Måløy Florø Volda Stryn Loen G Førde Fjordvegen Dragsvik Gaularfjellet Vangsnes Voss Bergen Norheimsund Hardanger Kvanndal Fjordvegen Odda Bruravik Brimnes Kinsarvik Ullensvang Eidfjord Sauda Røldal Haugesund Ropeid Ryfylke Sand Tau Stavanger Sandnes Nesvik Hjelmeland Fjordvegen Jørpeland Preikestolen Til Oslo Fjordvegen Nasjonal Turistveg SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET RUTE 13 FJORDVEGEN 31.12.10
Prosjektplan. Prosjektplanen vart lagd fram 22.10.07 og prosjektet starta formelt 01.04.2008 med varighet 3 år fram til 31.03.2011. Prosjektet hadde følgjande visjon. IS Fjordvegen skal verta den viktigaste reiskapen for regionar, kommunar og bedrifter til å skaffa midlar til fullverdig riksvegstandard med gul stripe på Rv13. Mål for prosjektet. Gjennom eit 3-årig prosjekt revitalisera IS Fjordvegen som ein nyttig, effektivt og resultatorientert utviklingsselskap som er å rekna med i debatten om vegmidlar i 3 Vestlandsfylke. Setja utviklinga av Rv13 på kartet til fylkeskommunale og sentrale styresmakter slik at det vert løyvd vesentlege midlar gjennom NTP til Rv13. At Rv 13 gjennom Ryfylke og strekninga Vinje-Vangsnes med vidareføring til Sogndal får stamvegstatus. Rammer for prosjektet. Prosjektet er ei 3-årig satsing med eigen finansiering og eige prosjektstyre. Årlege budsjett om lag 1,5 mill kroner samla 4,5 mill kroner. Organisering av prosjektet. Prosjekteigar (PE): IS Fjordvegen v/styreleiar Prosjektansvarleg (PA): Arne Kleppa Styringsgruppe for prosjektet (PS): Prosjektstyreleiar Roald G. Bergsaker, Sandnes (innleigd), Frå styret: o Arne Kleppa styreleiar Fjordvegen o Marta Finden Halset styremedlem Fjordvegen o Leiv Vambheim dagleg leiar Fjordvegen Prosjektleiar (PL): Innleigd frå Sauda Vekst AS Harald H. Løland Referansegruppe: Styret i IS Fjordvegen Avtalen med Roald G. Bergsaker og Harald H. Løland gjeld for perioden 01.04.2008 til 31.03.2011. Prosjekt Rute 13 3
PROSJEKT Rute 13 Prosjektleiinga Rute 13 Fjordvegen Heile prosjektplanen er vedlagt Vedlegg 1. Nærings- og attraktivitetsanalyse. Styringsgruppa inngjekk tidleg i prosjektet avtale med Telemarksforskning om utarbeiding av ein nærings- og attraktivitetsanalyse der tema omkring befolknings- og næringsutvikling i regionen vart tatt opp. Målet med dette var å få ein oversikt over utviklinga i heile regionen frå Sandnes i sør til Førde i nord. I samandraget og hovudkonklusjonen seier Telemarksforskning: Utviklingen i disse kommunene er svært ulik. I sør er kommunene Sandnes, Strand og Forsand en del av det funksjonelle arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Dette er det mest dynamiske næringsområdet i landet, og kjennetegnes av høy vekst og lønnsomhet i næringslivet, vekst i sysselsetting og befolkningsvekst. Førde lengst i nord, har også en god næringsutvikling og høy befolkningsvekst. Kommunene mellom disse har imidlertid sine utfordringer. Næringsutviklingen er varierende i dette området, men flere av kommunene har hatt en god næringsutvikling. Nesten alle kommunene mellom kraftsentrene i nord og sør har likevel stor netto utflytting til andre deler av landet. Høy utflytting over en lengre periode fører gradvis til at befolkningen blir eldre, ettersom det er de unge som flytter oftest. Dermed får disse kommunene også et fødselsunderskudd som ytterligere reduserer befolkningen fra år til år. Prosjekt Rute 13 5
PROSJEKT Rute 13 Analysen frå Telemarksforskning er presentert for stortingsrepresentantar frå dei 3 Vestlandsfylka, for fylkespolitikarar, kommunar og næringsliv. Styringsgruppa meiner dette har vore eit svært nyttig reiskap i prosjektet, særleg finn ein grunn til å trekkja fram nytten i samband med arbeidet for å oppnå framtidig riksvegstatus på Fjordvegen. Næringsanalysen er å finna på heimesida: www.fjordvegen.no Fjordvegen har no tinga ein ny, oppdatert næringsanalyse. Mykje av innhaldet blir som den første, men med ny analyse av attraktivitet langs tre dimensjonar Bustad, Bedrift og Besøk. Dei to siste er nye. Stortingsmelding nr. 16 Nasjonal Transportplan 2010-2019. Fokus for prosjektarbeidet frå starten 2008 fram til sommaren 2009 retta seg først og fremst mot arbeidet med revisjon av Nasjonal Transportplan (NTP) 2010 2019. Frå høyringsuttalen blei gitt og fram til handsaming av NTP i Stortinget la IS Fjordvegen og prosjektet Rute 13 vesenleg vekt på at Rv13 måtte bli ein del av stamvegnettet (riksvegnettet) i Norge. Dette var ikkje på plass i høyringsutkastet, men ved handsaminga i Transport- og kommunikasjonskomiteen blei stamvegstatus sikra frå Sandnes fram til Vangsnes og Sognefjorden. Etter godt arbeid frå fleire hald lukkast det ved endeleg handsaming av NTP i Stortinget å få riksvegstatus også på Rv55 frå Hella til Sogndal og tilknyting til stamvegnettet (E5). Som fylgjande bilete syner var det takksemd for vedtaket som vart endeleg vedtatt i Stortinget: Ettersom næringsutviklingen er forholdsvis god mange steder, ser det ikke ut til at det er svak næringsutvikling som er årsaken til denne utflyttingen. Utflyttingen reduserer imidlertid markedet for næringslivet som er basert på lokal etterspørsel, slik at veksten i antall arbeidsplasser blir svakere. Hovedproblemet synes derfor å være at mange kommuner har lav attraktivitet som bosteder. Attraktivitet i denne sammenhengen er definert som områdenes evne til å tiltrekke seg bosetting, utover det som skyldes vekst i arbeidsplasser. Attraktivitet som bosted er i høy grad avhengig at kommunenes egen størrelse og integrasjon med arbeidsmarkeder utenfor kommunen. Denne arbeidsmarkedsintegrasjonen er igjen direkte påvirket av kommunikasjonene til alternative arbeidsmarkeder. Når kommunene er relativt spredtbygde, og vegnettet ikke er egnet for dagpendling, blir ikke kommunene attraktive for innflyttere, fordi stedene ikke er forbundet med tilstrekkelig stort arbeidsmarked. Dette er spesielt viktig for familier, som ofte må finne arbeid til to. En oppgradering av riksveg 13 vil dermed kunne få stor betydning for utviklingen i kommunene i regionen. En oppgradering som reduserer reisetid til alternative arbeidsmarkeder, vil gjøre kommunene mer attraktive som bosteder. Dersom kommunene oppnår netto innflytting, vil dette over tid også påvirke fødselsbalansen, og ytterligere forsterke befolkningsutviklingen. Dette vil gi vekstimpulser til næringslivet, med økt antall arbeidsplasser. Bedre kommunikasjoner vil også påvirke næringsutviklingen direkte, ved at transportkostnader reduseres, og rekrutteringsgrunnlaget økes. 6 Prosjekt Rute 13 Prosjekt Rute 13 7
Rute 13 PROSJEKT Rute 13 Som nemnt var det eit mål å få riksvegstatus på heile strekninga, også frå Dragsvik til Førde. Dette lukkast ikkje, og denne delen av Rv13 er frå 1. januar 2010 fylkesveg. Det kom elles fleire positive signal i transportplanen til beste for utvikling av Rv13, der m.a. midlar til Hardangerbrua, Vossapakken og rassikring var inne. I samband med statsbudsjettet for 2010 blei det sett av statlege midlar til utarbeiding av reguleringsplan for ny veg (15 km lang tunnel) over Vikafjellet, samt midlar til rassikring både i Hardanger og Ryfylke. Alle tiltak som har hatt høg prioritet i prosjektet Rute 13. Elles er det gledeleg at arbeidet med rassikring, Hardangerbrua og Vossapakken er godt i gang. At Sandsfjordbrua med tilførselvegar og rassikringstiltak på Rv13, er finansiert kjem også absolutt på plussida. Prosjektet har og arbeidd vidare med det overordna mål å heva standarden på heile strekninga Rv13. Av enkeltprosjekt som no har høg prioritet og som det må arbeidast vidare med nemner ein her: Oddapakken Odda-dalen og Odda sentrum Vikafjellet 15 km lang tunnel Rassikring o Joberget i Granvin o Strekninga Odda Kinsarvik i kommunane Odda og Ullensvang o Tysdalsstranda i Strand og Hjelmeland Vedlikehald og sikkerhet. o Gaularfjellet i Balestrand og Gaular (vegdekke) o Røldalsfjellet i Sauda og Odda (vegdekke og sikring) Regional utvikling: I Stortingsmeldinga NTP 2010 2019 blei det understreka at eit godt utbygd transporttilbod og effektiv infrastruktur er ein føresetnad for regional utvikling. Det er naudsynt å sjå ting i samanheng og investering i infrastruktur og gode transportsystem kan sikra vekst i næringslivet og auke i folketalet. Prosjektet gir sin fulle tilslutning til dette synet. Gjennom auka veginvesteringar vil det bli lagt til rette for ei positiv utvikling i mindre lokalsamfunn og danna grunnlag for utvikling av sterke bu- og arbeidsmarknadsregionar (regionforstørring). Profilering Profilering av Fjordvegen var også eit prioritert tiltak og er gjennomført m.a. med artikkel i bladet Næringsliv, annonsering i FjordNorge og LNK-avisa, utarbeiding av eigen brosjyre og ved utvikling av eiga heimeside. Ut over dette har prosjektet møtt representantar frå kommunar og fylkeskommunar langs strekninga og det er halde møte med NHO og LO i dei 3 fylka i regionen. Styremedlemmer og prosjektleiing har møtt på fleire vegkonferansar både lokalt, regionalt og sentralt. Samarbeid Nasjonal Turistveg (NT) / Diktarvegen Av andre prosjekt som har tilknyting til arbeidet i Fjordvegen og Rute 13 nemner ein her samarbeida med Nasjonal Turistveg (NT) og Diktarvegen. NT har tre strekningar langs Rv13 som vil få turistvegstatus i 2011/2012, Ryfylke, Hardanger og Gaularfjell. Det er Statens vegvesen, turistveggruppa, som har ansvaret for framdrifta av prosjektet, men framtidig nytte vil i stor grad vera ei utfordring til kommunar og næringsliv langs vegen. Det same gjeld Diktarvegen som er eit prosjekt der forfattarane Jakob Sande, Per Sivle, Ola H. Hauge, Rasmus Løland og Arne Garborg er ryggrada. Alle var fødde og/eller budde nær der vegen går i dag. Målet er å bruka denne grunnmuren til å samla det breie kulturuttrykket regionane har utvikla gjennom generasjonar. Diktarvegen er eit pilotprosjekt og det første i sitt slag i Norge. Arbeidet med å etablera eit felles litteratur- og kulturnettverk, med Fjordvegen som bindeledd, starta med ein konferanse i Ulvik i april 2009. Prosjektet Rute 13 meiner at både Nasjonal turistveg og Diktarvegen er med og styrkjer grunnlaget for ei positiv utvikling av Rv13 Fjordvegen den indre stamvegen på. Elles blir det synt til heimesider: www.diktarvegen.no www.turistveg.no Samarbeid med næringslivet. Siste tida av prosjektperioden er nytta til å utfordra næringslivet til eit tettare samarbeid. Hovudfokus i arbeidet er som nemnt betre standard på Rv13 frå Sandnes i sør til Førde i nord, til beste for næringsliv, fastbuande og reisande. Dette var og ein vesentleg årsak til at selskapet valde å prioriterte arbeidet med å halda på Rv13 som ein del av stamvegnettet og såleis oppnådde framtidig rikesvegstatus ved den store omorganiseringa av vegnettet som blei gjort gjeldande frå 1. januar 2010 Framtidig organisering IS Fjordvegen. Prosjektet Rute 13 er slutt ved utgangen av året 2010. Fokuset i selskapet framover vil vera å etablera ei breiast muleg plattform for påverknad om midlar til vidare utvikling av Fjordvegen. Då med eit spleiselag der kommunane, fylkeskommunane og næringslivet blir bærebjelken og med det offentlege som hovudinteressent. Ønskje er å få flest mulege selskap/verksemder som medlemmer i IS Fjordvegen. Dette vil skapa større interesse for arbeidet i selskapet og gi sterkare ryggdekning i påverknadsarbeidet. Saka blei handsama i årsmøte i IS Fjordvegen og fekk full tilslutning om følgjande framtidige medlemskategori: Medlems- Medlemmer Årskontingent kategori 1 Kommunar, fylkeskommunar, offentlege selskap Kr 15 000 2 Næringsselskap / interesseselskap over 50 medlemmer Kr 10 000 3 Næringsselskap / interesseselskap inntil 50 medlemmer Kr 5 000 4 Andre Kr 1 000 8 Prosjekt Rute 13 Prosjekt Rute 13 9
PROSJEKT Rute 13 Rute 13 Så langt har Næringsforeningen i Stavangerregionen takka ja til medlemskap. Vi ønskjer dei velkomne i Fjordvegen og vonar mange andre næringsforeningar i dei ulike kommunane vil fylgja etter. Dei kontaktar som har vore så langt, har vore udelt positive. Dette arbeidet vil halda fram ut året. Økonomi. I prosjektplanen var det lagt opp til eit budsjett på 4,5 mill kroner 1,5 mill kroner pr år. Prosjektet blei av ulike årsaker ikkje fullfinansiert og prosjektkostnaden måtte reduserast til om lag 3,0 mill kroner. Dette har m.a. ført til at prosjektperioden blir redusert med 3 månader og blir avslutta 31.12.2010 mot planlagt 31.03.2011. Sluttkommentar Mål for prosjektet var i prosjektplanen sett opp i 3 strekpunkt: Gjennom eit 3-årig prosjekt revitalisera IS Fjordvegen som ein nyttig, effektivt og resultatorientert utviklingsselskap som er å rekna med i debatten om vegmidlar i 3 Vestlandsfylke. Setja utviklinga av Rv 13 på kartet til fylkeskommunale og sentrale styresmakter slik at det vert løyvd vesentlege midlar gjennom NTP til Rv 13. At Rv 13 gjennom Ryfylke og strekninga Vinje-Vangsnes med vidareføring til Sogndal får stamvegstatus. Som ein direkte følgje av denne oversikta vil eit samarbeid med vegselskapa Haukelivegen AS og Selskapet for Rv 7 over Hardangervidda vera nærliggjande. Det første møtet blei på det grunnlag halde i Eidfjord i oktober 2010 - etter initiativ frå Fjordvegen. Prosjektleiinga meinar selskapet er revitalisert. Samarbeidet mellom eigarane er godt og næringslivet er på veg inn i selskapet med tyngre engasjement enn før. Det lovar bra. Prosjekta Nasjonal turistveg og Diktarvegen vil vera med og synleggjera vegen til eit breiare publikum utafor regionen. Dette kan ha fordelar, men kan og føra til utfordringar. Med det siste tenkjer ein i første rekkje på tradisjonelle interessemotsetningar som ein ofte finn. Ønskje frå næringslivet om raskare og sikrare transport mot vern og sikring av det beståande. I prosjektperioden er fylkeskommunen blitt ein stor aktør på vegsektoren. Utanom Rv13 E134, E16 og E39, er det meste av vegane i regionen frå nyttår 2010 blitt fylkesvegar. Dette er ei endring som må takast med når ein skal vurdera den framtidige organiseringa av samarbeidet for ein utbetra Rv13. Sauda, 31.12.2010 Alt er ikkje like målbart, men prosjektet vil våga å meina at organisasjonen Fjordvegen er styrka og at arbeidet kom så langt som det kunne forventast i prosjektperioden. Alle som har arbeidd med denne type spørsmål veit at ting tek tid og det er enno langt fram før det er gul midtstripe på heile strekninga. I planane til Statens vegvesen som blei presentert på vegkonferansen i Balestrand i april blei det lagt fram oversikt som syner rutevis planlegging av riksvegnettet, som Fjordvegen no er blitt ein del av. Nedanfor er gitt ei framstilling av korleis dette er tenkt gjennomført frå Statens vegvesen si side: Roald G. Bergsaker Leiar prosjektgruppa Marta Finden Halset styringsgruppa Arne Kleppa styringsgruppa Leiv Vambheim styringsgruppa Rutevis plan - legging Riksvegar (tidlegare stamvegar): E39 Kyststamvegen Rv15 over Strynefjellet E16 over Filefjell og Rv 5 til Florø Rv 7/52 til til Bu og over Hemsedal E16 over Filefjell og Rv 5 til Flor ø E134 over Haukeli og og Rv Rv13 13 til til Sandnes Rv13/55 Jøsendal Voss Vik Sogndal Harald H. Løland prosjektleiar 10 Prosjekt Rute 13 Prosjekt Rute 13 11
Prosjektplan Versjon 2 frå Interrimsstyret 22.10.07 TITTEL RUTE 13 Den indre hovudvegen på FORFATTER(E) Leiv Vambheim OPPDRAGSGIVER(E) IS Fjordvegen Fase 3 01.11.06 30.04.08 RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. IS Fjordvegen dagleg leiar Leiv Anders Vambheim Hovudprosjekt med aktivitetar og økonomi i 3 år Målsetjing å intensivera arbeidet med utviklinga av Rv13/Fjordvegen STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EIGENVALDE Prosjektplan Rute 13 1
Rute 3 Prosjekt for den indre hovudvegen på MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I/S Fjordvegen Rv13 er eit interesseselskap for den viktige indre samferdselsåra på som går gjennom dei 3 fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Side 3 Rv13 Fjordvegen er ei livsnerve for kommunane den går gjennom, både for næringsliv/næringsliv og innbyggjarar. I året 2007 ar selskapet 14 kommunar, 1 regionråd, 3 fylkeskommunar og 3 verksemder som medlemar: Strand kommune Hardangerrådet Førde kommune Hjelmeland kommune Suldal kommune Forsand kommune Odda kommune Eidfjord kommune Ullensvang herad Voss kommune Balestrand kommune Hardangerbrua Gaular kommune Vik kommune I/L Vikafjellsvegen (nytt medlem) Ulvik herad Granvin herad Sauda kommune Ryfylkevegen AS Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Selskapet hadde i året 2006 desse assosierte medlemane: HSD/Tide Stiftelsen Preikestolen Førdesarrangørane Kinsarvik Fjordhotel Folgefonntunnelen AS Ullensvang Gjesteheim Fleichers s hotel Suldal Billag Suldal Utviklingsselskap IS Fjordvegen/Rv13 går gjennom kommunar og regionar i 3 fylke. Felles for desse regionane er at dei gjennom oljealderen på har tapt arbeidsplassar og folketal. I eit moderne samfunn er gode kommunikasjonar avgjerande for attraktive arbeids-, bu- og serviceregionar. For lokalsamfunna langs Rv13 er Fjordvegen hovudkommunikasjonsåra og utviklinga på vegen er bestemmande for utviklinga i kommunane. Dessverre har Rv13 ikkje nådd fram i kampen om dei store vegmidlane slik at bompengepakkar, rasskikringsmidlar og forskotteringar har vorte hovudfinansieringa av den vegen. Slik kan det ikkje halda fram, for då vert Rv13 bremsen på utviklinga av dei fruktbare indre fjordområda på. Styret i IS Fjordvegen har sett ned eit interimsstyre for å gjennomføra eit prosjekt som skal setja ny fart i arbeidet med å skaffa heile Rv13 gul stripe. Potensialet for auka verdiskaping på det indre er stort, særleg innan naturbaserte små og mellomstore verksemder og reiseliv. Tilflyttinga til det gode livet i livskraftige, passeleg store lokalsamfunn har eit internasjonalt perspektiv. 1.2 Prosjektmål Visjon: IS Fjordvegen skal verta den viktigaste reiskapen for regionar, kommunar og bedrifter til å skaffa midlar til fullverdig riksvegstandard med gul stripe på Rv13. 3 2 Prosjektplan Rute 13 Prosjektplan Rute 13 3
Rute 3 Prosjekt for den indre hovudvegen på Side 4 Rute 3 Prosjekt for den indre hovudvegen på 1.2.1 Mål for prosjektet. Gjennom eit 3-årig prosjekt revitalisera IS Fjordvegen som ein nyttig, effektivt og resultatorientert utviklingsselskap som er å rekna med i debatten om vegmidlar i 3 Vestlandsfylke. Setja utviklinga av Rv13 på kartet til fylkeskommunale og sentrale styresmakter slik at det vert løyvd vesentlege midlar gjennom NTP til Rv13. At Rv13 gjennom Ryfylke og strekninga Vinje-Vangsnes med vidareføring til Sogndal får stamvegstatus. 1.3 Rammer Prosjektet er ei 3 årig satsing med eigen finansiering og eige prosjektstyre. Årlege budsjett om lag 1.500.000 kr. 2. OMFANG 2.1 Oppgåveomfang og avgrensing Omfang. Gjeld arbeid for IS Fjordvegen der prosjektleiar, prosjektstyret, kommunar og private verksemder skal jobba med profilering, påverknad og konsolidering av interessene for Rv13. Prosjektleiar i 100 % stilling/engasjement. Avgrensing. Prosjektet si finansiering er avgrensa til prosjektkostnader og inneheld ikkje utgifter til aktørane ved oppfølging av konkrete nettverk. Eigeninnsatsen i prosjektet er synleggjort som kostnad. Det ligg ikkje inne midlar til individuelle prosjekt til deltakarane. Prosjektet dekkar utgifter til kurs for deltakarane og tapt arbeidsforteneste og reisekostnader etter dokumentert søknad. 2.2 Andre forhold: Samarbeid med destinasjonsselskap og reiselivslag langs Rv13 samt 3 nasjonale turistvegar. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektleiing Prosjekteigar (PE): IS Fjordvegen v/styreleiar Prosjektansvarleg (PA): Arne Kleppa Prosjektleiar (PL): Innleigd / tilsett 3.2 Øvrige roller Styringsgruppe (PS): Olav Seim, Arne Kleppa, Marta Finden Halset og dagleg leiar i IS Fjordvegen Referansegruppe: Styret i IS Fjordvegen 4. BESLUTNINGSPUNKT, OPPFØLGING OG MILEPÆLAR 4.1 Beslutningspunkt statusmøte. Haust 2007 - Oppstart, Prosjektfinansiering, Godkjenning, PL på plass - Prosjektstart snarast mogeleg i 2008 Vår 2008 Strategisk plan for Prosjektet og Konkret handlingsplan for 2008 Presentasjon av RUTE 13 på Fjordvegkonferansen 2008. Etablera kontaktnett for NTP-arbeidet. Haust 2008 - Løypemelding og vegval Gjennomføring av tiltak. Handlingsplan for 2009 Vår 2009 - Løypemelding og vegval Gjennomføring av tiltak Haust 2009 - Løypemelding og vegval Handlingsplan for 2010 Gjennomføring av tiltak Vår 2010 - Løypemelding og vegval Gjennomføring av tiltak. Avgjerd om vegen vidare for selskapet. Haust 2010 - Løypemelding / Sluttrapportering Gjennomføring av tiltak. 4.2 Oppfølging Tidspunkt for statusmøta må setjast når Strategien og Handlingsplanane er klar. Styringsgruppa skal orienterast om framdrifta via e-post. Regelmessig kontakt mellom Prosjektleiar og Prosjektansvarleg. 4.3 Milepælar Ved oppstart og godkjenning av prosjektplan hausten 2007 Vedtak om Strategiplan og Handlingsplan 2008 våren 2008 Årlege oppsummeringar om status, resultat og vidare framdrift. Sluttrapportering hausten 2010. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1. Kritiske suksessfaktorar Få finansieringa på plass. Gjennomslag hos kommunale, fylkeskommunale og statlege beslutningsorgan. Oppslutnad frå lokalt næringsliv langs Rv13 som støttar prosjektet ved å gi tyngde i argumentasjonen. Kultur for samarbeid og felles mål. 5.2. Kvalitetssikring av prosjektet. Aktiv styrings- og referansegruppe som sikrar god framdrift økonomisk styring og god måloppnåing. Fleksibel i forhold til å vera tilstades der påverknad og avgjerder vert tekne. Seriøs bruk av tal og sikra avgjerder om prioriteringar. 4 5 4 Prosjektplan Rute 13 Prosjektplan Rute 13 5
Rute 3 Prosjekt for den indre hovudvegen på 6. GJENNOMFØRING Side 6 6.1. Hovudaktivitetar Utarbeida strategi og årlege handlingsplanar for prosjektet. Setja mediafokus på Rute 13. Utviklingsplan for gul stripe/stamvegstatus på Rute 13 gjennomgåande regionplan for Rute 13 gjennom 3 fylke. Bindeledd mellom dei mange lokalt initierte og statlege prosjekt og tiltak langs Rute 13. Bindeledd mellom dei politiske og faglege miljøa for god kommunikasjon. Arbeida for at Rute 13 vert stamveg gjennom Ryfylke og strekninga Vinje-Vangsnes med vidareføring til Sogndal. Skaffa midlar i NTP for tiltak og prosjekt langs Rute 13. Samla destinasjonsselskapa langs Rute 13 og Nasjonale Turistvegar for felles profilering av Rute 13. Aktiv kommunikasjon med Vestlandsrådet. 6.2. Handlingsplan og oversikt over økonomi Handlingsplan vert utarbeidd av PL. Ressursplan: PL vert etablert tilsvarande eit årsverk. Lønsmidlar til prosjektstøtte, styringsgruppe og referansegruppe vert ikkje utbetalte, men rekna som kostnad av eigeninnsats frå dei respektive organisasjonane dei representerer. Reiseutgifter vert dekka. Konkrete oppdrag frå medlemmer i styringsgruppa kan vert betalte. Rute 3 Prosjekt for den indre hovudvegen på Side 7 Budsjett for 3 år: Budsjett Finansieringsplan Art: NOK Kjelde: NOK Utgifter PL 60.000 x 12 2.160.000 15 kommunar à 25.000 1.125.000 Styringsgruppe 105.000 Hardangerrådet Regionalt Næringsfond 450.000 Kjøp av tenester 300.000 Ryfylkefondet 900.000 Reiser 300.000 Næringsfondet Voss-Vik 180.000 Drift (tlf, porto, anna) 300.000 3 fylkeskommunar à 900.000 100.000 kr Presentasjon, 750.000 AGA-midlar, 600.000 Marknadsføring Diff.arbeidsgjevaravgift Kurs Kompetanseheving 60.000 Diverse 180.000 Arbeidsgruppe, Prosjektstyret 345.000 Eigeninnsats: 345.000 og Referansegruppa Prosjektstyret og referansegruppe Sum 4.500.000 4.500.000 7. ØKONOMI Årleg budsjett i 3 år. Budsjett Finansieringsplan Art: NOK Kjelde: NOK Utgifter PL 60.000 x 12 720.000 15 kommunar à 25.000 375.000 Styringsgruppe 35.000 Hardangerrådet Regionalt Næringsfond 150.000 Kjøp av tenester 100.000 Ryfylkefondet 300.000 Reiser 100.000 Næringsfondet Voss-Vik 60.000 Drift (tlf, porto, anna) 100.000 3 fylkeskommunar à 300.000 100.000 kr Presentasjon, 250.000 AGA-midlar. 200.000 Marknadsføring Diff.arb.gjevaravgift. Kurs Kompetanseheving 20.000 Diverse 60.000 Arbeidsgruppe, Prosjektstyret 115.000 Eigeninnsats: 115.000 og Referansegruppa Prosjektstyret og referansegruppe Sum 1.500.000 1.500.000 6 7 6 Prosjektplan Rute 13 Prosjektplan Rute 13 7
IS Fjordvegen Pb. 78, 5782 Kinsarvik Tlf. 53 67 14 50 E-post: post@hardangerraadet.no www.fjordvegen.no Rv13 Fjordvegen Den indre riksvegen på