Finansdepartementet v/ finansminister Siv Jensen postmottak@fin.dep.no Deres ref: 16/4283 Vår ref: 118417-451 Oslo, 2. mars 2017 EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTANLEGG OPPFØLGING AV KAPITALISERINGSRENTEN 1 INNLEDNING Det vises til finansminister Siv Jensens svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik 27. januar 2017, samt tidligere korrespondanse med LVK. LVK er overrasket over finansministerens manglende prinsipielle tilnærming i saken. Problemstillingen som departementet er bedt om å svare på er et klart avgrenset spørsmål om fastsettelse av korrekt rente for beregning av vannkraftanleggenes formuesverdi etter gjeldende regler i skatteloven 18-5. Når finansministeren vier syv av sitt snaut åtte sider lange brev på å gjennomgå samtlige ordninger i skatte- og konsesjonslovgivningen som kommunene oppebærer inntekter fra, og knapt en side på det som er sakens tema og spørsmål, viser det at finansministeren ikke ønsker en faglig tilnærming til saken. Brevet fremstår som en usaklig sammenblanding av jus og politikk: kommunenes øvrige inntekter fra kraftsektoren er etter finansministerens syn et argument for å opprettholde en rente, som etter LVKs syn åpenbart ikke er i tråd med den generelle renteutviklingen, gjeldende regler og Stortingets forutsetninger ved vedtakelse av loven. Statsrådens politiske syn på vertskommuners kraftinntekter er ikke et relevant argument mot å etterleve regelverket om eiendomsbeskatning. Et bredt stortingsflertall vedtok som følge av kraftskattereformen robuste, prinsipielle eiendomsskatteregler for vannkraftanlegg, der beregningsmetoden skulle reflektere kraftanleggenes reelle markedsverdi. Finansministerens praktisering av regelverket er ikke i tråd med hva stortingsflertallet vedtok, når bare endringer i kraftprisene tillegges vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning. Kraftanleggenes markedsverdi er i like stor grad avhengig av hvilken rente som benyttes, som hvilken kraftpris som kan oppnås. LVKs medlemskommuner vil i 2017 miste 380 millioner kroner i eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanleggene som følge av Finansdepartementets unnlatelse av å justere renten. Dersom Finansdepartementets rente ikke endres med virkning for 2018, og forutsatt at man har det samme produksjons- og kostnadsnivå neste år, vil kommunene oppleve et ytterligere inntektsbortfall i om lag 170302_p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_cl Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) 99 11 99 00 Fax: (+47) 947 47 000 Org. nr: 975 625 117 Bankgiro: 8601 20 60159 www.lvk.no
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 12 samme størrelsesorden i 2018. Dette er i strid med samarbeidsplattformen hvor i kap 10 fremgår at Regjeringen vil sikre «at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt» 1 Finansdepartementet er forpliktet av Stortinget til å justere renten i tråd med renteutviklingen. I Prop. 1 LS (2011-2012) kap 19.5 om budsjettet for 2012 ble Stortinget orientert om at «Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av [ ] fastsettelse av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.» I budsjettforliket 5. desember 2016 heter det at «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg». Finansdepartementet har så langt ikke fulgt opp Stortingets klare forutsetningen om at kapitaliseringsrenten skal vurderes årlig. LVK krever at finansministeren respekterer Stortingets vilje og reduserer kapitaliseringsrenten for 2018. Nedenfor utdypes LVK syn på statsrådens svar. 2 FASTSETTELSE AV KAPITALISERINGSRENTE FOR EIENDOMSSKATT 2.1 Rentenivået må reduseres I brevet foretar finansministeren en foreløpig vurdering av rentenivået, og konkluderer med at «[d]et er derfor ikke faglig grunnlag for at kapitaliseringsrenten skal reduseres». Departementet argumenter for at «med et risikotillegg på 4-5 pst. og en positiv realrente vil en faglig, riktig fastsatt kapitaliseringsrente snarere ligge over 4,5 pst enn under.» Finansdepartementet mer enn antyder at det ikke er faglig grunnlag for å redusere kapitaliseringsrenten. Dette til tross for at alle øvrige renter som benyttes i kraftskattesammenheng er redusert. Departementets påstand blir underbygget med rapport utarbeidet av konsulentselskapet Thema i 2011 på vegne av Energi Norge og Gjølberg og Johnsen i 2007, altså rapporter som ligger 6-10 år tilbake i tid. Vurderingen står i sterk kontrast til hva utviklingen i rentemarkedet viser, og hva departementet selv har lagt til grunn for grunnrenteskatten. Kraftbransjen ved Energi Norge har ved en rekke henvendelser til Finansdepartementet og finanskomiteen høsten 2016 krevd at renten for friinntekten økes. Foreslått rentenivå ligger på 5,5, dvs. om lag 8 % gitt en inflasjon i tråd med Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. 2 Finansdepartementet og Stortinget har avvist dette. Finansdepartementet har i stedet i rentevedtak 18. januar 2017 redusert renten for friinntekten ytterligere, fra 0,7 til 0,5 %. Renten til fremføring av negativ grunnrenteinntekt er satt til 1,9 pst (se grafen nedenfor). Selv om rentene for eiendomsskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt har et ulikt formål, har Stortinget og Finansdepartementet tidligere vært entydige på at fastsettelsen av disse bør bygge på samme grunnlag. Samtlige renter for de ulike skattartene har av denne grunn vært regulert i samme forskrift: Forskrift til 1 Se Sundvoldplattformen under kap. 10 kommunalt. Uttalelsen står i sammenheng med en gjennomgang av inntektssystemet, men lest i sammenheng med at regjeringen vil vurdere en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt, må uttalelsen leses som en generell målsetning om at man vil sikre at kommunene blir sittende igjen med en større del av lokal verdiskapning. 2 Jf. bl.a. brev fra Energi Norge til Finansdepartementet 6. juli 2016, Finansdepartementets svar 6. september 2016 og Energi Norges innspill til finanskomiteen 14. oktober 2016.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 12 utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. I denne forskriften kap 18-8 er overskriften Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak (gitt med hjemmel i skatteloven 18-2 fjerde ledd, 18-3 tredje ledd b og niende ledd a og 18-5 niende ledd.) LVK er sterkt uenig i statsrådens vurdering av nivået for kapitaliseringsrenten, og finner det oppsiktsvekkende at en foreløpig faglig vurdering i 2017 gjøres uavhengig den reduksjonen i rentenivå som har funnet sted mellom 2011 og 2017. Finansministeren kan ikke ved henvisninger til rapporter som er utarbeidet på bestilling fra skattyter, og som gjelder perioden før rentenedgangen for 6 10 år siden, se bort fra den vesentlige reduksjonen i nominelle renter og realrenter de siste årene, som for øvrig er ansett å skulle vedvare. Som påpekt har departementet avvist at det var grunnlag for å øke rentenivået for så vidt gjelder grunnrenteskatten. LVK er opptatt av å finne prinsipielle, gode løsninger som gir et mest mulig robust skattesystem. Fastsettelsen for kapitaliseringsrenten bør som tidligere forankres i klare beregningskriterier. Kapitaliseringsrenten bør følge utviklingen over tid i rentemarkedet 3. LVK foreslår at beregningsgrunnlaget settes med utgangspunktet i tidligere forskrift til en risikofri realrente som varierer over tid, tillagt 2 % risikopåslag, slik professor Bjarne Jensen foreslår i sin rapport. I den sammenheng viser LVK til at departementet for grunnrenteskatten har fjernet risikopåslaget for friinntekten etter at kraftverkseier ble gitt anledning til å samordne grunnrenteinntektene fra flere kraftverk. 4 I professor Bjarne Jensens rapport om fastsettelse av kapitaliseringsrente for vannkraftanlegg 26. oktober 2016 (vedlegg 1), konkluderer han med at kapitaliseringsrenten for 2017 bør reduseres: «Konklusjonen er at det samlet er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget lavere ved beregning av kalkulasjonsrenten for 2017. Hvordan den skal fastsettes er også avhengig av skjønnsmessige og politiske vurderinger. Ut fra forholdene i rentemarkedene og utviklingen i risiko knyttet elektrisk kraft basert på vannkraftproduksjon er det nærliggende å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent.» (understreket her) Som finansdepartementet har bekreftet ville kapitaliseringsrenten ha vært 2,1 % om departementet hadde anvendt tidligere forskrift 18-8-4, jf. brev 3. november 2016. Forskriften 18-8-4 hadde følgende ordlyd: «18-8-4 Rentesatsen etter skatteloven 18-5 niende ledd annet punktum settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene tillagt 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årlig 3 Om man ønsker at renten skal reflektere kraftanleggenes verdi på lang sikt, kan man benytter gjennomsnitt av eksempelvis tre år. LVK har tidligere tatt til ordet for at man fastsetter en mer langsiktig rente, men presiserte at forutsetningen for dette var at man fjernet maksimumsverdien - noe LVK ikke har fått gjennomslag for. Kommunene kan ikke akseptere at kommunene avskjæres fra høye inntekter ved stigende priser (maksimumsverdien), men må ta nedgangen ved lavere kraftpriser uten en justering av kapitaliseringsrenten når rentenivået faktisk er redusert. 4 Jf. Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven, FOR-2008-01-31-90, med virkning fra inntektsåret 2007.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 12 inflasjon for de samme inntektsårene, målt etter endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra året før.» 5 LVK foreslår en gjeninnføring av tidligere forskrift, likevel slik at risikopåslaget reduseres til 2 %. Det kan vurderes om beregningen av renten settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de fire foregående inntektsårene. 6 Alternativt foreslår LVK at kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteåret 2018 setts til 3 %. For påfølgende år må kapitaliseringsrenten settes årlig etter faste beregningskriterier nedfelt i forskrift basert på tidligere kriterier justert ut fra senere endringer: Når LVK foreslår av risikopåslaget ikke overstiger 2 % har det sammenheng med at departementet som nevnt over helt har fjernet risikopåslaget for grunnrenteskatt (friinntekten). Videre har det sammenheng med, og som det fremgår av professor Bjarne Jensens rapport, at det er behov for en fornyet vurdering av korrekt risikopåslag for vannkraftbransjen. Investeringer i vannkraftproduksjon blir ansett å være forbundet med lav risiko i forhold til annen produksjonsvirksomhet og resten av aksjemarkedet, bl.a. på grunnlag av kraftforsyningens langsiktige og sikre investeringsforhold: «Det sterkere fokuset på overgang til ren energi tilsier at risiko knyttet til vannkraftproduksjon er blitt lavere. Dette sammen med langsiktigheten i investeringer i vannkraftproduksjon burde tilsi at risikopåslaget i beregningen av kalkulasjonsrenten for vannkraftverk settes lavere enn tre prosent. Det er nærliggende å sette det til standard risikopåslag for offentlige investeringer som er to prosent.» For en vurdering av nivået på kapitaliseringsrenten må det etter LVKs oppfatning tas hensyn til utviklingen i den normerte risikofrie renten de senere år, samt også hvordan fastsettelsen av skjermingsrenten i grunnrentesammenheng har utviklet seg. I statsrådens brev til LVK 17. november 2016 blir det fremhevet at «[f]riinntektsrenten og kapitaliseringsrenten har [ ] to ulike funksjoner, og det blir feil å sammenligne disse størrelsene». LVK er klar over at rente for de øvrige skattartene blir brukt til et annet formål og har en annen begrunnelse enn kapitaliseringsrenten. Det er likevel slik at felles for de alle er at rentevedtakene gjenspeiler den generelle nedgangen som har vært i rentemarkedet. Departementet har også vært tydelige på at rentesatsen både for så vidt gjelder kraftskattene som petroleumsskattene av likebehandlingshensyn bør bygge på det samme utgangspunktet, jf. finansminister Kristin Halvorsens svar til Svein Flåtten 23. oktober 2008 (vedlegg 2) hvor det blant annet heter: «Rentesatsen i grunnrentebeskatningen for kraftverk, renten i skjermingsmetoden for aksjeinntekter og framføringsrenten i petroleumsbeskatningen har i stor grad samme prinsipielle utgangspunkt. Ut fra hensynet til likebehandling er det ønskelig at disse satsene fastsettes med samme metode.» 5 Årsaken til at kapitaliseringsrenten ville blitt lavere enn 3 %, er at den risikofrie renten som følger av 18-8-1 skal inflasjonsjustering etter 18-8-4. 6 Verdsettelse etter skatteloven 18-5 er basert på gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes inntekter og kostnader.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 12 Departementet mente den gang at den samme metoden måtte benyttes for eiendomsskatt. Det følger av dette at det ikke kan anføres noen argumenter for at kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten skal økes når det rentenivået for samtlige statlige skattarter er redusert. En videreføring av dagens nivå vil være i strid med den grunnleggende målsetningen i skatteloven 18-5 om at eiendomsskatten skal reflektere den generelle markedsverdien av kraftanlegget. Det er en kjensgjerning at den normerte risikofrie renten ble fastsatt for alle skattartene, herunder også kapitaliseringsrenten i eiendomsskatteverdsettelsen etter forskriften 18-8-1 basert på 12 måneders statskasseveksler. Utviklingen i statskassevekslene er med andre ord høyst relevant i vår sammenheng. Finansdepartementet har som alt nevnt vurdert at den tidligere beregningsmetoden ville gitt en kapitaliseringsrente på 2,1 % i eiendomsskatteåret 2017, som ligger vesentlig under gjeldende kapitaliseringsrente på 4,5 %. At rentenivået er redusert bekreftes ved at samtlige kraftskatterenter, med unntak av kapitaliseringsrenten for eiendomsskatt, ble redusert i rentevedtak 18. januar 2017: Normert risikofri rente og Friinntekt (grunnrenteskatt) Fremføring av ubenyttet fradrag for naturressursskatt 6 5 4 3 2 1 0 Rentesatsutvikling 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 4,9 5,2 2 2,3 2,1 1,5 1,5 1,3 0,7 0,5 3,9 4,1 1,8 2 1,9 1,4 1,4 1,3 0,9 0,8 Fremføring av negativ grunnrente 5 5,2 2,9 3,1 3 2,5 2,5 2,4 2 1,9 Kapitaliseringsrenten (e-skatt) 4,9 5,1 4,7 3,3 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Det er først når kapitaliseringsrenten følger utviklingen over tid i rentemarkedet, at eiendomsskatten gjenspeiler anleggenes reelle markedsverdier i tråd med lovens formål. Dette er også fremhevet av Bjarne Jensen: «En kalkulasjonsrente på 4,5 prosent er derfor åpenbart for høy i forhold til den utvikling en har hatt i rentene de siste årene og utvikling i risiko knyttet til vannkraftproduksjon. Den reelle verdien på vannkraftverk i dag vil bli vesentlig undervurdert om en i dag bruker så høy kalkulasjonsrente som 4,5 prosent i beregningen av vannkraftverkenes verdi.»
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 12 2.2 Kommunenes behov for snarlig avklaring for 2018 Finansdepartementet har gitt uttrykk for at det ikke vil bli gjort endringer i kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteåret 2017. Så lenge eiendomsskatteåret ikke er omme, er det LVKs syn at endringen fortsatt kan gjennomføres. Det er uansett ikke et argument mot endring av kapitaliseringsrenten at det må gjennomføres endringsligninger for kraftselskapene for eiendomsskatteformål. Om departementet hadde gjennomført endringen i løpet av 2016, slik departementet var forpliktet til, ville skattetapet for kommunene vært unngått. Som påpekt har Sentralskattekontoret opplyst at vertskommunene vil tape 380 millioner kroner i eiendomsskatt på kraftanlegg i 2017. Dersom renten ikke reduseres nå, vil inntektsbortfallet fortsette i 2018, trolig på omlag det samme nivået. Ettersom skattyternes ligningsfrist er 31. mai 2017, må avklaringen komme i god tid før Revidert nasjonalbudsjett 11. mai 2017. LVK ber statsråden snarlig ta stilling til kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteåret 2018. Etter LVKs oppfatning kan avklaringen skje uten at statsråden samtidig vurderer Stortingets anmodningsvedtak om å «[ ] foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget». 3 MERKNADER TIL FINANSMINISTERENS UTTALELSER OM KOMMUNENES ØVRIGE INNTEKTER 3.1 Kommunenes øvrige inntekter fra vannkraftproduksjon er uten betydning for korrekt praktisering av eiendomsskattereglene Som svar på spørsmål om praktisering av dagens eiendomsskatteregler og et korrekt beregningsgrunnlag for eiendomsskatten, velger Finansministeren å fokusere på kommunenes øvrige inntekter fra kraftsektoren: «I tillegg til inntekter fra eiendomsskatten på vannkraftanlegg, mottar kraftkommunene inntekter fra naturressursskatten, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.» Statsråden gir deretter en bred beskrivelse av de ulike inntektene og hvordan disse er fordelt mellom kommunene. Foruten at dette er en usaklig sammenblanding, bygger redegjørelsen på en rekke feil og villedende sammenstillinger (se nedenfor punkt 3.2-3.7). Departementet kan ikke som et argument for ikke å foreta en korrekt beregning av en lovbestemt rett for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt på kraftanleggene, vise til at kommunene har andre inntekter. Det samme vil jo også gjelde for staten. De inntektene vertskommunene mottar i dag, har grunnlag i en mer enn 100-årig konsensus om at de distrikter som avstår sine verdifulle naturressurser skal bli sittende igjen med en rettmessig verdiandel, i form av konsesjonsbestemte ordninger, skatter og erstatninger. Helt fra de første kraftutbyggingene på begynnelsen av 1900-tallet har det vært bred politisk enighet om at de kommuner som avstår verdifulle naturressurser, skal beholde en andel av den verdiskapningen som skjer lokalt. I skattesystemet har eiendomsskatt på kraftanleggene vært en av grunnpilarene. Det har videre vært et hevdvunnet prinsipp i mer enn 100 år at de lokalsamfunn som blir utsatt for evigvarende og irreversible naturinngrep, har krav
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av 12 på erstatning for skader og ulemper de blir påført. Kraftskattereformen på 1990-tallet, som ble vedtatt av et bredt stortingsflertall, omtaler kommunenes øvrige inntekter, men har som en klar forutsetning at kommunene i tillegg fortsatt skulle oppebære eiendomsskatteinntekter i tråd med de forutsetninger og løfter kommunene ble gitt i forbindelse med konsesjonssøknadene. LVK har for øvrig vanskelig for å se relevansen av at kommunene mottar andre inntekter, herunder erstatning for å stille sine naturressurser til disposisjon for vannkraftproduksjon, når spørsmålet kun gjelder korrekt praktisering av vedtatte eiendomsskatteregler. 3.2 Eiendomsskattereglene kan ikke utformes etter fordelingshensyn kommunene imellom I brevet bruker statsråden som argument for ikke å gjøre noe med kapitaliseringsrenten at kraftinntektene er skjevt fordelt mellom skattekreditor (kommunene): «Inntektene fra kraftforetak er svært skjevt fordelt mellom kommunene. Mange av kraftkommunene har få innbyggere. Kraftinntektene bidrar derfor til at mange kraftkommuner har særlig høye inntekter per innbygger.» Den skjeve fordelingen søkes underbygget med tabeller som viser hvordan vertskommunenes kraftinntekter fordeler seg på kommuner som har frie inntekter over landsgjennomsnittet, samt de ti kommunene med høyest inntekt fra vannkraftanlegg. Det fremstår som åpenbart at statsråden med dette ønsker å etterlate et inntrykk av at fordelingshensyn er et hensyn ved praktiseringen av reglene, og at alle vertskommuner er særlig velstående kommuner. Det er ikke faktisk eller rettslig grunnlag for statsrådens argumentasjon. Det som er korrekt er at et fåtall av LVKs medlemskommuner har høyere inntekter enn andre. Et stort flertall av LVKs medlemskommuner har inntekter under 110 % av landsgjennomsnittet i «frie inntekter» 7. Fellestrekk ved de ti kommunene som finansministeren har valgt å trekke frem er store kraftanlegg, omfattende naturinngrep og lavt folketall. Men det sier ingen ting om de øvrige 163 medlemskommunenes inntekter. Velger man andre kriterier vil man kunne finne andre kommuner som har høyere inntekt enn landsgjennomsnittet. I tillegg til kraftkommunene, mottar også kraftselskapenes eierkommuner inntekter fra kraftvirksomheten. På samme måte som for vertskommunene, varierer eierkommunenes inntekter etter anleggets og inngrepets størrelse, eierbrøk og endelig etter antall innbyggere. Dersom sammenligning av kommunale inntekter skulle være relevant, må enten samtlige inntekter tas med, eller samtlige holdes utenfor. Fordelingen av eiendomsskatteinntektene på kommunene kan for øvrig heller ikke sees å være et argument for ikke å justere renten til et korrekt nivå, i tråd med lovgivers forutsetninger. Kommunens inntekter sier ingenting om skattebyrden på ulike skattytere. Hensynet til likebehandling gjelder i forhold til skattyter, ikke skattemottaker. Dette er elementært. Kraftkommunenes inntekter målt per hode gjenspeiler heller ikke verken anleggets markedsverdi eller inngrepets størrelse, det sier som nevnt kun noe om hvor mange mennesker som bor i kommunen. 7 Jf. både KMDs publisering av «Løpende inntektsutjevning» for 2016 oppdatert 19. januar 2017, samt KMDs publisering av korrigerte frie inntekter i 2015.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 av 12 Oppsummert: Fordeling av skatteinntektene mellom kommunene kan ikke være et argument for å benytte en feil (for høy) rente ved beregning av eiendomsskatten på kraftanleggene. Skattyters skatteplikt kan ikke variere ut fra hvor stor kommunen er mht til innbyggertall mv. Uansett kan det ikke være slik at høye inntekter i noen svært befolkningsfattige kommuner skal stenge for etterlevelse av Stortingets vedtatte eiendomsskatteregler. Et eiendomsskattesystem kan ikke utformes etter fordelingshensyn eller enkeltstående tilfeller. Inntektsutjevningen i kommunesektoren må fortsatt drives i inntektssystemet, ikke i skattesystemet. 3.3 Kommunenes økte inntekter siden 2000 skyldes flere eiendomsskatteobjekter og økte formuesverdier Finansministeren skriver at «[ ] kommunenes inntekter fra eiendomsskatten [er] om lag 1,9 mrd. kroner i 2015 (utbetales i 2017). Dette er om lag 900 mill. kroner høyere enn Stortingets anmodning under arbeidet med statsbudsjettet for 2000 om at kraftkommunene skulle få om lag 1 mrd. kroner i eiendomsskatt.» Perioden man har analyserer er mao fra 2000 (ikrafttredelsen) til og med 2017, dvs. en periode på 17 år. LVK har følgende kommentarer: Departementets anslag på inntekter (1 mrd kroner) gjaldt for eiendomsskatteåret 2000, ikke 2017 (17 år frem i tid). Det må antas at de fleste av inntektene til det offentlige har hatt en tilsvarende økning som den man her kan se. Statsrådens forsøker med sitt svar å etterlate et inntrykk av skatteskjerpelse eller økt skattebelastning. Det er ikke tilfelle. Det har ikke skjedd noen skatteskjerpelse i perioden. Realiteten er imidlertid at det har kommet flere eiendomsskatteobjekter til og eiendomsskatteobjektene har økt i verdi. Videre er det flere kommuner som skriver ut eiendomsskatt: Som følge av økte kraftpriser og økt vannkraftproduksjon har eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanleggene økt. Det er bygget flere nye kraftanlegg, som produserer flere TWh ny vannkraft siden 2000-tallet. Flere kommuner har innført eiendomsskatt: 230 kommuner i 2001 mot 365 kommuner i 2016. Noen av disse har vannkraftanlegg. 3.4 Reduserte eiendomsskatteinntekter er ikke utlignet av annen inntektsoppgang statsråden har overvurdert kommunenes inntekter fra konsesjonskraft Finansministeren skriver at «Kraftkommunenes eiendomsskatteinntekter falt med 440 mill. kroner fra 2015 til 2017. I den samme perioden kan det anslås at verdien av konsesjonskraften kraftkommunene mottar, steg med om lag 370 mill. kroner». Finansministeren trekker deretter en etter LVKs syn - forhastet slutning om at «redusert inntekt fra eiendomsskatt i stor grad utlignes». LVK vil først påpeke at departementet har redusert analyseperioden til to år. Med to års etterslep mellom eiendomsskatteår og inntektsår, vil en slik sammenstilling gi et forfeilet bilde: Reduksjonen i eiendomsskatteinntektene er en følge av lavere kraftpriser, samtidig som departementet ikke har justert
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 av 12 kapitaliseringsrenten i tråd med utviklingen i rentemarkedet. De lavere kraftprisene medførte at kommunene fikk reduserte konsesjonskraftinntekter i 2015. Statsrådens anslag på hvilke inntekter kommunene vil få av konsesjonskraften bygger ikke på faktiske tall, men er et teoretisk anslag ut fra etterfølgende oppnådde spotmarkedspriser. Disse ligger (naturlig nok) langt over kommunenes faktiske oppnådde inntekter. Dette har sammenheng med at kommunene normalt må selge konsesjonskraften innen desember i året før leveringsåret. Dels har det sammenheng med at kommunene ofte er bundet opp i langsiktige kontrakter som er inngått før energiloven, eller det foreligger bindinger i konsesjonen om levering til industrien. Finansministerens anslag overvurderer derfor vertskommunenes inntekter fra konsesjonskraft. Det er også uklart om departementet har trukket fra kommunenes nettkostnader, noe som ytterligere vil redusere kommunenes netto. Tilbakemeldinger LVK har fra medlemskommunene er at mange har opplevd en nedgang i konsesjonskraftinntektene i nevnte periode. LVK er også overrasket over at finansministeren allerede i januar 2017 kan gi et anslag over «verdien av konsesjonskraft» for 2017, når det kun er gått en måned og kraftprisene for inneværende år fortsatt er ukjent. Det står ikke beskrevet hvordan eventuelle prognoser over fremtidige kraftpriser er beregnet. Gjennom KOSTRA foreligger det eksakte opplysninger om kommunenes faktiske inntekter fra konsesjonskraftordningen. Det er LVKs syn at dersom man overhode anser det relevant å redegjøre for kommunenes konsesjonskraftinntekter i en sak om eiendomsskatt, så må denne kilden benyttes ved presentasjon av konsesjonskraftinntekter, og ikke Finansdepartementets egne overvurderte anslag 8. 3.5 Det var stortingets ønsket at statens inntekter skulle være mer påvirket av endrede kraftpriser enn kommunenes. Kommunene blir dessuten avspist med maksimumsregelen Finansministeren skriver at «[ ] kommunenes samlede inntekter fra kraftforetak er mindre påvirket av endrede kraftpriser enn det statens inntekter er». Det var en klar føring fra kraftskatteutvalget at kommunenes inntekter ikke skulle bero på de årlige variasjonene i kraftmarkedsprisene. Av den grunn tas kraftprisen i eiendomsskattesammenheng inn som et rullerende gjennomsnitt, mens den statlige grunnrenteskatten skulle bygge på årlige prissvingninger. Statsråden anfører at en viktig årsak er naturressursskatten, som baseres på kraftproduksjon. Hovedårsaken er imidlertid at vertskommunene som følge av maksimumsregelen ikke har fått eiendomsskatteinntekter basert på markedsverdiene i kraftanleggene, men blitt avspist med en skatt etter makstaket. De mest lønnsomme kraftanleggene har med andre ord i denne perioden oppebåret en betydelig skatterabatt 9. Tall fra Sentralskattekontoret viser at i perioder med høye kraftpriser har over 90 8 Den samme feilen gjorde Finansdepartementet i 2010 hvor departementet la til grunn en inntekt for kommunene på 2,33 milliarder kroner i 2008, mens KOSTRA-tallene viste at de faktiske inntektene var 815 millioner kroner, jf. Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 avsnitt 3.3.5, LVKs brev til Finansdepartementet 26. november 2010, samt departementets rettebrev til Stortinget 26. oktober 2010. 9 En konsekvens av makstaket er at skatterabatten blir større desto mer lønnsomt kraftanlegget er. Det er ikke noe makstak for grunnrenteskatten.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 av 12 % av alle kraftanlegg betalt eiendomsskatt basert på maksimumsverdien, og ikke reelle markedspriser. 10 Når vertskommunene er avskåret fra høyere eiendomsskatteinntekter som følge av høye kraftpriser, blir en naturlig konsekvens at reduksjonen også blir mindre hvis man sammenligner med statens inntekter, som har fulgt markedsutviklingen hele tiden. Men en reduksjon på 380 millioner kroner i eiendomsskatteinntekter fra ett år til et annet er dramatisk nok for kommunene. Mange kommuner har måttet redusere budsjettene kraftig. 3.6 Kommunene kunne ikke forutsett inntektsreduksjonen Finansministeren ser ut til å anføre at kommunene kunne tatt høyde for nedgangen i eiendomsskatt: «Ettersom eiendomsskatten beregnes på grunnlag av formuesskattefastsettelsen to år tidligere, har kraftkommunene hatt mulighet til å ta hensyn til endringen i kraftprisene.» Uttalelsen må bero på en manglende oversikt hos Finansdepartementet om hvordan skatteberegningen foretas. Selv om det er et etterslep på to år, og kommunene har vært oppmerksom på at kraftprisene har falt, er det ikke slik at kommunene har kunnet regne ut hva skatten ville bli i 2017. Slik opplysning fikk kommunene først i oktober 2016, mao etter fremleggelsen av statsbudsjettet. Hvis statsråden virkelig mener kommunene burde tatt høyde for et skattetap opp mot 400 millioner kroner, er det oppsiktsvekkende at finansministeren ikke har gått ut og varslet skattetapet på forhånd, eller omtalt dette i budsjettet. I budsjettet er kommunenes skattetap overhode ikke omtalt. Kommunene har vært oppmerksom på at de lave kraftprisene i 2015 ville slå inn i skatteberegningen, men det har ikke vært mulig å anslå hvor mye det ville bety. Det har sammenheng med følgende: Verdsettelsen skjer i regi av Sentralskattekontoret for storbedrifter, ikke i kommunene. I skatteberegningen er det ikke systemprisen som skal legges inn, men områdeprisene. Disse områdeprisene skal multipliseres med kraftproduksjonen i kraftanlegget time for time. Dette er informasjon som kommunene ikke sitter på eller som kommunene naturlig kan innhente. Fra brutto inntekter skal det gjøres fradrag for utgifter, herunder skatt på pliktig grunnrenteinntekt og fremtidige utskiftingskostnader av varige driftsmidler. Utgiftsnivået har økt uten at kommunene kjenner årsaken til dette Og helt sentralt er hvilken kapitaliseringsrente som skal anvendes. Som det fremgår ble kapitaliseringsrenten underlagt en årlig justering i henhold til den beregningsmetoden som gjaldt for forskrift 18-8-4 frem til og med eiendomsskatteåret 2012. Det fremgår av statsbudsjettet for 2012 at regjeringen ville foreta vurderinger årlig i de påfølgende år. Det har ikke skjedd. 3.7 Statsrådens politiske syn kan ikke forhindre at eiendomsskattereglene må respekteres og praktiseres i tråd med loven Finansministeren hevder at «[ø]kt eiendomsskatt på vannkraftanlegg vil hemme investeringer i grønn kraft og nødvendig oppgradering» og at «[e]iendomsskatten for vannkraftanlegg virker negativ på insentivene til å investere i samfunnsøkonomisk lønnsomme kraftprosjekter». 10 For eiendomsskatteåret 2012 ble over 90 % av kraftanleggene eiendomsbeskattet etter maksimumsverdien. Tilsvarende tall for 2013 var over 80 %, mens for 2016 var det tale om nærmere 50 % av kraftanleggene.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 av 12 Selv om finansministeren politisk er negativ til eiendomsskatt som skatteordning, må statsråden respektere eiendomsskatteregelverket og sørge for korrekt og lovlig praktisering av vedtatte ordninger. Finansministerens påstand blir feil av flere grunner: For det første: Finansministerens innvending gjelder eiendomsskatten generelt, ikke spesielt eiendomsskatt på kraftanlegg. For eiendomsskatt på kraftanlegg følger man dessuten markedsverdien. For det annet: Kommunene ber ikke om økte eiendomsskatt. Det kommunene ber om er at departementet fastsetter renten i tråd med lovgivers forutsetning, basert på faglige kriterier og justert i tråd med renteutviklingen. En slik fastsettelse i tråd med stortingsflertallets forutsetninger ved kraftskattereformen og vedtakelsen av de nye verdsettelsesreglene for vannkraftverk i 2000, vil innebære at kommunene unngår et skattetap. For det tredje: Eiendomsskatt på kraftanlegg har vært en bærebjelke i det norske kraftskattesystemet siden 1970-tallet. Etter ikrafttredelsen av de nye verdsettelsesreglene for kraftanlegg i 2000 har det skjedd en betydelig kraftutbygging. Eiendomsskatten har ikke virket hemmende på investeringene selv om prisene har ligget under nivået fra 2015. For det fjerde: Det er selvsagt ikke slik at verdien av norske vannkraftanlegg har falt med 54 milliarder kroner fra ett år til et annet, basert på de lavere kraftprisene i 2015. Verdireduksjonen skyldes at departementet i strid med stortingsflertallets vilje kun legger inn lavere kraftpriser, men unnlater å justere kapitaliseringsrenten i takt med utviklingen i rentemarkedet. For det femte: Departementet synes å overse at eiendomsskatt på vannkraftanlegg, i motsetning til andre eiendomsskatteobjekter, fastsettes etter en lønnsomhetsberegning. I lønnsomhetsberegningen er kraftpris et sentralt element, kommunene krever ingen endringer i beregningsgrunnlaget. Krav om redusert kapitaliseringsrente er mao ikke som kompensasjon for lavere kraftpris, men en følge av utviklingen i rentemarkedet. For det sjette: Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes i prinsippet etter den samme metoden som benyttes for grunnrenteskatten, men med den forskjell at man for eiendomsskatten benytter fem år rullerende spotmarkedspriser for å utjevne prisvariasjonene. Det var en forutsetning for begge skattene at man skulle benytte en rente som skulle justeres i tråd med utviklingen i rentenivået over tid. Når man for alle andre skattarter foretar en justering av renten, fremstår finansministeren uttalelse mer som et argument mot eiendomsskatt på kraftanlegg som sådan. Til sist: For å få til et grønt skifte må også kommunene som stiller sin naturkapital til rådighet gis insentiver til å si ja til videre vannkraftutbygginger. Med finansministerens holdninger til hvilke lovbestemte ordninger som de berørte lokalsamfunn skal oppebære fra de betydelige inngrepene som en vannkraftutbygging nødvendigvis vører med seg, kan kommunene se seg bedre tjent med å la naturen være urørt. Det er en stadig større oppmerksomhet om dette.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 12 av 12 I Europa er det en stadig større erkjennelse om at for å få til et grønt skifte må de berørte lokalsamfunn gis en andel av verdiskapningen. Fra regjeringens side fremheves stadig de betydelige verdier som ligger i den norske vannkraften, Norges mulighet som Europas grønne batteri og eksport til Storbritannia og kontinentet. Kommunene kan ikke akseptere at samfunnskontrakten som vannkraftutbyggingen er tuftet på tilsidesettes. LVK ber statsråden snarlig ta stilling til rentenivået for eiendomsskatteåret 2018, og ber om en tilbakemelding om når avklaringen antas å foreligge. Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder to@lvk.no Caroline Lund Sekretær, Advokat (H) cl@lundogco
ltèr)r-eqq { Professor Bjarne Jensen 26.r0.2016 VANNKRAFTVERK - KALKULASJONSRENTE, VERDIVURDERING OG EIENDOMSSKATT 1. Problemstilling og konklusjon Valg av kalkulasjonsrente for verdivurdering av vannkraftverk er sammen med beregning av framtidige inntekter for vannkraftverkene avgjørende for vannkraftverkenes formuesverdi ved beregning av eiendomsskatt til kommunene. Dermed er de også avgjørende for den eiendomsskatt vannkraftverkene må betale til kommunene som har vannkraftanlegg. Den rente, som skal brukes som kalkulasjonsrente, er en realrente før alminnelig skatt for bedrifter. Jo lavere kalkulasjonsrenten settes, desto hgyere blir formuesverdien på vannkraftverkene og dermed den eiendomsskatt de må betale til kommunene. Mens jo hgyere kalkulasjonsrenten settes, desto lavere blir beregningsgrunnlaget og eiendomsskatten. I dette notatet er drøftet hvordan kalkulasjonsrenten er fastsatt ogbgr fastsettes ved beregning av vannkraftverkenes formuesverdi i 2017. Konklusjonen er at det samlet er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget lavere ved beregning av kalkulasjonsrenten for 2011. Hvordan den skal fastsettes er også avhengig av skjønnsmessige og politiske vurderinger. Ut fra forholdene i rentemarkedene og utviklingen i risiko knyttet elektrisk kraft basert på vannkraftproduksjon er det nærliggende å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent. 2. Nærmere om grunnlaget for valg av kalkulasjonsrente ved beregning av vannkraftverkenes formuesverdi Den kommunale eiendomsskatten for vannkraftverk skal beregnes med utgangspunkt i vannkraftverkenes markedsverdi. Det har gjennom lov- og forskrifter vært fastsatt særskilte regler for beregning av denne formuesverdien. Selve beregningsmetoden går ut pâ at anslag på vannkraftverkenes framtidige netto kontantstrøm neddiskonteres til en nåverdi. Den beregnede nåverdien 1
skulle så brukes som vannkraftverkets formuesverdi i beregningen av eiendomsskatten. Netto kontantstrømi denne beregningen er i faste priser i form av et anslag på de fem foregående års inntekter og kostnader. Disse priser holdes uendret i beregningsperioden. Kalkulasjonsrenten i denne nåverdiberegningen må derfor være en realrente. Utgangspunktet for å beregne denne kalkulasjonsrenten er en nominell rente som er deflatert med konsumprisindeksen. Kalkulasjonsrenten var bygget opp av en risikofri realrente og et risikopåslag. Risikopåslaget var i forskrift fra Finansdepartementet fastsatt til 3 pst. Den risikofrie realrenten skal i henhold til samme forskrift beregnes som gjennomsnittet for renten pä 12 måneders statskasseveksler for de siste tre år korrigert for inflasjon i form av årsvekst i konsumprisindeksen. I tabell t har vi gjengitt de kalkulasjonsrenter som ble brukt i nåverdiberegningene for vannkraftverkenes formuesverdi i perioden 2001-2010. Beregningsmetodene for risikofri realrente har førttil at denne renten svinger sterkt fra är til år. For perioden 2001-2010 var den lavest i 2010 med 0,3 pst, mens den var h6yest i2002 med 3,8 pst. Gjennomsnittet for de siste 5 år er 1,5 pst, mens gjennomsnittet for de siste 10 âr er 2,3 pst. Inklusiv risikopåslaget gir dette en gjennomsnittlig kalkulasjonsrente pâ 4,5 pst for femårsperioden 2006-2010. Mens gjennomsnittet for hele lo-årsperioden er 5,3 pst. Tabell 1 Kalkulasjonsrenten ved beregning av vannkraftverkenes formuesverdi. 2001'2010. Prosent. o Ar 2010 0,3 2009 r,7 2008 2,r 2007 1,9 2006 1,7 Gj.snitt 2006-20L0 1,5 2005 1,8 2004 3,0 2003 3,3 2002 3,8 2001 3,2 G.i.snitt 200I-20L0 2,3 3,0 3.0 3,0 3,0 3,0 3ro 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 4,7 5,1 4,9 4,7 415 4,8 6,0 6,6 6,8 6,2 5,3 onsrente 2
Det har vært diskusjon og uenighet om fastsettelsen av kalkulasjonsrenten de siste årene. For de siste årene har Finansdepartementet fastsatt den til4,5 prosent. I disse årene har det imidlertid vært en sterk reduksjon i nominelle renter og i realrenten. Kalkulasjonsrenten pâ 4,5 prosent er ikke tilpasset denne utviklingen. 3. Risikofri realrente - rente pãl2 måneders statskasseveksler 2010-2015 Den risikofrie realrente skal i henhold til retningslinjene fra Finansdepartemente beregnes som gjennomsnittet for realrenten på 12 måneders statskasseveksler for de siste tre år. Realrente er definert som nominell rente konigert for inflasjon målt ved årsvekst i konsumprisindeksen. I tabell 2 er angitt gjennomsnittlig årlig nominell rente for 12 måneders statskasseveksler, årsvekst i konsumprisindeksen og den årlig realrente dette gir. Den nominelle gjennomsnittlige renten for 12 måneders statskasseveksler i perioden 20Il - 2015 er blitt redusert fra2,12 prosenti20ll til0,73 prosent i2015. Gjennomsnittlig årsvekst i konsumprisindeksen har variert fra 0,8 prosent tilz,i prosent i disse årene. Dette gir en realrente for 12 måneders statskasseveksler som var på 0,9 prosent og},7 prosent i20ll o92012.i2013,2014 og 2015 har realrenten vært negativ med minus 0,6 prosenti2013, minus 0,7 prosenti2014 og minus 1,3 prosentiz}ls. Det betyr at gjennomsnittet for de siste tre år er minus 0,9 prosent, mens gjennomsnittet for de siste fem år er minus 0,2 prosent Tabell2 Gjennomsnittlig rente 12 mnd statskasseveksler, årsvekst realrente statskasseveksler. Prosent. 20ll-2015r AR NOMINELL ENUC VEKST I REALRENTE 12 RENTE 12 KONSUMPRISINDEKS n ÅNeoens rr ÅNBpsns STATSKASSEVEKS. STATSKASSEVEK. 20 11 2,12 1,2 0,9 2012 r,53 0,8 0, 7 20t3 1,52 2,1-0,6 2014 1,29 2,0-0 ) 7 20r5 0,73 2,1 -r,3 I Kilde for ll2 månders rente statskasseveksler er Norges Bank, mens kilden for konsumprisindeksen er SSB 3
3. Risikopåslaget på realrenten Investeringer i vannkaraftverk har vært ansett som investeringer med lav risko. Det dreier seg om investeringer i ren energiproduksjon som ikke forurenser i form av CO2 eller andre miljøskadelige utslipp. Investeringene har svært lang levetid sammenlignet med annen produksjonsvirksomhet. Alternativ elektrisk kraft særlig basert på kullkraftverk, men også gasskraftverk pålegges ekstra avgifter. Atomkraftverk regnes også som en miljørisiko. På verdensbasis stimuleres det nå sterkere økonomisk til overgang til ren energi. Det arbeides for større utveksling av elektrisk energi mellom Norge og resten av Europa. Det gir også grunnlag for hpyere og mere stabile priser på salg av norsk elektrisk kraft. Dette skulle tilsi at risikoen knyttet til vannkraftverk er lavere enn i annen produksjonsvirksomhet og at denne risikoen er blitt redusert de siste årene. Risikopåslaget i kalkulasjonsrenten for å beregne formuesverdien på vannkraftverkene har vært satt til 3 prosent. Standard påslag i risikotillegg på offentlige prosjekter er 2 prosent. På bakgrunn av utviklingen i betydningen av ren energi og at investeringene i vannkraftverkene er svært langsiktige, burde risikopåslaget reduseres fra 3 prosent til 2 prosent. 4. Ny kalkulasjonsrente Retningslinjene for beregning av kalkulasjonsrenten i verdiberegning av vannkraftverkenes formue ved beregning av eiendomsskatt har, som nevnt, vært gjennomsnittlig rente for 12 måneders statskasseveksler for de siste tre år korrigert for årsvekst i konsumprisindeksen. Dette er en realrente slik den skal være ved slike nåverdiberegninger siden framtidig kontantstrøm er i faste priser. Videre har Finansdepartementet lagt til grunn et risikopåslag på denne renten på 3,0 prosent. Dette betyr at disse retningslinjene ville gitt en kalkulasjonstrente på 2,1 prosentfor 2017. Selv om en la til grunn gjennomsnittet for de siste 5 år blir resultatet 2,8 prosent. En kalkulasjonsrente på 4,5 prosent er derfor åpenbart for hpy i forhold til den utvikling en har hatt i rentene de siste årene og utvikling i risiko knyttet til vannkraftproduksjon. Den reelle verdien på vannkraftverk i dag vil bli vesentlig undervurdert om en i dag bruker så hgy kalkulasjonsrente som 4,5 prosent i beregningen av vannkraftverkenes verdi. Så sterk negativ realrente som en har hatt for 12 måneders statskasseveksler må kunne antas å være en unoffnal rentesituasjon (f tabell 2). Det vil derfor være å gå for langt å sette den risikofrie realrente til en negativ realrente slik den nåværende beregningsmåten skulle tilsi. På den annen side er utsiktene til lave 4
realrenter i årene som kommer svært klare og en risikofri realrente på to prosent er for høy. Utviklingen i rentemarkedene tilsier at den risikofrie realrenten bør settes ned. Det sterkere fokuset på overgang til ren energi tilsier at risiko knyttet til vannkraftproduksjon er blitt lavere. Dette sammen med langsiktigheten i investeringer i vannkraftproduksjon burde tilsi at risikopåslageti beregningen av kalkulasjonsrenten for vannkraftverk settes lavere enn tre prosent. Det er nærliggende å sette det til standard risikopåslag for offentlige investeringer som er to prosent. Samlet betyr dette at det er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget ved beregning av kalkulasjonsrenten for 2017 lavere enn 4,5 prosent. Hvordan den skal fastsettes er også avhengig av skjpnnsmessige og politiske vurderinger. Nærliggende er å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent. 5. Virkninger på kommunenes inntekter i eiendomsskatt ved reduksjon i kalkulasjonsrenten. Det er omfattende og komplisert å beregne hvordan lavere kalkulasjonsrente vil slå ut i økt eiendomskatt fra vannkraftverkene. En ngyaktig beregning krever datafra vannkraftverkenes inntekter og kostnader de siste fem år og eventuelt andre endringer som må tas hensyn til i anslag på framtidig kontantstrøm. Det er det ikke mulig å gjennomfpre innenfor rimelig frist og det vil kreve en stor arbeidsinnsats. Skattedirektoratet bør imidlertid ha tilgang på noe av dette materialet og også ha de nødvendige regneoplegg for slike beregninger. 12011 gjorde konsulentselskapet Thelma beregninger for EnergiNorge av hvordan endringer i kalkulasjonsrenten slår ut i kommunens inntekter i eiendomsskatt. I deres beregninger økte kommunenes inntekter i eiendomsskatt med mellom 15 og20 prosent ved en prosent reduksjon i kalkulasjonsrenten. Nå er det andre priser på strgm og andre kostnader og også andre forhold som kan påvirke slike tall. Kommunenes eiendomsskatteinntekter fra vannkraftverk utg ør i stprrelsesorden to milliarder kroner. Dersom en beregningsmessig legger til grunn at kommunenes eiendomsskatteinntekter øker med 15 prosent ved en prosents reduksjon i kalkulasjonsrenten vil reduksjon i kalkulasjonsrenten fra 4,5 prosent til 3,0 prosent gi kommunene merinntekt i eiendomsskatt i størrelsesorden 450 millioner kroner. Det må understrekes at anslaget er svært usikkert. 5
REFERANSER: Berntsen, T og Gerdrup, K (2006): Den n@ytrale realrenten. Penger og Kreditt nr 4 2006 Energi Norge: Hpring om eiendomsskatter for kraftverk. t4.07.2011. Oslo Finansdepartementet: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Rapport 2005 Gjølberg, O og Johnsen, T: Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket avkastningskravåpr Enova SF legge til grunn? Rapport av 12.12.2007. NHH, Bergen og UMB As LVK: LVKS hpringsuttalelse- minimums- og maksimumsverdiene for eiendomsskatt på kraftanlegg. 07.06.2011, Oslo Jensen, B: Diskonteringsrenten m.v. i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt på vannkraftverk. 21.03.2011. Oslo/Rena Jensen; B: Kalkulasjonsrente og provenyvirkning eiendomsskatt på vannkraftverk. 12.09 2012. Oslo/Rena Thema Consulting Group: Kapitaliseringsrenten i formuesverdiberegninger. Thema-notat20Il-1. Thema Consulting Group: Kommentarer til LVKs forslag om endringer i kapitaliseringsrenten. Arbeidsnotat 1 0.06.20 1 1 6
Skriftlig spørsmål - stortinget.no vedtèqq Z side 1 av 2 Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren Dokument nr. 15:89 (zoo8-zoo9) Innlevert: 15.ro.zoo8 Sendt: 16.ro.eoo8 Besvart: z3.ro.zoo8 av finansminister Kristin Halvorsen Spørsmål Svein Flåtten (H): Norske kraftkommuners eiendomsskattegrunnlag for zoog reduseres betydelig i en tid hvor både kraftpriser og produksjon, som er sentrale i takseringsgrunnlaget, har økt..arsaken er departementets økning av kapitaliseringsrenten. Økningen skjer ved forskriftsendring som ikke har vært verken på høring eller er konsekvensutredet. Mener finansministeren dette er forsvarlig saksbehandling, og hva vil statsråden gjøre i forhold til at mange kommuner får sine inntekter svekket ved endringen? Svar Kristin Halvorsen: Den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen ble som omtalt i budsjettet for zoos endret fra og med zoo7. Fram til og med innteltsåret zoo6 ble den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen definert som giennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid over en treårsperiode. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen for kraftverk, renten i skjermingsmetoden for aksjeinntelter og framføringsrenten i petroleumsbeskatningen har i stor grad samme prinsipielle utgangspunkt. Ut fra hensynet til likebehandling er det ønskelig at disse satsene fastsettes med samme metode. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen ble på denne baþrunn endret slik at den fastsettes som årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med rz måneders gjenstående løpetid fra inntektsåret 2oo7. I St. prp. nr. t (zoo7-zoo8) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det pekt på at forslaget til endret beregningsmetode for den risikofrie renten ville gi en overgangseffekt. Den risikofrie renten er fastsatt til4,g prosent for inntektsåret 2oo7, mens med tidligere beregningsmetode ville renten blitt 3,8 https://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasioner/sporsmal/skriftlige-sporsmal-og-svar... 02.03.2017
Skriftlig spørsmål - stortinget.no Side2 av 2 prosent. Økningen sþldes at de nominelle rentene har steget de siste årene, og at en overgang til årsgjennomsnitt gjør at økningen slår raskere ut i grunnlaget for eiendomsskatten. Kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskattegrunnlaget har siden eiendomsskatten ble innført, blitt fastsatt på grunnlag av den risikofrie renten, jf. forskrift til skatteloven (FSFIN). Kapitaliseringsrenten fastsettes ved at den risikofrie renten tillegges et risikotillegg på 3 prosentpoeng og korrigeres for inflasjon. For inntektsåret 2oo7 er renten fastsatt til 7,r prosent. Med den tidligere beregningsmetoden ville renten blitt til S,2 prosent. Årsaken til at kapitaliseringsrenten endres mer enn endringen i den risikofrie renten er betydelig lavere inflasjon i zoot enn eoo6 og zoo5, og at dette slår ut i sterkere grad når rentene er basert på et årsgiennomsnitt. Endringene i beregningen av den risikofrie renten fom zoot vil isolert sett gi en overgangseffekt, med reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene i zoog på grunn av høyere rente og lavere inflasjon i zoot sammenlignet med de foregående årene. Over tid vil imidlertid dette ikke medføre vesentlige endringer i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten. Effelten av endret renteberegningsmetode for eiendomsskatten på kraftverk i zoog må blant annet ses i sammenheng med betydelig økte inntekter til kommunene gjennom øl te verdier de siste årene på konsesjonskraft som følge av generelt økende kraftpriser. Markedet forventer videre at kraftprisene vil stige i årene som kommer sammenlignet med årene 2ooy-2oo7 som ligger til grunn for anslaget for eiendomsskatten for 2oo9. Dersom kraftprisene øker, vil eiendomsskatten også gradvis øke. Det er lagt inn flere elementer i eiendomskattereglene for kraftverk for å dempe effekten av endringer i blant annet kraftpriser og produksjon. Ved beregningen av eiendomsskattegrunnlaget beregnes verdien av inntel tene som et rullerende gjennomsnitt over fem år av kraftpriser multiplisert med produksjon. I tillegg er det regler for hvor lav og høy eiendomsskatten kan bli (minimums- og maksimumsreglene). Kraftkommuner som får eiendomsskattenberegnet etter minimums- eller maksimumsreglene vil ikke bli påvirket av endret beregningsmetode for kapitaliseringsrenten. Verdien av konsesjonskraften har økt fra om lag 53o mill. kroner i zoor til zssg mill. kroner i zoo6. Det bør samtidig legges til at det har vært en betydelig økning i eiendomsskatten på kraftverk, fra om lag 9oo mill. kroner i zoor til i størrelsesorden t,8 mrd. kroner i zoo8. https://www.stortinget.noinolsaker-og-publikasioner/sporsmal/skriftlige-sporsmal-og-svar... 02.03.2017