Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster
Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget, og Rissa kommune i 2. fase Fylkesmannen er oppdragsgiver Faglig oppsett i samarbeid med NVE Bygger på NGUs rapporter, kart og databaser Kommunen og fylkesmannen kvalitetssikrer før endelig rapport foreligger
Vannforskriften 6, 17 Grunnvann skal beskyttes. God kjemisk tilstand - god kvantitativ tilstand Drikkevannsuttak > 10 m3 pr dag, eller som forsyner mer enn 50 personer skal registreres
Karakterisering Beliggenhet og grenser Eksisterende mulig belastning Uttak Naturlig beskyttelse Evt. avhengige økosystemer i overflatevann eller jord
Vannverksoversikt
Grunnvannsanlegg
Praktisk karakterisering Påviste grunnvannsforekomster, i bruk som drikkevann nå eller senere Store forekomster, > 5 l/s pr brønn Forekomster aktuelle for uttak av mineralvann, geovarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon
Grunnvannsforekomster - liste
Vedlegg 7.2 Kart over grunnvannsforekomstene Øyan, Ytre Osavatnet og Hogsdalen Indre Osavatnet Ytre Osavatnet Øyan Hogsdalen Tegnforklaring Tidligere avgrensning av grunnvannsforekomster Ny avgrensing av grunnvannsforekomst
Bakgrunnsdata Kommunale arealplaner Eksisterende og planlagte belastninger Vannforsyning, eksisterende og planlagt Avløp, herunder infiltrasjon Annen bruk av grunnvann
Forurensingsbelastning LAV belastning (utmark diffuse kilder) MIDDELS belastning (dyrket mark transportsamferdsel - grusuttak- punktkilder) HØY belastning (deponier forurenset grunn flyplasser)
Sårbarhetsvurdering Type løsmasseoverdekking over akviferen Tykkelse av akviferen Dyp til grunnvannsnivå
Risikovurdering Forekomstens risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status: Belastning x Sårbarhet Gruppe 1: Ingen risiko 1-2 Gruppe 2: Mulig risiko 3-4 Gruppe 3. Høy risiko 6 : Overvåking, tiltak!
Vedlegg 4 Risikovurdering av grunnvannsforekomster basert på sårbarhet og belastning Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko 133-915-G Øyan, Osavatnet Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-15 m 2 2 130-858-G Bergmyran Tr, D 1 Mektig umettet sone 1-20 m 1 1 132-866-G Dørndal Tr, D, Inf?, I 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Ny Bjørndalen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Rødsjøen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Nordset Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Holvatn - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Nordelva Tr 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Ytre Osavatnet Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Indre Osavatnet Tr, D, Gr? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Hogsdalen Tr 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Fessdalen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Melhus Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Lidarende Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Forklaring Belastningstyper Belastningsnivå Sårbarhet Risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status F: Forurenset grunn 1: lav belastning 1: Beskyttet av tette lag og/eller tykk umettet sone 1-2: not at risk D: Dyrket mark 2: middels belastning 2: Akvifer uten beskyttelse av tette lag og tynn 3-4: probably at risk umettet sone Gr: Grusuttak 3: høy belastning NB! Når overdekningen er ukjent, og det er liten 6: at risk Tr: Trafikk (vei, jernbane, flyplass) I. Industriomåde Te: Tettsted C: Campingplass Inf. Infiltrasjon av avløpsvann A: Annet, se tekst umettet sone, settes sårbarheten til 2.
Hvordan bake dette inn i kommuneplanene? Eksempel Melhus kommune Generelle bestemmelser PBL 11-9 Nr.1, 3 og 8 Hensynssoner ( 11-8) 110 nedslagsfelt drikkevann 120 område for grunnvannsforsyning 430 / 440 rekkefølgekrav infrastruktur/ samfunnsservice Arealformål 11-7 nr.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
HENSYNSSONE: 120 OMRÅDE FOR GRUNNVANNSFORSYNING Gimse vannverk Jåren vassverk Gåsbakken vassverk Tømmesdalen Kvål vassverk Ler vassverk Fremo vannverk og Klæbu vannverk Gylleråa vassverk Bestemmelser i hht 11-8 a, jf 12-6 1. Ved tiltak etter 1-6 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse. Der analysen viser at sikkerheten ikke er tilfredsstillende, at det er områder innen planens avgrensning og/eller influensområde der tiltaket medfører redusert sikkerhet eller økt sårbarhet, skal planen dokumentere avbøtende tiltak som gir akseptabel sikkerhet. Dette skal skje før regulering, evt. søknad om tiltak kan tas opp til behandling. Retningslinjer Fasadeendringer, jfr 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser for drikkevannskilden Riving, jfr. 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannskilden Til planbeskrivelsen? I tillegg til å være Klæbu kommune sin hoveddrikkevannskilde forsyner grunnvannsressursen på Fremo Fremo vassverks sine abonnenter. Ressursen er av Asplan Viak vurdert til å være regionens viktigste grunnvannsressurs. Pr i dag har kommunen ikke oversikt over grunnvannskildene til alle til de private godkjenningspliktige vannverkene. De som kommunen imidlertid har oversikt over er vist som hensynssone område for grunnvannsforsyning jfr. figur. Der hvor avgrensning av grunnvannsressursen er kjent (Fremo og Gåsbakken) inngår hele ressursen i hensynssonen. Der hvor avgrensningen av ressursen ikke er kjent er Mattilsynets anbefaling om buffer på 500 m anbefalt som hensynssone.
HENSYNSSONE: 430 REKKEFØLGEKRAV INFRASTRUKTUR / 440 SAMFUNNSERVICE Bestemmelser i hht 11-8 b, jf 12-6 1. Grunnvann som mulig energikilde skal utredes før reguleringsplan, evt. søknad om tiltak tas opp til behandling 2. Innenfor sonen skal ny bebyggelse være tilrettelagt for forsyning av vannbåren varme Retningslinjer Her bør det utdypes nærmere om hva vi egentlig mener med bestemmelsen. I forhold til marked, praktisk gjennomføring sentrumsområdene foran distriktet etc. Hva vi mener med begrepet tilrettelagt bør også beskrives. Til planbeskrivelsen? Grunnvann er i flere utredninger dokumentert til å være vårt kvalitativt beste og økonomisk gunstigste alternativ som kilde til drikkevann og prosessvann. Grunnvann utgjør også en viktig energiressurs. Figuren viser de viktigste grunnvannsressursene i kommunen slik de er avgrenset av Asplan Viak i 2007. Et sted mellom 3 og 4000 mennesker i Melhus får vannet sitt fra vannverk som ikke krever godkjenning. Mange av kildene til disse vannverkene ligger gjerne i tilknytning til grunnvannsressursene. Kommunen har pr. i dag ingen oversikt over hvor drikkevannskildene til ikke godkjenningspliktige vannverk ligger. Hensynssone 120 viser de fleste av de private godkjenningspliktige vannverkene med grunnvannsforsyning.