Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Like dokumenter
Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Hva er rettferdig fordeling?

Rettferdig fordeling

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Om økonomisk likhet Hilde Bojer

Econ1220 Høsten 2011 Innledning

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Om økonomisk likhet. Hilde Bojer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Hjelpemidler i moralfilosofisk perspektiv

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Kvinners inntekt

Econ november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Effektivitet vs. Likhet

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

Ulikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse

3. Kronisk fattigdom i Norge,

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Welfare. Kritkk. social primary goods

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Tid er penger: omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard

Effektivitet vs. Likhet

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Inntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer

Prinsipielt om boligpolitikk: Bolig, velferdsstat og rettferdig fordeling

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Kvinners inntekt

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Innhold. Forord Kapittel 1 Innledning Formål Begrepsbruk Framgangsmåte og struktur... 16

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

3. Aleneboendes inntektsutvikling

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

ganske forskjellige i de to tilfellene.

Econ november 2007 Helsevesen. Undervisning. Oppsummering

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

FAMILIESITUASJON OG ØKONOMI

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

Individuell inntektsfordeling

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Forelesing 7: Kollektive valg. 4. oktober 2015

Fattigdom Definisjoner og statistikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg

Frøydis Strøm, Harald Lunde og Eiliv Mørk. Inntekt, lønn og forbruk Sterk inntektsvekst, men unge aleneboende henger etter

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/ Tone Fløtten

Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner. Barnefamiliers inntektsutvikling /8 Rapporter Reports

Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter?

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Større inntektsforskjeller

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Likhet, ansvar og skattepolitikk

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.

Forskjeller i levekår Hefte 1: Inntekt

Tone Fløtten SOSIAL ULIKHET. Fattigdom i Norge. Det 21. århundrets velferdssamfunn

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland

6. Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

4. Barnefamiliers inntektsutvikling *

Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Taryn Ann Galloway og Magne Mogstad

Jon Epland. Barn i husholdninger med lav inntekt: Omfang, utvikling, årsaker. 2001/9 Rapporter Reports

10Velstand og velferd

Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving

5. Inntekt. Anette Walstad Enes og Maja Kalcic

Økonomi og levekår for ulike grupper, 2006

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

2018/2019 HSBVP Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hege Simensen. Eksamensoppgaven består av 3 oppgaver. Alle oppgaver skal besvares.

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Inntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk):

Økonomi og levekår for ulike grupper, 2003

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Bydel St. Hanshaugen

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

Transkript:

Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006

Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid konsumentsuvereniteten Visse inngrep i markedet sikrer konsumentsuvereniteten F eks eksterne virkninger Inngrep mot røyking og alkohol er ikke (nødvendigvis) i strid med konsumentsuvereniteten Men begrepet svikter der det er alvorlige interessemotsetninger mellom konsumentene (Eksterne virkninger i konsumet)

Benevning MRS og MRT: liter vin/kilo brød MBV og MAK: kroner per liter vin, kroner per kilo brød

Innhold Kritikk av velferdismen The Capability approach Måling av økonomisk levestandard Måling av fattigdom Måling av ulikhet

Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode Adaptive preferanser Dyre preferanser Stiller spørsmålet: likhet i hva?

Kritikk av velferdismen Økonomisk likhet? Lik timelønn? Lik årsinntekt? Lik livsinntekt? Lik inntekt per forbruksenhet?

Kritikk av velferdismen Rawls forslag: Primærgoder: Politiske rettigheter og muligheter Inntekt og formue Det samfunnsmessige grunnlaget for selvrespekt NB Det som står i læreboka om primærgoder er feil!

Kritikk av velferdismen John Rawls (forts) Primærgodene skal fordeles likt med mindre ulikhet er til fordel for dem som kommer dårligst ut Problem (blant annet): Folk har ulike behov av objektive årsaker, og uten egen skyld Eksempel: Dårlig helse, uførhet. Lik inntekt kan gi ulike levekår.

The Capability approach Sen s capability approach Mål for økonomisk og annen politikk: sikre individenes funksjonsevner (capabilities)

The Capability approach The capability approach (forts) Funksjonsevner Et eksempel er deltaking i samfunnet. Den evnen avhenger av relativ inntekt Et annet eksempel: å spise seg mett. Den evnen avhenger av absolutt inntekt Det absolutte behovet deltaking i samfunnet avhenger av den relative økonomiske stilling

The Capability approach Funksjonsevne: hva du har mulighet (evne) til å være og gjøre To viktige begrep: Functioning: spise Capability: evne til å spise deg mett Illustrasjon: Sulte tvungent: funksjonsevnen mangler Faste frivillig: funksjonsevnen er til stede

The Capability approach Hvilke er de viktige funksjonsevnene? Sen nekter å svare Martha Nussbaum har utgitt en omstridt liste HDI: Human Development Index (FN) Lese-og skrive Helse

Måling av økonomisk levestandard Måling av økonomisk levestandard Økonomisk levestandard er bestemt av både inntekt og formue Vanligvis studeres bare inntekt Definisjon av inntekt: Mulig konsum uten å redusere formuen

Måling av økonomisk levestandard Forskjellige slags inntekt Inntektsregnskapet for personer 18 år og eldre i 1996 Inntektstype Prosent Alle Menn Kvinner Lønnsinntekt 65 67 61 + Næringsinntekt 7 10 3 + Kapitalinntekt* 6 7 5 + Overføringer 22 16 31 = Samlet inntekt 100 100 100 Direkte skatt 26 28 22 = Inntekt etter skatt 74 72 78 *før fradrag av renter på gjeld Personer 18 år og eldre

Måling av økonomisk levestandard Andre inntektsbegrep Utvidet inntekt: Inkluderer hjemmeproduksjon Full inntekt: Inkluderer fritid

Måling av økonomisk levestandard Individuell inntekt og husholdningsinntekt Vanlig brukt i offentlige utredninger og internasjonale sammenlikninger: HUSHOLDNINGENS DISPONIBEL INNTEKT PER FORBRUKSENHET Forbruksenhet: for eksempel FE = (n) Hvor n er antall personer i husholdningen. Kalles også ekvivalensskala (Equivalent adult scales) Det finnes mange andre, og ingen særskilt godt teoretisk begrunnet Valg av skala betyr mye ved sammenlikning av f eks barnefamilier og pensjonister

Måling av fattigdom Definisjon av fattigdom Fattigdomsgrense: En inntekt FG slik at de som har lavere inntekt enn FG er definert som fattige. (Av og til også: inntektsfattige i motsetning tidsfattige) Vanligvis korrigert for familestørrelse: disponibel inntekt per forbruksenhet

Måling av fattigdom To typer fattigdomsgrense: Absolutt Relativ Eksempel på absolutt: 1 eller 2 dollar per døgn per person brukes internasjonalt (FN) Relativ: 50 prosent av medianinntekten Median: deler befolkning i to like deler, halvparten har mindre enn M, halvparten har mer.

Måling av fattigdom Betydning av forbruksenheter Fattige etter ekvivalensskala. Norge 1999 Prosent Ekvivalensskala n e Husholdningstype e = 0 0,2 0,5 0,75 1 En person 6 4 3 2 1 To personer 5 4 3 2 1 Tre personer 1 1 1 1 2 Fire + personer 1 1 2 4 9 Fattige i alt 14 11 9 9 12

Måling av ulikhet