ÅRSMELDING 2009 - regnskap - styrets beretning -vi gir trygghet og overskudd-
1 Sammendrag... 4 2 Styret... 5 3 Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk 2007 2012... 6 4 Organisasjonen... 7 4.1 Samarbeidende bedriftshelsetjenester... 7 4.2 Distriktsinndeling - distriktsledere... 7 5 Organisasjoner og myndigheter sentralt og regionalt... 7 5.1 Fylkes- og regiongrupper... 8 6 Utvikling av regioner samarbeidende bedriftshelsetjenester... 8 7 Administrasjon personal... 8 7.1 Hovedkontoret... 8 7.2 Distriktsledere... 9 7.3 HMS-rådgiver landbruk... 9 7.4 Arbeidsmiljøutvalg... 9 8 Opplæring - samlinger... 9 9 Medlemsrettet virksomhet... 10 9.1 Hovedtall fra virksomheten... 10 9.2 Oversikt over regioner, bedriftshelsetjenester og HMS-rådgiver landbruk... 11 9.3 Medlemsutvikling... 13 10 Brukerundersøkelse... 15 11 Kursvirksomhet... 16 11.1 Kursgjennomføring Praktisk HMS-arbeid... 16 11.2 Andre kurs... 17 12 Faglig virksomhet og utviklingsarbeid... 17 12.1 Arbeidsmedisinsk kompetanse... 17 12.2 HMS-registreringer... 18 12.3 Landbrukets Brannvernkomité... 18 12.3.1 Sikkerhetsdager på videregående skoler, Naturbruk... 19 12.3.2 Landbrukets brannvernpris... 19 12.4 Krisebistand i landbruket... 19 12.5 Faglig virksomhet... 19 13 Informasjon og markedsføring... 20 14 Landbrukets HMS-tjeneste og kvalitetsarbeid i landbruket... 20 2
14.1 Kvalitetsystem i landbruket (KSL Matmerk)... 20 15 Andre samarbeidspartnere... 21 16 Internasjonalt... 21 17 Styrets beretning med årsregnskap for 2009, noter og revisjonsrapport... 22 Kulturlandskap, matproduksjon og sikkert arbeid i skjønn forening 3
1 Sammendrag Landbrukets HMS-tjeneste har som viktigste mål å bidra til færre ulykker og yrkeslidelser i landbruket og gjennom dette sikre trivsel, kvalitet og lønnsomhet i næringen. Hovedvirkemidlet er avtalefestet samarbeid med bedriftshelsetjenester og gårdsbesøk v/hmsrådgiver landbruk. I tillegg tilbys enkelttjenester til medlemmer og andre. Landbrukets HMStjeneste tilbyr kompetansegivende kurs til hele næringa uavhengig av medlemskap. Kurset Praktisk HMS-arbeid er utpekt som hovedsatsning for hele næringa gjennom Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk. Styret for Landbrukets HMS-tjeneste består av to representanter for Norges Bondelag, to representanter fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og en representant fra de ansatte. De samarbeidende bedriftshelsetjenester og Landbruks- og matdepartementet v/statens Landbruksforvaltning har observatør i styret. Styreleder har vært Arne Grue fra Norsk Bondeog Småbrukarlag. Styret har hatt fem styremøter og behandlet 41 saker. 2009 var første året da alle bedriftshelsetjenestene var inne i nytt avtaleverk. Inndeling av landet i 4 distrikter med leder i hvert distrikt har virket det første fulle året. Målet er bedre oppfølging av alle ledd i virksomheten, større tilslutning, samt tilrettelegging for bedre utvikling og kvalitet i tjenestene. Erfaringene er at hele organisasjonen nå fungerer bra i forhold til målene. Landbrukets HMS-tjeneste fikk bevilget kr 16,0 mill. for 2010 ved jordbruksforhandlingene i 2009. Regnskapet viser et underskudd på kr 168 481,-. Det var ved årsskiftet ansatt 53 personer tilsvarende 39,5 å.v. (51/38,8 året før). Se kap. 8. Sykefraværet i virksomheten var 9,11%. Sykefraværet er høyt, og det arbeides med plan for å redusere og forebygge sykefravær. Det var 5681 virksomheter som medlemmer (5432 året før). Antall personmedlemmer var 7958 (7546 året før). Ca. 65 % av medlemsvirksomhetene har melk som hovedproduksjon. Det er bl.a. gjennomført 2381 helsekontakter, 444 konsultasjoner og bistand i 39 hjelpemiddelsaker. Det er utført 2581 gårdsbesøk mv. Det er gitt krisebistand i 22 tilfeller. Det er god utvikling i salg av kurs. Praktisk HMS-arbeid er pekt på som viktig løsning for å redusere ulykker og yrkeslidelser, samtidig som det oppfyller kravet i Arbeidsmiljølovens 3-5. I 2009 deltok 2689 personer på kurset (2165 året før). Det var 220 kurs totalt, 188 året før. Kurs gir nye medlemmer, i gjennomsnitt vel 2 pr. kurs. Det vises til kap. 11 kursvirksomhet. 4
2 Styret Styret for Landbrukets HMS-tjeneste 2009 Repr. fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Periode Leder Arne Grue, 2550 Os i Østerdalen, tlf. 62 49 81 29 901 70 566 2008-2009 e-post: arngrue@online.no Aase Berg, Skarmunken, 9030 Sjursnes, tlf. 77 69 15 47 480 645 72 2009 2010 e-post: aase-berg@online.no Varamedlem: 1. Marit Jordal, Eiesdal, 4580 Lyngdal tlf. 38 34 10 80 900 83531 2009 2010 e-post: lesandne@online.no 2. Kristian Ekre, Kvikne, 2640 Vinstra tlf. 61 29 58 32 911 31 563 2008-2009 e-post: kristian.ekre@c2i.net Repr. fra Norges Bondelag: Nestleder: Nils Bjørke, Bjørkev. 121, 5700 Voss tlf. 56 51 75 65 901 50 624 2009-2010 e-post: nils.bjorke@bondelaget.no Inger Johanne Sikkeland, Sikkelandsvn.168, 1730 Ise tlf. 414 14 983 2008 2009 e-post: inger.johanne.sikkeland@bondelaget.no Varamedl.: 1. Harald Velsand, Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo, tlf.22 05 45 56 2009 2010 e-post: harald.velsand@bondelaget.no 2. Pia Borg, Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo tlf. 22 05 45 00 2008-2009 e-post: pia.borg@bondelaget.no Styremedlem fra de ansatte: HMS-rådgiver landbruk, Brit Jorund Liland, 5700 Voss 2008-2009 tlf. 411 24 222 e-post: brit.jorund.liland@lhms.no (sluttet i 2009) Varamedl.: HMS-rådgiver landbruk Linn Thorud (fast fra aug. 2009) Observatør fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester Elisabeth Hollås Bomo, Innherred HMS BA, 7713 Steinkjer tlf. 481 13 193 e-post: elisabeth.bomo@ihms.no 2008-2009 Observatør fra Statens Landbruksforvaltning Odd Lutnæs, Statens landbruksforvaltning, pb. 8140 Dep., 0033 Oslo 2008-2009 tlf. 24 13 11 15 e-post: odd.lutnas@slf.dep.no (fra okt. 2009 Aage Ramsfjell) Styret har hatt 5 møter og behandlet 41 saker. Styrets arbeidsutvalg består av styrets leder og nestleder, samt daglig leder. Arbeidsutvalget hadde 3 møter og behandlet 9 saker. Budsjett, arbeidsplan og oppfølging av virksomheten har rutinemessig vært viktige saker. F.o.m. 2009 er alle bedriftshelsetjenestene inne på nytt avtaleverk. Direkte medlemskap er innført i alle regioner. Ny organisering med deling av landet i 4 distrikter har nå virket i ett fullt arbeidsår. Erfaringer og tilbakemeldinger viser at ny organisering i forhold til bedriftshelsetjenestene og distriktsinndeling fungerer tilfredsstillende. 5
Nye vedtekter ble iverksatt fra 6. januar 2009. Hovedmålet med endringen er tilpasning til ny Stiftelseslov. De ansatte får en fast representant i styret. Det kan oppnevnes en observatør fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester (tidligere fast representant). Statens Landbruksforvaltning vil fortsatt ha en observatør i styret. Ved jordbruksforhandlingene i 2009 ble Landbrukets HMS-tjeneste tildelt kr 16,0 mill. for driftsåret 2010. Virksomheten til Landbrukets HMS-tjeneste er i betydelig positiv utvikling. Bedriftshelsetjeneste med integrert HMS-rådgiver landbruk er fortsatt viktigste virksomhetsområde. Salg av kurs blir stadig viktigere. Det var i 2009 220 kurs Praktisk HMS-arbeid med 2689 deltagere (188/2165 året før). Dette viser at Landbrukets HMStjenestes virksomhet nå gir et bredere tilbud til hele landbruket. Etterspørselen etter kurs er økende. Medlemstilslutningen er nå stigende. Ved årsskiftet var det 7958 personmedlemmer og 5681 foretak som medlemmer, dvs. en økning på 5,5/4,1 % Samlet antas det at virksomheten når minst 10 000 personer i året. Utviklingen kan måles gjennom salg av kurs og tjenester i tillegg til ordinære medlemstjenester og utvikling i medlemstall. Høsten 2008 tok landbruks- og matministeren initiativ til et arbeid med mål om løft for tilslutning til HMS-arbeidet i norsk landbruk, og til Landbrukets HMS-tjeneste. Det er utarbeidet en plan for økt tilslutning til HMS-arbeidet. Ved jordbruksforhandlingene i 2009 ble det besluttet at en arbeidsgruppe skal utrede ny strategi for økt tilslutning og bedre ressursutnytting. Rapporten vil foreligge til jordbruksforhandlingene i 2010. Nye retningslinjer for fylkes- og regiongrupper ble utarbeidet. Strategien er å knytte Landbrukets HMS-tjeneste nærmere faglaga. Bedre samarbeid og utvikling er hovedmålet. Det skal nå være fylkesgruppe i alle fylker, evnt. med underliggende regiongrupper der en ønsker det. Landbrukets HMS-tjeneste og Norges Bondelag har utarbeidet samarbeidsplan som skal være utgangspunkt for tilsvarende i fylkene. Det samme vil komme med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Regnskapet viser et underskudd på kr 168 481,-. 3 Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk 2007 2012 Systematisk HMS-arbeid sikrer stadig forbedring i retning av en skadefri arbeidsplass; kvalitet, lønnsomhet, trivsel og godt omdømme for hele landbrukets verdikjede. Slik innledes en plan som 20 organisasjoner i norsk landbruk har sluttet seg til. Felles visjon for alle aktører er 0 dødsulykker i 2012. Planen beskriver mål, strategi og virkemidler. Landbrukets HMS-tjeneste er i planen tildelt et ansvar som næringas felles verktøy for levering av HMS-tjenester til landbruket. Det pekes særlig på kurset Praktisk HMS-arbeid som anses for å være skreddersydd til bl.a. å oppfylle Arbeidsmiljølovens krav. Det er behov for å aktivere flere av de organisasjoner som har sluttet seg til planen. 6
4 Organisasjonen 4.1 Samarbeidende bedriftshelsetjenester Landbrukets HMS-tjeneste har nå vært igjennom det første driftsåret hvor alle bedriftshelsetjenestene er inne på det nye avtaleverket. Erfaringene er at det fungerer tilfredsstillende i forhold til målene. Det har blitt mer ryddig forretningsmessig mellom LHMS og bedriftshelsetjenestene. Resultatoppfølgingen er betydelig enklere. Landbrukets HMS-tjeneste har nå et sentralt medlemsregister, og fastsetter kontingenter og priser. Samarbeidende bedriftshelsetjenester er leverandører av tjenester til medlemmer og andre som før. Landbrukets HMS-tjeneste kjøper tjenester av bedriftshelsetjenestene etter avtalte priser. 4.2 Distriktsinndeling - distriktsledere Distriktsinndeling med leder for hvert distrikt har vært operativt i ca. 1,5 år. Erfaringene er gode. Det blir mer nærhet mellom leder og medarbeider, samt tettere oppfølging av samarbeidspartnere og øvrig nettverk. Distrikt 1: Distrikt 2: Distrikt 3: Distrikt 4: Nord-Norge - Distriktsleder Halle Arnes, kontorsted Sør-Helgeland Bedriftshelsetjeneste, Brønnøysund, dekker: Nordland Troms Finnmark Midt-Norge - Distriktsleder Per Olav Rian, kontorsted Bråholmen Bedriftshelsetjeneste, Namsos, dekker: Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Østerdal i Hedmark fylke Vest-Norge - distriktsleder Kolbjørn Taklo, kontorsted Hjelp 24BHT, Førde, dekker: Møre- og Romsdal Rogaland Sogn- og Fjordane Aust- Agder Hordaland Vest-Agder Sørøst-Norge - distriktsleder Per Joleik Obrestad, kontorsted Senter for Arbeidsmiljø, Bø, dekker: Vestfold Buskerud Telemark Oppland Østfold Hedmark unntatt Nord-Østerdal Akershus 5 Organisasjoner og myndigheter sentralt og regionalt Foran jordbruksforhandlingene ble det gjennomført møter med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet. Distriktsleder for Nord-Norge representerte på årsmøtet for Norges Bondelag. Daglig leder deltok på årsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Daglig leder har informert om budsjett, arbeidsplan og brukerundersøkelser for styret i Norges Bondelag. Landbrukets HMS-tjeneste har utarbeidet egen samarbeidsplan med Norges Bondelag. Denne skal danne grunnlag for tilsvarende i fylkene. Tilsvarende vil bli utarbeidet med Norsk 7
Bonde- og Småbrukarlag. Distriktslederne og rådgivere har deltatt på en rekke årsmøter, ledermøter i fylkesfaglag og andre møter i organisasjonene. Kursvirksomheten fører til enda tettere samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste og faglaga, spesielt på fylkenivå. Samarbeidet blir ytterligere styrket ved at faglaga og andre kan ta på seg rollen som administrator av kurs. Landbrukets HMS-tjeneste kjøper tjenester av de som ønsker å bidra til kursvirksomhet. 5.1 Fylkes- og regiongrupper Det er utarbeidet ny prosedyre med retningslinjer for fylkes- og regiongrupper. Denne er utarbeidet etter innspill fra møte for regiongrupper og andre fra faglaga i februar 2009. Møtet la et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet. Målet er å knytte Landbrukets HMStjeneste tettere til faglaga på alle nivåer. Det opprettes fylkesgrupper som består av ledere av regiongrupper der dette finnes, en fra fylkesstyret i hvert faglag, organisasjonssjef/fylkessekretær i faglaga, samt distriktsleder. Der hvor det er hensiktsmessig kan det være regiongrupper tilknyttet bedriftshelsetjenesten som før. Regiongruppene består av HMS-rådgiver landbruk og representanter for faglagas lokallag, evnt. andre med forankring i faglaga. Daglig leder i bedriftshelsetjeneste deltar på minst ett møte i året. Andre kan inviteres. 6 Utvikling av regioner samarbeidende bedriftshelsetjenester Landbrukets HMS-tjeneste er nå landsdekkende. Vest-Finnmark gjensto og hadde ikke fast rådgivere før dette året. Bl.a. ved hjelp av prosjektmidler fra Fylkesmannen i Finnmark er det nå fast rådgiver i denne regionen. 7 Administrasjon personal Personaloversikt: Hovedkontoret: 7 personer - 6,6 å.v. (samme som året før) Distriktsledere: 4-4,0 ---------- -------------- HMS-rådgiver landbruk: 42-28,9 (40-28,2 året før) Ved hovedkontoret drives faglig utviklingsarbeid, opplæringsarbeid og støtte til det regionale apparatet. I tillegg drives administrasjon og ledelse. Hele medlemsregisteret og kursadministrasjonen ligger ved hovedkontoret. Distriktslederne har lederansvar, men er også utøvende ved at de deltar i kursgjennomføring, opplæring, foredragsvirksomhet og går generelt inn i rådgiverrollen ved behov. 7.1 Hovedkontoret Hovedkontoret er lokalisert i Storgata 4 i Kongsberg. Personalet ved hovedkontoret var ved årsskiftet slik: Daglig leder Ole Brunes Personal- og administrasjonssjef Katarina Myrling Fagsjef rådgivning Jan Elgvang Fagsjef HMS Anne Marie Heiberg Markedskoordinator Marthe Haneborg Økonomikonsulent Jorunn Aukrust Kontormedarbeider Laila Spangelo Samarbeidsavtale med Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim representerer nå den arbeidsmedisinske kompetanse tilknyttet hovedkontoret. 8
Ledergruppa i Landbrukets HMS-tjeneste består av daglig leder, fagsjefene, personal- og adm.sjef, markedskoordinator og distriktsledere. 7.2 Distriktsledere Det er ansatt 4 distriktsledere, jfr. kap. 4.2 med oversikt over distrikter og geografisk inndeling. 7.3 HMS-rådgiver landbruk Stillingsbeskrivelsen er endret ved at det nå ved siden av individuell rådgivning, legges vekt på kurslærerrollen, salg og markedsføring. Det utarbeides nå egne salgsbudsjetter vedrørende kurs og enkelttjenester. 7.4 Arbeidsmiljøutvalg Det har vært 4 møter dette året, herav ett telefonmøte. Viktige saker har vært arbeidsmiljøkartlegging, arbeidsmiljøundersøkelse, årsverksberegning for HMS rådgiver landbruk, vurdering av om LHMS skal bli en IA bedrift, rutiner for oppfølging av HMS rådgiver landbruk i bedriftshelsetjenestene, sykefraværstatus. AMU er et viktig forum for informasjonsutveksling mellom ledelse og ansatte. Sykefraværet var i 2009 9,11 % (5,40 % året før). 8 Opplæring - samlinger Alle rådgivere i Landbrukets HMS-tjeneste må gjennomgå en omfattende grunnopplæring. Dette foregår i Landbrukets HMS-tjenestes egen regi og består av et grunnkurs på til sammen 4 moduler á en uke. Det ble avholdt kurs med alle moduler i 2009. Distriktsleder er ansvarlig for opplæringsprogram regionalt. Dette består av samlinger, veiledning av leder og erfaren kollega, mv. Årets Landsamling fant sted på Selbusjøen Hotell, Selbu. Regionale rådgiversamlinger i regi av distriktslederne er en viktig del av opplæringsprogram og faglig utvikling. Traktorseter er en arbeidsplass alternative muligheter for å ta vare på ryggen! 9
9 Medlemsrettet virksomhet 9.1 Hovedtall fra virksomheten Gjennomførte aktiviteter Antall 09 Antall 08 Antall 07 Helsekontakter m. lunge og hørselstest 2381 2289 2013 Konsultasjoner for yrkesrelaterte lidelser 444 524 571 Bistand i hjelpemiddelsaker 44* 58 219 HMS-rådgivning på gården v/hms-rådgiver 2581 2215 2366 Gruppemøter 117 82 106 Kurs Praktisk HMS-arbeid 220 188 70 Kurs Bonde i stress og krise 3 2 Krisebistandsaker 23 34 47 Andre kurs og foredrag ** 36 Andre møter faglag og andre** 576 * Det er en vesentlige nedgang i antall hjelpemiddelsaker som stort sett skyldes at det er innført 40% egenandel på investeringen i hjelpemiddel. * *Ny registreringsmåte derfor ikke historiske tall. Helsekontakter med tilhørende kontroller fører ofte til påvisning av yrkesrelaterte sykdommer med behov for oppfølging av arbeidsmiljøet ute på gården. Ved rådgivning på gården fanges opp problemstillinger som krever oppfølging av helsepersonell i bedriftshelsetjenesten. Tjenesteleveringen er gjennomført i henhold til gjeldende prosedyrer. Ved sykemeldinger eller vakante stillinger blir det satt inn tiltak. Rådgivere bidrar utenfor egen region, det ansettes vikarer, eller det finnes andre løsninger. Landbrukets HMS-tjeneste har iverksatt elektronisk utsendelse av fagnytt til medlemmene under navnet Trygghet og overskudd. Dette er muliggjort gjennom direkte medlemskap og database med e-postadresser. Silovifte gir sikkerhet ved arbeid i grassilo 10
9.2 Oversikt over regioner, bedriftshelsetjenester og HMS-rådgiver landbruk Region Samarbeidende Bedriftshelsetjeneste HMS-Rådgiver landbr. pr. 31.12.09 Distrikt 1 Helgeland HMS Mosjøen AS Veronica Aas MidtTroms/Ofoten/Nord- Salten Bedriftshelse Nord, Finnsnes/Målselv Vigdis Iselvmo Julie T. Aspelund Nord-Helgeland Helse & Sikkerhet BA Rolv Kristian Brendås Salten Fauske/Sørfold Bedriftshelsetjeneste Per Drage Sør-Helgeland Sør-Helgeland Bedr.helsetj., Brønnøysund Tom Okan Vesterålen/Lofoten/Sør-Troms HMS-senteret Vesterålen Anita Martinussen Vest-Finnmark Finnmark Bedriftshelse AS Åge Christoffersen Øst-Finnmark YrkesMiljøSenteret, Vadsø Mai-Bente Dahl Distrikt 2 Indre Fosen HMS-senteret BA, Vanvikan Anne Karin Bliksås Innherred Innherred HMS BA avd. Verdal avd. Steinkjer Per Leif Hjelde Ole Petter Hjelde Trude Larsen Geir Schiefloe MidtNor-Melhus MidtNor Bedriftshelsetjeneste, Oppdal Lars Uvsløkk Anne-Mari Stenseth Namdalen Bråholmen Bedriftshelsetjen., Namsos Kjell Hestmo Kirsti Beate Okstad Orkla og Sør-Fosen HMS Tjenesten Orkladal, Orkanger Marit Øien (vikar) Stjørdal/Neadalen HMS Senteret Stjørdal Ola Fiskvik Ytre Fosen Bedriftshelsetjenesten i Fosen, Brekstad Marit Øien (vikar) Ytre Namdal Ytre Namdal Bedriftshelsetjen., Kolvereid Kjell Hestmo Kirsti Beate Okstad Distrikt 3 Vest-Agder Bedriftshelsetjenesten i Mandalsreg. Gunnar Helliesen Aust-Agder Hjelp 24BHT, Arendal Gunnar Helliesen Bryne/Klepp/ Sydvest SAMKO, Klepp og Egersund Lodve Håland Sunniva Ravndal Veen Hå Jæren Bedriftshelsetjeneste, Varhaug Arnfinn Særheim Indre Sogn Sogn Bedriftshelsetjeneste Johannes Gunvordal Hordaland Voss Bedriftshelsetjeneste Brit Jorund Liland Nordfjord Nordfjord Bedriftshelsetjeneste Gry Ingvild Agjeld Nordmøre MidtNorsk HMS-senter, Surnadal Sigmund M.Trønsdal NordRogaland/Sunnhord Haugaland HMS-senter, Haugesund Lene Marie Hustveit Romsdal & omegn Molde Bedriftshelsetjeneste Gunn Hofset Innerdal Ryfylke Ryfylke Bedriftshelsetjeneste May Ann Levik Sunnfjord/Yt. Sogn Hjelp24 NIMI AS, Førde Sølvi Merete Hunvik Sunnmøre HMS-Consult Ørsta-Volda AS Gunn Hofset Innerdal Distrikt 4: Se neste side. 11
Region Smarbeidende bedriftshelsetjeneste Pr. 31.12.2009 Distrikt 4 Akershus/Hedmark sør HMS-Senteret Øvre Romerike Kari-Anne Aanerud Hallingdal Hallingdal Bedriftshelsetjeneste, Ål Mona Evju Hedmark HMS-Øst Elverum Linn Thorud Elisabeth Onsager Gudbrandsdalen Bedriftshelsa Fron AS Trond Engeland Nedre Buskerud Hjelp 24 BHT, avd. Drammen Mona Evju Telemark SAMT, Ulefoss Aslaug Øverland Valdres Vestre Slidre Felles Bedriftshelsetj. Jens Christian Lied Vestfold Bedriftshelsen A.S., Larvik Aslaug Øverland Vest-Oppland-Ringerike Land Bedriftshelsetjeneste, Dokka Jens Christian Lied Østfold Ringvoll og Høyden BHT Anlaug Wennevold Randi Finstad Sand Barn og traktor er en dårlig kombinasjon 12
9.3 Medlemsutvikling Antall medlemmer pr. 31.12.2009 Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Antall medlemmer pr. 31.12.2008 Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Pr. 31.12.07 Totalt Distrikt 1 Øst Finnmark 69 41 28 79 45 34 73 Vest Finnmark 31 16 15 22 11 11 MidtTroms/Ofoten/Nord Salten 295 211 84 315 225 90 343 Vesterålen/Lofoten/Sør Troms 250 172 78 240 170 70 241 Salten 147 95 52 141 94 47 134 Nord Helgeland 187 144 43 184 137 47 194 Helgeland 266 156 110 232 157 75 293 Sør Helgeland 198 121 77 188 116 72 189 Sum distrikt 1 1443 956 487 1401 955 446 1467 Endringer fra 2008 +3,0 % +0,1 % +9,2 % Distrikt 2 Namdalen 358 218 140 335 213 122 343 Ytre Namdal 183 118 65 126 92 34 123 Innherred 810 551 259 834 555 279 869 Ytre Fosen 120 85 35 125 88 37 137 Indre Fosen 123 86 37 121 98 23 130 Stjørdal/Neadal 184 138 46 177 136 41 178 Orkanger 81 62 19 75 57 18 155 Midtnor Melhus 357 269 88 299 214 85 204 Sum distrikt 2 2216 1527 689 2092 1453 639 2139 Endringer fra 2008 +5,9 % +5,1 % +7,8 % Distrikt 3 Nordmøre 182 139 43 169 132 37 176 Romsdal & Omegn 125 104 21 108 94 14 106 Sunnmøre 158 109 49 126 87 39 113 Nordfjord 190 133 57 197 139 58 189 Sunnfjord/Ytre Sogn 157 127 30 155 126 29 160 Hordaland 203 162 41 195 161 34 143 Indre Sogn 101 74 27 112 83 29 126 Nord Rogaland 153 128 25 141 117 24 125 Bryne/Klepp/Sydvest 387 286 101 391 283 108 416 Hå 207 144 63 189 127 62 183 Ryfylke 127 89 38 130 89 41 141 Vest Agder 178 122 56 188 139 49 192 Aust Agder 78 52 26 59 48 11 59 Sum distrikt 3 2246 1669 577 2160 1625 535 2129 Endringer fra 2008 +4,0 % +2,7 % +7,9 % 13
Pr. 31.12.07 Totalt Distrikt 4 Gudbrandsdalen 182 146 36 132 110 22 517 Hedmark 268 210 58 262 206 56 396 Valdres 67 50 17 78 62 16 84 Vest Oppland Ringerike 96 72 24 95 76 19 91 Hallingdal 71 59 12 73 68 5 66 Nedre Buskerud 274 160 114 277 159 118 246 Akershus/Hedmark sør 259 203 56 237 184 53 211 Telemark 170 128 42 166 124 42 137 Vestfold 262 181 81 225 157 68 167 Østfold 404 320 84 348 278 70 339 Sum distrikt 4 2053 1529 524 1893 1424 469 2254 Endringer 8,5 % 7,4 % 11,7 % Sum landet 7958 5681 2277 7546 5457 2089 7989 Endringer fra 2008 +5,5% +4,1% +9,0% Fordeling på medlemskategorier: ANT. GÅRDSBRUK OG ANDRE VIRKSOMHETER TOT. PR. 31.12.08 5681 5457 - gårdsbruk 5424 5335 - samdrifter 188 105 - avløserlag/landbrukstjen. 18 17 - andre virksomheter 51 Medlemsutvikling siste 9 år. Medlemsvirksomheter pr. 31.12. Antall medlemmer pr. 31.12.2009 Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Antall medlemmer pr. 31.12.2008 Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Endring % Ant. personmedlemmer pr. 31.12. Endring % Ant. medl. pr. foretak 2001 4291 6168 1,34 2002 5179 + 20,7 7254 + 17,6 1,33 2003 5720 + 5,7 8032 + 10,7 1,33 2004 5947 + 4,0 8192 + 1,9 1,31 2005 6026 + 1,3 8244 + 0,6 1,31 2006 5883-2,4 8134-1,3 1,33 2007 5513-6,5 7487-8,1 1,32 2008 5457-1,4 7546 + 0,8 1,39 2009 5681 +4,1 7958 +9,0 1,40 14
I perioden 2003 2009 er antall søkere til produksjonstilskudd redusert med ca. 14,0%. I 2008 hadde ca. 65 % av medlemmer som var inne til helsekontakt melk som hovedproduksjon. Nedlegging av bruk i denne kategorien er langt større enn gjennomsnittet, dvs. 6,7 % mot gjennomsnitt. 1,6 %. Etter omorganiseringen som medførte noe tap av medlemmer, er det nå positiv medlemsutvikling. Det er en tendens til at antall tilleggsmedlemmer øker mer enn antall hovedmedlemmer (foretak). Det kan skyldes at det blir flere ansatte i landbruket, og at en del brukere går over til samdrift. Den store utfordringen er å få med yngre yrkesutøvere, og totalt få med langt flere i det forebyggende arbeidet. Gårdsbesøk brukes nå til å rekruttere kursdeltakere, og kurs benyttes for å markedsføre medlemskap. 10 Brukerundersøkelse Landbrukets HMS-tjeneste ble evaluert i 1999 med Landbruks- og matdepartementet som oppdragsgiver. Brukerundersøkelse ble gjennomført av Østlandsforskning (602 respondenter). Undersøkelsen i 2009 er gjennomført i 3 regioner (256 respondenter i Østfold, Telemark og Innherred). Det er en del endringer i spørsmål, men noe lar seg direkte sammenligne. Under finnes et utdrag. Nytteverdi og pris Hvilken nytte hadde du av gårdsbesøk av HMS rådgiver landbruk? 2009 1999 Svært Ganske Svært Ganske nyttig nyttig nyttig nyttig 22 % 59 % 16 % 66 % Høy Riktig Høy Riktig Prisen på tjenesten i forhold til innholdet: 26 % 72 % 35 % 60 % Effekt av medlemskap har du? 2009 - ja 1999 - ja - iverksatt tiltak for å forebygge ulykker 82 % 66 % - iverksatt tiltak for å bedre fysisk 67 % 60 % arbeidsmiljø - blitt oppmerksom på egen yrkesskade 67 % 45 % - blitt mer oppmerksom på egen helse 79 % - økt bruken av verneutstyr 60 % Sannsynl. Ganske Ja sannsynlig Jeg vil være medlem om to år 96 % 60 % 28 % Jeg vil anbefale medlemskapet til andre 94 % Kvalitet på helsekontakt: 2009: 90 % vurderte den som meget god/god 1999: Hvor viktig er helsekontakten?: Score 5,6 på en skala fra 1 til 7 med 7 som best. Fagmøter/gruppemøter: Resultatene fra 1999 og 2009 viser det samme: Oppslutningen er ikke tilfredsstillende, men de som møter er godt fornøyd. Andre temaer fra 2009: - gjennomgangen av HMS-systemet er helt avgjørende for at jeg skal ha et aktivt HMSarbeid: helt enig: 48% delvis enig: 42% - jeg er selv i stand til å vedlikeholde HMS-systemet etter gjennomgang med rådgiver: helt enig: 47% delvis enig: 43% 15
- jeg vil også i framtida benytte meg av hjelp/bistand fra LHMS for å oppdatere HMSsystemet mitt: helt enig: 62% delvis enig: 27% En mer fullstendig utgave av undersøkelsen fra 2009 finnes på www.lhms.no Rapporter og infostoff. 11 Kursvirksomhet Spesielt kurset Praktisk HMS-arbeid er en viktig del av strategien for å nå målene om reduksjon av ulykker, skader og yrkeslidelser i landbruket. I tillegg tilbys flere kurs, se kap. 11.1.2 Bonde i stress og krise er et virkemiddel for å forebygge dyretragedier i landbruket. Det er gjennomført tre kurs, og det er økende interesse. Det var også en stor fagdag i Østfold på emnet. 11.1 Kursgjennomføring Praktisk HMS-arbeid Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk peker på kurset som skreddersydd for landbrukets behov, også i forhold til KSL-kravet om lovpålagt opplæring. Faglaga og andre organisasjoner i landbruket bidrar til informasjon og markedsføring av kurset. Kurs rekrutterer nye medlemmer. Dette er viktig da medlemskap gir tilbud om oppfølging over tid. Kurset Praktisk HMS-arbeid er utvidet slik at det nå også omhandler HMS-arbeidet ved andre næringer med gården som utgangspunkt. Dette er for eksempel Inn på tunet, turisme, gårdsmat og ulike former for entreprenørvirksomhet. Dette gjør at kurset enda lettere kan spisses mot de ulike produksjonstypene, om det er ønskelig. Kurset tilfredsstiller Arbeidsmiljølovens krav til opplæring av ledere ( 3-5) i alle produksjoner i landbruket. Etterspørselen etter kurset er økende. Dette er i hovedsak et resultat av godt samarbeid med faglag på fylkes- og lokallagsnivå. I Østfold og i Os kommune i Østerdalen er det med hell forsøkt nye metoder for å rekruttere kursdeltakere. Dette danner nyttige erfaringer for andre. Praktisk HMS-arbeid - Oversikt og nøkkeltall 2009 2008 Antall deltagere 2689 2165 Antall kurs 220 188 Antall deltagere pr kurs - gjennomsnitt 12,4 11,5 Nye medlemmer på kurs - gjennomsnitt 2,2 1,5 Kurs del 3 suser det i tanken! 16
Fordeling på fylker Praktisk HMS-arbeid Fylke Antall kurs 2009 Antall kurs 2008 Akershus 8 16 Aust og Vest Agder 4 1 Buskerud 5 2 Finnmark 0 2 Hedmark 35 10 Hordaland 2 33 Møre og Romsdal 16 9 Nord Trøndelag 34 21 Nordland 26 9 Oppland 6 3 Rogaland 31 16 Sogn og Fjordane 8 13 Sør Trøndelag 14 17 Telemark 7 6 Troms 7 0 Vestfold 6 18 Østfold 11 12 220 188 11.2 Andre kurs Ingen røyk - ingen ild - 16 timer. Brannvern og beredskapsarbeid. Målgruppe er bonden. Form din egen arbeidsplass - få overskudd - 12 timer. Ergonomi. Målgruppe er bonden. Tillit i markedet - kvalitet hele veien - 12 timer. Forståelse av arbeidet med kvalitetssystem og organisering av dokumentasjon. Målgruppe er bonden. Støyparty - 4 timer. Hvordan forebygge støyskade og andre helseplager pga. støy. Målgruppe er bonden. Gassalarm - 4 timer. Forebygging av ulykker som følge av akutteksponering av silogasser, gjødselgasser og ammoniakk. Målgruppe er bonden. Bonde i stress og krise - 6 timer. Trygghet og kunnskap til å møte medmennesker i stress og krise. Målgruppe er bønder, ansatte og tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner. Kursene er åpne for alle. For mer informasjon om tilbudet se www.lhms.no 12 Faglig virksomhet og utviklingsarbeid 12.1 Arbeidsmedisinsk kompetanse Landbrukets HMS-tjeneste inngikk i 2008 en samarbeidsavtale med Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim (AMA). Avdelingen representerer nå Landbrukets HMS-tjenestes kompetanse innenfor arbeidsmedisin. AMA driver forskning på en rekke områder innenfor arbeidsmiljø, i tillegg arbeidsmedisinske pasientutredninger og undervisning. Det er fokus på landbrukets arbeidsmiljø. Avdelingen er 17
tilknyttet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Norges Teknisknaturvitenskapelige universitet. Målet med avtalen er å styrke den faglige kompetansen innen Landbrukets HMS-tjeneste, samt videreutvikle forskning og undervisning på fagfeltet landbrukets arbeidsmiljø. Målet er å bidra til kunnskapsgenerering, samt måle effekter av det forebyggende HMS-arbeid. Innenfor avtalte rammer skal AMA bidra til undervisning og på faglige arrangementer og møter. 12.2 HMS-registreringer Når medlemmer er inne til helsekontakt gjennomføres det registrering av ulike HMS-data ved at medlemmet fyller ut et spørreskjema. I tillegg settes inn resultater av spirometri (lungefunksjon) og audiometri (hørselstest). Arbeidsmedisinsk avd. ved St. Olavs Hospital utarbeider den årlige rapporten. Spørreskjemaet er videreutviklet slik at verdien med henblikk på framtidig forskning øker. Nytt skjema tas i bruk i 2010. 12.3 Landbrukets Brannvernkomité Landbrukets brannvernkomité (LBK) er et samarbeid mellom sentrale aktører innen landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsnæringen. Komiteen arbeider for å forebygge og begrense omfanget av branner i landbruket. Ledervervet er lagt til Norges Bondelag, mens sekretariatsfunksjonen tilligger Landbrukets HMS-tjeneste. Følgende organisasjoner er nå medlemmer i Landbrukets brannvernkomité: Norges Bondelag, med ledervervet, Elotec Landbrukets HMS-tjeneste - sekretariat Felleskjøpet Norsk brannvernforening El-sikkerhetsforbundet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kvalitetssystem i Landbrukets Statens bygningstekniske etat (BE) (KSL) GENO Mattilsynet Gjensidige Forsikring Sparebank 1 If Skadeforsikring TrygVesta Forsikring Terra Forsikring Landbruksforsikring AS 2009 ble et nytt år med dyster statistikk. De store medieoverskriftene har vært i forbindelse med midlertidige boliger for sesongarbeidere i forhold til manglende brannsikring. Det er avholdt 8 møter i arbeidsutvalget, i tillegg ble det avholdt et åpent sommermøte 18.-19. juni i Tønsberg. Årsmøte 2009 ble avholdt på Oppdal. LBK har etablert en ny el-sikkerhetsmodul ved Hunderfossen med henblikk på landbruket. Også i år har LBK vært representert på små og store fagmesser med faglig informasjon. I mars ble det sendt ut en forespørsel til alle medlemmene om å beskrive strategier og tiltak som hver enkelt gjorde. Dette for å se om arbeidet kunne samordnes og struktureres med mål om bedre effekt iht. 0-visjonen. Tilbakemeldingene ble samlet i egen rapport. Det er stor variasjon i ressursbruk og organisering som vanskeliggjør koordineringen, men sum av tiltak blir lagt merke til gjennom LBK sin virksomhet. Landbrukets Brannvernkomite blir fra flere hold nevnt som et viktig redskap i det nasjonale, brannforebyggende arbeid. 18
12.3.1 Sikkerhetsdager på videregående skoler, Naturbruk Det er inngått avtale med 23 videregående skoler om å gjennomføre sikkerhetsdag for elever. Sikkerhetsdagen er todelt, en teoridel med dialog på generell sikkerhet og brannsikkerhet, med film, samt en praktisk del med slukkeøvelse og verneløp. Det har vært hold foredrag på ulike samlinger og kurs. Slukkeøvelse på sikkerhetsdag 12.3.2 Landbrukets brannvernpris Det er opprettet en Landbrukets brannvernpris som for første gang blir delt ut på årsmøtet. Prisen skal gå til en yrkesutøver eller lignende som kan stå fram som et godt eksempel. Prisen ble gitt til Kari og Harald Smaadahl fra Østfold. LBK var godt representert på svensk LBK sitt årsmøte. Faglig informasjon flyter over grensene. Nordiske kontakter blir invitert. 12.4 Krisebistand i landbruket Landbrukets HMS-tjeneste bistår medlemmer som har behov for det når de er i arbeidsrelaterte vanskeligheter som de selv ikke kan mestre. Bistand gis også til ikkemedlemmer når en blir anmodet om det. Det er til sammen gitt bistand i 22 saker. Mattilsynet og Norges Bondelag (Landbrukets HMS-tjeneste har deltatt i denne) har begge hatt arbeidsgrupper på temaet dyretragedier og utarbeidet rapporter med forslag til tiltak. Landbrukets HMS-tjeneste drøfter samspill og rutiner med Mattilsynet ut i fra en felles forståelse om at vanskjøtsel av dyr har sin bakgrunn i mennesker som er syke eller ikke mestrer daglig drift. Kurset Bonde i stress og krise er tilgjengelig med våre samarbeidende bedriftshelsetjenester som faglig tilbyder. Landbrukets HMS-tjeneste foredro på fagdager i Den Norske Veterinærforening om krisebistand med særlig fokus på dyretragedier. 12.5 Faglig virksomhet Gårdens HMS-system blir hele tiden videreutviklet. Det tilfredsstiller Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter, og dermed også KSL-kravet. HMS-systemet for medlemmer blir bygd opp fra grunnen av og dermed tilpasset den drift og de aktiviteter som til enhver tid finnes på gården. Det er økende forekomst av tilleggsaktiviteter utover tradisjonelt landbruk, og dermed blir et slikt fleksibelt system viktig. 19
HMS-systemet inneholder også arbeidsavtaler og andre viktige dokumenter på flere språk, for arbeidsgivere som benytter utenlandsk arbeidskraft. Det utvikles fagmateriell som er aktuelt for landbruket dette går nå under begrepet Fagbank. Fagmateriellet er tilgjengelig for HMS-rådgivere landbruk og samarbeidende bedriftshelsetjenester på intranett. Det finnes temaark på ulike faglige områder, faghefter, rapporter, IK-system for bl.a. avløserlag, varselplakater og aktuelle foredrag. Landbrukets HMS-tjeneste bidrar som forelesere på Autorisasjonskurs for bruk av plantevernmidler. Fagsjefer og distriktsledere har f.eks. holdt foredrag på Universitetet for Miljø og Biovitenskap, på Politihøyskolen, på konferanse vedr. planlegging av driftsbygninger, kurs for Inn på Tunet-aktører m.m. I tillegg kommer en lang rekke faglige aktiviteter åpne for alle i regi av HMS-rådgiver landbruk. Inn på Tunet dette er en satsning i landbruket for å skape tilleggsvirksomheter på gårdene. Ofte handler det om aktivisering av personer med spesielle behov for tilrettelegging mv. Denne gruppen har spesielle utfordringer som kan løses ved hjelp at medlemskap. Landbrukets HMS-tjeneste deltar i en gruppe på nasjonalt nivå for å kvalitetssikre virksomhetene. Det nedlegges et stort arbeid for å utrede risikoer og anbefalte rutiner/tiltak for ulike aktiviteter. E-læringsdelen i Praktisk HMS-arbeid er utvidet med tilleggsnæringer på gården som målgruppe. Landbrukets HMS-tjeneste deltok på konferanse for Inn på Tunetaktører i Ålesund. 13 Informasjon og markedsføring Landbrukets HMS-tjeneste har markedskoordinator med oppgave å utvikle et offensivt markedsarbeid, samt være støttefunksjon for distriktsledere og HMS-rådgiver landbruk i markeds- og informasjonsarbeid. Høsten 2009 ble det gjennomført en annonsekampanje i trykket presse og på nett for kurset Praktisk HMS arbeid. Kampanjen har resultert i økende antall påmeldinger via nett til kurset. Rådgivere og distriktsledere har deltatt på en lang rekke møter og arrangementer med informasjon om Landbrukets HMS-tjeneste. Det har vært særlig fokus på kursvirksomheten og samarbeid for å skape økt tilslutning til HMS-arbeidet. Dyrsku n og Balsfjordmessa var viktige arenaer i 2009. 14 Landbrukets HMS-tjeneste og kvalitetsarbeid i landbruket 14.1 Kvalitetsystem i landbruket (KSL Matmerk) Daglig leder representerer Landbrukets HMS-tjeneste i Koordineringsgruppa for kvalitetssystem i landbruket. Fagsjef HMS deltar i faggruppe HMS. KSL-standarden er revidert også for HMS-temaet. Krav til dokumentasjon på HMS er: har virksomheten et aktivt KSL-arbeid? gjennomføres det årlig egenrevisjon av HMS-arbeidet? har ansvarlig eier/driver gjennomført lovpålagt opplæring i HMS-arbeidet? Praktisk HMS-arbeid er i Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk utpekt som skreddersydd, og løsningen på det lovpålagte kravet om HMS opplæring. HMS-heftet i KSL ble revidert i 2008, og Landbrukets HMS-tjeneste sto for det faglige arbeidet med dette. 20