NOTAT Til Fra Norges forskningsråd v/stein Øberg Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen Dato 5. februar 2003,00$7(5,(//(5(77,*+(7(55(777,/3526-(.75(68/7$7(5 )256.1,1*65c'(76.2175$.769,/.c5 6DPPHQIDWQLQJ±IRUVODJWLOQ\IRUPXOHULQJDYSNWLJHQHUHOOH NRQWUDNWVYLONnU /RYHQGULQJ±EHKRYIRURSSGDWHULQJDY)RUVNQLQJVUnGHWVNRQWUDNWVYLONnU" I forbindelse med de endringer i Lov om rett til arbeidstakeres oppfinnelser som trer i kraft 01.01.2003 er spørsmålet om hvem som skal ha retten til de resultater som skapes gjennom forskning finansiert av Forskningsrådet igjen blitt aktualisert. Lovendringen gjelder kun "oppfinnelser" og knytter seg kun til Universiteter og høyskoler. Endringen omfatter det såkalte "lærerunntaket" og innsnevrer den særstilling de ansatte ved disse institusjonene tidligere hadde. Dette medfører at også universitetene og høyskolene, på visse vilkår og med visse unntak, fra nå av har adgang til å overta de oppfinnelser som gjøres av ansatte forskere. Etter dette er deres stilling mer på linje med det som gjelder for alle andre, og som også er reflektert i Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår (nærmere om dette i pkt 4 nedenfor). Lovendringen medfører i seg selv ikke noe behov for å revidere Forskningsrådets kontraktsvilkår. Den er imidlertid sluttstenen i et langt utredningsarbeid med sikte på å bedre mulighetene for å kommersialisere forskningsresultater, derved gir den en foranledning til å se på hvordan dette er ivaretatt i de tilsvarende reglene i Forskningsrådets standard kontraktbetingelser (pkt 2.3 nedenfor) Det er ikke gjort lovendringer som berører opphavsretten etter Åndsverksloven. Opphavsretten inneholder både en rett til å råde over (herunder "kommersialisere") åndsverket og en beskyttelse av opphavsmannens mer ideelle interesser som eksempelvis retten til å bli identifisert som opphavsmann til verket. Interne diskusjoner i Forskningsrådet indikerer at det bør skilles klarere mellom disse interessene i Forskningsrådets standard kontraktsbetingelser. Reglene om rettigheter til prosjektresultater fremgår av pkt 7.2 i Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår. Forholdet til de ansattes rettigheter er regulert i pkt 7.2 siste ledd (se pkt 2.3 nedenfor) I forbindelse med arbeidet med de foran nevnte vurderinger av forholdet til ansattes rettigheter er det også foretatt en gjennomgang av resten av pkt 7.2 med sikte på å gjøre hele bestemmelsen mer oversiktlig og lettere å tolke.
Advokatfirmaet Hjort DA Side 2 av 9 1RHQNRQNOXVMRQHU±SUHPLVVHUIRUUHYLVMRQDYSNWLJHQHUHOOHNRQWUDNWVYLONnU Med noen unntak kan spørsmålet om arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter i prosjektresultatene avtalereguleresog lovgivningen tjener hovedsakelig som regulering av de tilfeller hvor avtaler ikke er inngått. Forskningsrådets kontraktsbetingelser regulerer forholdet mellom Forskningsrådet og prosjektansvarlig. De har altså ikke direkte virkning for forholdet mellom prosjektansvarlig og dennes DQVDWWH Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår (pkt 7.2 siste ledd) har imidlertid hittil pålagt prosjektansvarlig å ha avtaler med sine ansatte som sikrer at disse ikke får "noen" rettigheter i prosjektresultatene. Dette kan særlig for universitetene og høyskolenes del bryte med eksisterende interne ordninger. Det er i fortsettelsen lagt til grunn at det fortsatt er Forskningsrådets policy at retten til å kommersialisere prosjektresultater skapt gjennom Forskningsrådets bevilgninger normalt skal tilfalle de prosjektansvarlige institusjonene og ikke deres ansatte. På den annen side skal dette ikke svekke de ansattes mer ideelle opphavsrettslige interesser eller innskrenke deres lovbestemte rett til "rimelig vederlag" for oppfinnelser. I forslaget nedenfor et det også åpnet for at det ikke skal ansees å være i strid med kontrakten med Forskningsrådet om den prosjektansvarlige har avtaler med de ansatte som sikrer disse et vederlag også for andre opphavsrettslig beskyttede verk på linje med det som gjelder for oppfinnelser. Ut fra tidligere diskusjoner og den gjennomgang som nå er foretatt anbefales det at Forskningsrådet presiserer reglene om forholdet til ansattes rettigheter bedre, en ny tekst om dette er tatt inn i de to siste avsnitt i forslaget til nytt pkt 7.2. (se pkt 1.3 nedenfor). I tillegg anbefales det at man forenkler og presiserer resten av pkt 7.2 for å gjøre teksten mer oversiktlig og lettere å tolke (se de fire første avsnittene i forslaget til ny tekst i pkt 1.3 nedenfor). )RUVODJWLOQ\IRUPXOHULQJDYSNWLJHQHUHOOHNRQWUDNWVYLONnU Følgende nye tekst fremlegges for vurdering: 0HGPLQGUHDQQHWHUVNULIWOLJDYWDOWPHG)RUVNQLQJVUnGHWEOLUSURVMHNWDQVYDUOLJHLHUDY SURVMHNWUHVXOWDWHQHRJKDUHQHUHWWWLOnXWQ\WWHGLVVH'HUVRPORYJLYQLQJHQNUHYHUDW UHWWLJKHWHQHPnUHJLVWUHUHVIRUnRSSQnEHVN\WWHOVHVNDOSURVMHNWDQVYDUOLJIRUHWDVOLN UHJLVWUHULQJIRUnRSSQnUHWWVYHUQ Prosjektansvarlig har rett til å inngå lisensavtaler om prosjektresultatene med andre norske rettssubjekter. Videre kan lisensavtaler inngås med utenlandske rettssubjekter dersom prosjektansvarlig selv eller andre utnytter prosjektresultatene i Norge. Dersom prosjektresultatene ikke utnyttes i Norge krever slike lisensavtaler skriftlig godkjennelse fra Forskningsrådet. Dersom prosjektansvarlig ikke ønsker, eller ikke er i stand til å beskytte og/eller utnytte (herunder lisensiere) prosjektresultatene innen rimelig tid i forhold til markedet og produktets levetid og utnyttelsesmuligheter, skal Forskningsrådet varsles skriftlig, og prosjektresultatene skal etter krav fra Forskningsrådet overføres til Forskningsrådet eller andre etter Forskningsrådets nærmere bestemmelse. Slik overføring kan skje helt eller delvis.
Advokatfirmaet Hjort DA Side 3 av 9 Dersom en person eller et foretak utenfor EØS-området overtar bestemmende kontroll over prosjektansvarlig ved erverv av selskapsandeler (aksjer mv.), ved avtale eller på annen måte skal Forskningsrådet varsles umiddelbart. Forskningsrådet har i slikt tilfelle rett til å stille vilkår med hensyn til prosjektet og prosjektresultatene, herunder at prosjektansvarlig fullt eller delvis overfører prosjektresultatene eksklusivt til Forskningsrådet, eller at Forskningsrådets bevilgninger til prosjektet tilbakebetales. Den prosjektansvarlige forplikter seg til å etablere de avtaler med eiere, ansatte, eventuelle underleverandører og andre, som er nødvendige for å sikre at den prosjektansvarlige blir eier av prosjektresultatene og kan kommersialisere disse, herunder lisensiere disse videre til andre. Der hvor ikke annet er skriftlig avtalt med Forskningsrådet forutsettes det at disse avtalene sikrer at slike rettigheter er eksklusive for den prosjektansvarlige. Bestemmelsen i de foregående ledd er ikke til hinder for at det avtales vederlagsordninger for opphavsmenn tilsvarende de som gjelder for ansattes oppfinnelser i samsvar med Lov om rett til ansattes oppfinnelser. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at retten til prosjektresultatene deles med samarbeidspartnere i samsvar med partenes innsats for å frembringe prosjektresultatet. Det presiseres at bestemmelsen i de foregående ledd ikke skal medføre en begrensning i beskyttelsen av opphavsmannens ideelle interesser etter Åndsverksloven. Som nevnt er endringene av teksten i de fire første avsnitt av redaksjonell art og tar altså ikke sikte på å foreta prinsipielle endringer. I fortsettelsen gis det noen kommentarer til de enkelte avsnitt: Den viktige hovedregel i første avsnitt om at prosjektansvarlige har enerett til å utnytte prosjektresultatene er beholdt uendret. Det er presisert at dette dreier seg om eiendomsrett til resultatene. Reglene om lisensiering er nå samlet i annet avsnitt. Prinsippene er ikke endret. I den någjeldende teksten er situasjoner hvor prosjektansvarlig QHNWHU å utnytte eller beskytte prosjektresultatene behandlet to ganger men i litt ulik sammenheng. Dette er nå samlet i et nytt tredje avsnitt. Samtidig er det foretatt noen språklige endringer men det reelle innholdet skal være det samme. Bestemmelsen i tredje avsnitt er også noe forenklet ved at man har fjernet detaljer omkring hva Forskningsrådet kan bestemme med hensyn til andres utnyttelse av resultatene. Dette er nå beskrevet mer generelt. En tidligere uklarhet om dette forutsatte enighet eller kan bestemmes ensidig av Forskningsrådet er nå avklart i favør av det siste alternativet. Det nye fjerde avsnitt er uendret i forhold til den tidligere teksten med unntak av at overføringen av prosjektresultater er presisert dit hen at det kan foregå helt eller delvis. En viktig endring er at hele den tidligere teksten om alminnelig know how og annen informasjon som ikke er hemmelig skal kunne utnyttes av Forskningsrådet er tatt ut fordi den antas å være overflødig. Dette bør vurderes nærmere av Forskningsrådet.
Advokatfirmaet Hjort DA Side 4 av 9 Den nye teksten i de to siste avsnitt tar sikte på en mer nyansert regulering av rammene for avtaler mellom prosjektansvarlige og deres ansatte. Dette er også hovedfokuset i den nærmere drøftelse i den etterfølgende del av dette notatet. Både første og nest siste avsnitt forutsetter at det kan avtales med Forskningsrådet at prosjektansvarliges rettigheter ikke skal være eksklusive (slik at ansatte eventuelt kan gis parallelle rettigheter til utnyttelse). Videre er det i siste avsnitt åpnet for at det kan avtales mulig vederlag for opphavsmenn på linje med det som gjelder for oppfinnelser. Derved burde mye av behovet for den spesialordning man hittil har hatt for universitetene bortfalle, slik at man kan sløyfe unntaket i kontraktsbestemmelsene art. 8 (se pkt. 3.2 nedenfor). I siste avsnitt er det for å unngå misforståelser presisert at bestemmelsen ikke hindrer at samarbeidspartnere får rettigheter på visse vilkår, og at bestemmelsen ikke skal svekke beskyttelsen av opphavsmannens ideelle interesser etter åndsverksloven Fremstillingen nedenfor er konsentrert om premissene for reguleringen av forholdet mellom prosjektansvarlige og dennes ansattes rettigheter slik dette nå er foreslått regulert i de to siste avsnitt i forslaget til ny pkt 7.2. 8WJDQJVSXQNWHURJIRUXWVHWQLQJHU )RUVNQLQJVSROLWLNN±MXVV I et næringsliv som i økende grad er kunnskapsbasert vil fokuset på immaterielle rettigheter og deres økonomiske verdi og konkurranseeffekter være økende. Dette ser man reflektert i bedriftenes prioriteringer og det økende fokus på kommersialisering av forskningsresultater generelt. Den foran nevnte lovendringen og organiseringen av en rekke nye institusjoner i tilknytning til universitetene og høyskolene er et signal om at dette også gjelder for disse. Vi har antatt at spørsmålet om hvem som skal sitte igjen med rettighetene til det som skapes gjennom Forskningsrådets bevilgninger må være sentralt i forhold til Forskningsrådets funksjon og formål. Dette er et forskningspolitisk og ikke et juridisk spørsmål. I dette notat er det lagt til grunn at det er Forskningsrådets mål og politikk at de økonomiske resultatene av den virksomhet Forskningsrådet finansierer normalt skal tilfalle institusjonen som har fått midlene og ikke de ansatte ved denne. Tradisjoner, avtaler og lovgivning kan imidlertid føre til noen nyanser i dette utgangspunktet. På den annen side kan man dersom Forskningsrådets målsetting skal opprettholdes, ikke gjøre dette til kun et spørsmål om tilpasning til lokale avtaler og praksis i den enkelte institusjon (særlig aktuelt i forhold til universiteter og høyskoler). Det kan like gjerne bli et spørsmål om hvilke krav Forskningsrådet skal stille overfor de prosjektansvarlige i forbindelse med at bevilgningene gis. I neste omgang vil dette så måtte følges opp gjennom forhandlinger mellom de prosjektansvarlige og deres ansatte, slik generelle kontraktsvilkår (pkt. 7.2 ) forutsetter. Eksempelvis nevnes at forskningsmidlene fra EU gis på vilkår av at resultatene eies av den prosjektansvarlige og at ansattes rettigheter ikke skal hindre at nærmere angitte interessenter får tilgang til informasjonen. Noe av samme tankegang ligger bak den foran omtalte lovendring.
Advokatfirmaet Hjort DA Side 5 av 9 3URVMHNWUHVXOWDWHQH±LPPDWHULHOOHUHWWLJKHWHU Begrepet prosjektresultatene og prosjektansvarlig er brukt i samsvar med definisjonen i Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår pkt 1. Prosjektresultatene kan ut fra sin art og graden av nyskapning m.m. gi grunnlag for ulike rettigheter for opphavsmennene. Dette gjelder primært opphavsrett til åndsverk (pkt 3 nedenfor) og rett til patentering av oppfinnelser (pkt 4 nedenfor). Utgangspunktet er at disse tilhører opphavsmannen eller oppfinneren med mindre annet er avtalt. Med noen få unntak er det full avtalefrihet på dette området slik at rettigheter både kan overføres og fraskrives. Utenfor universitetene og høyskolene skjer dette også i stor utstrekning, særlig ved at de som er ansatt og lønnet for å drive med utviklingsarbeid har overdratt retten til resultatene til oppdragsgiver. I noen tilfeller gis det motytelser i form av avtaler om royalty eller lignende. I tilknytning til oppfinnelser er arbeidsgiver i tillegg gitt en lovbestemt rett til å få rettighetene overdratt til seg mot vederlag. Det er denne retten som nå er blitt utvidet ved at man har innsnevret det foran nevnte "lærerunntaket". Arbeidsgivers rett gjelder nå også i forhold til de ansatte ved universiteter og høyskoler. For dataprogrammer går arbeidsgivers rett enda lenger ved at retten til å utnytte disse normalt går over til arbeidsgiver uten nærmere avtale, jf. åndsverkloven 39 g og pkt 3 nedenfor. Retten til å kommersialisere patenter eller åndsverk kan også deles funksjonelt, eksempelvis i rett til bruk, eksklusiv bruk, overdragelse (lisensiering), vederlag for andres bruk, royalty etc. Gjennom avtaler mellom aktørene kan man på denne måten oppnå ytterligere nyanser og praktiske tilpasninger i forhold til deres behov. I tillegg inneholder opphavsretten som nevnt foran, regler som skal beskytte opphavsmannens ideelle interesser, disse faller utenfor denne fremstillingen. For fullstendighetens skyld nevnes at prosjektresultatene normalt også vil inneholde elementer som ikke er patenterbare eller undergitt opphavsrett, dette kan dreie seg om alminnelig know how eller løsninger som ikke har den nødvendige trinnhøyde, se pkt 3 nedenfor. Disse må normalt ansees for å tilhøre arbeidsgiveren dersom de er et resultat av den virksomhet den ansatte er betalt for å utføre 3URVMHNWDQVYDUOLJHVRJDQVDWWHVUHWWLJKHWHULSURVMHNWUHVXOWDWHQH)RUVNQLQJVUnGHWV VWDQGDUGNRQWUDNWVYLONnU Forskningsrådets standard kontrakt regulerer i utgangspunktet kun forholdet mellom de to partene: Forskningsrådet og Prosjektansvarlig. "Generelle kontraktsvilkår" pkt 7.2 første setning fastsetter at Prosjektresultatene normalt skal tilhøre prosjektansvarlig (og ikke Forskningsrådet): 0HGPLQGUHDQQHWHUDYWDOWKDUSURVMHNWDQVYDUOLJHQHUHWWWLOnXWQ\WWHSURVMHNWUHVXOWDWHQH 'HWWHLQQEHIDWWHURJVnHQUHWWWLOnJLOLVHQVHUWLODQGUHQRUVNHUHWWVXEMHNWHU Dette er i det nye forslaget foran presisert som eiendomsrett til resultatene. For å sikre at det er institusjonen og ikke dens ansatte eller underleverandører som blir sittende igjen med retten til økonomisk utnyttelse av resultatene skapt gjennom Forskningsrådets bevilgninger er det
Advokatfirmaet Hjort DA Side 6 av 9 i siste ledd i pkt 7.2 tatt inn en bestemmelse om at prosjektansvarlige skal ha avtaler med sine ansatte og underleverandører om fraskrivelse eller overføring av slike rettigheter: 3URVMHNWDQVYDUOLJHHUIRUSOLNWHWWLOnKDDYWDOHUPHGVLQHDQVDWWHRJXQGHUOHYHUDQG UHUVRP VLNUHUDWGLVVHLNNHInUQRHQUHWWLJKHWHULSURVMHNWUHVXOWDWHQH Siktemålet har vært å regulere retten til økonomisk utnyttelse, ordet noen gir imidlertid lett en tolkning som går lengre enn formålet tilsier. For oppfinnelser er det dessuten et krav i loven at det skal betales et "rimelig vederlag" for overdragelse av slike rettigheter til arbeidsgiver, se pkt 4 nedenfor. Det synes nærliggende at det også åpnes for at avtalene med de ansatte kan inneholde tilsvarende bestemmelser om vederlag for overtakelse av retten til kommersiell utnyttelse av andre åndsverk som ikke har trinnhøyde som oppfinnelse. En slik regel er tatt inn i forslaget til nytt pkt. 7.2 siste ledd i de generelle kontraktsvilkår (se pkt. 1.2 foran). Som en presisering nevnes at "underleverandører" i sitatet foran er personer eller institusjoner som utfører oppdrag på vegne av prosjektansvarlige. Bestemmelsen gjelder altså ikke samarbeidspartnere som utfører prosjektet i fellesskap med prosjektansvarlige, dette er presisert i forslaget til ny pkt 7.2 i pkt 1.2 foran. På grunn av den tradisjon som har eksistert ved universiteter og høyskoler har man ansett at prinsippet i pkt 7.2 siste ledd hittil vanskelig har kunnet la seg gjennomføre fullt ut for disse. Det har derfor vært tatt inn en modifikasjon for disse i pkt 8 ( DQGUHVSHVLHOOHNRQWUDNWVYLONnURJDYYLNIUDJHQHUHOOH NRQWUDNWVYLONnU ) i det underskrevne avtaledokument: (LHQGRPVUHWWWLOUHVXOWDWHU8QGHUKHQYLVQLQJWLOSNWLJHQHUHOOHNRQWUDNWVYLONnUYLO1RUJHV IRUVNQLQJVUnGSUHVLVHUHDWGHWLNNHYLOEOLUDQVHWWVRPNRQWUDNWVEUXGGRPIRUKROGHWWLOGHQ SURVMHNWDQVYDUOLJHVDQVDWWHPHGI UHUDWEHVWHPPHOVHQLSNWLNNHNDQJMHQQRPI UHVIXOOWXW 'HWIRUXWVHWWHVLPLGOHUWLGDWGHQSURVMHNWDQVYDUOLJHV NHUnI OJHRSSLQWHQVMRQHQLSNWVn ODQJWVRPPXOLJKHUXQGHUDWKDQRPPXOLJWDUVS UVPnOHWRSSLHJQHGHIRUKDQGOLQJHUPHGGH DQVDWWH Etter denne bestemmelsen hadde universiteter og høyskoler imidlertid fortsatt en plikt til å forsøke å etterleve 7.2, men det skulle altså ikke anses som kontraktsbrudd om de ikke lyktes. Som nevnt i pkt 1.2 kan det etter den siste lovendringen og i forbindelse med den foreslåtte endring av pkt 7.2 nå være grunn til å fjerne denne særbestemmelsen. 2SSKDYVUHWW +YDHURSSKDYVUHWWDYWDOHIULKHWRJRYHUGUDJHOVH Opphavsretten reguleres "Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961" (åndsverksloven). Opphavsmannen har enerett til å råde over åndsverket, herunder utnytte det kommersielt, innenfor de rammer loven setter. I tillegg gir loven opphavsmannen beskyttelse for ideelle interesser som krav på å bli navngitt og vern mot krenkende gjengivelse ( 3). Ansatte ved Universiteter og høyskoler er her ikke gitt noen særstilling i åndsverksloven slik de delvis har i lov om rett til ansattes oppfinnelser.
Advokatfirmaet Hjort DA Side 7 av 9 Det er intet i veien for at partene avtaler at retten til å utnytte verket etter Åndsverksloven skal gå over til arbeidsgiver, i dette tilfellet den prosjektansvarlige. Det vises i denne forbindelse til 39 i lovteksten, hvor første ledd har følgende ordlyd: "2SSKDYVPDQQHQNDQPHGGHQEHJUHQVQLQJVRPI OJHUDY KHOWHOOHUGHOYLVRYHUGUD VLQUHWWWLOnUnGHRYHUnQGVYHUNHW Det avgjørende blir følgelig hva Prosjektansvarlig er villig til, og i stand til, å oppnå i forhandlinger med sine ansatte. Det er tross alt ikke noe uvanlig krav at den som er ansatt for å utvikle prosjekter eller knowhow, og blir betalt for dette, overdrar opphavsretten til arbeidsgiver. I den juridiske teori går man faktisk så langt at man i en del tilfelle stiller opp en presumpsjon for at det eksisterer en stilltiende avtale om slik overdragelse i tilfeller hvor eksplisitt avtale ikke foreligger. Jeg siterer i denne forbindelse fra s. 81 og s. 183 i Magnus Stray Vyrjes bok, Opphavsrettens ABC: "+DUSDUWHQHUHJXOHUWIRUKROGHWLHQXWWU\NNHOLJXWIRUPHWLQGLYLGXHOOHOOHUNROOHNWLY RYHUGUDJHOVHVNRQWUDNWHUGHWSnGHWUHQHDWRSSKDYVUHWWHQJnURYHUWLODUEHLGVJLYHUHQL VDPVYDUPHGKYDVRPI OJHUDYDYWDOHQ 'HI UUHVWHDUEHLGVDYWDOHULQQHKROGHUUHWQLQJVOLQMHURPKYHPVRPNDQUnGHRYHUYHUNHWPHQ VHOYRPGHWLNNHHULQQJnWWQRHQXWWU\NNHOLJDYWDOHPHOORPDUEHLGVJLYHURJGHQDQVDWWHHUGHW YLNWLJnPHUNHVHJDWGHWRJVnLGLVVHWLOIHOOHDNVHSWHUHVDWGHWNDQVNMHHQVW UUHHOOHUPLQGUH RYHUJDQJDYRSSKDYVUHWWHQIUDGHQDQVDWWHWLODUEHLGVJLYHUHQ I NOU 1985 nr. 6 (om arbeidstakeres opphavsrett m.m.) fremheves det samme synet under gjennomgangen av gjeldende rett: ³'HWHUDNVHSWHUWDWGHWVNMHUHQRYHUJDQJDYRSSKDYVUHWWVOLJHEHI \HOVHUWLODUEHLGVJLYHUVHOY RPGHWLNNHIRUHOLJJHUHQXWWU\NNHOLJDYWDOHRPHQVOLNRYHUJDQJ,SULQVLSSHWV\QHVPDQRJVnL GLVVHWLOIHOOHQHnE\JJHSnHWDYWDOHJUXQQODJGHRSSKDYVUHWWVOLJHEHI \HOVHUJnURYHULNUDIWDY DUEHLGVDYWDOHQ0DQNDQWDOHRPHQVWLOOWLHQGHDYWDOHHOOHURPIRUXWVHWQLQJHUIRUDYWDOHQ På den annen side er det klart å foretrekke at dette er klargjort i eksplisitte avtaler med de ansatte slik det er forutsatt i siste setning i Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår pkt. 7.2. For fullstendighetens skyld nevnes at for dataprogram er regelen omvendt. Opphavsretten til disse går automatisk over til arbeidsgiver med mindre annet er avtalt (åndsverkloven 39 g). +YDRPIDWWHURSSKDYVUHWWHQWLOYLWHQVNDSHOLJHYHUNRJIRUVNQLQJVUHVXOWDWHU" Opphavsrett til vitenskapelige arbeider gjelder selve artikkelen, utredningen eller betenkningen og ikke det innsamlede materialet eller de vitenskapelige resultater som er skapt gjennom arbeidet. Einstein ville etter norsk rett hatt opphavsretten til avhandlingen om relativitetsteorien, men ikke til relativitetsteorien og den videre vitenskapelige eller praktiske bruk av denne. Jeg siterer fra Stray Vyrjes bok, s. 140:,PRWVHWQLQJWLOKYDVRPJMHOGHUIRUVNM QQOLWWHU UHYHUNHUKHOOHULNNHKDQGOLQJHQGYV VDNVLQQKROGHWRSSKDYVUHWWVEHVN\WWHWLHQIDJOLWWHU UIUHPVWLOOLQJ0DQNDQLNNHPRQRSROLVHUH WLOJDQJHQSnYLWHQVNDSHOLJHIDNWDRJGHWLQIRUPDVMRQVLQQKROGGYVGHLQQVDPOHGH
Advokatfirmaet Hjort DA Side 8 av 9 RSSO\VQLQJHUVRPRIIHQWOLJJM UHVLHWYLWHQVNDSHOLJDUEHLGHHUGHUIRUVRPVnGDQWIULWWYLOWVWUDNV RSSKDYVPDQQHQODURSSO\VQLQJHQHEOLJMRUWWLOJMHQJHOLJHIRUDOOPHQQKHWHQ 7LOUHWWHOHJJHOVHQRJGHQVSUnNOLJHXWIRUPLQJHQDYIDJOLWWHU UIUHPVWLOOLQJWLOGHULPRWY UH RSSKDYVUHWWVEHVN\WWHW Det er dessuten alminnelig antatt at rene tekniske forbedringer eller løsninger som kun har praktisk nytte ikke er undergitt opphavsrett. Mye av den knowhow som skapes gjennom prosjekter finansiert av Forskningsrådet ikke er åndsverk i lovens forstand og derfor ikke omfattet av Åndsverksloven. Det kreves en viss trinnhøyde eller originalitet for at et arbeide skal være beskyttet av Åndsverksloven. Følgelig er det ikke all prosjektresultater som omfattes av loven. I forbindelse med utnyttelsen av vitenskapelige verk er også Åndsverksloven 4 av interesse: 2SSKDYVPDQQHQNDQLNNHVHWWHVHJLPRWDWDQGUHEHQ\WWHUKDQVnQGVYHUNSnHQVOLNPnWHDW Q\HRJVHOYVWHQGLJHYHUNRSSVWnU2SSKDYVUHWWHQWLOGHWQ\HRJVHOYVWHQGLJHYHUNHULNNH DYKHQJLJDYRSSKDYVUHWWHQWLOGHWYHUNVRPHUEHQ\WWHW Det er følgelig begrenset i hvilken grad opphavsretten til et vitenskapelig verk kan hindre arbeidsgivers eller oppdragsgivers utnyttelse av Prosjektresultatene i andre sammenhenger. Det er imidlertid opphavsmannen som i utgangspunktet har retten til å kommersialisere åndsverket med mindre annet følger av ansettelsesvilkår eller avtale med arbeidsgiver. I forhold til universitetene kan utgivelse av lærebøker være et praktisk eksempel Som nevnt foran gjelder Åndsverksloven så langt annet ikke er avtalt. Det er følgelig ikke i strid med loven når det i avtalens pkt. 7.2 (siste ledd) fastsettes at Prosjektansvarlig forplikter seg til å ha avtale med sine ansatte og sine underleverandører som hindrer at disse får noen rettigheter i prosjektresultatene. Vanskeligheten oppstår først når enkelte Prosjektansvarlige på grunn av lokale forhold ikke er i stand til, eller ikke ønsker, å inngå slike avtaler. Her kan det vises til lærebokeksempelet og tradisjonen og styringsformen ved universitetene. 6 UUHJOHUIRURSSILQQHOVHU±ORYHQGULQJHQ "Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstaker" (17.4.1970 nr. 21) gjelder kun patenterbare oppfinnelser og ikke andre opphavsretter slik at mye av prosjektresultatene vil falle utenom. Hva som skal til for at en oppfinnelse er patenterbar fremgår av "Lov om patenter" av 15.des 1967, jeg nevner kun at det er en forutsetning at oppfinnelsen ikke er alminnelig kjent før patentsøknad innleveres,( jfr. 2) da dette har en viss betydning i forhold til lovendringen. Loven om arbeidstakeres oppfinnelser er egentlig en lov om arbeidsgivers rett til å overta oppfinnelsene på nærmere angitte vilkår. I loven var det inntil 01.01. 2003 et generelt unntak for oppfinnelser gjort av lærere og vitenskapelig personer ved universiteter og høgskoler ("lærerunntaket). Effekten av dette unntaket var at disse institusjonene ikke hadde rett til å overta oppfinnelsene med loven som hjemmel. Det var imidlertid ingenting i veien for at man etablerte slike ordninger på avtalebasis, hvilket det også finnes eksempler på.
Advokatfirmaet Hjort DA Side 9 av 9 Loven gjelder kun oppfinnelser gjort av DUEHLGVWDNHUVRPKDUIRUVNQLQJVHOOHURSSILQQHUYLUNVRPKHW VRPVLQHYLNWLJVWHDUEHLGVRSSJDYHU og forutsetter at oppfinnelsen har sammenheng med utførelsen av disse. Overføringen av oppfinnelsen til arbeidsgiver forutsetter at arbeidstaker får en "rimelig godtgjøring" og at man har fulgt visse varslingsregler mellom partene. Bestemmelsen om krav på godtgjøring kan ikke fravikes ved forhåndsavtale. Denne får følgelig også anvendelse ved avtale om overdragelse av oppfinnelser i samsvar med Forskningsrådets generelle vilkårs pkt 7.2 siste ledd. Lovens 7, annet ledd presiserer godtgjørelseskravet slik: "9HGIDVWVHWWHOVHQDYJRGWJM ULQJHQVNDOGHWV UOLJWDVKHQV\QWLORSSILQQHOVHQVYHUGLRPIDQJHW DYGHQUHWWDUEHLGVJLYHUKDURYHUWDWWDUEHLGVWDNHUHQVDQVHWWHOVHVYLONnURJGHQEHW\GQLQJ DQVHWWHOVHQIRU YULJNDQKDKDWWIRURSSILQQHOVHQVWLONRPVW Lovendringen som trådte i kraft den 01.01.2003 er beskrevet slik i pkt 6.6 i Ot.prp. nr. 67 (2001-2002), 'HSDUWHPHQWHWIRUHVOnUnHQGUHGDJHQVORYYHUNVOLNDWUHWWHQWLOQ ULQJVPHVVLJXWQ\WWHOVHDY RSSILQQHOVHUVRPO UHUHRJYLWHQVNDSHOLJSHUVRQDOHIUHPEULQJHUVRPOHGGLVLWWRUGLQ UH DUEHLGYHGXQLYHUVLWHWHURJK JVNROHURYHUI UHVIUDGHDQVDWWHWLOLQVWLWXVMRQHQ6DPWLGLJYLO O UHUHRJYLWHQVNDSHOLJSHUVRQDOHJMHQQRPHQV UVNLOWSXEOLVHULQJVUHWWJLVDQOHGQLQJWLOn SXEOLVHUHVLQHRSSILQQHOVHUIULWWRJInUGHUPHGGHQHQGHOLJHDYJM UHOVHQRPHQRSSILQQHOVH IDNWLVNVNDOV NHVSDWHQWHUWHOOHULNNH'HUVRPIRUVNHUHQYHOJHUnSXEOLVHUHVLQRSSILQQHOVHYLO LQVWLWXVMRQHQLNNHNXQQHRYHUWDUHWWHQWLORSSILQQHOVHQ(QIRUXWVHWQLQJIRUDWLQVWLWXVMRQHQLNNH VNDORYHUWDXWQ\WWHOVHVUHWWHQHUDWIRUVNHUHQSXEOLVHUHUVLWWPDWHULDOHLQQHQHWWnUHWWHUDW LQVWLWXVMRQHQI UVWHJDQJHUYDUVOHWRPRSSILQQHOVHQVHNVLVWHQV'HSDUWHPHQWHWPHQHULPLGOHUWLG DWIRUVNHURJLQVWLWXVMRQSULP UWE UNXQQHVDPDUEHLGHVOLNDWGHWEOLUPXOLJnRSSQn SDWHQWHULQJDYRSSILQQHOVHQHXWHQDWGHWWHJnUXWRYHUIRUVNHUHQVPXOLJKHWWLOnSXEOLVHUHVLQH UHVXOWDWHU Det generelle unntaket for oppfinnelser gjort av lærere og forskere ved universiteter og høyskoler er altså fjernet. Til gjengjeld er lærere og forskere ved universiteter og høyskoler gitt en rett til å publisere resultatene, og som det fremgår av det som foran er nevnt om Patentloven vil dette kunne hindre patentering. Den nye bestemmelsen om publiseringsrett i lovens 6 er imidlertid fravikelig ved avtale mellom partene og gir de ansatte et sterkt kort i forhandlingene med institusjonene om utnyttelsen av oppfinnelser de har gjort. Som departementet antyder i sitatet foran burde partene ha en felles interesse i å finne frem til felles løsninger fremfor at man stenger for patentering gjennom publisering. Ut over de nevnte forhold har lovendringen ingen innflytelse på ansattes rett til oppfinnelser eller opphavsrett for øvrig. Prinsippet i Forskningsrådets generelle vilkår om at resultatet av forskning finansiert av Forskningsrådet skal tilfalle institusjonen er ikke i konflikt med lovendringen, snarere tvert om. Så vel selve lovendringen som premissene peker i samme retning som det prinsipp som er uttrykt i de generelle vilkårs pkt 7.2 siste ledd. Med vennlig hilsen $GYRNDWILUPDHW+MRUW'$ Arne Jørgensen e-post: arne.jorgensen@hjort.no