N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING, LENE LYNGDAL KOMMUNE LENE GNR.195, 196, 202, 203, 300 Rapport ved: Silje Hauge
R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Lene, Flaten, Oftedal Gårdsnummer: 195,196, 202, 203, 300 Bruksnummer: 195/1, 195/2,195/3, 196/7,2003/1,203/3, 300/6, 202/1 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Statens vegvesen, Region sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Registrering i forbindelse med reguleringsplan for for E39 Svinnesodden - Gulltjønn Saksnummer: 200402832 Prosjektnummer: Registrering utført: 02.12.2004 Ved: Silje Hauge Rapport utført: 08.12.2004 Ved Silje Hauge Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:
Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunn for arkeologisk befaring er meldig om påbegynt reguleringsarbeid for E39 Svinnesodden - Gulltjønn. (Jfr. brev fra Vest-Agder fylkeskommune til Statens vegvesen, Vest-Agder vegkontor av 01.10.2002, og brev fra Statens vegvesen til Vest-Agder fylkeskommune av 29.10.2004). E39 planlegges utbedret på denne strekningen, og to alternative løsninger for trase er foreslått. Det ene alternativet vil følge eksisterende trase for E39, mens det andre alternativet vil legges lenger mot øst. Begge traseene ble undersøkt med tanke på automatisk fredete kulturminner. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete fornminner. Befaringen ble foretatt av Silje Hauge 06.05. 2004. Kart over det undersøkelsesområdet med den nåværende vegtraseen. Områder med dyrka mark markert med gult.den alternative traseen markert vil gå rett øst for den vestre kraftlinja.
Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Lene ligger innerst i Lenefjorden, med Lyngdal mot vest. Fjorden er smal og nesten helt innelukket, bare forbundet med det grunne Jåsundet til Grønsfjorden og havet utenfor. Området som berøres av planarbeidet omfatter gårdene Lene, Flaten, Oftedal og Kinnungland. Lene ligger nede i fjordbunnen. Herfra stiger terrenget forholdvis bratt opp mot Flaten, som tidligere var en husmannsplass under Lene. Oftedal og Kinnungland ligger enda høyere opp i heiene, i retning av Lyngdal. Ved Oftedal ligger vannet Gulltjønn. Landskapet er kupert, med mye ur i fjellsidene. Vegetasjonen domineres av blandingsskog, med områder med dyrka mark på flatene. Opp mot Flaten er det hogstområder og endel granskog. Lene markert med rød firkant. Kulturmiljø Navnet på gården Lene kan tyde på bosetning langt tilbake, men det er ikke registrert gravhauger eller andre kulturminner på gården. Det er imidlertid registrert en rundhaug (ID 3433) og et funn av et leirkar og et sverd (ID22527) på nabogården Heddeland. På Gullknuten nordvest for Lene, og rett nord for Gulltjønn, er det registrert en hulvei (ID 3434). Det er også funnet en steinøks her (ID 42428). Fra Molandsli på østsiden av Lenefjorden er det levert inn en trinnøks fra yngre steinalder, noe som viser at det har vært rydning og dyrkning av jorda her allerede så tidlig. Sannsynligheten for at det også har vært bosetning på Lene i samme periode er stor. Potensiale burde derfor være tilstede for funn både fra steinalder og jernalder innenfor planområdet.
Problemstilling og metode Befaringen ble gjort med sikte på å vurdere om det var lokaliteter som blir berørt av reguleringsarbeidet som bør undersøkes nøyere med tanke på automatisk fredete kulurminner. Metoden som ble brukt var visuell overflateregistrering. Samtidig er terreng og landskap vurdert med tanke på om det vil være hensiktsmessig å registrere ved hjelp av andre metoder, for eksempel maskinell flateavdekking eller prøvestikking. Beskrivelse av området I den sørøstlige delen av planområdet, nær Svinnesodden, lå veien med en bratt stigning opp mot fjell i nordøst og vannet i sørvest. Vannkanten ble undersøkt med tanke på nausttufter eller båtstøer. Her var det fyllt på med stein i forbindelse med veianlegging på det meste av strekningen. Det var ingen synlige kulturminner i denne delen av planområdet. I fjordbunnen ved Lene gård var det områder med dyrka mark knyttet til gårdsbebyggelsen. Det ble ikke påvist synlige kulturminner i innmarka her. Nordøst for hovedbygningen til Lene gård renner det en bekk igjennom boligbebyggelsen. Bekken har utspring i Grubbevannet og utløp i Lenefjorden ca 10 meter sør for båthusene. Bekken ligger i et daldrag som skjærer gjennom terrenget i tilnærmet nord-sørlig retning. På østsiden av bekken er det mye ur og en bratt stigning opp mot øst (gnr 195/1). På vestsiden er det mindre ur, og endel blandet løvskog. Videre mot vest ligger et jorde med dyrka mark (Gnr 195/1) Jordet ligger omgitt av bergknauser og med en bratt stigning opp mot Flaten i nord. Nordvest for jordet vil trasealternativ 2 skjære igjennom et hogstområde (Gnr 195/2). I dette området er det endel ur, og terrenget stiger mot nordvest. Ovenfor hogstfeltet ligger et litt større jorde (gnr 195/3). Jordet ligger på en flate omgitt av bergknauser. Nordvest for dette jordet er det et område med granskog som strekker seg opp til innfartsveien til Flaten. På nordvestsiden av denne veien ligger det en teig med dyrka mark. Denne teigen er godt synlig fra E39. På vestsiden av trasealternativ 2, øst for nåværende E39 består landskapet mest av kupert terreng, ur og blandet løvskog. Det er imidlertid et lite område med dyrka mark som ligger inntil E39 i Lenesbakkane. Jordet ligger omtrent midt mellom Lene og innfartsveien til Flaten. De to alternative traseene samler seg nord for innfartsveien til Flaten. Her skjærer veien gjennom en trang dal før den kommer ut ved Oftedal. På Oftedal er det områder med dyrka mark ned mot E39. På sørvestsiden av E39 ligger Gulltjønn, som avgrenser planområdet i nord.
Utsikt ned mot Lenesfjorden. Tatt mot sørøst. Områder med potensiale for funn av mesolitiske boplasser Landhevingen etter siste istid gjorde at strandlinjen i området ved Lenesfjorden på det meste lå 10-12 meter over nåtidas havnivå. Det vil si at for å finne mesolitiske kystboplasser må man lete ved 10 15 meter over dagens havnivå. Det man gjerne ser etter når man leter etter gode lokaliteter for eldre steinalderfunn er mulighet for ly i form av en bergvegg eller huler / hellere og nærhet til ferskvann. Boplassene ligger ofte østvendt og på flater i terrenget. Det var ingen egnede lokaliteter som lå i det som vil ha vært strandsonen i mesolittikum Det var flere områder høyere opp i terrenget som kan være vurdert som aktuelle for prøvestikking etter steinalder, men foreløpig ligger ingen av lokalitetene i områder som blir direkte berørt av de to alternative traseene. Skulle disse områdene berøres anbefales det å prøvestikke på disse lokalitetene for å undersøke om det er boplassfunn fra steinalder her.
Lokaliteter med potensiale for funn av steinalderboplasser. Lokalitet 1 ligger rett nordvest for traktorveien som går fra bekken. Dette er en liten slette med bergknauser i nord, øst og vest. Midt på sletta er det gravd ned en kum, så områdene som er uforstyrret ligger inn mot bergknausene. Lokalitet 2 ligger øst for lokalitet 1 og er en forlengelse av denne. Her er det gravd ned en kvadratisk fordypning i bakken på ca 2 x 2 meter, sannsynligvis for å hente torv. Lokalitet 3 ligger ca 30 meter nordøst for lokalitet 1, og kan også sies å være en forlenging av denne. Lokaliteten ligger ca 50 meter sør for åkerteigen på Gnr 195/1. Denne lokaliteten er den mest interessante med tanke på steianlderboplasser. Lokaliteten er en slette som ligger i ly av bergknauser i nord, øst og vest. I nordøstlige delen av sletta ligger det en heller, som er godt egnet til å gi ly. Overhenget stikker et par meter ut over bakken, og helleren er ca 5 meter bred. Ofte kan man finne bosetningsspor i form av kull eller flintavslag nede i jordlagene under slike hellere. Det går bekkedrag i umiddelbar nærhet til lokaliteten. Lokalitet 1-3 ligger ca 40 meter over nåværende havnivå.
Lokalitet 3. Heller, tatt mot øst Lokalitet 4 ligger lengre mot vest, på en fjellknaus ca 60 meter over nåværende havnivå. Lokaliteten ligger i en trang gang på vestsiden av knausen. Området ligger skjermet av bergknauser mot øst og vest. Det går en sti igjennom området i nord-sørlig retning, muligens et dyretråkk. Følger man stien i sørlig retning ca 100 meter kommer man til et platå med fin utsikt ned mot Lenefjorden i sørøst (lokalitet 5). Lokalitet 4. Tatt mot nord
Potensiale for bosetningsspor fra jernalder / middelalder Gårdsnavnet og beliggenheten til Lene tilsier at det har vært bebyggelse her langt tilbake i tid. Jordene som i dag er oppdyrket ligger på flater som kan ha blitt utnyttet også i jernalder og middelalder. Muligheten er dermed tilstede for å finne bosetningsspor eller rester etter graver i områdene som blir berørt av reguleringsplanen. Øvre Flaten, Nedre Flaten og Grummedal var ødegårder på 1600-tallet, da de ble ryddet igjen som husmannsplasser under Lene. Dette kan tyde på at disse var selvstendige gårder i middelalder. Eventuelle bosetningsspor fra jernalder og middelalder vil man kunne påvise ved hjelp av maskinell flateavdekking, hvor man fjerner matjorden i parallelle sjakter. Arkeologisk registrering ved hjelp av maskinell flateavdekking anbefales derfor på åkerteigene på gnr 195/1 og 195/3. Utvides traseen ved Lene gård (langs eksisterende E39) bør det i tillegg registreres på jordet som ligger i tilknytning til driftsbygningene (gnr 195/1 og 195/2) Det bør også registreres på gnr 203 /5 ved Oftedal i traseens bredde. Det anslås å være behov for to ukeverk for å registrere området ved hjelp av maskinell flateavdekking. I tillegg kommer utgifter til gravemaskin og gravemaskinfører i en til to uker. Teig med dyrka mark, gnr 195 / 1. Hogstfelt i forgrunnen. Tatt mot sørvest
Nyere tids kulturminner Det ble registrert enkelte nyere tids kulturminner i nærheten av det østlige trasealternativet. Ved bekken som har utløp øst for Lene gård var det rester etter et gammelt kvernhus. Kvernhuset ligger 2-3 meter nord for brua nordøst for bebyggelsen. Rest etter kvernhus ved bekken På jordet bnr 195/3 lå det en laftet løe. Løa lå i jordets nordøstlige hjørne, rett ved skogkanten. Det ble nå brukt til å lagre staur. På baksiden av løa begynte området med granskog. Denne skogen strakk seg opp mot Flaten i nord. Uteløe. Fotografert mot vest
Konklusjon: Trasealternativ 1 vil bety en utvidelse av den nåværende traseen. Dette vil medføre minst inngrep i kulturlandskapet på Lene. Velges dette alternativet bør det imidlertid utføres arkeologisk registrering ved sjakting i traseens bredde i områdene med åkermark. Dette gjelder bnr 195/3 i Lenebakkane og åkermarka nær gårdsbebyggelsen på Lene. Området ved Oftedal (gnr 203/) bør også undersøkes. Trasealternativ 2 krysser områder med dyrka mark som vurderes som interessant i forhold til eventuelle bosetningsspor fra jernalder og middelalder. Velges dette alternativet må det utføres arkeologisk registrering ved hjelp av maskinell flateavdekking i disse områdene. Dette gjelder åkerteiger på gnr 195/1, 195/2 og 203/5 Utvides eller endres traseen til å berøre områdene hvor det kan finnes steinalderlokaliteter bør det eventuellt foretas prøvestikk på disse lokalitetene. Kristiansand 07.12 2004 Silje Hauge Vedlegg: Plankart