Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn. Utgave: B Dato:

Transkript

1 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn Utgave: B Dato:

2 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapportnavn: Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn Utgave/dato: B / Arkivreferanse <generert unik arkivreferanse> Oppdrag: Karakterisering av grunnvannsforekomster I Stryn Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Bernt Olav Hilmo Fag: Hydrogeologi Tema Karakterisering av grunnvannsforekomster Leveranse: Rapport Egenkontroll Bernt Olav Hilmo, Sidemannskontroll Rolf Forbord, Asplan Viak AS Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

3 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn III FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har Asplan Viak utarbeidet en karakterisering av grunnvannsforekomster i vannområde Stryn. Dette vannområdet er valgt ut for karakterisering i første planfase i forbindelse med innføring av ny vannforvaltningsforskrift. Grunnvann er ofte det beste alternativ som kilde til drikkevann og prosessvann både med hensyn til vannkvalitet og økonomi. Et av hovedmålene med EUs vanndirektiv er å sikre og om nødvendig forbedre statusen for våre vannforekomster. Sammenlignet med overflatevann er det meget ressurskrevende å kartlegge grunnvannsforekomster, og det er en kjensgjerning at det fortsatt er langt igjen til en det foreligger en helhetlig kartlegging av landets grunnvannsressurser. Mangelfull kartlegging og kunnskap er ofte et hinder for å ta i bruk grunnvann, og kan samtidig føre til nedbygging og utilsiktet forurensning av viktige grunnvannsforekomster. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste grunnvannsforekomstene i Stryn kommune. Rapporten vil danne grunnlag for en senere vurdering av sårbarhet og belastning av grunnvannsforekomstene. Dette vil forhåpentligvis bidra til en bærekraftig utnytting og bedre beskyttelse av grunnvann innen vannområde Stryn. Rapporten er skrevet av Asplan Viak ved Bernt Olav Hilmo. Selve oppsettet er utarbeidet i samarbeid med NVE og andre konsulenter som har utarbeidet tilsvarende rapporter for andre kommuner. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

4 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn IV INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ARBEIDSMETODER Karakterisering GRUNNVANNSFOREKOMSTER I STRYN Generell beskrivelse Inndeling Karakterisering av viktige grunnvannsforekomster RESSURSVURDERINGER Bruk av grunnvann i Stryn Grunnvannsforekomster aktuelle for drikkevannsforsyning Andre bruksområder VIDERE ARBEID Detaljert kartlegging/karakterisering Overvåkning VEDLEGG Vedlegg nr Navn 1 Utførte arbeider med grunnvann innen Vanndirektivet 2 Utskrift fra NGUs referansebase med søkeord Stryn/grunnvann (/ 3 Oversikt over vannverk i Stryn 4 Kvartærgeologisk kart over Stryn (fra 5 Oversikt over grunnvannsforekomster i Stryn kommune 6 Vurdering av belastning og sårbarhet til grunnvannsforekomstene 7 Registrerte brønner i Stryn kommune 8 Registrerte grunnvannsforekomster i Stryn (hentet fra internettportalen Vann-nett) Forslag til ny avgrensing av grunnvannsforekomster i Stryn Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

5 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 1 1 INNLEDNING Som et ledd i fremtidige miljø og ressursforvaltning og i samsvar med kravene i vannforvaltningsforskriften 1 av skal grunnvannsforekomster med kapasitet mer enn 10 m 3 per døgn 2 avgrenses og beskrives. Målet med arbeidet er å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre grunnvannforekomster. Grunnvann er i mange spesifikke og generelle utredninger, dokumentert å være vårt kvalitativt beste og økonomisk gunstigste alternativ som kilde til drikkevann og prosessvann. Grunnvann utgjør også en viktig energiressurs. Sett i europisk sammenheng kan norske grunnvannsforekomster karakteriseres som relativt små og grunne, men grunnvannsforekomstene har regionalt og lokalt stor betydning over hele landet. De største og viktigste forekomstene ligger i åpne sand og grusavsetninger dannet under eller etter siste istid. Hoveddelen av disse løsmasseforekomstene ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Karakteriseringen av grunnvannsforekomstene vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med regionale forvaltningsplaner og kommunale arealplaner. Karakteriseringsarbeidet vil også danne grunnlag for tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle bestemte miljømål for våre vannforekomster, slik at de blir tatt vare på for kommende generasjoner. En grovkarakterisering gjennomført i 2004 er beskrevet i vedlegg 1. Karakteriseringen av grunnvannsforekomstene vil i neste fase bli brukt til en risikovurdering i forhold til risiko for ikke å oppnå god status. Dette vil kreve en bred forståelse av grunnvannets strømningsmønster og hvilke belastninger (forurensning og vannuttak) som påvirker forekomstene. For grunnvannsforekomster som regnes som utsatt 3 skal det gjennomføres en mer utførlig analyse i samsvar med kravene i vannforvaltningsforskriftens vedlegg. Dette kan omfatte overvåking (jmf overvåkingsveileder) for bestemmelse av status. For forekomster som ikke oppnår god status iverksettes tiltak som for eksempel bedre beskyttelse av forekomstene og sanering av forurensningskilder. Det overordnede målet er at alle grunnvannsforekomstene gjennom dette arbeidet skal oppnå en god kjemisk og kvantitativ status i forhold til vedtatte miljømål. Arbeidet med karakterisering av grunnvannsforekomster i Stryn er gjennomført etter samme mal som for andre kommuner/vannområder. 1 Den nye norske vannforvaltningsforskriften (EU s vannrammedirektiv (EF) 2000/60) er hjemlet i Forurensningsloven, Planog Bygningsloven og Vannressursloven. 2 10m 3 /døgn eller kunne forsyne mer enn 50 personer med drikkevann. 3 kategori at risk eller possibly at risk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

6 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 2 2 ARBEIDSMETODER 2.1 Karakterisering Følgende kriterier legges til grunn for definisjon av viktige grunnvannsressurser: Påviste grunnvannsforekomster som blir benyttet eller har potensial til å bli benyttet for uttak av drikkevann til godkjenningspliktige vannverk. Forekomster med mulighet for uttak av betydelige mengder grunnvann (> 5 l/s pr. brønn). Også følgende forekomster karakteriseres så langt det er grunnlag for det: Grunnvannsforekomster av regional eller lokal betydning (kommuneplanlegging) Forekomster aktuelle for uttak av mineralvann, geovarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon. Karakterisering av grunnvannsforekomstene omfatter følgende for hver forekomst: Beliggenhet og grenser Hydrogeologiske egenskaper Hydrologiske forhold Vannets kjemiske sammensetning (hvis slike opplysninger finnes) Forurensingsbelastning, Sårbarhet og Risikoklasse Grunnvannsuttak og områder planlagt for grunnvannsuttak Karakteriseringen gjennomføres med utgangspunkt i bakgrunnsdata gjengitt i vedlegg 2, nasjonale databaser, samt tilgjengelig materiale stilt til rådighet av den enkelte kommune, herunder: o o o o o Kommunens arealplan og underliggende planer Eksisterende og planlagte belastninger som ikke går fram av kartgrunnlag og eksisterende planer (f.eks. planlagte grusuttak (også utvidelser), planlagte boligfelt, veibygging, industriområder etc. Oversikt over vannforsyning som er eller planlegges basert på grunnvann Oversikt over avløp, herunder infiltrasjon i grunnen (naturbaserte avløpsløsninger) Annen bruk av grunnvann (naturlig mineralvann, grunnvarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon) Forekomstene deles inn i følgende typer: o o o Viktige forekomster i løsmasser (hovedsakelig elve- og breelvavsetninger) Viktige forekomster i fjell Andre forekomster (morene, strandsand, fjell) Regional eller lokal underinndeling kan gjennomføres der en for eksempel har bergarter med særlig god vanngiverevne. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

7 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn Beliggenhet og grenser Avgrensningen følger forekomstens yttergrenser i planet (i terrenget) både for åpne og lukkede forekomster. Hver forekomst avgrenses som et polygon og arealet beregnes. Arbeidet gjøres Vann-Nett. Hver forekomst er gitt nummer (knyttet tilvassdragsnummer) og navn. Forekomstenes beliggenhet og grenser er i hovedsak bestemt på grunnlag av tidligere utført hydrogeologisk og kvartærgeologisk kartlegging, samt data fra NGUs hydrogeologiske database (boringer, brønner, grunnvannskvalitet), grunnvannsundersøkelser og andre grunnundersøkelser. I tillegg er det benyttet topografiske kart for å kunne avgrense aktuelle løsmasseavsetninger. For eksempel er de bratteste/høgstliggende delene av avsetningene kuttet da det der neppe finnes magasinert grunnvann. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i samarbeid med NVE allerede foretatt en revidering av tidligere grovkarakterisering der det er kartlagt nye forekomster og justert grensene for eksisterende forekomster. Dette er lagt inn i kartgrunnlaget i Vann-nett, og dette er utgangspunktet for inndelingen av grunnvannsforekomster i denne rapporten Hydrologiske forhold Hydrologiske forhold omfatter hovedsakelig interaksjon med overflatevann og vurdering av grunnvannsdannelse. Aktuell forhold er beregnet og/eller beskrevet for hver forekomst. Interaksjon med overflatevann er vurdert på grunnlag av overflatehydrologi (nivå i tilstøtende bekker, elver, vann) samt observasjoner i brønner Hydrogeologiske egenskaper Hydrogeologiske egenskaper omfatter magasintype, grunnvannsnivå, samt en vurdering av grunnvannsstrømning. Forekomstens hydrogeologisk egenskaper vil variere innen hver forekomst. Ambisjonene er å angi størrelsesorden for hver parameter for å gi en grov karakteristikk av forekomsten. Angitte verdier er tolket ut fra geologisk avsetningstype og data fra hydrogeologiske undersøkelser (sonderboringer, brønner, seismikk). Resultater fra prøvepumpinger og kornfordelingsanalyser er verdifullt datagrunnlag. For Stryn kommune finnes det såpass lite data om hydrogeologiske parametre at dette er utelatt i denne rapporten. Mulige uttaksmengder er vurdert på grunnlag av grunnvannsdannelse i den selvmatende delen av akviferen (ut fra netto nedbør, og antatt infiltrasjonskapasitet), samt muligheter for infiltrasjon fra overflatevannskilder. Se også egen veileder for vurdering av vannbalanse og kvantitativ status for norske grunnvannsforekomster Grunnvannskjemi Dagens fysisk-kjemiske tilstand skal vurderes i forhold til forventet naturtilstand. Tilstanden vurderes i forhold til ulike sett av parametere som går under samlebetegnelsene kvalitetselementer og prioriterte stoffer. Dagens fysisk-kjemiske tilstand kan være dokumentert ved kjemisk analyse av vann fra produksjonsbrønner. Der det mangler analysedata kan kjemiske forhold vurderes ut fra geologi (mineralogi, permeabilitet) og oppholdstid samt belastningsforhold. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

8 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 4 3 GRUNNVANNSFOREKOMSTER I STRYN 3.1 Generell beskrivelse De største grunnvannsressursene i Stryn finnes sand- og grusmasser dominert av elve- og breelvavsetninger langs Stryne- Olden- og Loenvassdraget (se løsmassekart over Stryn i vedlegg 4). 18 av 20 registrerte forekomster ligger langs disse vassdragene. I tillegg er det registrert en grunnvannsforekomst i Innvik og en i Utvik. Løsmassene langs vassdragene er dominert av sand og grus over mer finkornige løsmasser av finsand, silt og leire. Størst tykkelse av sand og grus egnet for grunnvannsutak finnes der sideelver munner ut i hoveddalen og har avsatt elve/breelvvifter, samt der iskanten har ligget i ro under isavsmeltingen og dannet israndavsetninger (randmorener, randåser og isranddelta). Under marin grense som ligger mellom 70 og 85 moh, er det i hoveddalene marine finkornige avsetninger under sand- og grusavsetningene. Over marin grense ligger sand- og grusavsetningene direkte på fjell eller over morene eller finkornige bresjøsedimenter. I tillegg til de karakteriserte grunnvannsforekomstene finnes det mange mindre grunnvannsforekomster som ikke vil bli avgrenset og karakterisert i denne rapporten. Det kan likevel være aktuelt at slike grunnvannsforekomster blir registrert og karakterisert siden, for eksempel i forbindelse med utarbeiding av beskyttelsesplaner for vannverkene. Disse forekomstene kan inndeles i følgende hovedgrupper: A. Grunnvannsforekomster i fjell. Dette grunnvannet opptrer i sprekker, svakhetssoner og hulrom i fjellet. I NGUs hydrageologiske database Granada er det registrert ca 150 borebrønner, hvorav ca 15 benyttes til energiforsyning og resten til vannforsyning. (se vedlegg 7). Berggrunnen består av prekambriske dypbergarter av granitt og granodioritt og prekambrisk gneis. Brønner på nordsida av Nordfjorden og vest for Stryn sentrum gir varierende vannmengder ( l/t), mens brønner fra Stryn sentrum og østover langs Stryneelva og Strynevatnet, samt brønner Olden, Loen og Innvik gir jevnt over mye vann. De fleste brønner i dette området gir over 1000 l/t og mange gir også over 5000 l/t. Dette er langt over landsgjennomsnittet. Det kan virke som om brønner boret i granitt og granodioritt jevnt over gir mer vann enn brønner boret i gneis. Flere av fjellbrønnene har artesisk trykk, det vil si at trykknivået i brønnen står høyere enn brønntoppen. Disse brønnene ligger som regel under bratte fjellskråninger hvor vannet mates inn i fjellsprekker i et høyere nivå. De fleste fjellbrønnene som blir benyttet til vannforsyning forsyner enkelthusstander, men det finnes også noen små private vannverk basert på fjellbrønner. Det største grunnvannsanlegget basert på fjellbrønner er Hjelle vassverk som er et privat vassverk som hovedsakelig forsyner et hytteområde. Det finnes få opplysninger om vannkvaliteten i fjellbrønnene, men i Granada er det oppgitt at enkelte brønner har hardt vann. På grunnlag av kapasiteten på registrerte brønner, kan grunnvann i fjell i Stryn være aktuelle vannkilder til både små og mellomstore vannverk. B. Grunnvannsforekomster i mindre sand- og grusavsetninger. Dette kan være små breelv/elveavsetninger som står i hydraulisk kontakt med elv eller bekk, grove moreneavsetninger, urmasser eller tynne sand/gruslag i morene eller marine avsetninger. Slike grunnvannsforekomster kan forsyne små vannverk og enkelthusstander. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

9 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn Inndeling Stryn har dekning av kvartærgeologisk kart 1: NGU har gjennomført to prosjekter innen grunnvannskartlegging. Dette er en i forbindelse med et Vannressurskart: grunnvann i løsavsetninger for kartblad Stryn (1978) og i forbindelse med prosjektet Grunnvann i Norge (GiN). I en oppfølging av GiN utførte NGU i 1997 grunnvannsundersøkelser mellom Stryn sentrum og Strynevatnet med tanke på finne en supplerende vannkilde til Stryn vannverk. Vedlegg 2 som er hentet fra NGUs referansedatabase, viser NGU rapporter og kart med tilknytning til grunnvann i Stryn kommune. Ved bruk av dette datagrunnlaget, samt kommunale data og egen kjennskap til grunnvann innen kommunen, er det registrert følgende grunnvannsforekomster i Stryn. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i samarbeid med NVE registrert følgende grunnvannsforekomster i Stryn. Forekomstnummer Navn Forekomstnummer Navn G Stryn G Mindresunde G Storesunde G Olden G Erdalen G Floen G Fosnes G Sandnes G Bulega G Beinnes G Glomnes G Loen G Kjenndalen G Hjelledalen G Nesdal 87-3-G Innvik G Bødalen 87-4-G Utvik G Oldedalen I tillegg foreslås det en ny forekomst Bødalssetra. En nærmere beskrivelse av denne er gitt i kap De to første sifrene av forekomstnummeret er tilhørende vassdragsnummer, og de to neste er forekomstnummer. Forekomstene er vist på kartutsnitt i vedlegg 8 og 9. Det er lagt vekt på å avgrense forekomstene slik at de utgjør enheter som ligger i en bestemt avsetning hvor sårbarhet og belastning kan spesifiseres på best mulig måte. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

10 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn Karakterisering av viktige grunnvannsforekomster Forekomst G Stryn Karakterisering Denne grunnvannsforekomsten ligger langs Stryneelva mellom Strynevatnet og Stryn sentrum. Avgrensningen av grunnvannsforekomsten framgår av vedlegg 9.1, mens vedlegg 5 viser fysiske data, og i vedlegg 6 er belastning og sårbarhet oppsummert. Avgrensningen bygger på kvartærgeologiske og topografiske kart, samt grunnvannsundersøkelser utført av NGU i forbindelse med Vannressurskart Stryn (1978) og oppfølging av GiN-prosjektet (1998). På grunnlag av disse undersøkelsene som viste mindre enn 5 m med sand og grus over marine sedimenter på elveslettene nærmest Stryn sentrum, er det foretatt en avkorting av forekomsten mot vest. I den østligste delen mot Strynevatnet viste undersøkelsene i 1997/98 stedvis over 15 m vannmettet sand og grus med stort potensial for uttak av grunnvann. Det ble konkludert med at det er mulig å forsyne hele Stryn vannverk fra denne grunnvannsakviferen. Grunnvannsforekomsten kan defineres som en åpen akvifer, det vil si at det ikke finnes tette, beskyttende lag over akviferen. Forekomsten er derfor relativt sårbar med hensyn til forurensninger via overflatevann. Den naturlige grunnvannsstrømmen går hovedsakelig fra dalsiden og mot dalbunnen, men helt mot elva vil den svinge og gå mer parallelt elva. Grunnvannsnivået vil derfor i stor grad være styrt av vannstanden i Stryneelva og terrengformasjonene. Forekomstene er utsatt for belastning i form av jordbruk, veg, grusuttak, bebyggelse og et kommunalt avfallsdeponi som ble lagt ned i 1990-åra. Dette avfallsdeponiet ligger rett på andre sida av elva i forhold til den delen av forekomsten med best egnede løsmasser for grunnvannsuttak. Det bør imidlertid være mulig å etablere brønner oppstrøms dette deponiet. Fylkesmannen har i samarbeid med NVE gitt denne forekomsten mulig risiko, det vil si at belastningen er såpass stor og den naturlige beskyttelsen såpass dårlig at grunnvannskvaliteten kan bli påvirket. Vi støtter denne vurderingen fullt ut. Videre arbeid For å kunne gi en sikkerkonklusjon med hensyn til risiko for ikke å oppnå god status vil vi foreslå overvåkning av denne forekomsten. Det bør etableres en overvåkningsbrønn ved eller like nedstrøms deponiet. Dette kan gjøres samtidig som en videre utredning av grunnvannsforekomsten med tanke på vannforsyning Grunnvannsforekomster ved Strynevatnet Karakterisering Avgrensningen av disse 6 grunnvannsforekomstene framgår av vedlegg 8, mens vedlegg 5 viser fysiske data, og i vedlegg 6 er belastning og sårbarhet oppsummert. Avgrensningen bygger kun på kvartærgeologiske og topografiske kart, og ikke på grunnundersøkelser. I forhold til Fylkesmannens nye avgrensning er det foretatt justeringer i avgrensningen for forekomstene Storesundet og Glomnes. Forekomstene Storesundet, Fosnes, Bulega og Glomnes er elve- og breelvvifter avsatt ut mot Strynevatnet. Både ved Fosnes og Glomnes finnes det m dype løsmassebrønner som forsyner små vannverk og enkelthusstander. Grunnvannsforekomsten Erdalen og Hjelledalen består av elve- og breelvavsetninger fra Strynevatnet og innover dalførene. Her er potensialet for grunnvannsuttak størst på elvedeltaene ut mot vatnet, i breelvavsetninger dannet foran isfronten og i vifter der sideelver Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

11 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 7 munner ut i hoveddalene. Ved utløpet av Hjelledalen i Strynevatnet finnes det to m dype løsmassebrønner som forsyner to små vannverk. Alle grunnvannsforekomstene i dette området står i hydraulisk kontakt med Strynevatnet og/eller sideelvene, slik at potensialet for grunnvannsuttak er meget stort. Forekomstene kan defineres som åpne akvifere, det vil si at det ikke finnes tette lag over som gir god beskyttelse. De er derfor relativt sårbare med hensyn til forurensninger. Grunnvannsnivået vil i stor grad være styrt av vannstanden i nærliggende overflatevann og terrengformasjonene. Jordbruk, veg, grusuttak og bebyggelse er arealbruk som kan representere potensielle forurensningskilder, men sett under ett er det liten risiko for at disse forekomtene ikke skal oppnå god status. Fylkesmannen har i samarbeid med NVE definert risikoen for ikke å oppnå god status som liten for alle forekomstene. Videre arbeid Forekomstene er dårlig kartlagt, slik at avgrensningen er meget usikker. Det bør være potensialet for økt uttak av grunnvann, men dette krever en mer detaljert kartlegging av forekomstene både med hensyn til avgrensning, uttakspotensial, grunnvannskvalitet, sårbarhet og belastning. Dette vil også gi grunnlag for en sikrerevurdering av en risikovurdering Grunnvannsforekomster langs Loenvassdraget Karakterisering Det er registrert en forekomst mellom Loenvatnet og fjorden (Loen) og 3 forekomster ved sørenden av Loenvatnet. I tillegg er det tatt med en ny grunnvannsforekomst ved Bødalssetra. Avgrensningen av disse 5 grunnvannsforekomstene framgår av vedlegg 8 og 9, mens vedlegg 5 viser fysiske data, og i vedlegg 6 er belastning og sårbarhet oppsummert. Avgrensningen bygger på kvartærgeologiske og topografiske kart, samt grunnvannsundersøkelser i forbindelse med Vannressurskart Stryn for forekomsten Loen. Det er ikke foretatt endringer i avgrensningen for forekomstene Loen, Nesdal og Kjenndalen, mens for forekomsten Bødalen er hele øvre del av forekomsten kuttet ut på grunn av flybildetolkning som indikerer bratt terreng uten elvesletter og at elva går på fjell. På forekomsten Loen som består av elve- og breelvavsetninger, er det som nevnt foretatt undersøkelsesboringer, samt at det er etablert tre brønner, hvorav den ene fungerer som reservevannkilde for Loen vannverk. De to andre ligger helt ute mot Lobukta. Den ene brønnen benyttes som energibrønn og den andre til vannforesyning til en turistbedrift. Boringene indikerer best forhold for grunnvannsuttak helt ut mot fjorden og inn mot Loenvatnet. Her er det registret m med vannførende sand og grus. På elveslettene mellom viser boringer mindre enn 5 m med sand og grus over finkornige marine sedimenter. For de andre forekomstene er det ikke gjort grunnvannsundersøkelser eller etablert brønner. Forekomstene Nesdal og Bødalen er elve/breelvvifter avsatt ut mot Loenvatnet, mens forekomsten Kjenndalen stort sett består av breelvavsetninger fra Loenvatnet og innover Kjenndalen. Den nye forekomsten ved Bødalssetra ligger i en stor breelvavsetning. Alle grunnvannsforekomstene i dette området står i hydraulisk kontakt med overflatevannskilder, slik at potensialet for grunnvannsuttak er meget stort. Forekomstene kan defineres som åpne akvifere, det vil si at det ikke finnes tette lag over som gir god beskyttelse. De er derfor relativt sårbare med hensyn til forurensninger. Grunnvannsnivået vil i stor grad være styrt av vannstanden i nærliggende overflatevann og terrengformasjonene. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

12 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 8 Forekomsten Loen er utsatt for størst belastning. Her kan jordbruk, veg, grusuttak og bebyggelse representere potensielle forurensningskilder. For de andre 4 forekomstene kan belastningen defineres som lav i og med at det ikke finnes arealbruk som kan representere potensielle forurensningskilder. Fylkesmannen har i samarbeid med NVE definert risikoen for ikke å oppnå god status som liten for alle forekomstene, men ut fra belastningen og sårbarhet bør forekomsten Loen klassifiseres som mulig risiko. Videre arbeid Alle forekomstene utenom Loen er dårlig kartlagt, slik at avgrensningen er meget usikker. Det kan være potensialet for økt uttak av grunnvann, men utenom Loen er det på grunn av få bosteder lite aktuelt med etablering av nye vannkilder basert på grunnvann. Unntaket kan være vannforsyning til hytter og turistbedrifter. Det er likevel viktig at grunnvannsforekomstene blir bedre kartlagt og tatt vare på for eventuell framtidig utnyttelse Grunnvannsforekomster langs Oldenvassdraget Karakterisering Langs Oldenvassdraget er det registrert 6 grunnvannsforekomster. Forekomstene ligger fra tettstedet Olden og inn til Briksdalsbre fjellstove. Avgrensningen av disse grunnvannsforekomstene framgår av vedlegg 8 og 9, mens vedlegg 5 viser fysiske data, og i vedlegg 6 er belastning og sårbarhet oppsummert. Avgrensningen bygger på kvartærgeologiske og topografiske kart, samt grunnvannsundersøkelser i forbindelse med Vannressurskart Stryn for forekomsten Olden. Det er kun foretatt endringer i avgrensningen for forekomsten Floen. Her er eidet mellom Floen og Oldenvatnet tatt med i tillegg til tidligere avgrensning. På forekomsten Olden, som består av elve- og breelvavsetninger, er det foretatt to undersøkelsesboringer som viser 4-5 m med sand og grus over finkornige marine sedimenter. Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes steder på forekomsten med større tykkelse av vannførende sand og grus. Øverst i forekomsten Oldedalen er det etablert en løsmassebrønn for næringsmiddelproduksjon (Olden Brevatn AS). Dette er en 17 m dyp brønn boret i grusmasser. For de andre forekomstene er det ikke gjort grunnvannsundersøkelser eller etablert brønner. De fire forekomstene langs Floen og Oldenvatnet (Floen, Sandnes, Beinnes og Mindresunde) er ikke tidligere undersøkt med hensyn på grunnvannsuttak. Disse forekomstene ligger i elve/breelvvifter avsatt ut mot Floen og Oldenvatnet. Alle grunnvannsforekomstene i dette området står i hydraulisk kontakt med overflatevannskilder, slik at potensialet for grunnvannsuttak er meget stort. Forekomstene kan defineres som åpne akvifere, det vil si at det ikke finnes tette lag over akviferen som gir god beskyttelse. De er derfor relativt sårbare med hensyn til forurensninger via overflatevann. Normalt vil det være en naturlig grunnvannsstrøm fra dalsiden og mot dalbunnen, men der det er helning på dalbunnen, som for eksempel mellom Floen og Olden sentrum (forekomst 23) og i Oldedalen (forekomst 21) vil grunnvannsstrømmen i dalbunnen bøye av og følge retningen til elva. Grunnvannsnivået vil derfor i stor grad være styrt av vannstanden i nærliggende overflatevann og terrengformasjonene. Forekomsten Olden er utsatt for størst belastning. Her kan jordbruk, veg, grusuttak og bebyggelse representere potensielle forurensningskilder. For forekomstene Floen, Mindresunde og Oldedalen er belastningen hovedsakelig jordbruk, mens forekomstene Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

13 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 9 Beines og Sandnes har lav belastning i og med at arealbruken ikke representerer en trussel mot grunnvannskvaliteten. Fylkesmannen har i samarbeid med NVE definert risikoen for ikke å oppnå god status som liten for alle forekomstene, men ut fra belastning og sårbarhet bør forekomsten Olden klassifiseres som mulig risiko. Videre arbeid Selv om det er utført sporadiske grunnvannsundersøkelser på forekomsten Olden og Oldedalen er det et klart behov for mer detaljert kartlegging av alle forekomstene. Dette vil gi en sikrere vurdering av potensialet for grunnvannsuttak og forekomstenes sårbarhet og belastning. Dette kan igjen gi grunnlag for økt utnyttelse og bedre beskyttelse av grunnvannet Grunnvannsforekomster i Innvik og Utvik Karakterisering Det er registrert en grunnvannsforekomst i Innvik og en i Utvik. Begge forekomstene består av breelv/elvevifter som er bygd ut i fjorden. Avgrensningen av disse grunnvannsforekomstene framgår av vedlegg 8 og 9, mens vedlegg 5 viser fysiske data, og i vedlegg 6 er belastning og sårbarhet oppsummert. Avgrensningen bygger kun på kvartærgeologiske og topografiske kart. På grunnlag av topografi og registrert dybde til fjell for fjellbrønner er det foretatt en innsnevring av forekomsten Innvik, mens det ikke er foretatt endringer i avgrensningen av forekomsten Utvik. Det er ikke registrert grunnvannsundersøkelser eller løsmassebrønner på noen av forekomstene. Både forekomsten i Innvik og Utvik står i hydraulisk kontakt med elver og bekker, men ved etablering av brønner i sjøkanten kan det være fare for inntrekking av saltvann. Forutsatt tilstrekkelig tykkelse av lømasser med god vanngjennomgang er potensialet for grunnvannsutak mer enn stort nok til å dekke lokale behov både i Innvik og Utvik. Forekomstene kan defineres som åpne akvifere, det vil si at det ikke finnes tette lag over akviferne som gir god beskyttelse. De er derfor relativt sårbare med hensyn til forurensninger via overflatevann. Grunnvannsstrømmen vil hovedsakelig gå parallelt bekker og elver utover viftene. Grunnvannsnivået vil derfor i stor grad være styrt av vannstanden i nærliggende bekker/elver og terrengformasjonene. Begge forekomstene er utsatt for belastning i form av jordbruk. veg, grusuttak, bebyggelse, kirkegårder og noe industri. Fylkesmannen har i samarbeid med NVE definert risikoen for ikke å oppnå god status som liten for begge forekomstene. I og med at det ikke foreligger data vedrørende naturlig beskyttelse og grunnvannskvalitet, bør risikoen etter vår vurdering settes til mulig risiko. Videre arbeid Forekomstene er ikke kartlagt, verken med hensyn til utstrekning, dybde, grunnvannsstrømning, potensialet for grunnvannsuttak, sårbarhet og grunnvannskvalitet. En slik kartlegging vil danne grunnlag for vurdering av økt bruk og bedre beskyttelse av forekomstene. Begge forekomstene kan være aktuelle både for uttak av drikkevann og uttak av grunnvann til energiproduksjon. Kommunen bør derfor prioritere kartlegging av disse viktige ressursene. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

14 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 10 4 RESSURSVURDERINGER 4.1 Bruk av grunnvann i Stryn I følge oversikter fra Vannverksregisteret (VREG) finnes det kun et vannverk med mer enn 50 p.e. som benytter grunnvann som hovedvannkilde (se vedlegg 3). Dette er Hjelle vassverk som benytter fjellbrønner som vannkilde til et hytteområde. Loen vannverk benytter en grunnvannsbrønn i løsmasser som reservevannkilde. Ut fra opplysninger fra Mattilsynet og NGUs hydrogeologiske database Granada finnes det i tillegg 2-3 mindre vannverk, enkelte turistbedrifter og en næringsmiddelprodusent (Olden kildevann) som benytter grunnvann. Alle andre vannverk i kommunen har elv/bekk eller innsjø som vannkilde. 4.2 Grunnvannsforekomster aktuelle for drikkevannsforsyning På bakgrunn av ressurstilgangen er det trolig mulig å forsyne alle abonnentene i Stryn med grunnvann. Dette begrunnes med at det er kartlagt grunnvannsressurser i løsmasser i nærheten av alle tettestedene, samt at grunnvann fra fjellbrønner bør være et aktuelt alternativ for alle enkeltanlegg og mindre vannverk. I og med at flere vannverk har gode overflatevannskilder med desinfeksjon som hygienisk barriere, er det neppe aktuelt å forsyne alle vannverkene med grunnvann i nærmeste framtid. Følgende godkjenningspliktige vannverk ligger på eller i nærheten av registrerte grunnvannsforekomster: Stryn vassverk Loen vassverk Olden vassverk Innvik vassverk Nedre Verlo vassverk For de andre godkjenningspliktige vannverkene som er registrert i VREG (Bergsida vv, Blakset vv, Falleide-Svarstad vv, Solheim vv, Sølvberg og Bergset vv og Ulvedal vv) kan grunnvann fra fjellbrønner eller fra mindre grunnvannsforekomster i løsmasser være aktuelle vannkilder. Det må påpekes at med unntak av Stryn og Loen er det ikke gjort sikker dokumentasjon av grunnvannspotensialet i form av detaljerte grunnvannsundersøkelser. 4.3 Andre bruksområder Energiuttak Grunnvann kan benyttes til energiuttak ved varmeveksling. Normal grunnvannstemperatur i Stryn er 5-6 C, noe som betyr at man kan tappe 3-4 C fra grunnvannet. Dette gir et effektuttak på kw pr l/s grunnvann som varmeveksles. I Loen finnes det et anlegg basert på varmevekslet grunnvann fra løsmasser, men potensialet for en slik utnyttelse av grunnvannet burde også være til stede ved tettstedene Stryn, Olden, Innvik og Utvik. I tillegg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

15 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 11 finnes det mange turistbedrifter som kan benytte energibrønner. Det må også nevnes at på flere steder er grunnvannspotensialet fra fjellbrønner såpass stort at det kan være aktuelt å benytte varmevekslet grunnvann som energikilde. For eksempel i Stryn sentrum finnes det fjellbrønner som har såpass høy kapasitet at det er mulig med energiuttak i størrelsesorden kw pr. brønn Vanning Stryn har normalt rikelig med nedbør året rundt. I tillegg har bekker og elver med avrenning fra breene sikker vannføring. Grunnvannsutak til vanning er derfor lite brukt, selv om mye av jordbruksområdene ligger på registrerte grunnvannsforekomster Næringsmiddelproduksjon Olden Brevatn AS benytter grunnvann til sin produksjon av naturlig mineralvann. For uttak av grunnvann er det etablert 7 fjellbrønner og en løsmassebrønn innerst i Oldedalen. I tillegg til produksjon av naturlig mineralvann kan grunnvann også benyttes til annen næringsmiddelproduksjon (slakteri, landbasert fiskeoppdrett etc). Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

16 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn 12 5 VIDERE ARBEID 5.1 Detaljert kartlegging/karakterisering I kap. 3 er det gitt anbefalinger om mer detaljert kartlegging av grunnvannsforekomstene. For 13 av de 20 registrerte forekomstene er det ikke utført grunnvannsundersøkelser, mens det for 4 forekomster kun foreligger opplysninger om produksjonsbrønner til privathusholdninger eller små vannverk. Det er gjort grunnvannsundersøkelser av NGU på forekomstene Stryn, Olden og Loen, men også her er det behov for mer detaljerte undersøkelser. Slike undersøkelser vil bidra til - bedre utnyttelse og beskyttelse av forekomstene - gi grunnlag for sikrere klassifisering av risiko for ikke å oppnå god status - bedre overvåkning av grunnvannsforekomster Ut fra ressursgrunnlaget kan grunnvann være en aktuell vannkilde til alle vannverkene i kommunen. Det bør også nevnes at en bedre kartlegging av grunnvannsforekomster i tettbebygde områder kan ha stor nytteverdi for å vurdere mulighetene for etablering av energibrønner basert på varmevekslet grunnvann. 5.2 Overvåkning I forslag til trendovervåkning av grunnvann er det kun foreslått overvåkning av grunnvannsforekomsten Stryn som er klassifisert som mulig risiko. Det bør etableres en overvåkningsbrønn ved eller like nedstrøms det nedlagte kommunale deponiet ca 0,8 km vest for Strynevatnet. Det er viktig at det tas hensyn til løsmassetyper og grunnvannsstrømning ved plassering av overvåkningsbrønnen. For de andre fire forekomstene som er klassifisert som mulig risiko kreves det bedre hydrogeologisk kartlegging for å kunne gi en sikrere vurdering av risiko. Denne kartleggingen må omfatte undersøkelser av potensialet for grunnvannsuttak, grunnvannskvalitet, belastning og forekomstenes naturlige beskyttelse. Dette gjelder særlig for forekomstene Utvik og Innvik, men også forekomstene Loen og Olden er for dårlig kartlagt til å kunne konkludere sikkert med hensyn til risiko. starte en overvåkning. For eventuelle forekomster som ut fra denne kartleggingen defineres som risiko, må det igangsettes tiltaksrettet overvåkning, mens forekomster klassifisert som mulig risiko kan innlemmes i en basisovervåkning. Når det gjelder overvåkningshyppighet og analyseparametere henvises det til Vanndirektivet, men det er et viktig poeng å analysere for stoffer som er karakteristisk for avrenning fra avfallsdeponi (tungmetaller, organiske miljøgifter og næringsstoffer). Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS

17 Vedlegg 1 Utførte arbeider med grunnvann innen Vanndirektivet Karakterisering av grunnvann innen EUs vanndirektiv For å få en narsjonal oversikt over våre grunnvannsressurser ble det i forbindelse med igangsettingen av arbeidet med Vanndirektivet foretatt en grov karakteriseringen av grunnvannsforekomster. Ut fra digitale kvartærgeologiske kart og en kvalitetssikring av hydrogeologer ble det registrert 708 grunnvannsforekomster for hele landet og 9 forekomster i Stryn kommune. Disse ble gitt egne forekomstnummer og finnes som polygoner på digitale kart i NGUs hydrogeologiske database GRANADA. En grunnvannsforekomst blir i denne sammenheng definert som en administrativ enhet som omfatter en eller flere grunnvannsakvifere innenfor et sammenhengende hydrologisk område. Gruppering og inndeling av grunnvannsakvifere til en grunnvannsforekomst er basert på både faglige og administrative vurderinger. I neste omgang ble det utarbeidet en grov inndeling etter risiko for ikke å oppnå god status i henhold til kriteriene i direktivet for de 708 karakteriserte grunnvannsforekomstene. Hensikten var først og fremst å få et overblikk over status for norske grunnvannsforekomster, samt å få et grunnlag for vurdering av behovet for overvåkning. Forekomstene ble inndelt i fire klasser: 1: at risk (forekomster hvor det er stor fare for ikke å oppnå god status mht kapasitet eller kvalitet) 2: possibly at risk (forekomster med høy belasting, men hvor det kreves nærmere undersøkelser/overvåkning for å fastslå status) 3: probably not at risk (forekomster med relativt lav belasting, men hvor det kreves nærmere undersøkelser/overvåkning for å fastslå status) 4: not at risk (forekomster med lav belastning og som sannsynligvis har god kvantitativ og kvalitativ status). Det må påpekes at denne inndelingen er utarbeidet kun ut fra en rask vurdering av grunnvannsforekomstenes sårbarhet og belastning i form av nærliggende potensielle forurensningskilder. Inndelingen etter risiko ble ikke eller i svært liten grad vurdert på grunnlag av overvåkningsdata som viser utvikling i kapasitet og vannkvalitet over tid. Det er derfor et klart behov for en mer detaljert risikovurdering. I det videre arbeidet med risikovurdering skal grunnvannsforekomstene inndeles i 3 klasser med hensyn til risiko for ikke å oppnå god status. Klasse 2 og 3 blir da slått sammen til en klasse: mulig risiko. Høsten 2007 har Sogn og Fjordane fylkeskommune i samarbeid med NVE foretatt en mer detaljert inndeling av grunnvannsforekomstene ved at noen forekomster er delt opp i flere mindre forekomster, samt at det er lagt tilnoen nye. Forekomstene ble lagt inn i Vann-Nett. Til sammen finnes det nå 20 grunnvannsforekomster i Stryn kommune. I følge deres risikovurdering er kun forekomosten Stryn havnet i gruppen mulig risiko for ikke å oppnå god status, resten er definert som liten risiko for å ikke oppnå god status. Overvåkning av grunnvann Vanndirektivet legger opp til en bred overvåkning av vannforekomstene. Hensikten er å skaffe data for å kunne vurdere grunnvannsforekomstenes status med hensyn til kvantitet og kvalitet, samt for å vurdere effekten av iverksatte tiltak. Overvåkningen blir inndelt i en basisovervåkning og en tiltaksorientert overvåkning. Basisovervåkningen skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets tilstand innen hver vannregion, og slik at langsiktige trender når det gjelder forurensing og/eller endringer i grunnvannsnivå blir oppdaget. Resultatet av denne overvåkningen skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkningsprogram som skal dokumentere effekter av tiltak for å oppnå god status.

18 På oppdrag fra Overvåkningsgruppa innen Vanndirektivet (OVG) har Asplan Viak vurdert hvordan en basisovervåkning av grunnvann kan gjennomføres i Norge, samt utarbeidet et forslag til stasjonsnett for basisovervåkning iht krav i Vanndirektivet. Dette ble gjort på bakgrunn av på den foreliggende grove karakteriseringen og risikovurderingen av grunnvannsforekomster, eksisterende program og nettverk for grunnvannsovervåkning (LGN), samt en rekke kriterier som omfatter fordeling mellom regionene og innad i hver region, bruk av analoge egenskaper, bruk av eksisterende brønner/grunnvannsanlegg og beliggenhet i forhold til naboland. For å komme fram til en bedre klassifisering ble det foretatt en videre inndeling med hensyn belastning beregnet på grunnlag av forekomstenes arealbruk. Det ble foreslått overvåkning av 163 grunnvannsforekomster, inklusiv overvåkning av alle tre grunnvannsforekomster i Melhus kommune. I Stryn er det foreslått overvåkning av grunnvannsforekomsten Stryn ved etablering av en ny overvåkningsbrønn. Kostnadene ved å etablere denne er stipulert til kroner. Rapporten poengterer at utvelgelsen av stasjoner bør bygge på et bedre datagrunnlag med en innsamling av data fra alle godkjenningspliktige vannverk basert på løsmassebrønner, samt en bedre kartlegging og karakterisering av grunnvannsforekomster, der det legges vekt på en mer detaljert inndeling av forekomster etter belastning. Dette vil gi et mye bedre grunnlag for utvelgelse av overvåkningsstasjoner, som igjen fører til at man greier seg med færre stasjoner og følgelig lavere kostnader til både etablering og drift.

19 Vedlegg 2 Utskrift fra NGUs referansebase med søkeord Stryn/grunnvann (/ Søk i NGUs referansedatabase for publikasjoner Velg ønsket forfatter - tittel for å få fram fullstendige opplysninger: De nyeste dokumentene er listet først. Inntil 500 dokumenter er vist. 1. Hilmo, Bernt Olav ; Lauritsen, Torleif : Grunnvannsundersøkelser til Stryn vassverk, Stryn kommune Ellingsen, Knut : Norske mineralvannkilder. Beskyttelse og vannkvalitet årg. 33 (1) 3. Frengstad, Bjørn : Grunnvannsundersøkelser ved Blakset, Stryn kommune Henriksen, Helge : Grunnvann i Stryn kommune Huseby, Sigurd : Hornindal. Vannressurskart "Grunnvann i løsavsetninger"; Hornindal; 13184; Huseby, Sigurd; Klemetsrud, Tidemann : Stryn. Vannressurskart "Grunnvann i løsavsetninger"; Stryn; 13181; 1: Klemetsrud T. : Grunnvannsforsyning til Loen fra området ved Tjugen HY Kirkhusmo Lars A. : Grunnvannsforsyning til tettsteder i Stryn kommune HY Ellingsen, Knut : Riksvegparsellen gjennom Kjøshammeren i Stryn kommune. Ødelagt vannforsynin HY-00566

20 Vedlegg 3 Oversikt over vannverk i Stryn

21 Vedlegg 4 kvartærgeologisk kart over Stryn (fra

22 Vedlegg 5: Oversikt over grunnvannsforekomster i Stryn kommune Navn Akvifer- Type Vanntype Areal, Km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Vannforekomst Uttakspotensial l/s G Stryn Elveavsetninger/ breelvavsetninger Ionefattig, svakt surt G Storesunde Elvevifter Ikke 2, > 40 1, > G Erdalen Elve- og breelvavsetninger Ikke 2, > G Fosnes Breelvvifte Ikke G Bulega Breelvvifte Ikke G Glomnes Breelvvifte Ikke G Kjenndalen Breelvavseting Ikke G Nesdal Elvevifte Ikke G Bødalen Breelv/elvevifte Ikke G Oldedalen Elvavsetning Ionefattig, svakt surt 0, < 5 > 20 0, > 20 0, ,5 1 < 5 > 20 2, > 20 0, > 20 0, > 20 3, ? > 20

23 Navn Akvifer- Type Vanntype Areal, (Km 2 ) Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Vannforekomst Uttakspotensial l/s G Mindresunde Elvevifter Ikke 1, > G Olden Elve- og breelvavsetninger G Floen Randmorene og breelv/elvevifte G Sandnes Elvevifte G Beinnes Elvevifte G Loen Elve- og breelvavsetninger NY Bødalssetra Breelvavsetning G Hjelledalen Elve- og breelvavsetninger G Innvik Breelv-/elvevifte G Utvik Breelvvifte Ionefattig, svakt surt Ikke Ikke Ikke Ikke Ikke Ikke Ikke Ikke 1, > 20 1, > 20 2, > 20 0, ,2 0 - > 20 2, > 20 1, > 20 3, > 20 0, > 20 0, > 10

24 Vedlegg 6 Vurdering av belastning og sårbarhet til grunnvannsforekomstene Vannforekomst Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko G Stryn F, D, Tr,Gr 2 Liten G Storesunde D,Tr 1 Liten < G Erdalen D,Tr 1 Liten < G Fosnes D,Tr 1 Liten < G Bulega Tr 1 Liten < G Glomnes D 1 Liten < G Kjenndalen - 1 Liten G Nesdal - 1 Liten G Bødalen D 1 Liten G Oldedalen D,Gr 1 Liten < G G Mindresunde Olden D 1 Liten < Tr,D,Te,Gr 2 Liten

25 Vannforekomst Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko G G G G NY G G G Floen Sandnes Beinnes Loen Bødalssetra Hjelledalen Innvik Utvik D 1 Liten < Gr 1 Liten < Liten < Tr,D,Gr,Te 2 Liten Liten < Tr, D, Gr, C 1 Liten < Tr, Te,D,A 2 Liten < Tr, Te,D,A 2 Liten < Forklaring Belastningstyper Belastningsnivå Sårbarhet Risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status F: Forurenset grunn 1: lav belastning 1: Beskyttet av tette lag og/eller tykk umettet sone 1-2: ingen risiko D: Dyrket mark 2: middels belastning 2: Akvifer uten beskyttelse av tette lag og tynn 3-4: mulig risko umettet sone Gr: Grusuttak 3: høy belastning NB! Når overdekningen er ukjent, og det er liten 6: risiko Tr: Trafikk (vei, jernbane, flyplass) I. Industriomåde Te: Tettsted C: Campingplass Inf. Infiltrasjon av avløpsvann A: Annet, se tekst umettet sone, settes sårbarheten til 2.

26 Vedlegg 7 Registrerte brønner i Stryn kommune

27 Vedlegg 8 Registrerte grunnvannsforekomster i Stryn (hentet fra internettportalen Vann-nett)

28 Vedlegg 9.1 Ny avgrensing av forekomstene G Stryn og G Storesunde Stryn Storesunde

29 Vedlegg 9.2 Ny avgrensing av forekomsten G Glomnes

30 Vedlegg 9.3 Ny avgrensing av forekomsten G Bødalen Nesdal Kjenndalen

31 Vedlegg 9.4 Ny avgrensing av forekomsten G Floen Sandnes Beinnes

32 Vedlegg 9.5 Ny avgrensing av forekomsten G Innvik

33 Vedlegg 9.6 Avgrensing av ny grunnvannsforekomst Bødalssetra