Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for kvalitetssikring av praksis i studiene Godkjent av: Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås Dato: 16.04.2012 3) Kvalitetssikring av praksis i studiene Formål: Omfang: Prosedyren skal sikre god faglig forankring og kvalitetssikring av praksis. Prosedyren gjelder: Praksis ved sivilingeniørstudiene Studiepoenggivende praksis ved ingeniørutdanningene Kvalitetssikring av praksis ved 5-årig integrert master/lektorutdanning i realfag ivaretas av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og omfattes derfor ikke av denne prosedyren. Praksis i flyvetrening (i simulator og i fly) for Bachelor i luftfartsfag og praksis i nautikk (i simulator) for Bachelor i nautikk (ingeniør) omfattes ikke av denne prosedyre. Ansvar: Studentene er selv ansvarlig for å finne praksisplass, men de aktuelle instituttene bistår. Instituttene er ansvarlig for godkjenning og administrasjon av praksisen. Beskrivelse: Referanser og vedlegg: Ifølge utfyllende bestemmelser for sivilingeniørstudiet er det krav om 6 uker relevant arbeidspraksis i løpet av studietiden. Gjennomført og godkjent obligatorisk praksis er i utgangspunktet en forutsetning for å kunne starte på masteroppgaven. Arbeidskravet sjekkes ved inngåelse av veiledningskontrakt. Godkjent arbeidspraksis legges i FS (faneark MrkR i Student Samlebilde) med henvisning til journalnummer. Ifølge forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning kan studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, inngå i valgfrie emner eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbys praksis som et valgfagstilbud (AS112 Praksis som valgfag). Emnet reguleres gjennom emnebeskrivelsen og en egen rettledning. Retningslinjer for godkjenning av praksis i sivilingeniørstudiet; http://www2.uit.no/ikbviewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_do cument_id=171298&p_dimension_id=88131&p_menu=28714&p_lan g=2 Emnebeskrivelsen for AS112 Praksis som valgfag.
Praksis som valgfag, rettledning
Praksis som valgfag, rettledning Innledning "Praksis som valgfag" er et emne som tilbys av IIS, og emnet kan tas som valgemne for studenter som følger et av instituttets bachelorprogram i ordinært studieløp. Emnet tilbys ikke for øvrige studenter. For å kunne ta emnet må studenten ha gjennomført minst 100sp fra studiets to første år, og emner som er relevant i forhold til praksisen skal være bestått. Formålet med emnet er å gi studenten innblikk og erfaring i en arbeidssituasjon og en arbeidsplass som er relevant i forhold til sitt studium. Emnet består av praksis som gjennomføres i en virksomhet og det skal utarbeides en rapport fra praksisperioden. Praksisens omfang skal minst være 20 dager, og praksisperioden kan tas på flere forskjellige måter, f.eks: 1) Fire uker i strekk 2) Ti uker med to faste dager i uken 3) Når praksis skjer på plattform eller på skip hvor man er ombord hele døgnet, vil 14 dager være tilstrekkelig Andre løsninger vil også kunne godkjennes i samråd med praksisplass og emneansvarlig. Det vil ofte være fordelaktig å gjennomføre praksisen i et strekk da dette gjerne gir en god oppfølging fra virksomheten og man får en bedre progresjon i arbeidet som skal utføres. Den øvrige undervisningen tar ikke hensyn til praksisen, og studenten må selv vurdere om fravær fra ordinær undervisning i andre fag er akseptabelt, evt. sørge for å unngå kollisjoner med annen undervisning. I en del tilfeller gjennomføres praksisen i en bedrift som også er oppdragsgiver i studentens hovedprosjekt. Det vil da være krav om at praksisen og hovedprosjektet er to selvstendige og uavhengige prosjekter. Praksisen gjennomføres individuelt. Studiekoordinator avholder møte om valgfag hver høst (medio oktober) hvor tredjeårsstudentene på bachelorstudiene gis nødvendig informasjon valgfagene, herunder frister for påmelding mm. Studentene må selv ordne med praksisplass. Det er ikke anledning til å ha praksisen i egen bedrift eller i familiebedrift. Praksisplan Studenter som ønsker "Praksis som valgfag" skal utarbeide en praksisplan hvor følgende framkommer: - Navn på virksomhet og kontaktperson - Angivelse av hvordan praksisen skal gjennomføres (tidsrom). - En skisse av praksisens innhold, hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og resultater som skal oppnås - Angivelse av læringsmål for praksisen Praksisplan leveres emneansvarlig til angitt frist (medio november). Emneansvarlig gir tilbakemeldning og godkjenner eventuelt praksisplan i samråd med aktuell studieleder. Tilbakemelding gis innen ti dager etter fristen for innlevering av praksisplan. Eventuelle endringer i praksisopplegget i forhold til det som framkommer i praksisplan skal avklares med emneansvarlig på forhånd. Aktuelle arbeidsområder Under er det gitt eksempler på arbeidsområder som kan være aktuelle for de ulike studieretningene: Automatiseringsteknikk: Drift av anlegg Vedlikehold Vurdering av eksisterende anlegg og muligheter til forbedring Versjon 8/6-2010 1
Modifikasjoner på anlegg Implementering av nytt utstyr og SD-anlegg Nautikk: Skip: Vedlikehold, drift, sikkerhet, verksted/klassing Rederi: Operasjon, kvalitetssikring, sikkerhetsrutiner Terminal: Sikkerhet, operasjon, logistikk Skipsverft: Skipsansvarlig/koordinator, kvalitetssikring av utført arbeid, planlegging Sjøforsikring: Besiktigelser, forsikringsoppgjør, avdekking Megler: Dokument, oppfølging, informasjonsoppfølging Prosess- og gassteknologi: Drift og vedlikhold av prosessanlegg Utarbeidelse av teknisk dokumentasjon i tilknytning til prosessanlegg og mekanisk utstyr Delta i modifisering eller installasjon av prosessutstyr Delta i tilvirkningsarbeid på verksted Utarbeide prosjektdokumentasjon Sikkerhet og miljø: HMS, interkontroll, kvalitet Risikovurderinger Miljørelaterte spørsmål Teknisk sikkerhet Samfunnssikkerhet og miljø: HMS, interkontroll, kvalitet Risikovurderinger Beredskap Miljørelaterte spørsmål Forvaltning Gjennomføring Praksisen skal i det vesentlige finne sted på selve praksisplassen. Dette innebærer at man normalt ikke sitter på skolen eller hjemme når man jobber med de arbeidsoppgaver som inngår i praksisen. Studenten skal utføre arbeid som er relevant i forhold til egen utdanning, og dette innebærer at arbeidsoppgavene skal ha et visst faglig nivå og en fagretning som samsvarer med utdanningen. En automasjonsstudent kan f.eks. jobbe med ingeniøroppgaver knyttet til styringssystemer osv. Praksisen skal også være relevant i forhold til virksomhetens normale aktiviteter og virksomheten skal ha en viss nytte av det utførte arbeid. Arbeidet kan bestå i å delta i et prosjekt evt. selv å gjennomføre et prosjekt, eller studenten kan inngå i virksomhetens daglige drift. Studenten skal føre en logg hvor det framkommer hva som blir gjort, dag for dag. I loggen tas det daglig med klokkeslett for når man møter opp på arbeidsplassen og når man forlater arbeidsplassen. Så langt det er praktisk mulig skal emneansvarlig besøke studenten og virksomhetens kontaktperson minst en gang på praksisplassen. Etter avsluttet praksis skal virkesomheten utarbeide en attest for studenten hvor det framkommer hva studenten har gjort. Arbeid med rapporten inngår ikke i de 20 dagene med praksis, dette kommer i tillegg. Det gjennomførte praksisopplegg skal godkjennes av emneansvarlig før studenten får anledning til å levere praksisrapport. Basis for godkjenningen vil være logg som skal innleveres til emneansvarlig til fastsatt frist. Versjon 8/6-2010 2
Veiledning Den faglige veiledning som er nødvendig for å gjennomføre de arbeidsoppgaver som inngår i praksisen gis fortrinnsvis av virksomheten. I spesielle tilfeller hvor studenten står overfor kompliserte faglige spørsmål kan det være aktuelt å oppnevne en fagansatt ved instituttet som faglig veileder. Det vil være behov for en viss oppfølging fra arbeidsgivers side, og denne kan skje på et formalisert vis med jevnlige statusmøter, eller uformelt gjennom løpende dialog mellom student og arbeidsgiver. Det er viktig at en ansatt hos arbeidsgiver har rollen som kontaktperson, men med klart definerte arbeidsoppgaver vil behovet for oppfølging reduseres. Studenten er ansvarlig for å holde emneansvarlig løpende orientert om praksisens forløp. Studenten kan også be om veiledning ved behov. Gjennomlesing av rapport inngår normalt ikke i veiledningen. Rapportering Praksisen skal munne ut i en praksisrapport hvor studenten beskriver praksisperioden og gjør refleksjoner omkring sin praksis. Krav for å kunne levere avsluttende rapport er at studenten har vært til stede på arbeidsplassen i tråd med godkjent plan. Ved sykefravær leveres legeattest til emneansvarlig. Godkjent sykefravær bør imidlertid ikke ramme praksisen og om mulig skal praksisperioden flyttes. Det er også krav om at studenten har gjennomført de avtalte arbeidsoppgavene. Arbeidsoppgavene kan om nødvendig revideres underveis i praksisen i dialog med emneansvarlig og virksomhetens kontaktperson. Rapporten skal bruke samme oppsett som ved annen rapportskrivning ved IIS, og skal som et minimum inneholde en beskrivelse av praksisperioden, herunder praksisens mål, innhold og arbeidsoppgaver. Hvis de utførte oppgavene avviker fra det som opprinnelig var avtalt, må dette redegjøres for og begrunnes. Listen under angir hvordan rapporten kan bygges opp og momenter som kan tas med i praksisrapporten. Det er ikke satt spesifikke krav til rapportens innhold og omfang, da dette vil kunne variere, avhengig av praksisens karakter. Innledning som gir en kortfattet oppsummering av praksisen, dvs. hva er gjort, når, hvor osv. Man kan også komme inn på hensikten med praksisen; hvorfor ønsker virksomheten at de aktuelle arbeidsoppgaver utføres. Hvorfor ønsker studenten å gjennomføre akkurat dette praksisopplegget og hvilke forventninger har man? Hvordan kom man fram til det aktuelle praksisopplegget osv? En beskrivelse av virksomheten, og eventuelt den aktuelle avdeling, seksjon, stilling, funksjon osv. Man kan komme inn på "ytre forhold" omkring virksomheten så som størrelse, fasiliteteter, ressurser osv. Hva er det virksomheten hovedsakelig sysler med? Her kan man kan ta for seg de prosesser i virksomheten som er særlig relevante i forhold til praksisen. Hvis man f.eks. har jobbet med internkontroll, så gir man en beskrivelse av denne delen av virksomheten. Dersom praksisen har funnet sted i en produksjonsbedrift så kan det være naturlig å ta for seg de industrielle prosessene som gir verdiskapning i virksomheten. Hvis praksisen gjennomføres i en organisasjon, etat, kommune eller liknende så kan man f.eks. komme inn på hvilken rolle og funksjon den aktuelle enheten har, forvaltningsmessige forhold, ansvarsområder, beskrivelse av arbeidsoppgaver som normalt utføres osv. Beskrivelse av praksisgjennomføringen. Fikk man opplæring og oppfølging? Fulgte man en plan? Hva fungerte bra og hva fungerte dårlig? Presentasjon av personer i virksomheten man har hatt bistand av. Beskrivelse av arbeidet som er utført og resultater som er oppnådd. Hvilke metoder, verktøy og framgangsmåter ble fulgt for å oppnå resultater? Man kan også komme inn på hvordan resultatene kan nyttiggjøres i virksomheten. Rapporten bør fungere som en dokumentasjon på utført arbeid og oppnådde resultater. Dette kan dokumenteres gjennom bilder, illustrasjoner, eksempler, vedlegg, bekreftelser osv. Figurer, illustrasjoner og bilder kan være nyttig å ta med. Disse bør kommenteres og forklares, hvis relevant. Teoridel hvor arbeidsoppgaver knyttes opp mot fagstoff i studiet. Refleksjon omkring selve praksisgjennomføringen. I hvilken grad har man nådd sine læringsmål, jf. Versjon 8/6-2010 3
praksisplan? Ble praksisen som forventet? Hvilke erfaringer har man gjort? Avvik mellom plan og faktisk praksisgjennomføring? Hvordan var oppfølgingen? Hadde man de nødvendige forutsetninger for å løse oppgavene? Hva har man lært? Var oppgavene relevant ift egen utdanning? Var utført arbeid nyttig og relevant for virksomheten? Erfaringer og refleksjoner som kobler sammen praksisen og det teoretiske stoffet i utdanningen. Faglig refleksjon omkring det utførte arbeidet. Oppnådde man de ønskede resultater, evt. hvorfor ikke? Refleksjon omkring fremgangsmåte og rutiner som ble fulgt. Hva kunne evt. vært gjort annerledes? Utestående oppgaver? Oppsummering og konklusjon Rapporten skal gi leseren et godt innblikk i hva studenten konkret har gjort i praksisperioden. Det gjøres oppmerksom på at rapporten er eneste måten sensor kan få et innblikk i hva som er gjort og hvilke resultater som er oppnådd. Det hjelper ikke om praksisen er god hvis dette ikke formidles gjennom rapporten på en god måte. Vedlegg Følgende skal følge med som vedlegg til rapporten: Praksisplan Logg Attest fra virksomheten Evt. dokumentasjon av oppnådde resultater Vurdering Karakterfastsettelsen skjer basert på rapport med vedlegg. I vurderingen legges det hovedsaklig vekt på praksisens innhold og oppnådde resultater i løpet av praksisperioden. I tillegg legges det vekt på studentens refleksjoner omkring praksisen slik det framkommer i rapporten. Karakterfastsettelse Det gis bokstavkarakter i emnet, basert på praksisrapporten med vedlegg. Klageadgang Det gis ikke adgang til å forbedre karakter i emnet, med mindre også ny praksis gjennomføres. Ved stryk får studenten anledning til å skrive ny rapport. Frist for ny innlevering settes til oppstartsdato for førstkommende konteuke. Versjon 8/6-2010 4
Emnebeskrivelse Emnets navn: Praksis som valgfag Semester: 5/6 Studiepoeng: 10 Fagtype: Valgfag Engelsk tittel: Emnekode: AS112 Studieretning som tilbyr emnet: Ansvarlig: Studiekoordinator Godkjent dato: Mål: Målgruppe: Forkunnskaper: Innhold: Studentene skal gjennom praksisarbeidet få innblikk i hva ingeniøryrket kan innebære. De vil møte noen av de tekniske utfordringene en ingeniør står overfor, samtidig som de får trening i praktisk problemløsning, samarbeid og kommunikasjon. Dette skal gi økt forståelse for anvendelsen av det teoretiske stoffet i utdanningen, og innsikt i sammenhenger mellom utdanningens ulike fagområder. Tredjeårs bachelorstudenter ved IIS. Emnet er kun for studenter i ordinært studieløp. Studentene må ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår, inkludert kontinuasjonseksamen, for å få lov til å starte på Praksis som valgfag. Praksisen skal ha en varighet på 20 arbeidsdager. Studenten har selv ansvar for å skaffe praksisplass. Innholdet i praksisen skal være relevant i forhold til studentens studieretning. Praksis kan gjennomføres enten i offentlig eller privat virksomhet. En student kan ikke ha praksis i egen bedrift eller familiebedrift. Før praksisperioden skal studenten innen en fastsatt frist levere en plan der praksisens læringsmål, innhold og konkrete arbeidsoppgaver er beskrevet. Det må også framkomme hvilken bedrift studenten skal arbeide i, og i hvilken periode praksisen skal gjennomføres. Emneansvarlig er ansvarlig for å godkjenne praksisens omfang samt faglige innhold og dybde. Etter at praksisen er godkjent sørger emneansvarlig for at studenten tildeles en faglig kontaktperson ved IIS, hvis det er likt behov. Emneansvarlig holder kontakt med studenten og bedriftens kontaktperson i løpet av praksisperioden. Dersom arbeidsplassen ligger i eller i nærheten av Tromsø, skal emneansvarlig avlegge studenten minst ett besøk på arbeidsplassen. Det stilles krav om en viss oppfølging fra arbeidsgivers side. Med klart definerte arbeidsoppgaver vil behovet for oppfølging reduseres. Det er likevel viktig at en ansatt hos arbeidsgiver har rollen som kontaktperson. Ved praksisperiodens slutt skal arbeidsgiver levere en attest samt bekreftelse på at studenten har vært til stede og gjort arbeidsoppgavene slik som avtalt (se under Vurdering). Læringsformer: Vurdering: Praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Krav for å kunne levere avsluttende rapport er at studenten: a. Har vært til stede på arbeidsplassen i tråd med inngått avtale. Ved sykefravær må det leveres legeattest. Ved behov kan praksisperioden flyttes. b. Har gjennomført de avtalte arbeidsoppgavene. Arbeidsoppgavene kan om nødvendig revideres underveis i praksisen i dialog med avdelingens faglige kontaktperson og bedriftens kontaktperson. Vurderingen i emnet utføres med utgangspunkt i: 1. Rapport fra studenten Med utgangspunkt i de avtalte arbeidsoppgavene og læringsmålene skal studenten lage en individuell skriftlig rapport. Det er utarbeidet en rettledning som angir hva rapporten bør inneholde. 2. Attest fra arbeidsgiver Med attest menes i denne sammenheng en redegjørelse for hvordan arbeidsgiver har
oppfattet studentens innsats og faglige jobb. Attesten trenger ikke overstige én maskinskrevet side. Attesten blir behandlet som et internt dokument. Om ønskelig kan arbeidsgiver formidle attesten til studenten, eventuelt skrive en egen attest. Det gis én bokstavkarakter i emnet.