Ny instituttpolitikk

Like dokumenter
FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Instituttene svarer på langtidsplanen

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Forskningspolitiske utfordringer

Hvorfor søke eksterne midler?

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Innhold Vedlegg 1

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

UiO: Open Access - status

25. OKTOBER Forskningsevaluering. Nils Pharo

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Emneevaluering GEOV272 V17

Fondenes status og videre utfordringer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

The Research Council of Norway, grants and levels of research

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

SAMMENDRAG.

Rapporterer norske selskaper integrert?

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor?

STRATEGI FOR NIFU

1 Kunnskapsdepartementet

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Veivalg for industriell utvikling - Strategi, synlighet og samspill?

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

Biofagevalueringen. Kommentarer fra Det nasjonale fagråd for biologi 29. februar Anders Goksøyr leder, Biofagrådet

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken Eirik Normann, Norges forskningsråd

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Forskning og implementering Status og utfordringer. Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

NORSI Kappe workshop - introduction

Der forskning gjør forskjell! Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Transkript:

Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017

Bruk evalueringene! Miljøinstitutter

Høy relevans The impact cases, user survey and self-evaluation reports indicate that the institutes are highly relevant to their users Utvalgets hovedinntrykk er at miljøinstituttene i stor grad oppfyller sitt samfunnsoppdrag med å tilby god og nyttig forskning for ulike brukere. a majority of the users are highly satisfied with the scientific and technical competence of the TI institutes, and the institutes receive high ratings on collaborative skills, flexibility and adaptability

Høy kvalitet The quality of scientific production in the best of the institutes is high enough to place them among the world leaders and many of the remainder work at levels of quality that are good or very good. Videre har flere av instituttene forskergrupper på et høyt akademisk nivå, blant annet illustrert ved at de tidvis har høy grad av publisering i prestisjefylte tidsskrifter (nivå 2) og svært gode vurderinger i Forskningsrådets fagevalueringer. Overall, the TI institutes score relatively high on academic output and their scientific publishing has grown the last years. The users are in general very satisfied with the scientific and technical competences of the TI institutes.

Store samfunnseffekter They have a significant influence for the good on social and other policies in Norway and abroad and contribute to social and economic development. Bidrar mest i Norden til IPCCs analyser

Utfordringer Lav basisfinansiering høy markedsavhengighet For lite forskning for omstilling og fremtidsbehov Lite strategisk handlingsrom Arbeidsdeling med UH mer uklar For lite dialog ved offentlige anskaffelser Duplisering av instituttenes aktiviteter i off. sektor Rekrutteringsutfordringer på noen områder Finansiering av infrastruktur- Teknisk, databaser og litteratur

Strukturendring Omfattende instituttdrevne fusjoner iverksatt Instituttene er selvstendige stiftelser before current merger processes are completed and evaluated, it would be wrong for RCN to consider bringing more pressure to bear in order to merge institutions. Encouraging mergers in the institute sector could also jeopardize or destroy the specific identity and spirit which is found within the individual institutes Utvalget kan ikke se noen umiddelbar sammenheng mellom miljøinstituttenes størrelse og deres forutsetninger for forskningskvalitet og internasjonal konkurransedyktighet.. There is a need to restructure the TI institute sector to give fewer and stronger regional and national units.

Anbefalinger fra evalueringene Styrk basisfinansiering - strategisk innretning Sektordepartementer må ta ansvar for forskningskapasiteten i egen sektor Styrk samarbeid og arbeidsdeling med UH komplementære roller Styrk instituttenes rolle i forskerutdanningen En mer helhetlig instituttpolitikk

Løs samfunnsutfordringene Øk Forskningsrådets budsjetter til handlingsrettet og utfordringsdrevet forskning. Etabler forskningssentre med langsiktig og anvendt formål i alle handlingsrettede programmer Øk instituttenes basisbevilgninger til 25%. For å realisere overordnede forskningspolitiske prioriteringer (LTP) Utvikle 21-prosesser og forskningsstrategier for alle departementer og sektorer gjennom åpne prosesser

Styrk dialogen mellom offentlige brukere og institutter Bruk friske midler i basisbevilgningen til å skape strategisk dialog og kunnskapsbasert politikk. Bruk innovative anskaffelser på politisk prioriterte utfordringer Klargjør når Forskningsunntaket kan brukes og bruk det

Organisér forskningen bedre Tydeliggjør arbeidsdeling og komplementaritet i forskningssystemet - ulike insentiver for ulike sektorer. Ikke politisér forskningen ved å duplisere instituttenes aktiviteter i offentlige organisasjoner

Styrk den næringsrettede forskningen Stå fast på 2%-målet for næringslivet. Skattefunn SFI BIA Tematiske satsinger

Andre viktige forslag Styrk internasjonaliseringen STIM-EU, PES, POS Styrk kompetanseutviklingen instituttstipendiater, karriere Bygg ut instituttsektoren