok sin Klima- og Energiplan desember 2011, og den gjelder for årene 2012 2016. Visjonene til kommunen er at «Andebu skal fremstå som en grønn kommune, med bærekraftig klimautvikling». Kommunen skal blant annet: redusere energiforbruket i alle kommunale bygg til ENØK-normtall for tilsvarende bygg utarbeide en enøkplan for utvalgte kommunale bygg og anlegg utrede Andebus mulighet for å bruke bioenergi og andre typer klimavennlige energikilder søke Enova om tilskudd til planlegging av utvidelse av eksisterende nærvarmeanlegg Andebu kommune har gjennom årene gjennomført endel enøktiltak, hvorav de viktigste er: SD-anlegg er montert i flere bygg og driftsavdelingen er nøye med å følge opp driftstider. Flere større bygg er tilknytta biofyrt nærvarmeanlegg. El og olje er der faset ut som grunnlast i fyringssesongen. Det er etterisolert noen loft. Det er byttet ut div vinduer og dører i fbm nødvendig vedlikehold. Det er etterisolert diverse yttervegger i fbm nødvendig vedlikehold av kledning. Planer i 2013/2014 for enøk og enøkrelatert vedlikehold: Bytte ventilasjon på Høyjord skole 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

Forøvrig tar man enøktiltak i fbm vedlikehold etter hvert som man har økonomi og kapasitet til det. Vedlikeholdsbehovet er stort. Fra økonomiplanen 2013-2016: Mål: I samsvar med klima- og energiplanen skal det være etablert ett prosjekt for bondevarme/bioenergi Tiltak: Arbeid med forprosjekt igangsettes som grunnlag for å etablere hovedprosjekt. Prosjektgruppe er etablert. Klima- og energitiltak gjennomføres, jfr. klima- og energiplanen. Det er avsatt 1,5 mill. kroner i 2013 og 1,5 mill. kroner i 2014. Plan for energieffektivisering og fornybar energi i bygg Andebu kommunes bygningsmasse som inngår i planen for energieffektivisering, har et samlet areal på ca 25.315 m 2 og et energiforbruk på ca 4,98 GWh (ikke graddagskorrigert og ikke verifisert). Undersøkelsen tyder på at det er et lønnsomt energisparepotensiale på ca 27 %, ca 1 360 000 kwh til en verdi av om lag kr. 1,1 mill. inkl. mva. 9

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Andebu skjer ved en 66 kv tilførsel med forbindelse til et gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Andebu forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen og også med tilgrensende distribusjonsnett. Fordelingsnettet har rikelig kapasitet. Kabelnettet i tettbygde områder kan ringkjøres, og høyspenningsluftnett har i vest gjensidig reservemulighet mot Stokke ved Gjerløw og Borgen mølle, og i nord mot Re ved Vines. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel for årene 2000 2009. Det totale energiforbruket i år 2009 var 78,2 GWh. Som grafen under viser, er det elektrisitet som er den største energikilden i Andebu, etterfulgt av biobrensel og fyringsolje. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi Husholdningene er den største forbrukeren av energi i Andebu kommune, og i 2009 lå det totale forbruket på ca. 50 GWh. 10

Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at forbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. Som vi ser av forbruket i Andebu gikk dette betydelig ned i 2002, da strømprisene var på sitt høyeste. Husholdningene hadde i 2012 et elforbruk på 37,5 GWh, tjenesteyting brukte 16,3 GWh, primærnæringer 5,3 GWh og industri og bergverk 5,3 GWh. Figur 5: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Bruken av fossilt brensel har gått ned de siste årene. Dette skyldes en kombinasjon av flere årsaker, blant annet høyere pris på olje og parafin, mildere vintere og at det i de siste årene har vært et sterkt fokus fra media og styresmakter på de negative sidene ved fossilt brensel. 11

Figur 6: Kilde SSB Industrien og tjenesteytingen er de to største brukerne av fyringsolje, og det er nesten kun husholdningene som benytter parafin som energikilde. Det er lite bruk av gass i kommunen, og det lille forbruket som er, skyldes husholdningene og industrien. I Andebu er det stor tilgang på ved, og dette er med på å gjøre at biobrenselforbruket blir høyt i kommunen. Mest sannsynlig er forbruket av biobrensel større enn det som kommer fram i statistikken, dette fordi det er mange som har egen ved, og dette er ikke med i tallene. Figur 7: Kilde SSB 12

Oppvarmingssystemer Det var 2308 boliger i Andebu i 2011. Basert på folketellingen i 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 1633 boliger. Av disse boligene har 77 % to eller flere systemer for oppvarming og i 74 % av boligene finns det ovn for fast brensel. 16 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og 6 % har installert system for vannbåren varme. Tabell 1: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Antall Andel Ett system Elektriske ovner/varmekabler 260 15,9 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 16 1,0 % Ovn for fast brensel 82 5,0 % Ovn for flytende brensel 11 0,7 % Ett system, annet 2 0,1 % Sum boliger med ett system 371 22,7 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 939 57,5 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 62 3,8 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 184 11,3 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 77 4,7 % Sum boliger med flere systemer 1262 77,3 % Totalt antall ovner for fast brensel 1205 73,8 % I henhold til klima- og energiplanen i Re kommune skal det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov (PBL) skal kommunens myndighet til å bestemme energiløsninger, også i private felt, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk. Bortfall av utkoblbar tariff Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene 2 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff). Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Det er registrert 4 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med «fleksibelt forbruk» i Andebu i 2012. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. De fire kundene i Andebu var: Andebu ungdomsskole, Andebu alders- og sykehjem, Sukke gartneri og Andebu barneskole. Tabell 2: Kilde: Skagerak Nett Registrerte el-kjeler i kommunen År 2007 2008 2010 2012 GWh 2,6 1,6 1,8 0,8 Utnyttelse av lokale energiressurser Fornybar energibruk i Andebu kommune Under nevnes noen prosjekter der det er benyttet fornybar energi: Halum skogsdrift AS hugger tømmer og produserer flis. Det er foretak i kommunen som har agentur på import av flisefyringsanlegg og pelletsovner. Kommunen har installert et prefabrikkert flyttbart pelletsanlegg for oppvarming av Andebu barne- og ungdomsskole. En barnehage i kommunen har vannbårent oppvarmingssystem, der varmepumpe blir benyttet. Vidaråsen landsby har et solfangeranlegg på 38 m 2, som brukes til rom- og tappevannoppvarming, dette er midlertidig satt ut av drift. 2 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 13

Nærvarmeanlegg I 2005 ble det lagt ned nærvarmerør mellom barne- og ungdomskolen som en begynnelse. Dette ble gjort med bakgrunn i saneringsmodent fyrhus i barneskolen, slik at ungdomsskolen nå kunne levere varme dit. Ca 80 % av ungdomskolen, hele idrettsbygget med svømmehall og gymsal, samt 2/3 av barneskolen har vannbåren oppvarming. Disse byggene er koblet sammen til et biofyrt nærvarmenett, der energikilden er pellets. Anlegget er på 400 kw. Nærvarmeanlegget driftes av Eiker Bioenergi og kommunen kjøper ferdig varme 3 til hvert av byggene. Det er i tillegg registrert 4 små flisfyringsanlegg i Andebu, og disse er på henholdsvis 30 kw, 50 kw og 60 kw. Det er også et halmfyringsanlegg på Kjærås gård på 250 kw. Andebu barneskole og ungdomsskole har byttet ut sine oljekjeler med ferdig varme anlegg i form av pellets. Idrettshallen er også blitt koblet på og i 2009 kom anlegget ordentlig i gang. Det er Eiker Bioenergi som drifter anlegget. Energileveransen ligger på ca 1.050 000 kwh. Varmeleveransene kan økes noe ved konvertering til vannbåren varme i idrettshallen. Kommunen ønsker å bidra til bruk av biobrensel som både kan være med på å støtte lokale foretak samtidig som forbruket av fossilt brensel og elkraft reduseres. Bioenergi Figur 8: Kilde: Andebu kommune Kommunen har et stort potensial av biomasse som ligger ubenyttet etter hugst og annet trevirke som burde vært ryddet. For kulturlandskapet er det dessuten viktig at det blir ryddet langs jordkanter, på åkerholmer o.l. Disse ressursene representerer årlig flere GWh. Når kommunen har valgt satse på bruk av alternativ oppvarming i form av biobrensel, henger dette sammen med at det er et stort potensial av biomasse i kommunen. Andebu er en kommune med mye skog og stor tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Andebu kommune var 48 820 m 3 i 2012, og det er kun Larvik som hadde mer. Det er registrert at kun 2 295 m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør kun 4,7 % av total hogst. 3 En kjøper av ferdig varme betaler for den energien som benyttes, der prisen gjerne er uttrykt i øre/kwh. 14

Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Indikator for energibruk Under er vist strømforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Vi har samlet forbruk på strøm for år 2008-2012. Forbruket er i kwh, og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 3: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Andebu kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 5177 5241 5294 5372 5448 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7313 7676 7442 6534 6883 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 15

Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 4: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Andebu 3906 4716 3643 3839 4113 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 4 : Tabell 5: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» Kommune [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Andebu 97 000 109 000 93 400 95 800 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 4 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 16

Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Det er vanskelig å forutse industriens energiforbruk framover i tid, i og med at dette avhenger av utenforstående faktorer som marked, rammebetingelser, energipriser mv. Figur 9: Forventet elektrisitetsbehov. Kilde: SSB og Skagerak Nett 17

Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 5 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 6 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): 5 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 6 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 18

«Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Boligområder Kommunen setter foreløpig ingen krav til energiløsningene til private utbyggere, utover TEK-10. Figur 10: Planlagte boligområder som ligger inne i kommuneplanen. Kilde: Andebu kommune. Sentrum Dersom det blir en utvidet utbygging av Andebu sentrum og det i disse utbyggingene legges til rette med vannbåren varme, vil det være muligheter for å bygge videre på nærvarmeanlegget, med ytterligere varmeleveranser i dette området. For utbyggere vil dette bety at man kan motta miljøvennlig varme som vil være konkurransedyktig med elektrisitet og til langt mer forutsigbare priser. Investeringene vil begrense seg til radiatoranlegget, idet varmen kan tilføres fra nærvarmenettet, noe som betyr at man ikke trenger fyrhus. Det skal bygges 800 m 2 som blant annet skal bestå SFO. Det bør her vurderes om det er hensiktsmessig å legge til rette for at oppvarmingssystemet her kobles sammen med det allerede eksisterende nærvarmeanlegget i sentrum. 19

Rismyr Huken Hensikten er å legge til rette for om lag 200 boenheter. Disse fordeler seg med 48 nye eneboliger og anslagsvis 60 blokkleiligheter og 90 konsentrerte boenheter i form av rekkehus eller flermannsboliger. Området ligger i forlengelsen av Rismyrfeltet og høyst 1,5 km til Kodal sentrum og dets tettstedsfunksjoner. ( ) Planområdet er på ca 400 daa ( ) Planområdet som her foreslås regulert er i kommuneplan for Andebu 2007-2020 vist som fremtidig boligområde. I tillegg er området avsatt til eksisterende boligområde, offentlig byggeområde, LNF-område, vannareal for allment friluftsliv, vegareal og friområde. ( ). Fremtidige næringsområder Det er i den gjeldene kommuneplanen for 2007-2020 foreslått 3 nye næringsarealer. Følgende områder gjelder utvidelse av eksisterende næringsområder: Utvidelse tomt Vestfold Plastindustri Utvidelse Modul, Sukke Utvidelse Hasås A/S, Kodal 20

Referanseliste og linker 1. Andebu kommunes internettsider www.andebu.kommune.no 2. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 3. Norsk Enøk og Energi www.nee.no 4. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 5. Tønsbergs Blad www.tb.no 6. Enova www.enova.no 7. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 8. Energilink www.energilink.no 21

Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 5 283 6 2 163 3 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 26 6 139 19 16 127 5 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 095 11 10 478 2 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 53 6 351 20 15 522 7 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 5 581 15 23 099 2 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 919 13 5 347 30 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 166 30 473 44 24 711 7 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 7 477 7 7 808 1 Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 50 10 682 11 3 410 5 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 6 921 11 16 589 1 22

Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 30 6 430 7 8 946 5 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 11 112 18 19 938 1 Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 15 4 529 11 20 034 - Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 101 20 081 50 20 769 7 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 39 3 392 10 5 935 9 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 12 15 523 2 170 2 Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 11 414 11 23 492 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 38 9 217 30 72 218 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 711 163 619 296 296 756 100 23

Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i 2012. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 % til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). 24

Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på www.vfk.no eller www.tfk.no Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette 25

Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 26

Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 27

Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 28

Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Faste biobrensler Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Trepellets Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Skogsflis Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 20-30 øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 22-35 øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 30-70 øre Tørr ved Punkt-varme i boliger 0-140 øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra fast bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000,- Energipris ved: 0-100 øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: 900.000,- Energipris pellets storkunder: ca 36 øre/kwh. 29

Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft-/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 30