Psykisk helsearbeid i kommunene

Transkript

1 Psykisk helsearbeid i kommunene Disponering av statlig øremerkede midler gjennom Opptrappings planen for psykisk helse Silje L. Kaspersen og Solveig Osborg Ose

2

3

4

5 Forord I 2008 fikk kommunene for siste gang overført statlig øremerkede midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse SINTEF presenterer med dette sin fjerde dokumentasjonsrapport vedrørende kommunenes bruk av opptrappingsplanmidler på det psykiske helsearbeidet, denne gang med data fra hele opptrappingsplanperioden. Som del av prosjektet har SINTEF utført omfattende kontroll av dataene de siste årene. Vi retter stor takk til rådgiverne hos Fylkesmannen og kontaktpersonene i de enkelte kommunene for deres imøtekommenhet og grundighet i responsen på våre spørsmål. Dette har bidratt til at data har god kvalitet og rapporten dokumenterer dermed bruken av de øremerkede midlene på en tilfredsstillende måte. Helsedirektoratet har levert datafilene fra kommunenes rapporteringer og gitt oss oppdraget med å dokumentere utviklingen i kommunene gjennom opptrappingsplanperioden. Vi takker prosjektleder Jørgen Rodal og seniorrådgiver Jan Tvedt for godt samarbeid gjennom flere år. Trondheim, 15. januar 2010 Solveig Osborg Ose Prosjektleder 3

6

7 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse... 5 Tabelloversikt... 8 Figuroversikt Sammendrag Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse i kommunene Mål i Opptrappingsplanen og statlige føringer underveis Rapportens oppbygging og tema Begrepsbruk Nasjonale utviklingstrekk Innledning Tildelte og rapporterte tilskudd Disponible, disponerte og overførte midler Øremerkede midler fordelt på tiltak i perioden Statlig øremerkede midler benyttet på ulike tiltak Årsverk benyttet på ulike tiltak Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for statlig øremerkede midler Samarbeid med andre tjenester og rutiner for utarbeiding av individuell plan Oppsummering av nasjonale utviklingstrekk Forskjeller på kommunegruppe- og fylkesnivå 2001, 2005 og Innledning

8 3.2 Tilskudd per innbygger (kommunegruppe, fylke) Utvikling i bruk av midler fordelt på tiltak Andel øremerkede midler brukt på generelle tiltak, tiltak for voksne og tiltak for barn og unge Andel midler brukt i tjenester for voksne Andel øremerkede midler brukt i tjenester for barn og unge Utvikling i andel årsverk fordelt på tiltak Andel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt i tjenester for voksne og barn og unge Andel årsverk i tiltak for voksne Andel årsverk i tiltak for barn og unge Personell fordelt etter utdanning Kommunale boliger og omsorgsboliger i perioden Oppsummering Utvalgte tema: De ulike tiltakenes utvikling i perioden på fylkesnivå Innledning Andel midler og årsverk brukt på tjenester til barn og unge i perioden Øremerkede kroner per innbygger i de ulike tiltakene perioden Årsverk per innbygger finansiert av øremerkede midler i de ulike tiltakene perioden Årsverk per innbygger fordelt på utdanningskategorier perioden Andel årsverk fordelt på tiltak i det enkelte fylke perioden Oppsummering Måloppnåelse i Opptrappingsplanen Innledning Mål om vekst i driftsutgifter i kommunale tjenester Mål om nye omsorgsboliger i kommunene Mål om flere årsverk i psykisk helsearbeid Årsverk i tjenester for voksne Årsverk i tjenester for barn og unge Årsverk i tjenester totalt Oppsummering

9 6 Litteratur Vedlegg 1 - Rapporteringsskjema Vedlegg 2 Prisindeks

10 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tildelte og rapportert mottatte øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene. Prosentvis økning fra året før (nominelt og reelt) kr Tilskudd rapportert overført fra året før, rapporterte tildelte tilskudd, disponibelt beløp, brukte midler og sum overført til året etter. Andel overført av sum disponibelt. 1999, 2002, kroner. Nominelle tall Tabell 2.3 Statlig øremerkede midler benyttet på ulike tiltak. År 2000, kroner (ikke deflatert) Tabell 2.4 Prosentvis fordeling av de totale midlene benyttet på ulike tiltak. År 2000, Tabell 2.5 Antall årsverk finansiert av øremerkede midler fordelt på tiltak. Nasjonalt nivå. År 2000, Tabell 2.6 Prosentvis fordeling av total årsverksinnsats. Nasjonalt nivå. År , Tabell 2.7 Prosentvis fordeling av årsverksinnsatsen innenfor tjenester for hhv. voksne og barn og unge. Nasjonalt nivå. År , Tabell 2.8 Antall årsverk fordelt på utdanningskategorier. År og Tabell 2.9 Prosentvis fordeling av årsverk fordelt etter utdanning. År og Tabell 2.10 Samarbeid og rutiner for individuell plan. Andel og antall kommuner av totalt 430 kommuner som har svart ja på spørsmålet. Nasjonalt nivå Tabell 3.1 Antall kommuner og befolkning i de ulike kommunegruppene i 2001, 2005 og Tabell 3.2 Tabell 3.3 Prosentandel av totale øremerkede midler som er brukt på generelle tiltak, tiltak for voksne og tiltak for barn og unge. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av totale øremerkede midler som er brukt på generelle tiltak, tiltak for voksne og tiltak for barn og unge. Fylke. År 2001, 2005 og

11 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Prosentandel av øremerkede midler brukt på informasjonstiltak. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på bruker- og pårørendeorganisasjoner. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på kompetansehevings- og rekrutteringstiltak. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på kommunalt tilrettelagte botilbud. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslått variabel). Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt aktivitetstilbud (voksne). Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.10 Prosentandel øremerkede midler brukt på støttekontakter (voksne). Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.11 Prosentandel av øremerkede midler brukt på kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser (ikke Aetat/NAV). Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.12 Prosentandel av øremerkede midler brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.13 Prosentandel av øremerkede midler brukt på annet forebyggende (barn og unge). Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.14 Prosentandel av øremerkede midler brukt støttekontakter (barn og unge). Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.15 Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler som er brukt på tiltak for voksne og tiltak for barn og unge. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Tabell 3.16 Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler som er brukt på tiltak for voksne og tiltak for barn og unge. Fylke. År 2001, 2005 og Tabell 3.17 Antall kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser tatt i bruk i løpet av året. Finansiert av øremerkede midler. Kommunegruppe. År Tabell 3.18 Antall kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser tatt i bruk i løpet av året. Finansiert av øremerkede midler. Fylke. År Tabell 3.19 Antall nye omsorgsboliger (finansiert gjennom opptrappingsplanmidler i Husbanken) for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året. Kommunegruppe. År

12 Tabell 3.20 Antall omsorgsboliger (finansiert gjennom opptrappingsplanmidler i Husbanken) for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året. Fylke. År Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Tabell 4.5 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Tabell 4.9 Andel øremerkede midler (av totale midler) som har gått til tjenester i psykisk helsearbeid for barn og unge. Prosent Andel årsverk finansiert av øremerkede midler som har gått til tjenester i psykisk helsearbeid for barn og unge. Prosent Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til informasjonstiltak. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til bruker-/ pårørendeorganisasjoner. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til kompetanseheving og rekrutteringstiltak. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til kommunalt tilrettelagte botilbud (ikke omsorgsboliger). Nominelle størrelser. Fylkesnivå Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslått variabel). Nominelle størrelser. Fylkesnivå Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til aktivitetstilbud til voksne. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til støttekontakter for voksne. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Tabell 4.10 Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke NAV). Nominelle størrelser. Fylkesnivå Tabell 4.11 Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til helsestasjonsog skolehelsetjeneste. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Tabell 4.12 Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til annet forebyggende arbeid (barn og unge). Nominelle størrelser. Fylkesnivå Tabell 4.13 Øremerkede kroner per innbyggere som har gått til støttekontakter for barn og unge. Nominelle størrelser. Fylkesnivå Tabell 4.14 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslått variabel)

13 Tabell 4.15 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til aktivitetstilbud (voksne) Tabell 4.16 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til støttekontakter (voksne) (ikke rapportert årsverk i 2000) Tabell 4.17 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak Tabell 4.18 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til helsestasjons- og skolehelsetjeneste Tabell 4.19 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til annet forebyggende/psykososialt arbeid (barn og unge) Tabell 4.20 Antall årsverk per innbyggere finansiert av øremerkede midler som har gått til støttekontakter (barn og unge) (årsverk ikke rapportert i 2000) Tabell 4.21 Antall årsverk finansiert av øremerkede midler per innbyggere med helse-/sosialfaglig utdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie Tabell 4.22 Antall årsverk finansiert av øremerkede midler per innbyggere med helse-/sosialfaglig utdanning uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie Tabell 4.23 Antall årsverk psykologer finansiert av øremerkede midler per innbyggere Tabell 4.24 Antall årsverk andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning finansiert av øremerkede midler per innbyggere Tabell 4.25 Antall årsverk andre med faglig relevant videregående opplæring finansiert av øremerkede midler per innbyggere Tabell 4.26 Antall årsverk andre definert som Andre finansiert av øremerkede midler per innbyggere Tabell 4.27 Andel årsverk finansiert av opptrappingsplanmidler som gikk til de ulike tiltakene i Tabell 4.28 Differansen mellom andel årsverk finansiert av opptrappingsplanmidler som gikk til de ulike tiltakene i 2000 (2001 for støttekontakter) og Prosentpoeng Tabell 5.1 Beregnet fordeling av årsverk på ulike faggrupper

14 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Alternativ 1. Beregnet økning i antall årsverk (absolutt og i prosent) fra 1998 til Faggrupper Alternativ 2. Beregnet økning i antall årsverk (absolutt og i prosent) fra 1998 til Faggrupper

15 Figuroversikt Figur 2.1 Figur 2.2 Figur 3.1 Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Figur 3.6 Figur 3.7 Figur 3.8 Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 3.11 Årlig prosentvis endring i årsverk med utgangspunkt i 1998-nivået. Årsverk fordelt på utdanningskategorier. Perioden Antall kommunale boliger finansiert av øremerkede midler tatt i bruk i løpet av året og antall omsorgsboliger finansiert gjennom Husbankens ordninger ferdigstilt i løpet av året. År Tilskudd per innbygger i hele 2008-kroner. Kommunegruppenivå. År 2001, 2005 og Tilskudd per innbygger i hele 2008-kroner. Fylkesnivå. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på informasjonstiltak. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på bruker- og pårørendeorganisasjoner. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt kompetansehevings- og rekrutteringstiltak. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på kommunalt tilrettelagte botilbud. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslått variabel). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på aktivitetstilbud (voksne). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel øremerkede midler brukt på støttekontakter (voksne). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser (ikke Aetat/NAV). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og

16 Figur 3.12 Figur 3.13 Figur 3.14 Figur 3.15 Figur 3.16 Figur 3.17 Figur 3.18 Figur 3.19 Figur 3.20 Figur 3.21 Figur 3.22 Figur 3.23 Figur 3.24 Figur 3.25 Figur 3.26 Prosentandel av øremerkede midler brukt på annet forebyggende (barn og unge). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel av øremerkede midler brukt støttekontakter (barn og unge). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Avvik fra landsgjennomsnittet (prosentpoeng) i andel årsverk finansiert av øremerkede midler som går til tjenester for voksne. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Avvik fra landsgjennomsnittet (prosentpoeng) i andel årsverk finansiert av øremerkede midler som går til tjenester for voksne. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslåtte kategorier). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler i bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslåtte kategorier). Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på aktivitetstilbud for voksne. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på aktivitetstilbud for voksne. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på støttekontakter (voksne). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på støttekontakter (voksne). Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på annet forebyggende, psykososialt arbeid og kultur- og fritidstilbud (barn og unge). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og

17 Figur 3.27 Figur 3.28 Figur 3.29 Figur 3.30 Figur 3.31 Figur 3.32 Figur 3.33 Figur 3.34 Figur 3.35 Figur 3.36 Figur 3.37 Figur 3.38 Figur 3.39 Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på annet forebyggende, psykososialt arbeid og kultur- og fritidstilbud (barn og unge). Fylke. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på støttekontakter (barn og unge). Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Prosentandel årsverk finansiert av øremerkede midler brukt på støttekontakter (barn og unge). Fylke. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk per innbyggere i psykisk helsearbeid finansiert av øremerkede midler. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk per innbyggere i psykisk helsearbeid finansiert av øremerkede midler. Fylke. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk helsefaglig utdannede med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk helsefaglig utdannede med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere. Fylke. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk helsefaglig utdannede uten videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk helsefaglig utdannede uten videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere. Fylke. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk psykologer per innbyggere. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk psykologer per innbyggere. Fylke. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk andre med faglig relevant høyere utdanning (høgskole/universitet) per innbyggere. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk andre med faglig relevant høyere utdanning (høgskole/universitet) per innbyggere. Fylke. År 2001, 2005 og

18 Figur 3.40 Figur 3.41 Figur 3.42 Figur 3.43 Figur 4.1 Figur 4.2 Figur 4.3 Figur 4.4 Figur 4.5 Figur 4.6 Figur 4.7 Figur 4.8 Figur 4.9 Figur 4.10 Figur 4.11 Figur 4.12 Figur 4.13 Figur 4.14 Gjennomsnittlig antall årsverk med faglig relevant videregående opplæring per innbyggere. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk med faglig relevant videregående opplæring per innbyggere. Fylke. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk Andre per innbyggere. Kommunegruppe. År 2001, 2005 og Gjennomsnittlig antall årsverk andre per innbyggere. Fylke. År 2001, 2005 og Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Østfold fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Akershus fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Oslo Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Hedmark fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Oppland fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Buskerud fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Vestfold fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Telemark fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Aust-Agder fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Vest-Agder fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Rogaland fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Hordaland fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Sogn og Fjordane fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Møre og Romsdal fylke

19 Figur 4.15 Figur 4.16 Figur 4.17 Figur 4.18 Figur 4.19 Figur 4.20 Figur 5.1 Figur 5.2 Figur 5.3 Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Sør-Trøndelag fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Nord-Trøndelag fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Nordland fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Troms fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Finnmark fylke Andel årsverk av totalt rapporterte årsverk i fylket fordelt på ulike tiltakskategorier. Gjennomsnitt av kommunene i hele landet Utvikling i antall årsverk i tjenester for voksne finansiert av øremerkede midler. Måltall Fratrukket 1998-nivå. År Utvikling i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjeneste finansiert av opptrappingsplanmidler. Måltall Fratrukket nivået i År Utvikling i antall årsverk innen annet forebyggende/psykososialt arbeid for barn og unge finansiert av opptrappingsplanmidler. Måltall Fratrukket nivået i År

20

21 Sammendrag Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. nr. 63 ( ), St.prp. nr. 1 ( )) er formelt avsluttet, og det foreligger nå en detaljert oversikt over bruken av statlig øremerkede midler i det psykiske helsearbeidet i kommunene for hele perioden. Denne rapporten gir en deskriptiv framstilling av kommunenes disponering av øremerkede midler, og årsverk finansiert av øremerkede midler, i opptrappingsplanperioden. Kommunenes arbeid med psykisk helsearbeid skal holde fram og prioriteres, selv om Opptrappingsplanen nå er avsluttet, og statlige midler ikke lenger er øremerket. Også rapporteringen på området fortsetter, i form av rapportering til Helsedirektoratet på total årsverksinnsats (og et utvalg andre variabler) i psykisk helsearbeid (kjent som rapportering R2). De første analysene av total innsats i psykisk helsearbeid i kommunene for 2007, viser at omtrent halvparten av årsverkene i denne tjenesten ble finansiert av øremerkede midler (Ose et al. 2009). I 2010 presenteres en ny rapport med analyser av kommunal variasjon i total innsats for 2008 og utvikling fra 2007 til 2008 (Ose et al. 2010). Datagrunnlaget i denne rapporten er basert på den årlige rapporteringen på øremerkede midler kommunene har gjort til Helsedirektoratet via egne rådgivere for psykisk helsearbeid hos Fylkesmannen. Gjennom planperioden har kommunene rapportert om bruk av øremerkede midler og årsverk på følgende tiltak, hvis rekkefølge i rapporteringsskjema danner strukturen i kapittel 2-5 i denne rapporten: Generelle tiltak (kroner) - Informasjonstiltak - Bruker-/pårørendeorganisasjoner - Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Tiltak for voksne (kroner og årsverk) - Kommunale tilrettelagte boligtilbud, ikke omsorgsboliger (ikke årsverk) - Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid - Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur-/fritidstilbud) - Støttekontakter for voksne - Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke NAV) - Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse Tiltak for barn og unge (kroner og årsverk) - Helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge - Støttekontakter for barn Personell finansiert av øremerkede midler (årsverk) - Helse-/sosialfaglig utdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeid/ psyk. sykepleie - Helse-/sosialfaglig utdanning uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/ psyk. sykepleie 19

22 - Psykologer - Andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning - Personell med faglig relevant videregående opplæring - Andre Resultater oppnådd for øremerkede midler (antall) - Kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk i løpet av året - Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året Måloppnåelse i Opptrappingsplanen for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse har vært definert gjennom spesifikke kvantitative mål beregnet allerede på midten av 1990-tallet. Vurderingen av måltallene ble basert på gjennomganger av kommunale planer for psykisk helsearbeid foretatt av daværende Sosialdepartementet og SINTEF Helse. Alt i alt må graden av måloppnåelse i Opptrappingsplanen for det psykiske helsearbeidet i kommunene sies å være svært god. En helt ny tjeneste til mennesker med psykiske vansker og lidelser er bygget opp der folk bor; i kommunene. 10 år med tett oppfølging fra myndighetene av hvordan de øremerkede ressursene har blitt benyttet har gitt resultater. Følgende mål gjaldt for kommunal sektor i Opptrappingsplanen for psykisk helse : Økning på 2,1 milliarder 1998-kroner i øremerkede midler i forhold til nivået i nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser flere årsverk i psykisk helsearbeid i kommunene, herav årsverk i tjenester for voksne og årsverk i tjenester for barn og unge: o årsverk i hjemmetjenester mv. for voksne. o 309 årsverk i behandlingstilbud og veiledning for voksne. o Ca. 720 årsverk i aktivitetstilbud fra voksne. 1 o 800 flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjeneste for barn og unge o 260 flere årsverk til forebygging og psykososialt arbeid for barn og unge Målene i Opptrappingsplanen er formulert som økning fra nivået i Da det også eksisterte en ordning med øremerking av midler til psykisk helsearbeid i kommunene i årene før 1998, betyr det at vekstbanen i opptrappingsplanperioden ble kunstig høy. For å kompensere for dette har vi valgt å trekke ut 1998-nivået på årsverksinnsatsen for hvert av årene i Opptrappingsplanen ved beregning av måloppnåelse. Justert for prisendringer har det vært en vekst i tildeling og bruk av øremerkede midler på nær 2,7 milliarder kroner. Målet om ferdigstilte boliger ble ikke nådd i løpet av planperioden. Ved utgangen av 2008 var boliger ferdigstilt og 50 boliger hadde fått utsettelse til Inkludert boligene som ferdigstilles i 2009, innebærer dette at 96 prosent av målet ble nådd. Av de omsorgsboligene som det opprinnelig ble gitt tilsagn om, vil 165 ikke blir ferdigstilt. Av måltallet på nye årsverk i hjemmetjenester og tilrettelagte behandlingstilbud for voksne, tilkom til sammen årsverk i løpet av opptrappingsplanperioden (justert for 1998-nivå). Dette tilsvarer en måloppnåelse på 96 prosent i tjenester for voksne. Det forventede nivået på 720 årsverk i aktivitetstilbud for voksne i 2008 ble nådd med 99 prosent (713 årsverk). 1 Jf. St.prp. nr. 1 ( ); dette er ikke et definert måltall i Opptrappingsplanen, men med utgangspunkt i faktisk utvikling fram til 2003, og økonomiske måltall, ble det anslått et nivå på 720 årsverk ved utgangen av

23 Målet om 260 nye årsverk til annet forebyggende/psykososialt arbeid for barn og unge ble allerede nådd i Justert for 1998-nivået hadde det i 2008 tilkommet 746 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilsvarende 93 prosent av måltallet. Ser man tjenester til barn og unge under ett, er målet om nye årsverk overoppnådd (136 prosent). Som andel av planlagt økning ble målet om kapasitetsøkning fra 1998 til 2008 på totalt årsverk i psykisk helsearbeid i kommunene overoppnådd med 105 prosent (5 006 årsverk). Det heftes noe usikkerhet til nivået på antall årsverk i de ulike utdanningskategoriene i To alternative måter å beregne 1998-nivå på gir likevel overoppnåelse av målene knyttet til nye årsverk i Opptrappingsplanen. Det spesifikke målet om 184 nye psykologårsverk i kommunene innen utgangen av 2008 ble imidlertid ikke nådd (66 prosent måloppnåelse), men som forutsett allerede da Opptrappingsplanen ble formulert har mangelen på psykologer blitt kompensert ved ansettelse av annet personell med høyskole- og universitetsutdanning. Generelle tiltak I 2008 ble ca. 97 millioner kroner (tilsvarende 3 prosent) av de totalt 3,4 milliarder øremerkede kronene benyttet på informasjonstiltak, bruker- og pårørendeorganisasjoner og kompetanseheving/rekrutteringstiltak. Andelen midler brukt på generelle tiltak lå stabilt på rundt tre prosent av totale midler i perioden , ned to prosentpoeng fra nivået i på fem prosent. Kompetansehevingstiltak har hele perioden utgjort den største andelen av de tre typer tiltak som omtales som generelle tiltak, men andelen har vært synkende gjennom opptrappingsplanperioden fra å utgjøre 3,7 prosent av totale midler i 2000 til å utgjøre 1,6 av totale midler i Andelen som har gått til informasjonstiltak har ligget på 0,3 prosent hvert eneste år i perioden, mens andelen som har gått til bruker- og pårørendeorganisasjoner har steget marginalt fra 0,9 til 1 prosent. Det er de minst innbyggerrike kommunene som benytter størst andel av midlene på informasjonstiltak, mens de største kommunene benytter en større andel midler på bruker- og pårørendeorganisasjoner. Andel midler som har gått til bruker- og pårørendeorganisasjoner har imidlertid steget gradvis utover i perioden i de minste kommunene. Andelen midler brukt på kompetansehevings- og rekrutteringstiltak har som nevnt blitt redusert gjennom perioden, og mest i de aller minste og aller største kommunene. Tiltak i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene I 2008 gikk 2,5 milliarder av de øremerkede kronene i psykisk helsearbeid til tiltak for voksne med psykiske vansker og lidelser. Dette utgjorde ca. 75 prosent av totale midler, noe som andelsmessig utgjør en nedgang på åtte prosentpoeng hvis vi sammenlikner med nivået i år Andelen midler som har gått til tjenester for voksne har årlig blitt redusert. Ser vi på årsverksrapporteringen, finner vi at ca. 77 prosent av årsverkene i psykisk helsearbeid gikk til tjenester for voksne i 2008, noe som utgjør en nedgang på sju prosentpoeng fra 2001 (vi sammenlikner med 2001 her fordi årsverk for støttekontakter ikke inngikk i rapporteringen før dette året). Nedgangen i andelen midler og årsverk som har gått til tiltak for voksne har betydd økte øremerkede ressurser i tiltak for barn og unge med psykiske vansker og lidelser. Denne utviklingen har vært et uttalt ønsket fra myndighetene sin side siden 2001 (jf. St. prp. nr. 1 ( )), og har blitt fulgt opp av de aller fleste kommunene. Det er typisk for utviklingen at de mest innbyggerrike kommunene har benyttet en større andel av midlene 2 Det ble ikke rapportert bruk av midler fordelt på tiltak i 1999, og vi må dermed bruke år 2000 som sammenlikningsgrunnlag når vi omtaler enkelttiltak. 21