Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

22.02.2017 Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høringssvar fra Isaac Norge Isaac Norge arbeider for et godt tilbud til barn, unge og voksne med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Isaac Norge er i kontakt med mange barn, unge og voksne med utviklingshemming som har utfordringer spesielt knyttet til kommunikasjon og deres nærpersoner. Utvalget beskriver utviklingshemmedes vansker med å forstå informasjon og utfordringer mange utviklingshemmede har med å uttrykke seg. Isaac Norge vil i dette høringssvaret ha et spesielt fokus på personer med utviklingshemming og deres behov for både universell utforming av informasjon og individuell tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon, herunder behov for ASK. I kapittel 1, sammendrag av utvalgets funn og hovedforslag vises det til en rekke artikler i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Isaac Norge er tilfreds med at utvalget dokumenterer at utviklingshemmedes rettigheter knyttet til flere av artiklene ikke er bra nok ivaretatt i dag. Dette er i tråd med Isaac Norges erfaringer. Isaac Norge vil minne om Artikkel 2 Definisjoner (CRPD) der sentrale begrep er definert: I denne konvensjon gjelder følgende definisjoner: «Kommunikasjon» omfatter blant annet språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og -formater, herunder tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, «Språk» omfatter talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon. Vi registrerer med glede at utvalget kommer med konkrete forslag om bruk av ASK. Men vi vil også påpeke at Artikkel 21 Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon ikke ser ut til å ha fått en egen behandling i utvalget. 1

Det er sterkt beklagelig, for det er en stor andel utviklingshemmede som nettopp har et spesielt behov for hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg. Paragrafen er tydeliggjort med flere punkter (s.231). Isaac Norge har erfaringer med at manglende kommunikativ tilgjengelighet og manglende tilgang til alternative og supplerende kommunikasjonsformer er mer normen enn avviket for mennesker med utviklingshemming. Utviklingshemmede møter manglende tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon på alle arenaer (artikkel 21, s231), i barnehage, skole (kapittel 8), avlastning (kapittel 10), bolig (kapittel 14), dagtilbud og arbeid (kapittel 9) og innen helse (kapittel 10 og 11). Utvalget har mange gode forslag som vi støtter, og vi kommer i det følgende med noen kommentarer og forslag til presiseringer/tilføyelser. Disse er markert med rødt i teksten. LØFT 1: Selvbestemmelse og rettsikkerhet I kapittel 6 Grunnleggende verdier og prinsipper viser utvalget (6.2.2.3 s.37) til at individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler må supplere universelle løsninger. Isaac vil presisere at dette også gjelder behov for individuell tilrettelegging for kommunikasjon, blant annet med tilgang til ASK. I 6.2.3.2 (s.38) viser utvalget også til at utviklingshemmede kan ha vanskeligheter med å kommunisere valg og preferanser. Det kan derfor være behov for særlig tilrettelegging for å sikre at disse behovene ivaretas i samme grad som for resten av befolkningen. Isaac er glad for at utvalget peker på at mange utviklingshemmede kan ha behov for alternative kommunikasjonsformer (s39), men Isaac vil understreke at mange med utviklingshemming vil ha behov for ASK selv om de også har noe tale. ASK kan være støtte både for å forstå og for å uttrykke seg. Utvalget skriver i kapittel 12 Tvang og makt om at mye utfordrende atferd oppstår som følge av at den utviklingshemmede ikke klarer å kommunisere sine ønsker og behov, eller ikke klarer å forstå tjenesteyterne. Dersom vanlige kommunikasjonsstrategier ikke fungerer tilfredsstillende, må tjenesteyterne legge til rette for bruk av alternative former for kommunikasjon (12.5.5, s.124). 19.2.1 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som norsk lov Isaac Norge støtter utvalget sitt forslag om at norsk lov endres for å sikre samsvar med CRPD og at CRPD inkorporeres av menneskerettsloven. Dette vil være av aller største betydning for personer med behov for ASK. Særlig vil artikkel 2, artikkel 21 a og b og artikkel 24 føre til positive konsekvenser for personer med utviklingshemming og behov for ASK. 2

19.2.3 Rett til beslutningsstøtte Det bør presiseres i punkt 1, 3. strekpunkt (s.184) at dersom personen med utviklingshemming som bruker ASK skal kunne uttrykke mening og fatte beslutninger, trengs det spesiell tilrettelegging og kompetanse hos beslutningsrådgiver. 19.2.4 Endring av regler om fratakelse av rettslig handlingsevne Isaac Norge er kjent med at det er manglende kompetanse om ASK i miljøer rundt mange utviklingshemmede og at utfordrende atferd i mange sammenhenger kan unngås ved å tilrettelegge både for bedre forståelse og muligheter for å uttrykke seg ved hjelp av ASK. Isaac Norge kjenner også til at det er betydelige mangler i ASK kompetansen hos de fagpersoner som skal konkret vurdere om en person har beslutningsevne i en gitt situasjon. Isaac foreslår en presisering om at det også må gjøres en vurdering av utviklingshemmedes behov for ASK for å kunne vurdere utvalgets strekpunkter 1-4. 19.2.5 Endring av reglene om bruk av tvang Utvalgets flertall beskriver i fire strekpunkter (s.185) det som bør legges til grunn for at en person mangler beslutningsevne. Isaac understreker at dersom man skal kunne vurdere utviklingshemmedes funksjon etter disse punktene forutsettes det at man også har vurdert og tilrettelagt for bruk av ASK. Isaac foreslår en presisering i strekpunkt 4 (s.186): Bruker skal ha mottatt tilpasset informasjon, inklusive ASK som gir grunnlag for å fatte beslutninger om egen atferd og egne valg. LØFT 2 Likeverdig og inkluderende opplæring 20.2.1. Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere Isaac Norge støtter utvalget sitt forslag om endring av opplæringslova 10-11. Elever med utviklingshemming som ikke kan snakke og har behov for ASK, er særlig sårbare for at gjennomføringen av undervisningen ikke er godt nok tilpasset. 20.2.2 Utvikle standard for læringsmål og kartlegging av utbytte Vi støtter utvalget sitt forslag, og understreker at dette må gjelde alle elever - også de som har behov for ASK. 3

20.3.2 Tydeligere krav til PP-tjenestens virksomhet Vi vil spesielt framheve utvalget sin tydeliggjøring av at PPT skal fokusere på inkludering i sakkyndig vurdering, og at PPT skal veilede i inkluderende tilrettelegging. For elever med behov for ASK, krever dette ofte spesielle tiltak, som igjen krever kunnskap og kompetanse. Vi vet at elever som bruker ASK i svært mange tilfeller er ensomme. Ofte er de bare «på besøk» i klassen, og har store deler av undervisningstilbudet sitt alene med en assistent. Utvalget viser til at Opplæringsloven 5-6 gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om PP-tjenestens virksomhet. Det bør utarbeides en forskrift som pålegger PP-tjenesten å drive økt arbeid med tilpasset opplæring og inkluderende undervisning. Elever som trenger ASK har rettigheter etter 2-16, 3-13, 4A-13. Isaac Norge foreslår at - det i utarbeidelse av forskrift for PP-tjenesten også presiseres PP-tjenestens ansvar for tilrettelegging som sikrer at Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa (Opplæringslova 2-16). 20.3.3 Godkjenningsordning for spesialskoler og spesialklasser og 20.3.4 Avvikling av spesialklasser og spesialskoler Isaac Norge støtter en streng godkjenningsordning av spesialgrupper og klasser, slik at langt flere elever får undervisning innenfor det ordinære skoletilbudet enn det som er tilfelle i dag. 20.3.5 Andre anbefalinger fra utvalget knyttet til opplæring for utviklingshemmede Isaac Norge er svært glad for og støtter også forslaget om at det skal utvikles nødvendig materiell tilpasset elever med behov for ASK (s190). Isaac er kjent med at det er mange utviklingshemmede som bruker ASK, ikke får tilgang til fem års videregående opplæring. Isaac Norge er svært glad for og støtter også forslaget om en kartlegging av i hvilken grad utviklingshemmede får tilgang til fem års videregående opplæring. Informasjon om voksenopplæring er mangelfull og svært ulik kommune til kommune. Isaac er kjent med at det ikke foreligger rutiner for hvem som skal gi informasjon om at det er mulig å søke om voksenopplæring for ASK brukere. I noen kommuner bistår videregående skole elever og foresatte med informasjon og søknad til voksenopplæring, mens det andre steder ikke en gang gir informasjon om at et voksenopplæringstilbud er mulig å søke. 4

Vi har også fått tilbakemeldinger om at søkere til voksenopplæring får avslag på søknaden med begrunnelse av at man ikke «jobber med ASK i voksenopplæringen» til tross for at ASK brukeres rett til voksenopplæring er hjemlet i Opplæringsloven 4A-13 fra 2012. Isaac er også kjent med at elever får avslag på søknad om voksenopplæring med begrunnelse at målene fra ungdomsskolens IOP er nådd og at grunnlaget for voksenopplæringen derfor ikke er tilstede. Det kan virke som om mange kommuner ikke er kjent med ASK brukeres rettigheter til voksenopplæring. Det er spesielt mange voksne utviklingshemmede som kunne ha trengt ASK som ikke har fått dette pga. manglende kunnskap om ASK tidligere. I dag, når det er mer kunnskap om ASK og rettighetene til ASK er presisert både gjennom Opplæringsloven og CRPD, er det desto større behov for at disse gruppene får tilbud om voksenopplæring som inkluderer ASK. Isaac Norge støtter også forslaget om en kartlegging av i hvilken grad utviklingshemmede får tilgang til opplæring i voksen alder. Isaac Norge foreslår i tillegg et nytt strekpunkt under 20.3.5: Utvalget anbefaler at det innhentes informasjon om i hvilken grad utviklingshemmede og andre som trenger ASK får tilgang til opplæring i voksen alder etter 4A-13 i Opplæringsloven. Førskolebarn Rettigheter for barn under opplæringspliktig alder ble i perioden tidligere ivaretatt i Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. I 2012 ble ASK presisert i Opplæringslova for grunnskole, videregående skole, privatskole og voksenopplæring ( 2-16, 3-13, 4A-13). I 2-16 ble det presisert at Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerande kommunikasjon. Dette skulle sikre at barn før opplæringspliktig alder også skulle ha rettigheter til ASK, dersom de har behov for dette. I sammenheng med endringer i Opplæringsloven i 2012, ble det gjort følgende vurdering i forhold til barnehageloven: Prop. 84 L (2011 2012) Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II Utgjevar: Kunnskapsdepartementet Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) Tilråding frå Kunnskapsdepartementet 13. april 2012, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). 5

Under kap. 6.4 Vurderingar og forslag frå Departementet, står det: «Når det gjeld kommentaren frå m.a. Barneombodet om at det bør takast inn ei eiga lovføresegn i barnehagelova om alternativ og supplerande kommunikasjon, viser departementet til at innføring av ei eiga lovføresegn som gjeld barn i førskolealder som har behov for ASK, vil bli vurdert i samband med flytting av retten til spesialpedagogisk hjelp for førskulebarn frå opplæringslova 5-7 til barnehagelova.» Isaac Norge vil påpeke at regjeringen Solberg ikke har fulgt opp denne intensjonen og at barn før opplæringspliktig alder i dag ikke har presisert sine rettigheter til å få tilrettelagt og bruke alternative og supplerende kommunikasjonsformer i barnehageloven. Isaac kjenner ikke til at dette i det hele tatt har vært vurdert av departementet. Dette er svært alvorlig og fører til at tidlig intervensjon ikke kommer i gang til ønsket tidspunkt. Isaac Norge foreslår en ny lovparagraf i Barnehageloven ISAAC Norge understreker at en egen lovparagraf i Barnehageloven er nødvendig for å ivareta rettene til barn med behov for ASK i førskolealder. LØFT 4: God helse og omsorg 22.2.1 Ny lovbestemmelse om individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene Vi er kjent med at mange foresatte til både barn, unge og voksne formidler at de i dag ikke får den veiledning og oppfølging av kommunikasjon og ASK som de har behov for. Dette har sammenheng både med manglende kompetanse om ASK i Habiliteringstjenestene, men også med manglende kapasitet til å gi veiledning og spesielt ambulant veiledning. Isaac Norge er tilfreds med at utvalget i LØFT 4 God helse og omsorg påpeker behov for individuell tilrettelegging som et element i kravet om forvarlighet og at utvalget påpeker behovet for økt bemanning for å sikre nødvendig oppfølging og behandling. 22.2.3 Veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemming Isaac Norge støtter anbefalingen om en veileder til fastleger og vil fremheve strekpunkt 3 (s.199) om behovet for at det utvikles informasjonsmateriell om utviklingshemmedes behov for regelmessig helsesjekk. Isaac Norge er spesielt glad for utvalgtes anbefaling om utviklingshemmedes rett til å få tilpasset informasjon og at også foreligger en anbefaling om hvem som skal få oppdraget med å utarbeide informasjonsmateriale. 6

Det er behov for å utvikle og tilrettelegge for både informasjon til utviklingshemmede om helse, men også utvikle og tilrettelegge støttemateriale for kommunikasjon med utviklingshemmede. Isaac Norge er kjent med at Habiliteringstjenester for barn og unge (HABU) flere steder i landet (Troms, Telemark, Vestfold og Kommunikasjonstemaet ved OUS) er i gang med å tilrettelegge informasjons- og kommunikasjonsmateriale med grafiske symboler. Isaac Norge vil gjerne bidra med vår kompetanse i dette arbeidet og viser også til det svenske arbeidet med utviklingen av støttemateriell for kommunikasjon i tannhelsetjenesten og helsetjenesten for barn (http://www.dartgbg.org/fou/aktuell_fou/komhit_utveckling ). Det er nyttig å vurdere opprettelsen av nettløsninger der man kan hente tilpasset støttemateriell, men også lage nye løsninger som i Sverige http://bildstod.se/. 22.2.5 Nye lovbestemmelser om barns beste Isaac Norge er glad for at utvalget fremhever følgende rettigheter i strekpunkt 1: at det skal legges vekt på barnets mening (s.200) og strekpunkt 3 (s.201) barns rett til medvirkning, der det også understrekes at barn skal, så langt det er mulig, få tilpasset informasjon og anledning til å uttrykke sin mening på ulike måter. Dette innebærer også retten til å få bruke egnede kommunikasjonsformer etter eget valg, som ASK. Isaac Norge støtter opprettelsen av nye lovbestemmelser i både helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, men presiserer også behovet for at retten til ASK også lovbestemmes i Barnehageloven, se under 20.3.5 Andre anbefalinger fra utvalget knyttet til opplæring for utviklingshemmede.. LØFT 6: Kompetanse og kunnskap Manglende kunnskap er en kritisk faktor og Isaac Norge er glad for utvalgets fokus på å heve kompetanse og kunnskap i LØFT 6 Kompetanse og kunnskap. I innledning til kapittelet (24.1.1) viser utvalget til flere av artiklene som ikke er ivaretatt. Isaac legger merke til at utvalget her ikke viser til artikkel 21 Ytringsfrihet, meningsfrihet og informasjon (s.231). Isaac Norge mener det er svært viktig for utviklingshemmede at denne artikkelen fremheves i rapporten fordi mange utviklingshemmede har store vansker både med å forstå og uttrykke seg. Disse gruppene er i stor risiko for ikke å få anledning til å uttrykke sine meninger. 24.2.1 Grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse Isaac Norge støtter utvalgets anbefalinger om styrket kompetanse på ASK, både i grunnkurs for ansatte uten formell utdannelse i helse- og omsorgstjenesten (24.2.1.1, s.207) og i opplæring (24.2.1.2). 24.2.2 Videre- og etterutdanning for ansatte Isaac Norge støtter utvalgets anbefalinger om et videreutdanningstilbud for ansatte i 7

helse- og omsorgstjenesten der styrket kompetanse på blant annet ASK og velferdsteknologi inngår for ansatte i helse- og omsorgstjenesten (24.2.2.1) og i opplæring (24.2.2.2). Mange foresatte opplever i dag at vurdering av språk, kommunikasjon, kommunikasjonsformer og valg av kommunikasjonshjelpemidler ofte er mangelfulle eller fraværende. Isaac Norge er kjent med at det er få ansatte med en formell ASK utdannelse ansatt i Statped, Habiliteringstjenester og PPT. Disse instansene har et særskilt ansvar for å vurdere og å påse at utviklingshemmede og andre som trenger ASK får sin kommunikative behov vurdert og at gode kommunikasjonsløsninger velges på bakgrunn av en grundig faglig vurdering. Er forutsetning for å gjøre en faglig vurdering er at instansene innehar en formell ASK kompetanse som supplement til annen nødvendig kompetanse om utviklingshemmedes behov. Det må stilles ekstra krav til formell kompetanse om ASK hos fagpersoner som har en utrednings,-, sakkyndig,- og/eller veiledningsfunksjon overfor mennesker med utviklingshemming. Nytt punkt under 24.2.2 Videre- og etterutdanning for ansatte - Det er behov for en ekstra innsats for å heve ASK kompetansen i PP-tjenestene, Statped og Habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU) og Habiliteringstjenestene for voksne (HAVO). - Tilsynsmyndighetenes ansvar for kompetanseheving presiseres i oppdragsbrev til de ulike instansene. 24.2.3 Andre kompetansetiltak Språk og kommunikasjon er avgjørende for barns utvikling kognitivt, sosial og emosjonelt og det er avgjørende at utviklingshemmede med behov for ASK blir utredet og får hjelp med å komme tidlig i gang med bruk av ASK. I møte med ansatte på alle arenaer er det nødvendig at personalet har kompetanse i bruk av ASK. Det er derfor i tillegg behov for å styrke den formelle ASK kompetansen hos sentrale fagpersoner i barnehage, skole, PPT, Statped, helse, bolig og arbeid. Det er ikke tilstrekkelig at spesialpedagogiske tema tas inn i grunnutdanning for lærere. Det er i dag tilfeldig om vernepleiere, ergoterapeuter, psykologer, barnehagelærere og lærere har lært om ASK i sin grunnutdanning. For utviklingshemmede og andre som er avhengig av alternativ og/eller støttende kommunikasjonsformer er det avgjørende at ansatte i hjelpeapparatet har grunnleggende kunnskap om deres kommunikasjonsbehov og kommunikasjonsformer. Det er behov for ASK tas inn som tema i grunnutdanningen for alle disse yrkesgruppene. Isaac Norge har følgende konkrete forslag til tiltak: 24.2.3 Andre kompetansetiltak. - kunnskap om ASK blir innarbeidet i alle grunnutdanninger for alle yrkesgrupper som arbeider med personer med utviklingshemming (eksempelvis vernepleiere, ergoterapeuter, psykologer, barnehagelærere og lærere) 8

- undervisning om inkluderende opplæring tas inn i grunnutdanning for lærere Tilbud om ASK opplæring til foreldre Isaac Norge vil påpeke at et svært sentralt område mangler i NOU en: Det er behov for opplæring av foreldre til barn og unge med behov for ASK. Foreldre og øvrig familie, som søsken er de viktigste personene i barns liv og også de viktigste samtalepartnere og språkmodeller for alle som skal lære språk og kommunikasjon. På samme måte er foreldre til personer som trenger ASK helt sentrale kommunikasjonspartnere og språkmodeller for bruk av ASK. Imidlertid er denne kommunikasjonen ikke intuitiv på samme måten som å kommunisere med barn som lærer å snakke, og foreldre og søsken har behov for opplæring. Foreldre til barn som bruker tegnspråk har tilbud om omfattende opplæring. Et tilsvarende opplæringstilbud for foreldre og annen nær familie til barn og unge som bruker ASK mangler helt. Dette må utarbeides og settes i system, slik at alle familier med barn som trenger ASK får tilbud om relevant opplæring. Isaac Norge har følgende konkrete forslag til tiltak: Nytt punkt under 24.2: Foreldre til barn og unge med behov for ASK skal gis tilbud om opplæring. Ansvar for opplæringstilbudet forankres og det det må sikres ekstra rammer for et slikt opplæringstilbud. ASK-kompetanse Det finnes i dag en formell tverrfaglig videreutdanning i Alternativ og supplerende kommunikasjon (30 + 30 studiepoeng) ved Høgskolen i Sør Norge (HSN) tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Siden starten i 2003 har ca. 350 personer fått en formell videreutdanning i ASK i Norge. Dette studiet har vært og er studentfinansiert og koster i dag mer enn 50.000.- kr pr 30 studiepoeng. Denne kostnaden innebærer at mange fagpersoner ikke har råd til å ta utdanningen. Dersom man skal heve ASK kompetansen er det nødvendig at Høgskolen kan tilby videreutdanningstilbud i ASK som er støttet av det offentlige, slik at kostnadene blir redusert til studieavgift i likhet med mange andre videreutdanningstilbud ved høgskole og universitet. Det er ingen muligheter til å ta en Master i ASK i Norge eller Norden i dag. For å sikre en spisset kompetanse på ASK, er det behov for å etablere en masterutdanning i Alternativ og supplerende kommunikasjon på Høgskole/universitet. Ekspertgruppen for spesialpedagogikk hadde som mandat å gjennomgå de spesialpedagogiske utdanningene i Norge og vurdere hvordan de bør innrettes og dimensjoneres i årene som kommer for at samfunnets behov skal dekkes. I gruppens rapport Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre (Norges Forskningsråd 2014) anbefaler utvalget blant annet: 9

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Ekspertgruppen anbefaler at det satses på etter- og videreutdanning for pedagoger, spesialpedagoger og lærere i ASK. Dette kan bygge på dagens tilbud ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det satses på å etablere en masterutdanning i ASK gjennom et nordisk samarbeid. Initiativet til en slik nordisk mastergradsutdanning kan foretas av Høgskolen i Buskerud og Vestfold som allerede har kompetanse på fagområdet. https://www.google.no/search?q=ekspertutvalget+for+spesialpedagogikk&ie=utf- 8&oe=utf-8&client=firefox-b-ab&gfe_rd=cr&ei=kYapWJvDMoOr8weVibLQAQ Ekspertutvalgets mandat var å se spesielt på de spesialpedagogiske utdanningene, men Isaac Norge ønsker å understreke er det behov for at en rekke yrkesgrupper får en formell ASK kompetanse og mulighetene for å ta en master i ASK. Isaac Norge har følgende konkrete forslag til tiltak: 24.2.3 Andre kompetansetiltak Isaac Norge ber om at utvalget understreker behovet for en høyere formell utdanning med fokus på ASK, i form at etablering av en tverrfaglig Master i ASK ved høgskole/universitet. LØFT 7 Koordinerte tjenester 25.2.1 Kommunal plikt til koordinering av velferdstjenester Som utvalget påpeker i LØFT 7 Koordinerte tjenester (25.1 Begrunnelse for løft, s.208) er det store utfordringer med å sikre kvalitet i overganger mellom arenaer. Mennesker med kommunikasjonsvansker har et ekstra behov for at informasjon om deres kommunikasjonsbehov og individuell tilrettelegging sikres. Utdanningsdirektoratet understreker betydningen av samarbeid og planlegging i god tid https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/ask/samarbeid-planleggingoverganger. Her anbefales det at planlegging av overganger starter 2 år før overgangen skal skje. Det foreligger i dag retningslinjer med datofestede tidsplaner om kontakt mellom kommunal PPT og fylkeskommunal PPT, samt vedtak om opptak som er til direkte hinder for å få til et samarbeid og en planlegging av undervisningstilbudet til elever som trenger ASK. Isaac Norge har erfaringer med at planlegging av overganger hemmes av slike administrative tidsfrister som hindrer samhandling og planlegging av tilbud i god tid. Spesielt overgangen fra ungdomsskole til videregående skole og overgang fra videregående skole til voksenopplæring/dagsenter/arbeid fungerer svært dårlig mange steder. Som eksempel er Isaac Norge kjent med at elever, foresatte, videregående skole eller kommunale instanser med ansvar for dagtilbud/arbeid ikke mottok informasjon om resultat av søknad om ekstra skoleår på videregående skole før 20. august samme år som skoletilbudet skulle vært gjennomført. Mens elev og foresatte venter 10

på vedtak, har videregående skole ikke oversikt over hvilke elever de skal ha inneværende skoleår, og det blir heller ingen tid til samhandling og overføring av kompetanse når avslag foreligger. Dette vanskeliggjør planlegging av et godt tilbud om voksenopplæring, dag- eller/arbeidstilbud til elever som trenger ASK. Vi viser spesielt til at det skal bli tid til å vurdere om skolens personale innehar tilstrekkelig og relevant kompetanse. Personalet som skal undervise barn og unge som har rett til ASK i opplæringa skal må tid til å bygge opp kompetanse før eleven begynner på skolen. Rektor har ansvar for å sikre at personalet innehar ASK kompetanse slik at de kan kommunisere med elevene som begynner på skolen fra første skoledag (Opplæringsloven 10-1 Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell og 10-2.Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag). Personalet skal også ha tilstrekkelig kompetanse til å undervise i og på ASK. Dersom rektor ikke har nok kunnskap til å vurdere om skolen innehar tilstrekkelig og nødvendig ASK kompetanse, må det være tid til å innhente bistand fra PPT i denne vurderingen. Det kan være behov for å ansette nytt personale for å sikre kompetansen. Når vedtak om opptak i videregående skole skjer midt i juli, blir det helt umulig å sikre elevene tilstrekkelig og nødvendig kompetanse dersom denne ikke finnes ved skolen fra før. Isaac Norge er kjent med at mange elever i dag møtes av personale som ikke innehar denne helt nødvendige ASK kompetansen. Det er behov for å kvalitetssikre overganger spesielt med hensyn til kommunikasjon og alle bør ha rett til en individuell kommunikasjonsplan (IKP) og kompetanseplan knyttet til en Individuell plan (IP). Språk og kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling og en IKP beskriver personenes nåværende kommunikasjon, kommunikasjonsformer og gir føringer for hvilke utviklingsområder som følger. Kompetanseplanen beskriver hvilken kompetanse ansatte må ha for å kunne kommunisere med den utviklingshemmede som trenger ASK. Ansvaret for at personalet har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse forankres hos leder, men dersom IKP og kompetanseplanen forankres i IP vil koordinator ha et ansvar for å følge opp om tiltak følges opp. For å kunne planlegge, og tilrettelegge et godt tilbud til utviklingshemmede med kommunikasjonsvansker, er det behov for å bli kjent med personens personlige måter å kommunisere på. En slik prosess krever tid, der nytt personale får anledning til å bli kjent med den utviklingshemmede og dennes kommunikasjonsbehov og avgivende instans og mottagende instans må ha anledning til å møtes flere ganger. Dette hindres i dag i stor grad med begrunnelse i manglende kapasitet. Som utvalget påpeker er det mange utviklingshemmede som har et tilbud i avlastningsbolig/barnebolig. Av disse, er Isaac Norge kjent med at mange også har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Når en person med utviklingshemming oppholder seg både i hjem, avlastning og barnehage/skole blir det mange personer som skal kommunisere med den utviklingshemmede. Når man er avhengig av at nærpersonene tolker og forstår individuelle kroppslige uttrykk og kan bruke alternative kommunikasjonsformer i kommunikasjon, blir man ekstra sårbar. Blir man ikke forstått er det lett å bli utrygg, frustrert og fortvilet og dette kan komme til uttrykk bl.a. gjennom utfordrende atferd. For å sikre grunnleggende rettigheter til språk og kommunikasjon er det behov for at nettverket rundt den enkelte møtes jevnlig. 11

Behovet for jevnlig samhandling blant nærpersonene på de tre arenaene er en forutsetning for at man kan bli kjent med personen kommunikative behov og samkjøre hvordan man skal tilrettelegge for økt forståelse og kommunikativ tilgjengelighet. Isaac Norge er kjent med at denne samhandlingen i dag ofte ikke finner sted pga. manglende tid avsatt til samhandling. Personale fra avlastningsbolig får ofte ikke delta på samarbeidsmøter eller i veiledning/ opplæring sammen med foreldre og barnehage/skolepersonalet pga. manglende kapasitet. Isaac Norge sitter med erfaringer om at det svært ofte er det behov for omfattende kompetanseheving før en ny instans er i stand til å møte den utviklingshemmede kommunikativt. Den utviklingshemmede har behov for tilpasset informasjon, kompetente samtalepartnere som kjenner og kan bruke vedkommendes personlige kommunikasjonsformer enten det er kroppslige/gestuelle uttrykksformer som tegn eller det er hjulpet kommunikasjon som grafiske symboler, tavler, bøker eller talemaskiner. 25.2.1 Kommunal plikt til koordinering av velferdstjenester Isaac Norge støtter utvalgets forslag om nye bestemmelser i kommuneloven (s.209), men vil stille spørsmål om det er tilstrekkelig til å sikre overganger der både kommune og fylkeskommune er involvert. Isaac Norge har følgende konkrete forslag til tiltak: Isaac Norge forslår at planlegging av overgang mellom skoler starter to år før overføringen skal skje og at gjeldende retningslinjer, forskrifter og rutinebeskrivelser er i tråd med dette. Elever som trenger ASK og søker om videregående opplæring skal ha fortrinnsrett til plass i videregående skole. Elever som trenger ASK og søker om videregående opplæring skal ha særskilt rett til vedtak om plass senest et halvt år før skolestart. Gjeldende retningslinjer, forskrifter og rutinebeskrivelser må være i tråd med dette. Elever som trenger ASK og søker om utvidet rett 4 eller 5 år med videregående opplæring skal ha særskilt rett til vedtak om plass senest et halvt år før skolestart. LØFT 8 Målrettet styring Isaac Norge støtter utvalgets fokus på å styrke forskningsinnsatsen på feltet i dag for å få mer kunnskap i LØFT 8 Målrettet styring. Vi vil påpeke at det foreligger lite forskning knyttet til utviklingshemmede med behov for ASK generelt og at det mangler oversikt over antall personer som ikke har tale som sin hovedkommunikasjonsform og som er avhengig av alternative og supplerende kommunikasjonsformer i dag. Det er et stort behov for spesifikk forskning knyttet til utviklingshemmedes behov for ASK relatert til informasjon, deltakelse, selvbestemmelse, ytrings- og meningsfrihet 12

og ikke minst for å forebygge dårlig helse og utvikling av utagerende atferd. 26.2.4 Nytt fagorgan Isaac Norge støtter utvalgets forslag om opprettelsen av et nytt fagorgan som skal følge opp forpliktelsene i CRPD. Avslutning ISAAC Norge arbeider for at alle personer som trenger å bruke ASK i kommunikasjonen med andre, skal bli likestilte i retten til et alternativt og supplerende språk og å bruke sine kommunikasjonsformer. Dette er nødvendig dersom ASK-brukerne skal bli inkludert og få et godt liv likeverdig med andre. ISAAC Norge bistår gjerne i arbeidet med å sikre at barn, unge og voksne som trenger ASK får sine rettigheter ivaretatt etter CRPD og Opplæringsloven. Med vennlig hilsen Hanne Pauline Jensen Hanne.Pauline.Jensen@unn.no Telefon 92847932 Leder ISAAC Norge 13