FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten

Like dokumenter
Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Kommunen som klimavennlig utbygger?

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Byrådssak 1167/09. Dato: 22. april Byrådet

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Framtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN?

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

1. Energi, klima og framtidens byer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

TEKNISK By- og samfunnsenheten. FRAMTIDENS BYDEL I KRISTIANSAND Sluttrapport forprosjekt

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens bygg i framtidens by

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Forslag til klima- og energiplan til offentlig ettersyn og høring

Seminar Stockholm Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Framtidens bydel. Kreativt verksted 8. februar Oppsummering av gruppeoppgaver

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Verktøy for miljøprogrammering

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Felles fylkesplan

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Statens innsats for bærekraftig mobilitet

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Vedtatt av bystyret 20. juni 2011

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Bærekraftige byer, lokalsamfunn og regioner - et pilotprosjekt under NTNU Bærekraft

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Plansystemet etter ny planlov

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

Veiledningstjeneste for klimaeffektiv rehabilitering

Bergen en klimasmart by

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, Sak nr. 8/15

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Innovative anskaffelser

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Regionplan Agder 2030

Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Kristiansand 2041 Oppstartsmøte

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

universell utforming som strategi i tidligfase

By- og boligutstilling Oslo Drammen

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren?

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Miljøstrategi

Areal + transport = sant

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU

Transkript:

FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten

Forprosjektet 2011 2012. Leveranse: Avklare egnet område/areal for å realisere Framtidens bydel Avklare kvalitetskriterier for framtidens bydel Avklare samarbeidspartnere for gjennomføringen Avklare organisering, budsjett og tidsplan av hovedprosjektet.

Valg av type prosjekt / bydel Alternativet med områdeløft av en eksisterende bydel ble forkastet. Dette vurderes nå som et mulig nytt prosjekt. Prosjektarbeidet baseres på at Framtidens bydel blir et nytt større utbyggingsområde i privat utbyggingsregi, som velges etter en utviklingsfase der flere områder konkurrerer.

Kvalitetskriterier for utvikling av bydelen. Klima Areal og transport Energi Forbruk og avfall Klimatilpasning Bydelen det er godt å leve i Godt bymiljø Universell utforming Velferdsteknologi Kriminalitetsforebygging Mangfold Bydelen som drivkraft Innovasjon Forskning

Valg av sted En konkurranse ble utlyst der spesielt utvalgte utbyggingsområder ble invitert til parallelt å utvikle konsept for sitt utbyggingsområde. Bjørndalen Lumber Besvarelsene ble vurdert av en jury.

Samarbeidspartnere Skanska Husbanken Agder Energi NTNU Sintef UIA NAL/Ecobox M.fl

Prosjektopplegg for hovedprosjektet 1. Planfase 2012 2013/14?? - Endring av vedtatt reguleringsplan. - Utvikling og konkretisering av løsninger. - Inngåelse av avtale med utbygger og Framtidens byer - Søke godkjenning som nasjonalt pilotprosjekt - Kunnskap fra planleggingsfasen er delt med byggebransje, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter - Forskningsinstitusjoner forsker på Framtidens bydel. 2. Byggefase 2014? -?? - Kunnskap fra byggefasen er delt med byggebransje, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter. - Forskningsinstitusjoner forsker på Framtidens bydel. 3. Bruksfase 2015? -?? - Stimuleringstiltak og holdningskampanjer med nye beboere. - Kunnskap fra byggefasen er delt med byggebransje, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter. - Forskningsinstitusjoner forsker på Framtidens bydel. - Prosjektevaluering.

Skisse til hovedmål Bjørndalen på Lund er realisert som en klimavennlig bydel, der samlede utslipp av klimagasser er maksimalt 50 % av praksis i 2012. Prosjektet er et «utstillingsvindu» for læring og til etterfølgelse. Innbyggernes adferd har en miljøvennlig profil og de trives i bomiljøet. Resultatet er nådd gjennom utvikling og bruk av virkemidler basert på kunnskap og nye løsninger som fremmer en miljøvennlig og sosialt bærekraftig byutvikling.

Skisse til delmål Bjørndalen har lave klimagassutslipp fra transport, - klimaeffektive bygninger og tilnærmet CO 2 nøytral energiforsyning. Bydelen er godt tilpasset fremtidens lokalklima. Universell utforming sikrer likeverdig deltakelse. Velferdsteknologi gjør at flere eldre bor trygt og lenge i egen bolig. Kriminaliteten er lav Et mangfold av ulike menneskegrupper (ulik alder, kjønn, familiestørrelse, inntektsnivå og etnisk bakgrunn) bor i Bjørndalen. Prosjektet har ført til samarbeid og kunnskapsutveksling mellom ulike aktører. Gjennom forskning og innovasjon er det blitt utviklet nye produkter og løsninger. Prosjektet har endret måten vi bygger på. Det har ført til endringer i kommuneplanen, økt kompetanse internt i kommunen og i byggebransjen. Byggebransjen satser på miljøvennlig utforming og innhold i sine prosjekter. Prosjektet har stimulert til holdningsendringer blant innbyggerne i bydelen slik at deres levemåte gir lave klimagassutslipp.

Utfordringer Høye miljøambisjoner vs. gjennomførbarhet Eksterne forhold som man ikke har direkte kontroll med (eks. kollektivtilbud, forbrukeradferd etc.) Overordnede rammebetingelser (eks. lovverk)