SINTEF Helse. Solveig Osborg Ose SINTEF A1254 RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag på antall brukere, personellinnsats og udekket

SINTEF A1254 RAPPORT Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag på antall brukere, personellinnsats og udekket personellbehov Solveig Osborg Ose SINTEF Helse April 2007

SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag på antall brukere, personellinnsats og udekket personellbehov Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA FORFATTER(E) Solveig Osborg Ose OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A1254 Åpen Anne-Cathrine Hjertaas GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG VEDLEGG Åpen 978-82-14-04236-8 78i076 59+vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\7853 PSYKISK HA\Prosjekt\78I53230 Opptrapping personell\2006\rapport Solveig Osborg Ose ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E 2007-04-27 Forskningssjef Britt Venner SAMMENDRAG I dette prosjektet gjør vi anslag på følgende størrelser: Antall brukere i det kommunale psykiske helsearbeidet - barn/unge - voksne Personellinnsats i det kommunale psykiske helsearbeidet - Fordelt på detaljerte faggrupper innen tjenester til: barn/unge voksne Behov for personelløkning - Fordelt på detaljerte faggrupper innen tjenester til: barn/unge voksne Totalt beregner vi at det er omtrent 40 000 barn og unge og 60 000 voksne som mottar kommunale tjenester fordi de har psykiske vansker/lidelser. Totalt var det omtrent 9 000 årsverk i kommunene som gikk til psykisk helsearbeid, derav omtrent 2 200 til tjenester til barn og unge. Vi beregner at det fortsatt mangler omtrent 3 700 årsverk innen det psykiske helsearbeidet for å oppnå tilfredsstillende tjenester vurdert ut fra dagens behov i kommunene. STIKKORD ENGELSK GRUPPE 1 Psykisk helsearbeid Mental Health Services GRUPPE 2 Kommuner Municipalities EGENVALGTE Brukere, personellinnsats, personellbehov Users, personnel, requirements 1

Forord SINTEF Helse fikk i oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet å gjøre anslag på personellinnsats og personellbehov i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Vi har brukt ulike datakilder, men hovedbidraget kommer fra kommunene selv. Et utvalg på 107 kommuner har bidratt med detaljerte opplysninger på årsverksinnsatsen til ulike faggrupper innen psykisk helsearbeid i kommunene. I tillegg har de gjort anslag på udekket personellbehov og grove anslag på antall brukere av det kommunale psykiske helsearbeidet. En stor takk til alle som har deltatt og vært engasjert i denne kartleggingen fra kommunene. Prosjektleder i psykisk helsearbeid, Anne-Chatrine Hjertaas, har vært prosjektleder fra Sosial- og helsedirektoratet og vi takker for godt samarbeid. Gode kolleger ved SINTEF Helse har bidratt med høy kompetanse og nyttige diskusjoner. Solveig Osborg Ose Prosjektleder 3

Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse...5 Tabelloversikt... 7 Figuroversikt... 8 Sammendrag...9 1 Innledning... 17 1.1 Bakgrunn...17 1.2 Datakilder...18 1.2.1 KOSTRA og andre lett tilgjengelige offentlige datakilder... 18 1.2.2 Kommunenes rapportering om bruk av øremerkede midler... 18 1.2.3 Egen undersøkelse/datainnsamling utført i forbindelse med dette prosjektet... 18 1.2.3.1 Metode og gjennomføring... 19 1.2.3.2 Utvalg og representativitet... 19 FYLKESFORDELING... 20 KOMMUNESTØRRELSE... 20 KOSTRA-GRUPPER... 21 1.2.4 Svakheter med data og problemer med anslagene... 22 1.3 Rapportens innhold...22 2 Beregnet antall brukere... 23 2.1 Innledning...23 2.2 Datagrunnlag...23 2.3 Beregningsmetoder...24 2.4 Antall barn og unge i kommunenes psykiske helsearbeid...24 5

2.5 Antall voksne brukere i kommunenes psykiske helsearbeid...27 2.6 Beregnet antall brukere per fylke...29 2.7 Oppsummering...31 3 Beregnet personellinnsats i det psykiske helsearbeidet... 33 3.1 Innledning...33 3.2 Datagrunnlag...33 3.3 Beregningsmetoder...34 3.4 Resultater...35 3.4.1 Antar likhet mellom kommunene etter kommunestørrelse.... 35 3.4.2 Antar likhet mellom kommunene etter KOSTRA-gruppe.... 36 3.5 Innsats i psykisk helsearbeid etter kommunestørrelse, KOSTRA-gruppe, fylke og per bruker...40 3.6 Sammenlikninger av anslagene med andre datakilder...44 3.7 Oppsummering...45 4 Beregnet behov for økt personellinnsats i det psykiske helsearbeidet i.. kommunene... 47 4.1 Innledning...47 4.2 Datagrunnlag...47 4.3 Beregningsmetoder...48 4.4 Resultater...48 4.4.1 Antar at tallene gjelder for alle kommunene som er av samme størrelse.... 49 4.5 Anslag for udekket personellbehov totalt etter fylke, kommunestørrelse og KOSTRA-. grupper...54 4.6 Oppsummering...57 Litteraturliste... 59 Vedlegg - Vurderingsskjema og veiledning...60 6

Tabelloversikt Tabell 1.1 Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Antall kommuner i landet, i utvalg og utvalgsandel fordelt etter kommunestørrelse....20 Antall barn og unge som mottar kommunale tjenester pga en psykisk vanske totalt og etter kommunestørrelse...24 Antall barn og unge som mottar kommunale tjenester pga en psykisk vanske totalt og etter KOSTRA-gruppe....26 Antall voksne som mottar kommunale tjenester pga en psykisk lidelse totalt og etter kommunestørrelse....27 Antall voksne som mottar kommunale tjenester pga en psykisk lidelse, totalt og etter KOSTRA-gruppe...28 Antall barn og unge som mottar kommunale tjenester pga en psykisk vanske gruppert etter fylke....29 Antall voksne som mottar kommunale tjenester pga en psykisk vanske gruppert etter fylke....31 Beregnet antall årsverk i ulike faggrupper som arbeider med oppfølging av personer med psykiske vansker/lidelser, etter gruppering av kommunene etter kommunestørrelse...35 Beregnet antall årsverk i ulike faggrupper som arbeider med oppfølging av personer med psykiske vansker/lidelser, etter gruppering av kommunene i KOSTRA-grupper....36 Beregnet avvik i antall årsverk i ulike faggrupper som arbeider med oppfølging av personer med psykiske vansker/lidelser etter ulike beregningsmåter...37 Beregnet andel årsverk i ulike faggrupper som arbeider med oppfølging av personer med psykiske vansker/lidelser etter ulike beregningsmåter....38 Tabell 3.5 Beregnet årsverk per innbygger i kommuner gruppert etter fylke, vektet....40 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Beregnet årsverk per innbygger for kommuner gruppert etter størrelse, vektet....42 Beregnet årsverk per innbygger for kommuner gruppert etter KOSTRAgruppe, vektet...43 Variasjonskoeffisienter i antall årsverk per innbygger for kommuner gruppert etter kommunestørrelse....44 7

Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Tabell 4.5 Tabell 4.6 Beregnet gap/udekket behov for årsverk i ulike faggrupper i psykisk helsearbeid, beregnet etter gruppering av kommunene etter kommunestørrelse....49 Beregnet gap/udekket behov for årsverk i ulike faggrupper i psykisk helsearbeid, beregnet etter gruppering av kommunene etter KOSTRA-gruppe...50 Beregnet avvik i behov for flere årsverk i ulike faggrupper som arbeider med oppfølging av personer med psykiske lidelser etter ulike beregningsmåter...51 Beregnet avvik i behov for antall årsverk i ulike faggrupper som arbeider med oppfølging av personer med psykiske lidelser etter ulike beregningsmåter...52 Anslag på hvor mange årsverk som mangler i det psykiske helsearbeidet i kommunene gruppert etter fylke....54 Anslag på hvor mange årsverk som mangler i det psykiske helsearbeidet i kommunene gruppert etter kommunestørrelse....55 Tabell 4.7 Anslag på hvor mange årsverk som mangler i det psykiske helsearbeidet, etter KOSTRA-gruppe...56 Figuroversikt Figur 1.1 Andel av kommunene som er representert fra hvert fylke....20 Figur 1.2 Andel av kommunene som er representert fra hver KOSTRA gruppe....21 Figur 2.1 Figur 2.2 Figur 3.1 Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 4.1 Figur 4.2 Anslag på antall barn og unge brukere i psykisk helsearbeid per innbygger etter fylke...30 Anslag på antall voksne brukere i psykisk helsearbeid per innbygger etter fylke....30 Andel av årsverkene innen tjenester til barn og unge fordelt etter faggrupper basert på ulike beregningsmåter....39 Andel av årsverkene innen tjenester til voksne fordelt etter faggrupper basert på ulike beregningsmåter....39 Beregnet antall brukere per årsverk i kommunene, fylke...41 Andel av årsverksgap innen tjenester til barn og unge fordelt etter faggrupper basert på ulike beregningsmåter....52 Andel av årsverksgap innen tjenester til voksne fordelt etter faggrupper basert på ulike beregningsmåter....53 8

Sammendrag BAKGRUNN I dette prosjektet skal vi anslå personellinnsats og personellbehov i det kommunale psykiske helsearbeidet. Det er vanskelig å tallfeste antall personer eller årsverk som arbeider innen psykisk helsearbeid i kommunene. KOSTRA har ikke en egen funksjon for psykisk helsearbeid, og det er heller ikke mange personellgrupper/faggrupper som utelukkende kan knyttes til psykisk helsearbeid. Kommunene er pliktig til å rapportere bruken av øremerkede midler fordelt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Her blir de bedt om å rapportere hva de øremerkede midlene blir brukt til (årsverk m.m), men siden kommunene også finansierer det psykiske helsearbeidet med egne midler overført via rammetilskuddene, vet vi ikke hvor mange årsverk som inngår i det psykiske helsearbeidet totalt. Det finnes også svært lite informasjon om hvor mange personer med psykiske lidelser/problemer som faktisk mottar kommunale tjenester per i dag. Dette står i sterk kontrast til spesialisthelsetjenesten, der vi har detaljert informasjon om ressursinnsats, type behandlingstilbud og pasienter i psykisk helsevern. Vi tar ikke stilling til hvor mye informasjon som trengs om brukere av tjenester innen psykisk helsearbeid i kommunene, men mener det er nødvendig med et grovt anslag på antall personer som får et tilbud i kommunene. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse er det formulert klare mål som skal oppnås i løpet av planperioden. Slike mål er selvsagt vanskelig å sette i utgangspunktet, og gir ikke ønsket personellinnsats for alle faggruppene. Måloppnåelse i Opptrappingsplanen blir nøye fulgt i evalueringen gjennom ulike prosjekt, men vi vet likevel ikke sikkert om målene som er satt er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende tjenester i kommunene. Vi ser derfor på behovet for mer personell i det psykiske helsearbeidet fordelt på detaljerte faggrupper. Dette sammenliknes med hvor mye som gjenstår før målene for personellinnsats i Opptrappingsplanen er oppfylt, for å undersøke om det er samsvar. Rapporten presenterer i hovedsak analytiske estimeringer, uten detaljerte kommentarer til hvert resultat, men med en grundig beskrivelse av hva som er gjort. Der det er behov for bakgrunnsinformasjon om tallene som brukes, refereres det til andre rapporter og databeskrivelser. 9

INNHOLD I dette prosjektet gjør vi anslag på følgende størrelser: Antall brukere i det kommunale psykiske helsearbeidet - barn/unge - voksne Personellinnsats i det kommunale psykiske helsearbeidet - Fordelt på detaljerte faggrupper innen tjenester til: barn/unge voksne Behov for personelløkning - Fordelt på detaljerte faggrupper innen tjenester til: barn/unge voksne Beregningene er gjort for hver enkelt kommune med utgangspunkt i data fra et utvalg på 107 kommuner. Dette betyr at vi har brukt informasjonen fra utvalget til å beregne tilsvarende tall for de kommunene som ikke har deltatt, basert på ulike grupperinger av kommunene. Tallene presenteres på nasjonalt nivå, gruppert etter kommunestørrelse, KOSTRA - gruppe og etter fylke. I tillegg beregner vi hvor stor andel av årsverkene i det kommunale psykiske helsearbeidet som finansieres av øremerkede midler gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. METODE Vi har brukt flere ulike datakilder som grunnlag for beregningene gjort i dette prosjektet: KOSTRA og helsepersonellstatistikk Kommunenes rapportering om bruk av øremerkede midler Kartlegging utført i forbindelse med dette prosjektet Det ble tidlig i prosjektfasen klart at tilgjengelige data ikke alene var nok til å svare på forskningsspørsmålene vi var bedt om å besvare. Vi har derfor bedt kommunene selv om å anslå hvor mange brukere de har innen det psykiske helsearbeidet, innsats målt ved personell og ytterligere personellbehov for å kunne tilby tilfredsstillende tjenester. Fra rådgiverne i psykisk helsearbeid hos Fylkesmannen mottok vi e-postadressene til deres kontaktpersoner i kommunene. Et vurderingsskjema ble sendt ut elektronisk, og vi mottok svar fra i underkant av 100 kommuner. Etter å ha vurdert representativitet, valgte vi ut noen kommuner i tillegg til de som hadde svart som igjen ble spurt om å delta i kartleggingen. Målet var å oppnå et representativt utvalg av kommuner som kunne brukes til å gjøre nasjonale anslag. Det endelige utvalget består av 107 kommuner som anses å være representative i forhold til alle landets kommuner når det gjelder kommunestørrelse, fylkesfordeling og KOSTRA-grupper. Beregningene er foretatt ved å bruke gjennomsnittet per innbygger (for antall brukere, personellinnsats og personellbehov) for de som har svart også for de som ikke har deltatt i 10

kartleggingen. Vi kategoriserer kommunene på to måter, etter kommunestørrelse og etter KOSTRA-gruppering. Dette gjør at vi beregner tallene på to måter. Gjennomsnittet fra de to metodene presenteres i det følgende, selv om det for det meste er relativt små forskjeller i resultatene basert på de ulike beregningsmåtene. RESULTATER ANTALL BRUKERE Vi anslår at omtrent 39 000 barn og unge mottar kommunale tjenester pga problemer relatert til psykisk helse. Dette tilsvarer 3,4 prosent av befolkningen 0-18 år. Vi anslår at omtrent 60 000 voksne mottar kommunale tjenester pga sin psykiske lidelse. Dette tilsvarer 1,7 prosent av befolkningen over 18 år. Psykiske lidelser omfatter her målgruppen for det psykiske helsearbeidet og favner fra lettere psykiske problemer til mer alvorlige psykiske lidelser. Her er det fagpersoner i det psykiske helsearbeidet som har svart. Det er i tillegg mange med lettere lidelser som kun har kontakt med fastlegen og ikke det øvrige tjenesteapparatet (Den Norske Lægeforening, 2004). Dette gjelder spesielt voksne og vi vet ikke hvor mange dette er. De høyeste brukerratene for barn og unge finnes i de nest største kommunene, mens de aller minste kommunene har lavest brukerrater for barn og unge. For voksne er de høyeste brukerratene i de nest minste kommunene, mens lavest brukerrater beregnes for de største kommunene. Brukerratene sier ingenting om innholdet i tjenestene og heller ikke hvilke behov brukerne har. Dette er et anslag på hvor mange som er mottakere av kommunale tjenester fordi de har psykiske problemer, men det kan være stor variasjon i tjenestetilbudet mellom kommunene som ikke kommer frem i disse tallene. ÅRSVERKSINNSATS I PSYKISK HELSEARBEID Vi anslår at omtrent 9 000 årsverk i kommunene gikk til psykisk helsearbeid i 2006. Dette tilsvarer 2,8 prosent av alle årsverkene i kommunene på landsbasis og omtrent 7 prosent av alle årsverkene innen helse- og sosialtjenester. Av de 9 000 årsverkene i psykisk helsearbeid har vi beregnet at omtrent 2 200 går til tjenester til barn og unge. Dette tilsvarer 24,4 prosent av årsverkene. Fra kommunenes rapportering om bruk av øremerkede midler mottatt gjennom Opptrappingsplanen, finner vi at 22 prosent av disse årsverkene som var finansiert av disse midlene, gikk til tjenester til barn og unge i 2005. Fra samme rapportering vet vi at det i 2005 ble finansiert 4 499 årsverk gjennom Opptrappingsplanmidler. Tallene for 2006 er ikke tilgjengelige ennå, men om vi antar samme vekst som fra 2004 til 2005 (22 prosent vekst i årsverksinnsatsen i tjenester til barn og unge, og 17 prosent vekst i tjenester til voksne), beregner vi at totalt 5 323 årsverk ble finansiert av Opptrappingsplanmidler i 2006. Dette betyr at omtrent 2/3 av årsverkene i det kommunale psykiske helsearbeidet finansieres av de øremerkede midlene, noe som betyr at kommunene bidrar med egenfinansierte årsverk i betydelig grad. 11

Antall årsverk innen tjeneseter til barn og unge % Antall årsverk innen tjeneseter til voksne Antall årsverk i psykisk helsearbeid totalt % % Sykepleiere 156 7 1 850 27 2005 22 Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 107 5 1 956 29 2063 23 Vernepleiere 112 5 517 8 628 7 Ergoterapeuter 6 0 132 2 138 2 Fysioterapeuter 22 1 67 1 89 1 Sosionomer 211 9 711 11 921 10 Barnevernspedagoger 326 14 143 2 469 5 Helsesøstre 602 27 38 1 639 7 Spesialpedagoger 214 9 50 1 263 3 Annen høgsk. / univ. utdanning 221 10 334 5 554 6 Psykolog 85 4 20 0 105 1 Assistenter i pl og oms/ufagl. 136 6 622 9 758 8 Annet 57 3 305 5 361 4 Totalt i landet 2 250 100 6 742 100 8 992 100 Andel med videreutdanning psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie 18 41 35 Vi beregner at 27 prosent av de som arbeider innen tjenester rettet mot barn og unge med psykiske problemer er helsesøstre. Dette tilsvarer omtrent 600 årsverk og er helt klart den største faggruppen i disse tjenestene. Av helsesøstrene har omtrent 23 prosent videreutdanning, fordelt relativt likt på de med videreutdanning i psykiatrisk sykepleie og de med tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (ikke vist i tabellen). Dette stemmer godt med anslag fra andre kilder. Den nest største gruppen er barnevernspedagoger (omtrent 326 årsverk). Av disse har omtrent 10 prosent fullført den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Omtrent 7 prosent av årsverkene innen tjenester til barn og unge utføres av sykepleiere, mens omtrent 4 prosent av innsatsen utføres av psykologer. I tjenester til voksne er den største faggruppen hjelpepleiere og omsorgsarbeidere med nærmere 30 prosent av årsverksinnsatsen. Dette tilsvarer omtrent 1 956 årsverk og av disse har 43 prosent videreutdanning i psykisk helsearbeid. Den nest største faggruppen innen tjenester til voksne er sykepleiere som står for nesten like mange av årsverkene som hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Av de omlag 1 850 sykepleierne er det omlag 55 prosent av årsverkene som utføres av psykiatriske sykepleiere, mens 22 prosent har videreutdanning i psykisk helsearbeid. Generelt beregner vi at omtrent 18 prosent av alle årsverkene som går til tjenester til barn og unge med psykiske problemer har videreutdanning i psykisk helsearbeid eller psykiatrisk sykepleie. Det tilsvarende anslaget innenfor tjenester til voksne beregnes til 41 prosent. Totalt for tjenestene både rettet mot barn og unge og mot voksne, beregner vi at omtrent 3 100 av årsverkene utføres av personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller psykiatrisk sykepleie, dvs omtrent 35 prosent av alle årsverkene. Noen av disse anslagene kan sammenliknes med informasjon fra andre datakilder. SSB har fra KOSTRA-skjema funnet at det i 2006 var 2 747 ansatte med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie i norske kommuner. Her vet vi at registertallene kan være noe høyere, men de er ennå ikke tilgjengelige for 2006. Det er uklart hva det betyr for tallene at dette beregnes i antall personer, mens vi regner i antall årsverk. Videre rapporterer SSB at 951 av årsverkene i kommunene var utført av psykiatriske sykepleiere i 12

2005. 2006 tallene er ikke klare, men vi finner til sammenlikning omtrent 1 150 årsverk i 2006. Vi beregner videre at omtrent 105 årsverk utføres av psykologer. Dette stemmer bra med tall vi har fått fra Norsk psykologforening. Ellers beregner vi at 22-23 prosent av alle årsverkene utført av helsesøstre innen tjenester til barn og unge, utføres av personell med videreutdanning i psykiatrisk sykepleie eller med tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. En annen undersøkelse utført av SINTEF Helse viser til sammenlikning at 25 prosent av alle helsesøstre hadde en av disse videreutdanningene (Andersson et al., 2006). Tallene vi har beregnet er sendt til alle rådgiverne for psykisk helsearbeid hos Fylkesmannen. De mottok totaltall for alle kommunene i sitt fylke. Av de som har gitt tilbakemelding, sier noen at beregningene ser ut til å stemme bra, noen sier at beregningene for årsverksinnsats ikke ser urimelige ut, mens andre synes det er vanskelig å kommentere beregningene. Det er også flere som sier at kommunene er godt i stand til å vurdere både årsverksinnsats og behov for flere årsverk innen disse tjenestene. Basert på sammenlikning med tall fra offentlig statistikk og tilbakemeldinger fra rådgiverne, antar vi at tallene for årsverksinnsatsen i kommunene er relativt presist estimert, og bruker dette utgangspunktet til å beregne behovet for ytterligere personellinnsats i psykisk helsearbeid. I tillegg utgjør leger en viktig del av arbeidet med psykisk syke. Vi har ikke spurt eksplisitt om legers innsats. Dette fordi det er for vanskelig å beregne dette for respondentene som er fagpersoner i det kommunale psykiske helsearbeidet. Vi har heller ikke bedt respondentene om å se bort fra legers innsats, så det er mulig mange kommuner har inkludert et anslag på denne innsatsen. Det er kanskje mer naturlig å beregne legers innsats i det psykiske helsearbeidet basert på nasjonale beregninger. Det finnes ikke gode nok anslag på hvor mye av tiden fastlegene bruker på personer med psykiske lidelser. I følge Stortingsmelding nr 23 (1996-1997) har mellom 10 og 20 prosent av pasientene hos fastlegene psykiske lidelser, og årlig henviser de 2-3 % av befolkningen til det psykiske helsevernet, se Ådnanes et al. (2005). Det er beregnet at en tredjedel av konsultasjonene i allmennpraksis dreier seg om et psykisk problem (Hunskår, 2003). Vi vet at det er 3 800 fastleger i landet. Om for eksempel 20 % av denne innsatsen går til det psykiske helsearbeidet, betyr dette at ca 760 årsverk kommer i tillegg til tallene vi har beregnet. Disse årsverkene kan komme i tillegg til de vi har rapportert over, men vi kan ikke utelukke at leger er med i disse anslagene og kan være rapportert under kategoriene annen høyskoleutdannelse/universitetsutdannelse eller annet. Om tilsvarende undersøkelse skal gjennomføres på et senere tidspunkt bør det spesifiseres at årsverksinnsatsen blant leger ikke skal telles med og det bør utarbeides mer presise nasjonale anslag for hvor stor andel av årsverkene hos fastlegene som brukes på mennesker med psykiske lidelser. BEHOV FOR ØKT ÅRSVERKSINNSATS I PSYKISK HELSEARBEID Vi har beregnet personellbehov utover det som er rapportert å være situasjonen i psykisk helsearbeid i norske kommuner, se forrige avsnitt. Det er viktig å poengtere at beregnet personellbehov gjelder situasjonen per i dag. Dette er mao ikke en fremtidsanalyse som kan si noe om nødvendig personellinnsats i psykisk helsearbeid de neste ti tjue årene. Behovene og forventningene i befolkningen endres, og dermed også behovet for kompetanse og spesialisering. Slike beregninger vil kreve en helt annen forskningsmetode enn det som her er benyttet. Vi finner at det er et tilleggsbehov for rundt 3 750 årsverk per 2006. Av disse bør rundt 1 050 gå til tjenester til barn og unge mens rundt 2 700 trengs innen tjenester til voksne. Fra Opptrappingsplanen for psykisk helse er det beregnet at det mangler 1 600 årsverk innen tjenester til voksne for å nå målene i Opptrappinsplanen, se Kaspersen et al. (2007). I 2006 ble det foretatt flere kartlegginger av bolig- og tjenestebehov utover opptrappingsplanens måltall. Disse kartleggingene viser et tilleggsbehov på om lag 2 800 boliger og tilhørende 1 800 årsverk flere enn Opptrappingsplanens måltall innen tiltak for voksne med psykiske 13

lidelser (IS-1/2007 s 39). Dette tilleggsbehovet er ikke ment å skulle finansieres av Opptrappinsplanmidler som i dag er planlagt. Totalt betyr dette at for å nå målene i Opptrappingsplanen og dekke tilleggsbehovet for bolig, mangler det 3 413 årsverk innen tjenester til voksne. I Kaspersen et al. (2007) vises det at det mangler 305 årsverk innent tjenester til barn og unge. I tillegg antydes det at måltallene for årsverksinnsats innen tjenester til barn og unge er for lave, ved at det fortsatt er udekket behov for støttekontakter til barn og unge med psykiske vansker. Totalt betyr dette at beregningene basert på målene i Opptrappingsplanen og vurderte tilleggsbehov viser at det mangler 3 718 årsverk i psykisk helsearbeid totalt. Gjennom helt andre data kommer vi frem til at det mangler 3 750 årsverk for å oppnå tilfredsstillende tjenester. Det er derfor svært godt samsvar mellom disse beregningene når vi ser på totaltallene. Forskjellen er at vi i dette prosjektet kommer frem til at i underkant av 30 prosent av økningen bør komme innen tjenester til barn og unge, mens tallene fra beregningen basert på bruk av øremerkede midler (ibid) gir at mindre enn 10 prosent av årsverksøkningen kommer innen tjenester til barn og unge. Våre beregninger tyder derfor på at det må komme en sterkere økning i årsverksinnsatsen innen tjenester til barn og unge enn det som ligger til grunn i Opptrappingsplanen for å oppnå tilfredsstillende tjenester. Målene i Opptrappingsplanen gir få detaljer om hvilke faggrupper årsverksveksten skal gjelde, med noen unntak. Gjennom dette prosjektet kan vi gi en detaljert oversikt over hvordan disse årsverkene bør fordeles på de ulike faggruppene. Tabellen under viser behovsberegningene basert på et gjennomsnitt av ulike beregningsmetoder. Antall årsverk nødvendig økning innen tjeneseter til barn og Antall årsverk nødvendig økning innen tjeneseter til voksne Antall årsverk nødvendig økning i psykisk helsearbeid totalt unge % % % Sykepleiere 139 13 844 31 983 26 Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 59 6 705 26 765 20 Vernepleiere 72 7 373 14 445 12 Ergoterapeuter 24 2 113 4 136 4 Fysioterapeuter 37 3 71 3 108 3 Sosionomer 43 4 248 9 291 8 Barnevernspedagoger 130 12 10 0 140 4 Helsesøstre 268 25 15 1 283 8 Spesialpedagoger 87 8 26 1 113 3 Annen høgsk. / univ. utdanning 53 5 90 3 143 4 Psykolog 99 9 79 3 179 5 Assistenter i pl og oms/ufagl. 1 0 19 1 19 1 Annet 43 4 114 4 157 4 Totalt i landet 1 055 100 2 709 100 3 764 100 Andel med videreutdanning psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie 65 75 72 I følge våre beregninger mangler det altså 1 055 årsverk innen tjenester til barn og unge med psykiske problemer i kommunene. Av disse bør 65 prosent ha videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie. Kommunene etterspør 268 flere årsverk helsesøstrer og av disse bør omtrent 75 prosent ha tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie (vises ikke i denne tabellen). Kommunene mener at 13 prosent av årsverkene som mangler i tjenester til barn og unge bør utføres av sykepleiere, der 90 prosent bør ha 14

videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleiere. Omtrent like mange barnevernspedagoger etterspørres. I tillegg er det behov for ytterligere 99 psykolog årsverk. Innen tjenester til voksne med psykiske lidelser beregner vi at det mangler 2 709 årsverk for landet totalt. Av disse bør 75 prosent ha videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie. Respondentene mener at omtrent 30 prosent, eller 844 årsverk, bør utføres av sykepleiere. Av disse bør hele 95 prosent ha videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie. 14 prosent av årsverkene som mangler bør utføres av vernepleiere mener kommunene, mens det bør benyttes 248 flere årsverk sosionomer. Videre er det behov for 113 årsverk ergoterapeuter og 71 årsverk fysioterapeuter. Det rapporteres om et behov på 79 flere årsverk psykologer innen tjenester til voksne. Generelt er det vanskelig å gi denne type anslag. Respondentene forholder seg til virkeligheten. Dette betyr at anslagene gis ut fra finansieringsmuligheter og føringer gitt i offentlige dokumenter. Vi ser at anslagene våre totalt for landet er nær tallene i Opptrappingsplanen. Dette kan bety at kommunene rapporterer i forhold til det de tror det er realistisk å forvente å få finansiert og forholder seg til måltallene i Opptrappinsplanen og føringer som gis gjennom rundskriv. Det at kommunene svarer ut fra forventninger om hva som er mulig å gjennomføre rent praktisk får sannsynligvis sterkest utslag i forhold til antall psykologer som etterspørres. Her har mange kommuner oppgitt svært små årsverksandeler i sine behov. Vi tror ikke dette nødvendigvis er et uttrykk for at behovet er lavt, men at mange har opplevd det som vanskelig å rekruttere psykologer til dette arbeidet. Dette er relatert både til lønnsnivå i kommunene sammenliknet med spesialisthelsetjenesten og til størrelsen på det faglige miljøet innenfor disse tjenestene. Spesielt er dette utfordringer for små kommuner. Vi tror derfor at tallene for antall nødvendige årsverk for psykologer er mer et uttrykk for forventninger i forhold til rekrutteringsmuligheter heller enn reelt behov som kan være betraktelig større. Målene i Opptrappingsplanen innebar at 184 nye årsverk psykologer skulle rekrutteres. I 2005 manglet fortsatt 131 psykologer for å nå dette målet. Vi beregner at det fortsatt mangler 179 årsverk psykologer, dvs minst 50 årsverk mer enn det som mangler for å nå målene i Opptrappingsplanen. Det kan også legges til at det ikke er full enighet om at behandlingsårsverkene bør utføres av psykologer heller enn personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid (Ådnanes og Sitter, 2007). HOVEDKONKLUSJONER Beregningene som er foretatt i dette prosjektet gir for første gang et anslag på antall brukere av tjenester innen kommunalt psykiske helsearbeid. Vi estimerer at i underkant av 40 000 barn og unge mottar kommunale tjenester pga problemer relatert til psykisk helse. Dette tilsvarer 3,4 prosent av befolkningen 0-18 år. Vi anslår at omtrent 60 000 voksne mottar kommunale tjenester pga sin psykiske lidelse. Dette tilsvarer 1,7 prosent av befolkningen over 18 år. Psykiske lidelser omfatter her målgruppen for det psykiske helsearbeidet og favner fra lettere psykiske problemer til mer alvorlige psykiske lidelser. I dette prosjektet er det også for første gang foretatt beregninger som gir et anslag på totalt antall årsverk i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Vi anslår at omtrent 9 000 årsverk i kommunene gikk til psykisk helsearbeid i 2006. Dette tilsvarer 2,8 prosent av alle årsverkene i kommunene på landsbasis og omtrent 7 prosent av alle årsverkene innen helseog sosialtjenester. 1 av fire årsverk går til tjenester til barn og unge. Dette betyr at omtrent 2/3 av årsverkene i det kommunale psykiske helsearbeidet finansieres av de øremerkede midlene, noe som betyr at kommunene bidrar med egenfinansierte årsverk i betydelig grad. Vi beregner at det mangler totalt 3 750 årsverk for å oppnå tilfredsstillende tjenester. 30 prosent av disse bør gå til tjenester til barn og unge. Det totale behovet for flere årsverk er i samsvar med det som mangler for å oppnå målene i Opptrappingsplanen inkludert tilleggsbehovet for boliger og tilhørende årsverk som er beregnet av andre. Rapporten gir også en detaljert oversikt over personellinnsats og personellbehov for alle faggruppene som arbeider innen feltet. Dette har det heller ikke vært gjort anslag på tidligere. 15

1 Innledning 1.1 Bakgrunn I dette prosjektet anslår vi personellinnsats og personellbehov i det kommunale psykiske helsearbeidet. Det er vanskelig å tallfeste antall personer eller årsverk som arbeider innen psykisk helsearbeid i kommunene. KOSTRA har ikke en egen funksjon for psykisk helsearbeid, og det er heller ikke mange personellgrupper/faggrupper som utelukkende kan knyttes til psykisk helsearbeid. Kommunene er pliktig til å rapportere bruken av øremerkede midler fordelt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Her blir de bedt om å rapportere hva de øremerkede midlene blir brukt til (årsverk m.m), men siden kommunene også finansierer det psykiske helsearbeidet med egne midler overført via rammetilskuddene, vet vi ikke hvor mange ansatte eller årsverk som inngår i det psykiske helsearbeidet totalt. Det finnes også svært lite informasjon om hvor mange personer med psykiske lidelser/problemer som faktisk mottar kommunale tjenester per i dag. Dette står i sterk kontrast til spesialisthelsetjenesten, der vi har detaljert informasjon om ressursinnsats, behandlingstilbudets innhold og pasienter i psykisk helsevern. Vi tar ikke stilling til hvor mye informasjon som trengs om brukerne av tjenestene innen psykisk helsearbeid i kommunene, men mener det er nødvendig med et grovt anslag på antall personer som får et tilbud i kommunene pga psykiske lidelser og vansker. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse er det formulert klare mål som skal oppnås i løpet av planperioden. Slike mål er selvsagt vanskelig å sette i utgangspunktet, og de kan ikke være for detaljerte. Måloppnåelse i Opptrappingsplanen blir nøye fulgt i evalueringen, men vi vet likevel ikke sikkert om målene er tilstrekkelig høye til å oppnå tilfredsstillende tjenester i kommunene. Vi ser derfor på behovet for mer personell i det psykiske helsearbeidet fordelt på detaljerte faggrupper, og sammenlikner de estimerte behovene med hvor mye som gjenstår før målene i Opptrappingsplanen er oppfylt i forhold til personellinnsats. Rapporten presenterer i hovedsak analytiske estimeringer uten detaljerte kommentarer til hvert resultat, men med en grundig beskrivelse av hva som er gjort. Der det er behov for bakgrunnsinformasjon i forhold til tallene som brukes, refereres det til andre rapporter og databeskrivelser. 17

1.2 Datakilder Vi har brukt ulike datakilder som grunnlag for beregningene gjort i dette prosjektet: KOSTRA og helsepersonellstatistikk Kommunenes rapportering om bruk av øremerkede midler Kartlegging utført i forbindelse med dette prosjektet I det følgende kommenteres disse datakildene, der kartlegging utført i dette prosjektet beskrives og presenteres mer detaljert. 1.2.1 KOSTRA og andre lett tilgjengelige offentlige datakilder SSB bruker flere kilder når de publiserer tall for personell fordelt på faggrupper. De bruker både skjemabasert informasjon fra KOSTRA og registerbasert sysselsettingsstatistikk. 1 Det er få personellgrupper som kan knyttes direkte til psykisk helsearbeid i den forstand at alle arbeider kun innen dette feltet. Unntakene er psykiatriske sykepleiere og personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Disse antas å arbeide med psykisk helsearbeid, men det kan være unntak uten at vi har mulighet til å se dette ut fra tallene. Vi bruker KOSTRA tallene og registerdata til å undersøke om våre anslag på personellinnsats stemmer med det som oppgis i offentlig statistikk. I tillegg bruker vi informasjon om antall fastleger fra NAVs fastlegeregister. 2 Dette registeret er brukt fordi det er oppdatert hyppig og er det mest korrekte i følge Legeforeningen. I tillegg henter vi befolkningsstatistikk på kommunenivå fra Statistikkbanken i SSB. 1.2.2 Kommunenes rapportering om bruk av øremerkede midler Kommunene har hvert år fra og med 1999 rapportert på bruken av øremerkede midler de mottar gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Her rapporteres blant annet antall årsverk som går til tjenester for barn/unge og til voksne. Fra denne datakilden benytter vi informasjon om hvor mye som gjenstår for å nå målene i Opptrappingsplanen, og antall årsverk finansiert med de øremerkede midlene. Basert på disse tallene, og våre nye beregninger, gjør vi anslag på hvor stor andel av årsverkene som blir finansiert gjennom Opptrappingsplanen, og hvor mye kommunene finansierer selv over rammeinntektene. 1.2.3 Egen undersøkelse/datainnsamling utført i forbindelse med dette prosjektet Det ble tidlig i prosjektfasen klart at tilgjengelige data ikke alene var nok til å svare på forskningsspørsmålene vi var bedt om å besvare. Vi har derfor bedt kommunene selv om å anslå hvor mange brukere de har innen det psykiske helsearbeidet, innsats målt ved personell og ytterligere personellbehov for å kunne tilby tilfredsstillende tjenester. Det er ingen andre enn kommunene selv som kan vurdere dette, men vi var avhengig av tilstrekkelig stort datamateriale for å kunne gjøre anslagene. Kommunene har generelt sterk 1 Det er to kilder som gir informasjon om personer med helse- og sosialfaglig utdanning i registerstatistikken. Den ene er registeret over Befolkningens høyeste utdanning (BHU)/Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og den andre er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) sitt Helsepersonellregister (tidligere Helsetilsynets autorisasjonsregister). I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kombineres opplysningene fra disse to registrene (Næringsrud, 2006). 2 http://www.nav.no/page?id=1073743257 18

pågang av spørreundersøkelser, noe som tilsier lav responsprosent. Vi fant det derfor nødvendig å gi alle kommuner anledning til å delta. Veiledning og vurderingsskjema er vedlagt. I det følgende beskrives kartleggingen og utvalgets representativitet vurderes. 1.2.3.1 Metode og gjennomføring Fra rådgiverne for psykiske helsearbeid hos Fylkesmannen, fikk vi e-postlister til sentrale fagpersoner i alle kommunene. Stort sett var dette én person fra hver kommune, men i de større kommunene kunne det være flere kontaktpersoner. Vi bestemte oss for at vi måtte skille mellom tjenester til barn og unge og tjenester til voksne. Et problem med tidligere datainnsamlinger har vært at det ikke har vært klart nok skille mellom disse målgruppene slik at vi ikke er sikre på hva som faktisk er rapportert. Vi sendte ut vedlagte vurderingsskjema (se vedlegg) elektronisk i begynnelsen av november, med svarfrist 1. desember 2006. Dette var svært kort frist, men det var nødvendig for at vi ikke skulle forsvinne i juleforberedelsene. Mange ringte og spurte om de kunne få utsettelse, og vi mottok derfor informasjon helt frem til begynnelsen av februar 2007. Noen få kommuner ga beskjed om at de ikke ønsket å delta i kartleggingen, men de fleste har bare unnlatt å svare. Dette var som forventet, og vi ønsket ikke å gjennomføre purrerunder til alle. Representativiteten i innkomne data ble undersøkt, og vi fant at ett fylke ikke var representert. I tillegg var det lav respons fra de nest største byene. En ny forespørsel ble rettet mot disse, og vi fikk tilfredsstillende respons. Dersom dette utvalget er representativt for hele landet, er data egnet til å gjøre gode anslag på nasjonalt nivå. Generelt kan resultatene fra utvalgsundersøkelser være en dårlig beskrivelse på nasjonalt nivå om det er lite samsvar mellom kommunene som deltar og kommunene som ikke deltar. I det følgende ser vi på utvalget og vurderer representativiteten. 1.2.3.2 Utvalg og representativitet 107 kommuner har levert data. I 2006 var det 431 kommuner i Norge, dvs en svarprosent på 24,8. Gitt kommunenes lave rapporteringsvillighet, kort svarfrist, og at vi ikke har gjennomført noen purrerunde, er dette tilfredsstillende. Representativitet vurderes ut fra fylkesfordeling, kommunestørrelse og KOSTRA-gruppe. Alle fylkene er representert i datamaterialet. 25 prosent av kommunene i landet er med i beregningsgrunnlaget, men som figur 1.1 viser, varier andelen av kommunene som er med fra hvert fylke. I Oppland har kun 4 av 26 kommuner returnert rapporteringsskjemaet, i Telemark kun 3 av 18 og i Nord Trøndelag kun 4 av 24. I den andre enden av skalaen finner vi Oslo der 11 av 15 bydeler har returnert data, 6 av de 15 kommunene i Vest-Agder har levert, 8 av 22 kommuner i Akershus og 6 av 18 i Østfold. 19

FYLKESFORDELING Figur 1.1 Andel av kommunene som er representert fra hvert fylke. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet KOMMUNESTØRRELSE Når en grupperer kommunene i kategoriene som er vist i tabell 1.1, ser vi at de fleste kommunene i Norge ligger i kategorien mellom 2 og 5 000 innbyggere, mens 13 kommuner har over 50 000 innbyggere. I utvalget på 107 kommuner, ligger også de fleste i den nest laveste kategorien, mens 5 av kommunene i utvalget har over 50 000 innbyggere. Dette betyr at 12 prosent av de aller minste kommunene er representert, 32 prosent av de nest minste og 38 prosent av de største. Om vi grupperer kommunene etter folkemengde i de samme kategoriene som brukes i KOSTRA, finner vi at 24 prosent av de små kommunene (færre enn 5000) er representert, 23 prosent av de mellomstore (5000-19 999) og 36 prosent av de store kommunene (> 20 000). Tabell 1.1 Antall kommuner i landet, i utvalg og utvalgsandel fordelt etter kommunestørrelse. Landet Utvalg Andel <2000 innbyggere 95 11 12 2-5000 innbyggere 142 45 32 5-10000 innbyggere 91 20 22 10-20000 56 14 25 20-50000 34 12 35 >50000 13 5 38 Total 431 107 25 20

KOSTRA-GRUPPER Det er ikke opplagt at det er størrelsen på kommunene som er det viktigste kjennetegnet ved kommunene når det gjelder psykisk helsearbeid. En alternativ inndeling er å bruke KOSTRA-grupperingen, som kategoriserer kommunene både etter folkemenge, og etter rammebetingelser. Kommunene grupperes i små (<5000), mellomstore (5000-19 999) og store kommuner (> 20 000 innbyggere). De økonomiske rammebetingelsene måles i bundne kostnader per innbygger, og frie disponible inntekter per innbygger. Bundne kostnader per innbygger er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandard og lovpålagte oppgaver, mens frie inntekter sier noe om inntektene kommunen har til disposisjon når de bundne kostnadene er dekket. Det brukes kvartilgrenser for å dele inn kommunene. Grupperingen er nærmere beskrevet i Langørgen et al. (2006). Vi ser fra figur 1.2 at kun 10 prosent av kommunene blant de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbyger (gruppe 16) er representert, dvs at bare én kommune fra denne gruppen har svart. Små og mellomstore kommuner med middels nivå på frie disponible inntekter er også relativt svakt representert. Figur 1.2 Andel av kommunene som er representert fra hver KOSTRA gruppe. 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 Middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disp. innt. Middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disp. innt. Små kommuner Middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disp. innt. Høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disp. innt. Høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disp. innt. Lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disp. innt. Lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disp. innt. Mellomstore kommuner Middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disp. innt. Middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disp. innt. Middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disp. innt. Store kommuner utenom de fire største byene Store kommuner Bergen, Trondheim og Stavanger Oslo kommune De ti kommunene med høyest frie disp. innt. per innbygger I alt Generelt ser utvalget ut til å være representativt etter de valgte kriteriene. Hvis vurderingene fra de kommunene som har svart fra hver gruppe, er svært ulik svarene som de kommunene som har unnlatt å svare ville gitt, blir selvsagt resultatene skjeve. Alle fylkene er representert med en rimelig andel av kommunene, og vi har kommuner i alle KOSTRA-grupper. Selv om noen av disse gruppene er svakt representert, er det vanskelig å vurdere hvilken retning dette påvirker anslagene, da vi vet lite om det psykiske helsearbeidet innen ulike KOSTRA-grupper. Etter kommunestørrelse er de aller minste kommunene dårligere representert enn de øvrige, men en standard inndeling i kategoriene små, mellomstore og store kommuner gir at hhv 24, 23 og 36 prosent av kommunene i disse gruppene er representert. Ingen av beregningene som gjøres i denne rapporten er kun basert på vurderinger fra kommuner innen samme fylke, men vil hele tiden være basert på hele informasjonsmaterialet. Dette betyr at resultatene ikke er avhengig av hvilke kommuner som har svart innenfor hvert fylke. Totalt vurderer vi utvalget for å være representativt for å kunne svare på forskningsspørsmålene i dette prosjektet. 21

1.2.4 Svakheter med data og problemer med anslagene Det er vanskelig for kommunene å anslå ressursinnsats og ressursbehov i psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid er ulikt organisert i kommunene. I noen kommuner er tjenestene til personer med psykiske lidelser og vansker organisert i egne enheter, mens andre kommuner har valgt å integrere tjenestene i det øvrige tjenesteapparatet. Kommunene har derfor ikke systemer som er ment å skille ut psykisk helsearbeid, verken etter økonomi eller etter personellinnsats. Mange kommuner har likevel en intern oversikt som gjør at de kan skille ut innsatsen som gjøres innen det psykiske helsearbeidet, men dette er gjerne basert på anslag heller enn faktiske tall. Alle tallene som presenteres i denne rapporten er derfor anslagstall, og må ikke betraktes som konkrete tall på verken antall brukere, personellinnsats eller personellbehov. Utvalget består av kommuner som responderte på en forespørsel. Det er ikke utenkelig at disse kommunene har andre motiv for å svare enn de som ikke har deltatt. Dette kan for eksempel være at de deltakende kommunene har mange brukere, høy personellinnsats eller behov for en sterk økning i personellinnsatsen og vil formidle dette. Det kan like godt være, som mange har meldt tilbake, at de føler det er viktig å bidra til mer informasjon rundt disse forskningsspørsmålene og derfor har ønsket å delta. Det er videre uavklarte problemer knyttet til begrepsbruk rundt årsverk. SSB skiller mellom avtalte årsverk og utførte årsverk. Avtalte årsverk inkluderer alle som til en hver tid er i fødselspermisjon eller sykmeldt. Utførte årsverk er alle avtalte årsverk minus legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Når kommunene rapporterer på bruk av øremerkede midler, er det ikke spesifisert om det menes avtalte eller utførte årsverk. Vi har valgt å spørre på samme måte som det er gjort i denne rapporteringen, for å få samsvar i tallene og kontinuitet i begrepsbruken. Dette gir et riktig bilde av personellinnsatsen dersom ikke de som er sykmeldt eller er i fødselspermisjon telles samtidig som innsatsen til vikarer regnes med. Vi har gjennom vår innsamling snakket med svært mange respondenter fra kommunene. Det er ingen som har spurt om dette, men vi kan ikke utelukke at noen kommuner har kartlagt utførte årsverk, mens andre har kartlagt avtalte årsverk. Som vi skal vise i kapittel 3 er det likevel godt samsvar mellom de tall vi kommer frem til, og offentlig statistikk der det er mulighet for sammenlikning. 1.3 Rapportens innhold I kapittel 2 beregner vi antall brukere på nasjonalt nivå og på grupperinger av kommunene etter fylke, antall innbyggere og etter KOSTRA-gruppe. Forskjeller i ulike beregningsmåter illustreres og kommenteres. I kapittel 3 anslår vi årsverksinnsatsen i det psykiske helsearbeidet på nasjonalt nivå for detaljerte faggrupper, og for kommunene gruppert på samme måte som i kapittel 1. I kapittel 4 beregnes antall årsverk som mangler i det psykiske helsearbeidet for å kunne tilby tilfredsstillende tjenester på nasjonalt nivå, fordelt på detaljerte faggrupper, for kommunene gruppert etter fylke, kommunestørrelse og KOSTRA-gruppe. Etter hvert kapittel gis en kort oppsummering av anslagene. 22

2 Beregnet antall brukere 2.1 Innledning Fra statistikk fra spesialisthelsetjenesten vet vi at i 2005 mottok 43 426 barn og unge et behandlingstilbud i psykisk helsevern. Dette tilsvarer omtrent fire prosent av barne- og ungdomsbefolkningen på nasjonalt nivå. Vi har mye informasjon om disse pasientene, for eksempel kjønn, alder, henvisende instans, om de har individuell plan, tilstander etter multiaksial klassifikasjon osv. 3 I psykisk helsevern for voksne fikk 109 200 pasienter behandling i 2005, se Hagen og Lilleeng (2007). 27 275 av disse var døgnpasienter, mens 98 201 var polikliniske pasienter. 16 312 personer mottok begge tilbudene. For kommunene har vi ingen informasjon om antall personer som mottar tjenester fra det kommunale psykiske helsearbeidet. Om det er nødvendig å ha detaljert informasjon om disse personene tar vi ikke stilling til her, men vi ønsker å finne ut omtrent hvor mange personer som mottar kommunale tjenester på grunn av en psykisk lidelse eller vanske. Det er viktig å poengtere at disse anslagene ikke sier noe om hvilke behov for tjenester fra det psykiske helsearbeidet det er i befolkningen, men gir en antydning på hvor mange som faktisk mottar tjenestene. Vi har ikke gått inn på hvilke tjenester som tilbys, kvaliteten på tilbudet, eller i hvilket omfang tjenesetene ytes. For en slik kartlegging må andre metoder benyttes. 2.2 Datagrunnlag I vurderingsskjemaet til kommunene spurte vi om respondenten kunne gi et anslag på hvor mange brukere som er mottakere av kommunale tjenester på grunn av sin psykiske lidelse eller vanske per i dag. I veiledningen forklarte vi hva vi legger i begrepet psykiske lidelser: Voksne med psykiske lidelser omfatter her alle i målgruppen for det psykiske helsearbeidet og favner fra lettere psykiske problemer til mer alvorlige psykiske lidelser. For barn og unge mener vi barn og unge med problemer relatert til psykisk helse. Dette skal forstås til å omfatte barn og unge med psykiske vansker/lidelser og barn og unge med psykososiale problemer. I veiledningen forklarte vi at vi ønsket informasjon om antall brukere som mottar en eller flere kommunale tjenester som følge av at de har en psykisk lidelse/vanske. Vi beskrev at vi ønsket totaltallet og ikke for hver enkelt tjeneste fordi mange da vil bli telt flere ganger. Her ba vi respondentene om å innhente informasjon hos relevante tjenester og personer i kommunen. Vi spesifiserte ikke nærmere hvem dette er, da dette varierer fra kommune til kommune. I tillegg vet disse kontaktpersonene hvem som kan inneha denne informasjonen i 3 Se SAMDATA psykisk helsevern, Sektorrapport 2005. 23

sin kommune. Her nevnte vi at for eksempel helsesøstrene i mange tilfeller kjenner til barn og unge med psykiske vansker. 2.3 Beregningsmetoder Antall brukere per innbygger kan variere både med kommunestørrelse, geografisk beliggenhet og den økonomiske situasjonen i kommunen. Vi foretar derfor beregninger basert på kommunestørrelse og KOSTRA-gruppe. Vi har ingen informasjon om antall brukere fordelt etter disse kriteria fra tidligere, og det er derfor svært vanskelig å si hva som gir det riktigste resultatet. Målet med dette avsnittet er å gjøre anslag på antall brukere som er mottakere av kommunale tjenester på grunn av sin psykiske lidelse per i dag (slutten av 2006). Metodisk er dette relativt enkelt. Vi grupperer kommunene som har svart først etter kommunestørrelse, seks kategorier. Fra disse finner vi gjennomsnittlig antall brukere per innbygger (fordelt etter barn/unge og voksne) i hver kategori, dvs ett tall for hver kommunegruppe. Deretter sprer vi dette tallet til alle kommunene som ikke har svart innenfor den samme kategorien eller størrelsesgruppen. Deretter regner vi om tallet for hver kommune ved å multiplisere med antall innbyggere slik at vi oppnår et totaltall for hver kommune. Dette innebærer at vi bruker gjennomsnitt for hver kategori etter størrelse, men justerer for antall innbyggere i hver kommune. Det samme gjøres ved å inndele kommunene etter KOSTRA-gruppe. Deretter grupperes kommunene etter fylke basert på disse beregningene. 2.4 Antall barn og unge i kommunenes psykiske helsearbeid Som vi viste i kapittel 1, er det 107 kommuner som har svart på vurderingsskjemaet. Av disse har 95 kommuner gitt anslag på antall barn og unge som mottar en eller flere kommunale tjenester pga sin psykiske vanske. I tabell 2.1 vises antall kommuner i hver kategori etter kommunestørrelse både totalt i landet og i vår utvalg. Beregningsmetoden innebærer at gjennomsnittlig antall brukere per innbygger (0-18 år) er det samme for de kommunene som har svart og for de som ikke har svart innenfor samme gruppe. Tabell 2.1 Antall barn og unge som mottar kommunale tjenester pga en psykisk vanske totalt og etter kommunestørrelse. Kommunestørrelse Antall kommuner i gruppen Antall som har svart Gjennomsnittlig antall brukere barn og unge per 1 000 innbygger (0-18 år) Estimert totalt <2000 innbyggere 95 9 16,2 461 2-5000 innbyggere 142 41 36,5 4 212 5-10000 innbyggere 91 18 29,4 4 841 10-20000 56 13 28,3 5 850 20-50000 34 12 42,9 10 500 >50000 13 2 35,2 12 955 Totalt 431 95 38 820 24