SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Like dokumenter
Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

The global leader in aquaculture technology

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Vintersår hos Atlantisk laks

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Landbaserte matfiskanlegg

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Beste praksis, hva er det?

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse- velferdsplan Dato

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

Kultiveringsveilederen

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Status og utfordringer rognkjeks

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

Desinfeksjon med klor

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

Status rensefiskbruk

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Next generation water treatment

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

ILA-påvisninger i Norge

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Rognkjeks: Biologi og behov

Nordlaks Oppdrett AS

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Primære Responser kortisol

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Rognproduksjon fra A til Å

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Risikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS

Årsaker til pustebesvær

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Beredskapsplan Settefisk

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:

Velferdsvurdering av ny teknologi

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Vedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

Transkript:

Hensikt Hensikten med denne risikokartleggingen er å lage et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves.risikovurderingen er basert på identifiserte risikofaktorer som kan ha påvirkning på fiskens helse og velferd, med spesiell fokus på øvre grense for tetthet 100Kg/m 3. Jamfør Akvakulturdriftsforskriften 25: «Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi». Utførelse Risiko = sannsynlighet x konsekvens Ansvar Lokalitetsansvarlig ved lokaliteten har ansvar for at risikoanalyse blir gjennomført. Oppdatering Risikoanalysen skal oppdateres minimum en gang i året, samt ved endring av hovedkomponenter/utstyr i produksjonsperioden. 1

Sortering Stress Mekanisk skade Overføring og mottak Stress Smitte Trinn Faretype Sannsynlighe Konsekvens Risiko Faremoment/årsak Forebyggende og risikoreduserende tiltak -Introduksjon av patogener (virus, bakterier og parasitter i anlegget) kan gi midlertidig dødelighet -Etablering av patogener i anlegget kan gi vedvarende problem med dødelighet -Pga at dette er et RAS anlegg er det et risiko for at patogener skader biofilteret og dens funksjon 2 2 4 -Mottak av vaksinert fisk -Helsekontroll av matfiskanlegg med screening maks. 3 uker før overføring fra settefisk anlegg til matfiskanlegg -Grundig helsesjekk av smolt før overføring til matfiskanlegg -Strenge smittehygieniske rutiner etter prosedyre -Grundig opplæring av personale om hygiene, biologi og smitte -Stress under overføring kan gi midlertidig økt dødelighet. -Stress kan gi nedsatt immunitet, som igjen kan føre til utbrudd av sykdom 2 2 4 -Erfarent personell ved overføring og mottak av fisk -Gode rutiner ved flytting av fisk -Daglig plukking av svimere og destruksjon av dødfisk -Fysiske skader kan oppstå under overføring til nye kar som fører til imidlertid dødelighet. -Fysiske skader kan oppstå under overføring til nye kar som fører til varige skader som kan resultere i svekket fisk eller senere dødelighet 2 2 4 -Viktig med god sedasjon av fisk før hver håndtering -Fisken transporteres i en skrue med vann uten pumping -Ved all håndtering av fisk blir samme prinsippet brukt - Jevnlig vedlikehold av installasjoner -Stress under sortering kan gi midlertidig økt dødelighet. -Stress kan gi nedsatt immunitet, som igjen kan føre til utbrudd av sykdom -Systemsvikt og opphold av fisk i rørsystem -Mekanisk skade 2 2 4 -Skånsom flytting av fisk ved hjelp av kanal mellom karene -Bruk av fiske heis (fishscrew elevator) i stedet for pumping av fisk -Hvert kar er utstyrt med Oxygen Dissolving System (ODS) som sørger for at O 2 nivået i karene holdes stabilt til enhver tid -Jevnlig og grundig vedlikehold av utstyr og reservesystemer skal hindre driftstans 2

Vannkvalitet i anlegg med minimum 95 % resirkulering og fisketetthet på 100kg/m3. Tetthet over 80Kg/m3 -Oksygenmangel ved tetthetopp mot80kg/m 3. -Slitasjeskader -Stress -Økt smittepress -Nedsatt fiskevelferd 2 3 6 -Anlegget benytter en Oxygen Dissolving System(ODS) som oksygenerer vannet i karene ved behov -Vedlikehold av teknisk utstyr -God planlegging av produksjon -Anlegget er dimensjonert i forhold til maksimum biomasse -Registrering av fisketetthet på karnivå -Intensivert oppfølging av vannparametere med økende fisketetthet -Mål på minimum vanntilførsel på liter/m3 karvolum/min. -Vannmengden justeres i takt med vekst i biomasse -Splitte biomassen i flere enheter når den overskrider 80Kg/m 3 -Fisken sorteres eller slaktes ut når den nærmer seg øvre tetthetsgrense (100Kg/m 3 ) -Ekstra helsekontroll ved tetthet over 80Kg/m 3 -Se egen prosedyre for sortering, splitting og flytting O2 -Dropp i O2 nivå pga høy tetthet kan medføre respirasjonsproblemer -Høye nivåer av O2 i vannet kan være giftig for fisk og frie O2 radikaler kan dannes i vannet. Høy O2 metning kan føre til økt dødelighet i anlegget. -Redusert vekst og ryggdeformiteter kan oppstå av høye O 2 verdier. 2 2 4 -Tettheten i anlegget/hvert kar skal ikke overstige 100Kg/m 3 -Oksygentilsetning økes etter økende biomasse -Oksygentilsetning tilpasses fisketetthet -RAS systemet skal være utstyrt med to O 2 kilder: en O 2 generator og en flytende O 2 beholder -To separate O 2 levering til hvert kar: en hoved levering og en nød levering -Flere ODS for hvert kar -Kontinuerlig overvåking av O 2 verdier i hvert kar med alarmsystemer. -Anlegget skal ha alarmsystem direkte koblet opp til personell på anlegget, som har mulighet for å komme til anlegget innen 20 minutter dersom alarmen går. -Alarmsystemet skal være innstilt slik at alarmen går dersom O 2 metning går under 80 % eller over 120 %. -Automatisk O 2 tilførsel til hvert kar ved dropp i O 2 nivå under satte grenser -O 2 nød diffusorer i bunnen av hvert kar som kan automatisk kobles inn og forsyne fisk med O 2 i nødstilfeller -Oksygendropp fra innløp til utløp overvåkes og ved stort dropp skal vannet kontrolleres -Det skal føres oversikt over hvor mye mg/l oksygen som tilføres hver oppdrettsenhet/min -Oksygenkonsentrasjon i avløpet, vannmengden i enheten og biomassen i enheten skal overvåkes 3

Total gassmetning Nitritt(NO2 - ) Total Ammonium Nitrogen (TAN) Temperatur ph CO2 -Høye CO 2 verdier pga høy tetthet kan føre til reduksjon i vannets ph verdi -Kvelning av fisk pga høye CO 2 verdier -Høye nivåer av Nephrocalcinosis (forkalking av nyre), kan føre til dødelighet -Høye CO 2 verdier kan føre til utvikling av misdannelser i ryggvirvelen når fisken blir stor. -Høy fisketetthet i kombinasjon med lavt vannforbruk og stort forbruk av oksygen vil øke CO 2 -Lav ph som følge av høy CO 2 (metabolisme), biofilter aktivitet kan være skadelig og føre til dødelighet. -Utfelling av metaller -Enkelte forbindelser som for eksempel NH 3 i vann kan bli giftigere med synkende temperatur. Dette kan føre til akkumulering av disse forbindelsene (for eks. NH 3 ) som igjen kan føre til dødelighet -Økt temperatur kan gi dødelighet -Lav temperatur kan gi nedsatt appetitt og tilvekst -Endringer i temperatur kan være en stressfaktor som kan svekke immunforsvaret og føre til vekket fisk -Kan medføre akutt eller sub-akutt fiskedød -Kan føre til stress hos fisken. -Kan påvirke plasmakortisol, respirasjon og sirkulasjon, metabolske faktorer osv. -Nitrogenovermetning kan medføre akutt eller sub-akutt fiskedød. -oppstår ved økt vanntemperatur, blanding av vann med ulike temperatur og salinitet, blanding av luft inn i vann under trykk -Kan forårsake gassblæresyke, adferdsforstyrrelser, nedsatt fluktreaksjon, nedsatt appetitt og akutt dødelighet -Liten fisk påvirkes lettere enn storfisk -Stressende faktor 2 2 4 -Høy fisketetthet må unngås -CO 2 stripping i biofilteret: inkluderer vifter for stripping av CO 2 fra vannstrømmen med motstrøm av luft -Viftene er automatisk kontrollert av ph verdiene som blir registrert i anlegget 1 1 1 -Effektiv CO 2 stripping 1 1 1 -Holde stabil temperatur i hele anlegget 1 2 2 -Vannbehandlingssystemet tar bort risiko for nitrogenovermetning. -Først og fremst et problem hos anlegg som bruker sjøvannstilsetning 1 2 2 -Vannbehandlingssystemet tar bort risiko for nitrogenovermetning. -Vann alltid luftes før det ledes til karene 1 2 2 -Regelmessig måling av total gassmetning -Installere ekstra vifter -Kontroll av tekniske installasjoner, blant annet med pumper og vannrør for å unngå at de suger inn luft -Problemene ved gassblæresykdom kan forsvinne hvis vannet kommer i likevekt 4

Biosikkerhet Karvask og desinfeksjon Daglig fôring Stans i fôring Partikler i vann UV behandling Ozonering -Ozon er en meget effektiv oksidant som virker ved å splitte organiske forbindelser. Fisk som utsettes for dette vil måtte øke dannelse av antioksidanter. Rest-ozon kan føre til dødelighet. -Ozonering av sjøvann gir aktivt brom som er svært giftig for fisk -Ved dårlig partikkelfjerning fra vannet kan effekten av UV reduseres og patogener kan komme i systemet. -Utilstrekkelig fjerning av partikler fra vannet kan skade biofilter, føre til utilstrekkelig vanndesinfisering 1 3 3 -Samling av vann i stor beholder etter ozonering med en lang kontakttid, som er tilstrekkelig til å dekomponere gjenværende ozon. -En UV-enhet installert ved avslutning av reservoaret, slik at eventuell gjenværende ozon vil bli spaltet i UV-enheten. -Ozonbehandling foregår ikke som en del av resirkuleringsprosessen, liten fare for eksponering av fisk til restozon. -I dette anlegget skal det brukes ferskvann med tilsetting av salt dermed aktivt brom blir ikke et problem 1 1 1 -Vannkilden til anlegget er et drikkevannsanlegg og blir UV behandlet før vannet kommer til anlegget. -Partikkelfjerning basert på gravitasjon samt ozonering og UV behandling av vannet før vannet kommer inn til fisken. -Anlegget har driftsvannsarkiv som sikrer kunnskap om råvannet og årlige variasjoner. 1 1 1 -Regelmessig utskifting av små mengder vann for å fjerne partikler og avfallsstoffer -Fôr tilpasset RAS-anlegg som tåler mekanisk påvirkning og er stabile i vann -Mekanisk filter for fjerning av partikler -Overfôring 1 1 1 -System for oppsamling av fôr søl -Fôret kan føres tilbake til fisk -Tap av tilvekst 1 1 1 -Tilsyn og vedlikehold av fôringsanlegg -Manglende hygieniske skiller kan føre til smitte mellom generasjoner i anlegget -Desinfeksjon kan gå ut over stabiliteten til biofilteret -Smitte (ikke-listeførte og listeførte sykdommer) -Etablering av patogener i kar og anlegget 2 2 4 -Hygieniske skiller mellom generasjoner, med eget utstyr for hver hygieniske avdeling -Prosedyre rengjøring og desinfisering -Bruk av selvrensende kar (hver 6. dag) -Prosedyre dødfiskhåndtering -12 rutinemessige besøk i året (som hos settefisk) -Bruk av ozonering og UV-behandling ved desinfisering, for å unngå å skade biofilter -Umiddelbar tilkalling av fiskehelsetjeneste ved økt dødelighet eller mistanke om sykdom -Ved sykdommer se beredskapsplanen 5

Levering av slaktefisk Fiskehelse/velferd Dødfisk Håndtering Mekanisk skade Sykdomsspred ning Biofilter i anlegg med kontinuerlig drift Vannkvalitet -Svikt i biofilter kan føre til at vannet ikke blir filtrert for løst organisk stoff og næringssalter som vil føre til dårlig vannkvalitet som kan føre til dødelighet. -Bruk av antibakterielle medikamenter eller på annen måte forbindelser som brukes i fiskebehandling kan føre til forringelse av den bakterielle koloni. - Biofiltres evne til å omdanne ammoniakk til nitrat kan bli redusert under ekstreme forhold/hendelser. -Smitte til tilsynelatende frisk fisk fra dødfisk eller svimer fisk kan føre til spredning av patogener i anlegget og i verste fall dødelighet. Levende fisk kan komme under håv ved nedtrekk og dette føres til dødelighet eller varige skader. 2 2 4 -Bruk av CIFT (Controlled Intermittent FlowTrickling) biofilter, -Meget lavt/ingen risiko for mekanisk svikt grunnet veldig høy overflødighet av mekaniske komponenter -Ved behandling av fisk med kjemikalier, kan biofilter omgås og ekskludert fra resirkuleringsprosessen. -Ved reduksjon av biofiltres evne til å omdanne ammoniakk til nitrat, vil fôring av fisk bli umiddelbart stoppet for å redusere utslipp av ammoniakk i vannet og dermed redusere belastningen på biofilteret. -Dette anlegget anvender to moduler. I tilfelle et biofilter svikter, biofilteret av den andre modulen kan anvendes som en backup og kan bli brukt for å behandle begge modulene. -Hver anlegg opprettholder en ny vanntank, som kan brukes til å raskt legge nye vann. I tillegg er det mer vann som er lagret under biofilteret som kan brukes i dette tilfellet. 1 1 1 -Grundig og daglig visuell kontroll av alle enhetene -Daglig fjerning av død/svimer fisk. -Bruk av egne dødfisk håndtering utstyr per kar -Grundig desinfisering av utstyr hver dag -Grundig opplæring til personell om fiskehelse og velferd 2 1 2 - Grundig sjekk av all utstyr som skal være i kontakt med fisk -Grundig opplæring til personell om fiskehelse og velferd Stress ved transport Håndtering av fisk 1 2 2 -Grundig opplæring av personell som er involvert i levering -Skånsom håndtering ved flytting 6

Matriser for kartlegging av risiko Tallene som fremkommer i tabellen over er lagt inn i matrise 1 for miljø og dyrevelferdsrisiko og matrise 2 for rømningsrisiko Tabell 1, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan gi uheldige miljømessige eller dyrevelferdsmessige hendelser Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 4 3 2 1 Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Som i alle resirkuleringsanlegg er biofilteres en stor risikofaktor(7 A), og en svikt her vil normalt også ha forholdsvis store konsekvenser. Men risiko i denne type anlegg er svært begrenset, ref risikoanalyse. Tabell 2, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan føre til rømming Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 4 3 2 1 14 C Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Eneste risiko for rømming er når fisken skal ut av anlegget og leveres til kunde som vist til i 14 C. 7