NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 19 - Koppernaglen TILGJENGELIGHET Åpen 712690-RIGm-NOT-004 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen KONTAKTPERSON Magnus Rørvik SAKSBEHANDLER Mari Strømme Elin O. Kramvik Nils Ramstad KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet, og tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 18.09.2015, med endring 11.02.2016. Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 19, Koppernaglen. Det er påvist svært lite løsmasser i utdypingsområdet. Sjøbunnen består hovedsakelig av bart berg og stein med et tynt løsmasselag. Utførte geotekniske undersøkelser har vist at det er 0-0,5 m sand over berg i utdypingsområdet. Multiconsults undersøkelser av overflatesedimentene i en prøve tatt innenfor utdypingsområdet har påvist innhold av TBT (5,9 µg/kg) såvidt over øvre grense for tilstandsklasse II (5,0 µg/kg). I en sedimentprøve tatt like vest for den sørlige delen av utdypingsområdet er det påvist innhold av PAH-forbindelsen indeno(123cd)pyren i tilstandsklasse III, samt TBT og PAH-forbindelsen benso(ghi)perylen i tilstandsklasse IV. Sum PAH16 klassifiseres i tilstandsklasse II. I en blandprøve (Rambøll/ NIVA) av sedimenter i nærliggende områder til tiltaksområdet er det påvist bly, PAH16 og PCB7 i tilstandsklasse III, kobber i tilstandsklasse IV samt kvikksølv og TBT i tilstandsklasse V. Løsmassene mudres før sprengning og fraktes til NOAH eller Lindum, da det ikke foreligger andre godkjente deponeringssteder for lettere forurensede sedimenter. Spredningsfaren under mudringen anses som svært liten da eventuell sand som virvles opp vil resedimentere igjen relativt raskt. Det anses som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Dette vil imidlertid bli overvåket med online turbiditetsmålere. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dersom det skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Resultatet av overvåkingen ifbm. utdyping av Grunne 20 har vist at miljøgiftskonsentrasjonen i vannet (inkl. partikler) etter sprengning tilsvarer bakgrunnsnivå før sprengning. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved første sprengningen på Grunne 19. Avstanden fra Grunne 19 til angitt gyteområde er ca. 600 m. Vurderinger viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med anbefalt ladning. 00 04.03.2016 Notat: Miljøteknisk vurdering Grunne 19 - Koppernaglen Mari Strømme Elin O. Kramvik Nils Ramstad Solveig Lone Elin O. Kramvik Nils Ramstad Nadja Andreassen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 Tromsø Tlf 77 62 26 00 NO 910 253 158 MVA
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Lokalitetsbeskrivelse... 3 2.1 Registrerte naturverdier... 4 2.2 Utførte miljøgeologiske undersøkelser... 5 2.3 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold... 6 2.4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen... 8 3 Risiko- og tiltaksvurdering... 9 3.1 Risikovurdering ved sprengning... 9 4 Vurdering av behov for tiltak... 11 5 Overvåkning og forundersøkelser... 11 6 Konklusjon... 12 Tegninger 712690-RIGm-TEG-009 Situasjonsplan grunne 19 712690-RIGm-TEG-103 Profil grunne 19 712690-RIGm-TEG-104 Profil grunne 19 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 13
1 Innledning Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport 5142248-D02, rev. 01, datert 19.06.2015). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 18.09.2015 (tillatelse nr. 2015.0610.T) med endring av 11.02.2016. Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 19, Koppernaglen, nord for Nakkholmen. 2 Lokalitetsbeskrivelse Det aktuelle tiltaket er lokalisert nordvest for Nakkholmen og sør for Dyna fyr, se oversiktskart i Figur 2-1. Et mer detaljert kart over tiltaksområdet er vist på vedlagte tegning 712690-RIGm-TEG-009. Tiltaksområdet ved Grunne nr. 19 har en utstrekning på 2 777 m 2. Mengde masser som må fjernes er beregnet til omtrent 6 265 m 3. Etter Miljødirektoratets veileder M-350 2015 klassifiseres dette som et mellomstort tiltak. Det skal utdypes til dybde 12,3. Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokalisering av Grunne 19 like nordvest for Nakkholmen. (Kartkilde: www.norgeskart.no). 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 13
Registrerte naturverdier I Norconsults rapport er det gitt en oppsummering av biologiske undersøkelser utført av Rambøll/NIVA i 2012. Grunnene er undersøkt med ROV for registrering av naturverdier. I følge Rambøll er artene og grupper av dyr som ble observert under deres undersøkelse på alle de undersøkte grunnene typiske for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet. De observerte artene og gruppene anses ikke som spesielt sjeldne ifølge Rambøll. I henhold til Rambølls undersøkelse er det observert mindre områder med innslag av sandbunn/bløtbunn og grus ved Grunne 19, men generelt vil utdypingen i svært liten grad berøre bunn som gir levevilkår for bløtbunnsfauna. Hoveddelen av utdypingen innebærer sprenging av fast berg. Norconsult påpeker at sprengningen vil føre til at organismer som lever på det arealet som skal sprenges vil bli radert ut i sin helhet, men ut fra registreringene som er gjort av Rambøll/NIVA i utdypingsområdene er det snakk om arter/organismegrupper som er vanlige i Indre Oslofjord. Det er lagt til at arealene som skal utdypes er ansett som små i forhold til arealene i tilsvarende dyp ellers i fjorden, og at substratet etter sprengning vil være «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengingen. Det er bemerket i rapporten at undersøkelser foretatt med ROV gir svært lite informasjon om forekomst av bløtbunnsorganismer. Norconsult vurderer at de undersøkte bunnsamfunnene var relativt like, og at de har liten grunn til å tro at områdene inneholder arter eller artssamfunn som ikke vil kunne reetablere områdene etter tiltaket. Figur 2-2 viser områder i Indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder (Naturbase). Ifølge Norconsults rapport finnes det lite registreringer av biologisk mangfold under vann i denne delen av fjorden, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk. Figur 2-2: Oversikt over registrerte naturverdier i indre del av Oslofjorden (kilde: Naturbase). Rød og grønn skrå skravur = verneområder, grønn vannrett skravur = viktige naturtyper. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 13
Som beskrevet i Norconsults rapport har Indre Oslofjord et rikt fugleliv hele året. Øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og flere av øyene har derfor også vernestatus. Utenom hekketiden er Indre Oslofjord et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.). I Naturbase er det registrert flere naturområder som er vernet i Indre Oslofjord. Vernestatusen til områdene har bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, samt at området er viktig for sjøfugl. Det er registrert både naturvernområde og viktige naturtyper i området rundt Grunne 19, blant annet på Nakkholmen sør for utdypingsområdet og på Herbern/Bygdøy nord for utdypingsområdet jf. Figur 2-2. Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om når tiltaket kan pågå. På Grunne 19 er det ikke tillatt med utdyping i perioden 15. mai til 5. september, jamfør vilkår 4.9 i den endrede tillatelsen. Figur 2-3 viser et utsnitt av kart fra Fiskeridirektoratet som viser at det er viktige gyteområder for torsk lokalisert sør for Nakkholmen. Figur 2-3: Gyteområder for torsk iht. kart fra www.fiskeridirektoratet.no. Avstanden fra grunne 19 til det angitte gyteområdet som er markert med grå skravur på Figur 2-3, er ca. 600 m. Multiconsult har utført en vurdering av trykkbølger ved sprengning, se Multiconsult-notat 712690-3-RIGberg-NOT-001, datert 03.03.2016. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 13
Notatet viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med den ladningsstørrelsen som er anbefalt i notatet. Utførte miljøgeologiske undersøkelser I 2014 utførte Multiconsult miljøgeologiske grunnundersøkelser i det aktuelle utdypingsområdet ved Grunne 19. Undersøkelsen besto av filming av sjøbunnen og observasjoner av dykker som samtidig samlet inn sedimentprøver av sjøbunnen for kjemiske analyser (Multiconsult-rapport nr. 712690- RIGm-RAP-001-REV02, datert 13.03.2015). To overflateprøver av sjøbunnen (ST26 og ST27, dybde 0-0,1 m) ble analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7) og tributyltinn (TBT). Det ble i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt analyse av finstoff (<63 µm og < 2 µm) på de samme prøvene. ST26 er tatt i selve utdypingsområdet, mens ST27 er samlet inn sørvest for utdypingsområdet, se tegning 712690-RIGm-TEG-009. I 2012 utførte Rambøll/NIVA prøvetaking av overflatesedimenter med grabb utenfor tiltaksområdet fordi de ikke fikk opp løsmasseprøver i selve utdypingsområdet (Rambøll-rapport M-rap-001-1110630-Sjøbunnsundersøkelse farled Indre Oslofjord-rev00). På grunn av kabler i prøvetakingsområdet ble prøvene tatt ut ved hjelp av en liten grabb med prøvedybde < 0,1 m. Den analyserte prøven (FOF-4) består av fire delprøver fordelt over et større område, som vist på vedlagte tegning 712690-RIGm-TEG-009. Delprøvene ble innhentet ved vanndypene 16,5 m, 17,5 m, 15,5 m og 7 m. Beskrivelse av bunn- og grunnforhold I den nordlige delen av Grunne 19 faller sjøbunnen brattere mot nordvest enn i sør hvor selve utdypingsområdet er noe slakere (se Figur 2-4 og tegning nr. 712690-RIGm-TEG-009). I Multiconsults undersøkelse av Grunne 19 fra 2014 registrerte dykkerne vekslende forhold mellom bart berg og områder med overdekning av sandige masser i flate partier. Ifølge dykkernes registreringer varierte sedimentmektigheten fra 0 til mer enn 0,3 m, og det ble observert større steiner på sjøbunnen i enkelte områder. I februar 2016 utførte Multiconsult totalsonderinger i fire borpunkter (15-18) i utdypingsområdet som vist på Figur 2-4 og tegning nr. 712690-RIGm-TEG-009. Med unntak for borpunkt 17 viste sonderingene 0,1-0,5 m med steinholdige masser over berg i utdypingsområdet, jf. profilene på tegningene 712690-RIGm-TEG-103 og -104. I borpunkt 17 er de øvre 0,3 m ble beskrevet som løsmasser uten så mye stein over 0,2 m med steinholdige masser. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 13
Figur 2-4: Utdrag fra tegning nr. 712690-RIGm-TEG-009 som viser utdypingsområdet (skravert) ved Grunne 19, samt plassering av punkt for totalsonderinger (15-18) og sedimentprøver (Multiconsult og Rambøll/NIVA). Røde felt viser områder hvor det må sprenges. Ved ST26 registrerte dykkerne et større sammenhengende område med sand, mens ST27 ble tatt i en sandlomme nedenfor en bergskråning (Figur 2-4). Det ble observert et tynt lag med dy på overflaten ved begge stasjonene. Prøvene viste at sedimentene besto av sand (finstoff < 63 µm mellom 3 og 6 %), noe som samsvarer med dykkerobservasjonene. TOC-innholdet i prøvene ble bestemt til 1,5-2,4 %, se Tabell 2-1. Tabell 2-1: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC. Sedimentdybde 0-0,1 m. ST26 ST27 Tørrstoff E (%) 84,4 83,4 TOC (% TS) 1,46 2,42 Sand >63 µm (% TS) 96,6 93,7 Silt <2-63 µm (% TS) 3,2 5,9 Leire <2 µm (% TS) 0,2 0,4 Andel finstoff 3,4 6,3 Kornstørrelse Sand Sand Rambøll/NIVA (2012) beskriver grunnen i området som bestående av svakt skrånende skjell-/sand-/ steinbunn. Området dypere enn 12 m beskrives som svakt skrånende sandbunn med noe bart berg som stikker frem. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 13
Rambøll beskriver at det på grunn av lite sediment ikke var mulig å få opp prøvemateriale med grabb i selve tiltaksområdet. Delprøvene ble derfor tatt ut fra et større område og for det meste på større vanndyp enn utdypingsområdet (Figur 2-4 og tegning 712690-RIGm-TEG-009). Ingen av delprøvene er tatt innenfor selve utdypingsområdet. Ifølge feltbeskrivelsen i rapporten varierer det prøvetatte materialet mellom forholdsvis grove sedimenter og sedimenter med bløtt finstoff øverst og fastere leire lenger ned. Den anslåtte mektigheten av sedimenter i prøvepunktene er 0,1-0,3 m. Kornfordelingen i samleprøven tatt ut av Rambøll/NIVA ble bestemt til hovedsakelig silt (83 %) med 7 % leire og 10 % sand og grus. Dvs. mer finstoffholdige sedimenter enn oppe på selve grunnen. Beskrivelse av forurensningssituasjonen Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2009). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2-2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 2-3. Tabell 2-2: Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Miljødirektoratet, TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsverdi Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter Tabell 2-3: Analyseresultater fra prøvestasjonene for tungmetaller, B(a)p, PAH16, og PCB7 og TBT. Sedimentdybde 0-0,1 m. I tiltaksområdet Utenfor tiltaksområdet Stoff/stasjoner ST26 ST27 FOF-4 Grenseverdi Trinn 1 Arsen (As) mg/kg 3,4 7,01 17,2 52 Bly (Pb) mg/kg 28,3 35,4 97,5 83 Kobber (Cu) mg/kg 29 18,2 122 51 Krom (Cr) mg/kg 26,8 29,7 55,9 560 Kadmium (Cd) mg/kg <0,10 <0,10 0,57 2,6 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0,20 0,37 1,71 0,63 Nikkel (Ni) mg/kg 21,2 20,7 29,9 46 Sink (Zn) mg/kg 68,5 74,2 47 360 B(a)p µg/kg <10 63 249 420 Sum PAH-16 µg/kg 22 690 2360 2 000 Sum PCB-7 µg/kg n.d. n.d. 47,9 17 Tributyltinn (TBT) µg/kg 5,9 87,3 223 35 n.d. = ikke påvist, < = mindre enn deteksjonsgrensen I sedimentene prøvetatt innenfor utdypingsområdet (ST26) er det påvist innhold av TBT (5,9 µg/kg) såvidt over øvre grense for tilstandsklasse II (5 µg/kg). 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 13
I sedimentprøven tatt av Multiconsult like vest for den sørlige delen av utdypingsområdet (ST27), er det påvist innhold av PAH-forbindelsen indeno(123cd)pyren i tilstandsklasse III samt TBT og PAHforbindelsen benso(ghi)perylen i tilstandsklasse IV. Sum PAH 16 er i tilstandsklasse II. Analysen fra Rambøll/NIVAs undersøkelse (FOF-4) viser bly, PAH 16 og PCB 7 i tilstandsklasse III, kobber i tilstandsklasse IV og kvikksølv og TBT i tilstandsklasse V. Dette viser at forurensningsgraden er langt høyere i dypere områder enn i selve utdypingsområdet ved Grunne 19. 3 Risiko- og tiltaksvurdering Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011, Risikovurdering av forurenset sediment angir at for et område som er mindre enn 30 000 m 2 bør det tas prøver fra minimum 3 stasjoner. I dette tilfellet er tiltaksområdet på knapt 3 000 m 2, og det var så lite løsmasser på grunnen at det bare var mulig å ta én prøve fra selve utdypingsområdet. I tillegg til denne ene prøven foreligger det analyseresultater fra to sedimentprøver fra sjøbunnen rundt tiltaksområdet. Den ene prøven (ST27) er tatt noen få meter fra utdypingsområdet, mens Rambølls blandprøver er tatt fra 10 til 50 m utenfor tiltaksområdet. Risikovurdering ved mudring Det er påvist svært lite løsmasser i utdypingsområdet. Hovedsakelig består sjøbunnen av bart berg og stein. Løsmasseoverdekningen er fra 0 til 0,5 m og ut fra grunnundersøkelser og dykkerobservasjoner anslås mengden løsmasser til < 500 m 3. Sedimentene som mudres fra utdypingsområdet skal fraktes til NOAH/Lindum. Sedimentene består i hovedsak av sand, og forurensningsgraden svært lav da det i selve utdypingsområdet kun er påvist TBT like over øvre grense til tilstandsklasse II. Ingen av konsentrasjonene i denne prøven overskrider trinn 1-grenseverdiene. Det antas at forurensningen avtar med dybden. Spredningsfaren anses som svært liten da eventuell sand som virvles opp i forbindelse med mudringen vil resedimentere igjen relativt raskt. Risikovurdering ved sprengning Løsmassene skal så godt det lar seg gjøre mudres opp før sprengning. Ved sprengning antas det at noe spredning av gjenværende, lettere forurensede masser vil kunne forekomme. Massene består i hovedsak av sand som vil sedimentere igjen relativt raskt. Mengde løsmasser er så liten at konsekvensen for miljøet anses som svært liten. I følge totalsonderingene skal det utføres sprengning på store deler av Grunne 19. Profilene i Figur 3-1 og Figur 3-2 viser at store deler av området skal sprenges. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 13
Figur 3-1: Figuren er et utsnitt fra tegning nr. 712690-RIGm-TEG-103 som viser at store deler av grunnen må sprenges. Figur 3-2: Figuren er et utsnitt fra tegning nr. 712690-RIGm-TEG-104 som viser at store deler av grunnen må sprenges. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 13
Sedimenter et stykke fra selve utdypingsområdet har høyere forurensningsgrad enn sedimentene i utdypingsområdet. Det er derfor stilt spørsmål ved influensområdet til sprengningen, og om sprengningen kan føre til oppvirvling og spredning av sedimenter utenfor tiltaksområdet. Sprengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Vannet vil bremse opp steinen slik at fremkastet blir relativt kort, normalt 5-15 m, i ekstreme fall 20 m. Derimot vil det produseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet med seg mot overflaten. Dette kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske. Hastigheten av gass-strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykk når luftblærene stiger, vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere. En oppadgående strøm av gass vil også dra med seg vann, og på grunn av strømningsmotstand mot bunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra den frie vannmassen rett over bunnen. Dette betyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg vil normalt luftboblene ekspandere når de stiger. Det vil si at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dette pågår fortrenges og medrives vann fra dråpens omgivelser, og ikke fra bunnen. Sprengstoffet utvikler røyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mer sediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna, vurderes det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt i avstand større enn 5 til 15 m fra sprengningsstedet. 4 Vurdering av behov for tiltak Det er påvist begrensede mengder med sedimenter i tiltaksområdet samt i skråningene. På større dyp utenfor utdypingsområdet har Rambøll/NIVA anslått at det er 0,3-0,5 m med sedimenter over faste masser. De kjemiske analysene viser at de undersøkte sedimentene i utdypingsområdet er lettere forurenset av TBT (så vidt over nedre grense til tilstandsklasse III). Undersøkelser av omkringliggende dypere områder har påvist innhold av bly, PAH 16 og PCB 7 i tilstandsklasse III, kobber i tilstandsklasse IV og kvikksølv og TBT i klasse V. Løsmassene på Grunne 19 skal graves bort før sprengning. På grunn av liten mektighet vil det ikke være mulig å benytte miljøgrabb. Risikoen for spredning av lettere forurensede sedimenter under mudring er vurdert som liten, på grunn av beskjedne mengder løsmasser klassifisert som sand. I tillegg antas forurensningsgraden å avta med dybden i sedimentene. For å dokumentere at gjennomføringen av tiltaket ikke fører til spredning av forurensning av betydning skal tiltaksarbeidet overvåkes. Slik overvåking kan for eksempel bestå av online turbiditetsmålinger samt innsamling av vannprøver like etter første sprengning. Erfaringer fra overvåkingen ifbm. utdypingen av Grunne 20 har vist at miljøgiftskonsentrasjonen i vannet (inkl. partikler) etter sprengning tilsvarer bakgrunnsnivå målt før sprengning. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 13
5 Overvåkning og forundersøkelser Turbiditetsmålinger Tiltaket vil overvåkes med én turbiditetsmåler nedstrøms mudrestedet, plassert maksimalt 150 m fra utdypingsområdet iht. mudringstillatelsen. For å unngå at denne måleren må flyttes med strømningsretningen når tidevannet snur, etableres det to målere, én på hver side av arbeidsområdet. Dersom grenseverdien gitt i tillatelsen overskrides (10 NTU over referansenivå i en periode på 20 minutter) vil arbeidet stanses inntil årsaken til overskridelsen er lokalisert og håndtert. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. I tillegg til de stasjonære turbiditetsmålerne vil det ved oppstart av sprengningen også bli utført manuelle turbiditetsmålinger før og etter sprengning. Vannprøvetaking Ved første sprengning vil det bli samlet inn vannprøver i det vannsjiktet der de manuelle turbiditetsmålingene viser de høyeste verdiene. Vannprøvene med partikler analyseres for innhold av tungmetaller, PAH 16, PCB 7 og TBT. I tillegg bestemmes innhold av suspendert stoff. Tiltak i forbindelse med fisk Før sprengning vil området undersøkes med ekkolodd for å kartlegge mengde fisk i området. Det vil deretter for-sprenges for å skremme bort fisk. Etter sprengning vil det bli foretatt en telling av døde fisk. Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. Dette utføres blant annet ved å for-sprenge for å skremme vekk fisken. På grunn av svært lite løsmasser i utdypingsområdet, samt at sedimentene er klassifisert som sand, er det lite sannsynlig at tiltaket vil føre til nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. For nærmere vurderinger vises det til Multiconsults notat nr. 712690-3-RIGberg-NOT-001. 6 Konklusjon Ut fra de svært begrensede mengder sand som er observert i utdypingsområdet (< 500 m 3 ) anses konsekvensene mht. spredning av lettere forurensede masser på grunn av mudringen som ubetydelig. Eventuell sand som virvles opp vil i tillegg resedimentere relativt raskt. Videre anses det som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Noe spredning av stein vil kunne forekomme, men konsekvensene av dette vil bli overvåket med online turbiditetsmålere. Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved igangsetting av første sprengning på Grunne 19. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 13
Det anses ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dette fordi den oppadgående strømmen lettest vil mobilisere vannet fra den frie vannmassen rett over bunnen slik at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet vil være begrenset. Dersom det likevel skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. Det skal for-sprenges for å skremme vekk fisken, slik at tiltakene ikke påvirker fisk i området. På grunn av svært lite løsmasser, klassifisert som sand, i utdypingsområdet er det lite sannsynlig at tiltaket vil føre til nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Avstanden fra Grunne 19 til angitt gyteområde er ca. 600 m. Multiconsults notat 712690-RIGberg- NOT-001 viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med den ladningsstørrelsen som er anbefalt i notatet. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. Resultatet av overvåkingen ifbm. arbeidene på Grunne 20 har vist at miljøgiftskonsentrasjonen i vannet og partiklene etter sprengning tilsvarer bakgrunnsnivå målt før sprengning. 712690-RIGm-NOT-004 4. mars 2016 / Revisjon 00 Side 13 av 13